HELSENORGE
forklaring på ord og uttrykk

Forskning

Forskning er kort fortalt en metode for å finne ny kunnskap. Lengere fortalt er forskning aktiviteter og prosesser som på systematisk vis og ved hjelp av bestemte metoder tar sikte på å frambringe ny kunnskap eller nye perspektiver. Forskning foregår i hovedsak ved universiteter og høyskoler, samt ved forskningsinstitutter og i bedrifter av forskjellig størrelse og art, men det er ingenting i veien for at noen typer forskning kan gjøres av privatpersoner. Les mer om forskning via lenkene under:

Om forskning innen psykisk helse og rus ved Diakonhjemmet sykehus

Forskning - WikipediaRef: Wikipedia ©

​​​​ --- Forskningsmetoder --- ​

Observasjonsstudier

I observasjonsstudier gjøres det ikke eksperimenter eller forsøk, men forskeren bruker data fra for eksempel spørreundersøkelser, store befolkningsundersøkelser eller helseregistre.

Data kan samles inn på et bestemt tidspunkt (tverrsnittsstudier) eller deltakerne kan følges over tid (kohortstudie).​

​Oppfølgingsstudie – kohortstudie

Kohortstudier er observasjonsstudier av grupper som oftest følges framover i tid (prospektive). Man kan studere hvordan hyppigheten av en sykdom, tilstand eller risikofaktor endrer seg over tid, og man kan studere sammenhenger og mulige årsaker.

I prospektive kohortstudier kan forskere for eksempel registrere deltakernes levevaner og helseopplysninger mens alle er friske, på tidspunkt 0. Etter en viss tid kan man for eksempel undersøke om det i løpet av oppfølgingstiden har oppstått mer sykdom blant de som i større grad enn andre har en bestemt levevane. Gjennom statistiske analyser kan man fastslå om denne levevanen kan være en risikofaktor og en mulig årsak til sykdommen.​

Tverrsnittsstudie

Dette er en type observasjonsstudie der man undersøker hvor mange som for eksempel har en sykdom i en befolkning, hvor mange som bruker bestemte legemidler på et gitt tidspunkt eller hvor utbredt for eksempel røyking er i befolkningen. Metoden er ofte spørreundersøkelse via brev, e-post, sms eller telefon.​

Kasus-kontroll-studier

Også i kasus-kontrollstudier prøver forskere å finne årsaker til sykdom eller svar på andre spørsmål om helse. Mens utgangspunktet i kohortstudier (se eget avsnitt ovenfor) som regel er friske personer, starter forskeren i en kasus-kontroll ofte med pasienter som har en bestemt sykdom eller et bestemt helseproblem.

Kasusene blir sammenliknet med friske personer som likner mest mulig på kasusene, blant annet når det gjelder kjønn og alder. Spørsmålet som forskerne stiller seg, er ofte om én eller flere risikofaktorer kan være en mulig årsak til sykdommen. Da undersøker de om kasusene og kontrollpersonene i ulik grad har vært utsatt for (eksponert for) disse risiko- eller beskyttende faktorene.​

Kontrollerte forsøk (randomisert studie)

I et kontrollert forsøk blir deltakere sammenliknet med en kontrollgruppe. Denne metoden brukes særlig i legemiddelstudier og andre studier der medisinske behandlingsmetoder skal prøves ut. Deltakerne får et virksomt legemiddel, mens kontrollpersonene får en virkningsløst «legemiddel» (placebo). Deretter sammenliknes resultatet for de to gruppene.

Dersom verken deltakere eller de som gjennomfører studien vet hvem som får et ekte legemiddel, kalles studien dobbelt blind. I en enkelt-blind studie er det bare deltakerne som ikke vet om de får et ekte legemiddel eller ikke.

Deltakere og kontrollpersoner bør velges ut ved loddtrekning slik at det er tilfeldig hvem som får behandlingen/intervensjonen og hvem som blir kontrollpersoner. Hensikten med det er at forstyrrende bakgrunnsfaktorer (konfundere) fordeles jevnt på gruppene, slik at gruppene er like hverandre med unntak av behandlingen/intervensjonen som skal undersøkes.

Randomisert studie = loddtrekningsstudie. RCT = randomisert kontrollert studie (engelsk: randomized controlled trial).

Eksperimentelle studier​

Innen miljømedisin og smittsomme sykdommer utfører instituttet eksperimentelle laboratoriestudier på celler og dyr. Stadig flere studier gjøres på celler. Eksperimentelle studier er viktig i tidlig fase i forskningen og i andre situasjoner der det ville vært uetisk å gjennomføre eksperimenter på mennesker.​​

 

Kilde: Folkehelseinstituttet ↑​

Forskningens betydning for utvikling, velferd og folkehelse, noen tanker

Helsevesenet skal forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og legge forholdene til rette for helsebringende atferd i befolkningen. For å løse disse oppgavene er vi avhengige av kunnskap om sykdommers forekomst og årsaker, om hvordan vi kan påvise sykdom, og om hvordan sykdom kan behandles eller forebygges. Denne kunnskapen får vi gjennom forskning.  

Uten forskning ville det vært dårlig stelt med oss. Mye av det vi i dag tar for gitt er et resultat av forskning. Uten forskning hadde vi for eksempel ikke kunnet behandle infeksjonssykdommer (1).. Fram til Sir Alexander Fleming på slutten av 1920-tallet oppdaget den bakteriedrepende muggsoppen Penicillium notatum, bedre kjent som Penicillin, døde svært mange mennesker av det vi i dag oppfatter som mer eller mindre harmløse infeksjonssykdommer.

Forskning gir kunnskap og kunnskap er drivstoffet som bringer verden framover. Uten forskning stopper utviklingen opp, og de siste 100 årene har verden blitt et bedre sted å leve for de aller fleste av oss. Do the math.

(1) Historien om antibiotika - Tidsskrift for Den norske legeforening (2013)

Ref: Tidsskrift for den norske legeforening ,Wikipedia © og nettstedes redaksjon

Fant du det du lette etter?