​Forvern er den hjelpen som kan gis fra en institusjon før en eventuell innleggelse. Forvernet ble introdusert i Norge i lov om psykisk helsevern av 1951, idet de psykiatriske sykehusene ble pålagt å yte for- og ettervern for sine pasienter. Bruken av begrepet er avtagende.

Mye av forvernets tidligere funksjon tilligger i dag primærhelsetjenesten. Utviklingen har også gått i retning av å basere det meste av den psykiatriske behandlingen på ambulant omsorg, og å innskrenke oppholdstiden i sykehus til et minimum.

---- # ----

Ettervern er behandling og annen helsefaglig oppfølging etter utskriving fra institusjon. Som regel er målet å støtte opp om en gradvis tilpasning og tilbakeføring til vanlig yrkesliv og en selvstendig hverdag. 

Systematisk ettervern er vanligst i forbindelse med behandling for psykisk sykdom og ved rusrelaterte tilstander, og kan omfatte både tradisjonell medisinsk behandling og oppfølging og mer støttepreget sosial virksomhet. Bruken av begrepet synes å være avtagende etter som de aktuelle tiltakene i det vesentlige omfattes av den individuelle plan som skal utarbeides for den enkelte pasient i slike situasjoner

Kilde: Nylenna, Magne: forvern i Store medisinske leksikon på snl.no.
Hentet 26. september 2022 fra  https://sml.snl.no/forvern