HELSENORGE
forklaring på ord og uttrykk

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse kan defineres som "et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling."

Ferdigheter og kompetanse

Denne definisjonen understreker flere vesentlige sider ved sosial kompetanse. Sosiale ferdigheter er ikke tilstrekkelig for å utvikle seg sosialt. Barn og unge må i tillegg ha kunnskap om hvilke ferdigheter som kreves i ulike situasjoner, og kunne vurdere hvilke ferdigheter som er riktig å benytte til enhver tid. Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter kan læres og videreutvikles, og er viktig for barn og unges utvikling av relasjoner både med jevnaldrende og voksne.

Viktige byggesteiner

Sosiale ferdigheter er viktige byggesteiner i kompetansen sammen med problemløsningsferdigheter. Det kan dreie seg om ferdigheter i å samhandle effektivt med andre, som i lek og prosjektarbeid. Ferdighetene kan grupperes under overskrifter som samarbeid, selvkontroll, selvhevdelse og empati. Det er viktig å finne et balanseforhold mellom ferdigheter elevene trenger for å kunne tilpasse seg ulike miljøer og situasjoner og ferdigheter i å påvirke disse, blant annet gjennom positiv selvhevdelse og forhandlinger

Sosial kompetanse er en forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering og inkludering i skolen.

 


Kilde: forebygging.no




Fant du det du lette etter?