HELSENORGE
forklaring på ord og uttrykk

Traume og traumelidelser

Traume er en fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra (1).

​Traumelidelser er et vidt begrep. Her finner du informasjon om ulike typer traumer.

Hva er en traumelidelse?

Et traume er en lidelse som oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt "sterkt ubehag hos de fleste." (Diagnosesystemet ICD-10).​ Vi kan dele opp traumatiske hendelser i to kategorier:

Type I traume

Type I traume kan være dramatiske og skremmende enkelthendelser som ran, trussel om drap, ulykke eller alvorlig skade.​

Type II traume

Type II traume er alvorlig traumatisering av vedvarende karakter og/eller gjentatte hendelser, ofte i barndom og oppvekst. Når det er traumer som for eksempel er påført av voksne personer som skulle ivaretatt barnet, bruker vi begrepet relasjonstraumer.​

Kjennetegnene for type II traumer er:

  • Gjentatt traumatisering over tid, ofte i ung alder.  Eksempelvis seksuelle overgrep i oppvekst, mishandling, alvorlig omsorgssvikt/tiknytningssvikt.
  • Bredere spekter av symptomer: I tillegg til PTSD-symptomer (se nedenfor), kommer gjerne relasjonsvansker, vansker med følelsesregulering, selvfølelsesproblemer, manglende/dårlig kroppskontakt, dissosiasjon, angst/depressive symptomer, vansker med mat og søvn.​

Kilde: «Fakta om traume» – Modum Bad

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Diagnosen PTSD, posttraumatisk stresslidelse, ble først introdusert i 1980 og var i stor grad basert på det man observerte av psykiske senvirkninger hos krigsveteraner. Etter hvert fant man at tilsvarende symptomer også kunne sees hos andre som har opplevd traumatiske hendelser.

De fleste traumepasienter fyller kriteriene for PTSD, noe som innebærer følgende:

  • ​Har vært utsatt for livshendelse(r) eller situasjon(er) av usedvanlig truende eller katastrofal art.
  • Traumatiske hendelser blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner (" flashbacks"), drømmer eller mareritt.
  • Unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet.
  • Forhøyet alarmberedskap og vaktsomhet, økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet.​

Kilde: «Fakta om traume» – Modum Bad

Kompleks PTSD

I tillegg vil de aller fleste traumepasienter oppleve å ha problemer på flere livsområder. Disse fenomenene ble observert sammen og navngitt først av en amerikansk psykolog, Judith Herman. Hun kalte dette symptombildet for kompleks PTSD, noe som var spesielt uttalt for mennesker som har vært utsatt for alvorlige relasjonstraumer som barn. Kompleks PTSD er ikke en diagnose i dagens ICD-10, men det er fremmet forslag om å ta dette inn i neste versjon av diagnosesystemet (ICD-11).

Diagnosen kompleks PTSD inkluderer problemer på følgende områder:

  • ​Vanskeligheter med å tolerere og regulere følelser.
  • Problemer med oppmerksomhet og bevissthet (inkludert dissosiative symptomer, se under).
  • Endringer/problemer med selvopplevelse (typisk at man opplever seg selv som skitten, verdiløs, ødelagt etc).
  • Problemer med relasjoner til andre(vansker med mistillit, regulering av nærhet/avstand, selvhevdelse).
  • Fysiske symptomer (somatisering og medisinske problemer).
  • Endringer i egne menings- og trosoppfatninger​.

​​Kilde: «Fakta om traume» – Modum Bad

Dissosiative symptomer og lidelser

«Dissosiasjon» er det motsatte av «assosiasjon». Det betyr med andre ord å skille noe som i utgangspunktet hører samme. I psykologien brukes begrepet når det er problemer med å integrere:

  • bevissthet
  • hukommelse
  • identitet
  • følelse
  • persepsjon (sanseinntrykk og individets tolkning av disse)
  • kroppsrepresentasjon
  • motorisk kontroll
  • adferd ​

Minner lagres atskilt

Som oftest er dissosiasjon relatert til traumatiske hendelser som sinnet ikke har klart å integrere eller lagre som en samlet hendelse. Traumeminnene blir derfor lagret som mer eller mindre atskilte fragmenter. Det kan være som:

  • en lukt
  • et minnebilde
  • en følelse
  • ​en kroppsopplevelse

Personen gjenopplever minnet i oppdelte fragmenter, som kan være ganske forstyrrende. Eksempler på dissosiative symptomer er flash-back, sanseopplevelser som ikke er relatert til situasjonen befinner seg i, kroppssmerter uten fysisk årsak. Dissosiasjon kan også medføre at man ikke husker deler av overgrepene.

​​​Kilde: «Fakta om traume» – Modum Bad

 

 

(1) Malt, Ulrik: traume i Store medisinske leksikon på snl.no.
Hentet 1. september 2022 fra https://sml.snl.no/traume




Fant du det du lette etter?