Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken

Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken gir tilbud til pasienter og pårørende som trenger hjelp til å mestre sykdom eller som har både psykisk og somatisk sykdom. 

Mer om oss, selvhjelpsmateriell m.m.

Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken

Om oss

Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken gir tilbud til pasienter og pårørende som trenger hjelp til å mestre sykdom eller som har både psykisk og somatisk sykdom. Enheten har en akutt tjeneste for inneliggende pasienter, og en helsepsykologisk tjeneste for pasienter som er får sin medisinske behandling ved Diakonhjemmet sykehus.

  • Akutt tjenesten bistår ved behov for akutt psykiatrisk kartlegging og konsultasjon til inneliggende pasienter/pårørende (for eksempel krisereaksjoner på alvorlig sykdom, psykisk sykdom, selvmordsforsøk).
  • Den helsepsykologiske tjenesten gir tilbud til pasienter/pårørende som får sin medisinske oppfølging ved sykehuset for eksempel utmattelse, smerte, søvnvansker, angst, depresjon, mestring av kronisk sykdom, sprøytefobi). Det er behandlende lege som henviser.

Helsepsykologiske tjenester

Et helsepsykologisk tilbud innebærer først en kartleggingssamtale, og deretter eventuelt strukturert psykologisk behandling. Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp er sentrale metoder. Dersom pasienten ønsker det og det samtidig vurderes som hensiktsmessig, får pasienten et klinisk helsepsykologisk tilbud. Det innebærer et begrenset antall timer og et gjensidig samarbeid mellom terapeut og pasient. Behandlingen er strukturert og rettet mot de psykologiske utfordringene som sykdom i kroppen gir.  Pasienten lærer spesifikke metoder for å mestre symptomer og eller problemer knyttet til sykdom.

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi innebærer å få kunnskap om sammenhengen mellom kropp, tanke, følelser og handlinger og å utvikle verktøy for selv å kunne påvirke. Man kan ikke tenke bort sykdom og plager, men man kan tenke seg sterk og verdig slik at man opplever å ha mer kontroll - ha mer å stå opp imot med når sykdom herjer. Kognitiv terapi, også kalt kognitiv atferdsterapi, blir stadig mer brukt ikke bare ved psykiske lidelser, men også ved somatiske sykdommer.

Målet er å bidra til at pasienten blir en konstruktiv støttespiller til seg selv. Ved somatisk sykdom kan det innebære å endre selvkritiske, angstframkallende og pessimistiske tankemønstre som kan bidra til å forsterke byrden av sykdom, eller å trene opp den generelle mentale styrke som trengs for god helse til tross for sykdom. Veiledet selvhjelp baserer seg på kognitiv terapi og innebærer et samarbeid der pasienten får selvhjelpsmateriell å jobbe med hjemme, og oppfølgingstimer der erfaringene drøftes.

Kommunikasjon som verktøy

Diakonhjemmet Sykehus var det første sykehuset i landet som innførte obligatoriske kurs i kommunikasjon for alle nytilsatte leger. Etter hvert har vi videreutviklet kurstilbudet også til tverrfaglig helsepersonell. Vi tror at kommunikasjonstrening styrker pasientens helsetilbud.

Startpunktet hos oss var at den tidligere sjeflegen reflekterte over at mange klagesaker handlet mer om kommunikasjonssvikt enn om dårlig medisinsk behandling. Landets pasientombud har vært opptatt av det samme: Leger og annet helsepersonell kan være faglig superdyktige. Men hvis de mangler folkeskikk, blir møtet med pasienter og pårørende likevel dårlig.

Metoden er enkel, og vanene er jo nærmest barnemat. Enhver forstår at en lege må investere i begynnelsen av en samtale, utforske pasientperspektivet, vise empati og avslutte konsultasjonen på en respektfull måte.

Spørsmålet er bare hvordan man gjør det?

På Diakonhjemmet Sykehus har vi satset på interne krefter. Kommunikasjonstrenerne er våre egne erfarne klinikere. Vi driver opplæringen selv fordi vi tror at internt eierskap og daglig samarbeid mellom kolleger som har trent kommunikasjon sammen, setter dypest spor.

I denne håndboken deler vi disse erfaringene. Målet er å sette andre sykehus og institusjoner i stand til å drive intern kommunikasjonstrening etter samme modell.



 


----  Selvhjelpsmateriell ----

Vedvarende utmattelse - kjennetegn, årsaker og tiltak

"Vedvarende utmattelse, som også kalles fatigue, er en overveldende opplevelse av tretthet og mangel på energi. Det er et vanlig symptom ved sykdommer som kreft, revmatisk sykdom, nevrologisk sykdom, diabetes, hjerte- og karsykdom, lungesykdom, mage-tarmsykdom og kronisk utmattelsessyndrom/ME. Dette er alle sykdommer som gir mange forskjellige plagsomme symptomer, men utmattelse er ofte det som plager mest; energityver stjeler nemlig livskvalitet – det i livet som gir glede og positive følelser. Det kan hindre deg i å være i jobb, og det kan gjøre det vanskelig å være den partneren, forelderen, familiemedlemmet og vennen som du ønsker å være. Selv den som er helt frisk, kan oppleve at utmattelse og tretthet til tider "stikker kjepper i hjulene for livet". Livet kan i seg selv være en store energityv i perioder."  Les mer  via lenkene under:

 

Angst og bekymring ved sykdom

Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen, for behandling, bivirkninger eller for hvordan sykdommen vil påvirke helsen, fremtiden og livet. Ved kronisk eller alvorlig sykdom kan det være nødvendig å lære strategier for å håndtere bekymring og engstelse. Slike tanker og følelser kan noen ganger bli vel så slitsomme og stressende som sykdommen i seg selv. Dessuten kan naturlig engstelse og bekymring utvikle seg til angstlidelser som gjør det enda vanskeligere å være syk.

Via lenken under kan du lese om plager med angst og bekymring, og om panikkanfall og generalisert angst. Kunnskap om indre reaksjoner gjør det lettere å håndtere dem.


Å være redd for sprøyter og blod

"Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller veneflon inn i blodåren. Så mange som ti prosent av dem som trenger medisinsk behandling forteller at de er redde for å sette sprøyter. Det er vanskelig å trenge å ta sprøyte eller blodprøve for sykdommens skyld og samtidig være redd for det som kan hjelpe. Noen lar faktisk være å gjennomføre medisinsk behandling, oppsøke lege og tannlege eller ta nødvendige vaksiner. Andre fullfører behandlingen, men gruer seg i lang tid på forhånd.

På denne siden gir vi deg informasjon som er nyttig hvis du er en av dem som har det slik. Kanskje liker du slett ikke å lese om sprøyter og blod en gang, men da skal du vite at det er nettopp det som kan hjelpe deg. Ved å lese om det du er redd for, utsetter du deg for det du frykter. Det kalles eksponeringstrening, og er den aller beste behandlingen for å redusere fobisk angst. Du er med andre ord i gang!" Les mer via lenken under:


Smerter - hva er det og hva hjelper?

"Tenk deg fotballspilleren som står foran mål og skal til å score. I taklingene får han et kraftig leggspark i det han skal til sette ballen i målet, men fortsetter spillet til tross for smertene. Hva kommer det av at han ikke lar seg stoppe av smertene? Jo, det har med opplevelsen av smerte å gjøre. Fotballspilleren registrerer ikke smertene fordi han ikke har oppmerksomheten sin på den. Han er for opptatt av å score mål til at han vier leggen særlig mye oppmerksomhet. Smerte gjør nemlig ikke vondt før vi er oppmerksom på den." Via lenken under kan du lese mer om smerte og om mestring av smerte:


Mestring av depressiv tenkning

«Tenk deg at du er på arbeid og møter en kollega som ikke hilser på deg. Du blir lei deg, og du grubler på om han har noe imot deg. Senere nevner du kanskje hendelsen for ham, og det viser seg at han rett og slett ikke har lagt merke til deg. Vanligvis vil du føle deg lettet og glemme hele episoden. Hvis du derimot er deprimert, kan du tro at han virkelig ikke har villet hilse på deg. Kanskje du ikke engang spør ham om hendelsen, og får dermed aldri vite at du har tatt feil. Du opplever dette som en trist hendelse. Du reflekterer ikke over at det også kan være andre og mer positive måter å tolke denne flertydige situasjonen på.

Alvorlig deprimerte mennesker foretar slike negative tolkninger om og om igjen. De kan tidvis ha rett i sine antakelser. Men tendensen er klar: Er depresjonen sterk, tar man det negative for gitt uten å gjøre noen nærmere undersøkelse. Dermed får man ikke anledning til å avklare eventuelle misforståelser.» Les mer via lenken under:


Forebygging av tilbakefall ved depresjon

"Depresjon handler ofte om at en reagerer med fortvilelse på en uholdbar situasjon eller et vanskelig vendepunkt i livet, og jobber seg gjennom det, kanskje med støtte av familie og venner, medisin eller psykoterapi. Etter en periode kan en legge depresjonen bak seg. Men mange opplever at problemene vender tilbake flere ganger i løpet av livet. Hvis disse personene er forberedt på hva som kan skje, har de langt større mulighet til å forebygge problemene eller dempe skadevirkningene av dem." Les selvhjelpsnotatet via lenken under:


Informasjon om depresjon

«Depresjoner er meget hyppige i befolkningen, mellom seks og 12 prosent har depresjon til enhver tid. Betydelig flere rammes en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon gir både kroppslige og psykiske symptomer.» Les informasjonsnotatet via lenken under:


Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

«Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand som trekker deg ned og tar fra deg selvfølelse og håp. Forfatteren Andrew Solomon skrev at hans største anklage mot depresjonen var at den tok nåtiden fra ham. Han tilbrakte all sin tid med å gruble over fortiden og bakgrunnen for de depressive plagene, og med å bekymre seg for fremtiden. Det er heldigvis mulig å få kontroll over kvernetanker og vinne nåtiden tilbake. Vi vil gi noen råd om hvordan du kan gå frem.» Les selvhjelpsnotatet via lenken under:


Mestring av depressiv tenkning

"Tenk deg at du er på arbeid og møter en kollega som ikke hilser på deg. Du blir lei deg, og du grubler på om han har noe imot deg. Senere nevner du kanskje hendelsen for ham, og det viser seg at han rett og slett ikke har lagt merke til deg. Vanligvis vil du føle deg lettet og glemme hele episoden. Hvis du

derimot er deprimert, kan du tro at han virkelig ikke har villet hilse på deg. Kanskje du ikke engang spør ham om hendelsen, og får dermed aldri vite at du har tatt feil. Du opplever dette som en trist hendelse. Du reflekterer ikke over at det også kan være andre og mer positive måter å tolke denne flertydige situasjonen på." Les selvhjelpsnotatet via lenken under:



Mosjon mot depresjon

Mosjon motvirker depresjon. Dette er slått fast i flere vitenskapelige studier. Derfor anbefaler helsemyndighetene regelmessig fysisk aktivitet for å redusere depressive plager. Det anbefales at du gjennomfører en halv times fysisk aktivitet daglig. Intensiteten må minst tilsvare en rask spasertur. Ytterligere helseeffekt kan oppnås om du øker den daglige mengden og intensiteten utover dette. Regelmessig fysisk aktivitet kan også redusere risikoen for tilbakefall av depresjon etter behandling. Les selvhjelpsnotatet via lenken under:


Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse

"Vedvarende utmattelse, også kalt fatigue, er et vanlig symptom ved revmatisk sykdom. Det oppleves som tretthet og mangel på energi, men er en form for tretthet som er annerledes enn den vi opplever etter anstrengelser." Les selvhjelpsnotatet via lenken under:


Hvordan utmattelse kan forstås

Når vi forstår plager fra kroppen, er det lettere å gjøre det som er bra og å støtte oss selv. Her vil vi gi deg viktig kunnskap som fagfolk og forskere i dag har om utmattelse. Informasjonen bygger på selvhjelpsboken Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag (Berge, Dehli & Fjerstad, Aschehoug, 2014), som anbefales brukt som supplerende materiell. Les selvhjelpsnotatet via lenken under:


Diamanten – selvhjelpsverkøy ved utmattelse

"Finn to eksempler i hverdagen din i kommende uke som er forbundet med utmattelse. Benytt Diamanten som et sorteringsverktøy for hvilke faktorer som er involvert i hver av de to situasjonene." Selvhjelpsverkøyet finner du via lenken under:


Balanse og variasjon i hverdagens gjøremål (utmattelse og nedstemthet)

I dette selvhjelpsnotatet beskriver vi hvordan du kan bruke aktiviteter på en systematisk måte for å møte utmattelse og nedstemthet. Vi anbefaler at du går gradvis frem, og systematisk evaluerer hvilken innvirkning ulike gjøremål har på kropp og sinn. Et virkemiddel er at du fører opptegnelser over hverdagens små og store gjøremål. Vi beskriver to ulike faser i dette arbeidet. 1. Å føre en loggbok over hva du faktisk gjør hver dag i en uke. 2. Å sette opp planer, gjerne i form av en planbok, over hva du setter deg som mål å gjennomføre. Selvhjelpsverkøyet finner du via lenken under:


Angst – en alarmreaksjon

"Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når de vet noe om hva som skjer med kroppen og at symptomene ikke er farlige." Informasjonsnotatet finner du via lenken under:


Trening ved panikklidelse

"Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer plutselig. Du føler deg overveldet, ute av stand til å kontrollere eller forutsi hva som skjer. Du har et sterkt ønske om å flykte eller søke hjelp. I notatet Angst – en alarmreaksjon står det om det som skjer. Det dreier seg om kroppens naturlige «alarmreaksjon», og om behovet for å få så mye energi så raskt som mulig når det er fare på ferde. Det som skjer under en slik alarmreaksjon, er ikke farlig. Det er en normal reaksjon, hvor ubehagelig vi enn opplever den. Kroppen arbeider faktisk som den skal når det er fare på ferde." 


Trening i oppmerksomt nærvær

"Trening for å styrke evnen til oppmerksomt nærvær eller «mindfulness» er en viktig del av flere former for psykologisk behandling, for eksempel som et supplement til kognitiv terapi. Mindfulness har også en sentral plass i selvhjelpslitteratur for mestring av stressbelastninger og psykiske og kroppslige plager, både depresjon, angst og kroniske smerter. Tilnærmingen, som er hentet fra tusenårgamle prinsipper i buddhismen, har latt seg innlemme i moderne vestlig psykologi og medisin, og vitenskapelige studier dokumenterer at den er til hjelp for mange. Et eksempel er at metoden i kombinasjon med kognitiv terapi i flere undersøkelser har vist seg å forebygge nye depresjoner hos personer som er plaget av tilbakevendende depresjon. Dette har gitt tilnærmingen en plass i helsemyndighetenes retningslinjer for anbefalt behandling." Les selvhjelpsnotatet via lenken under:


En biopsykososial forståelse

"Symptomer ved sykdom, som for eksempel smerter og utmattelse, er ofte resultatet av et samspill mellom kropp, tanker, følelser, handlinger og livsforhold. Sårbarhetsfaktorer kan være både biologiske, psykiske og sosiale forhold. Arv spiller inn her. Utløsende faktorer kan være sykdom og infeksjon, eller stressbelastninger og konflikter. Opprettholdende faktorer er for eksempel søvnvansker, redusert kondisjon og muskelkraft, smerter og uhensiktsmessige aktivitetsmønstre." Les mer via lenken under:


Vanlige krisereaksjoner

Vi opplever påkjenninger i livet på forskjellige måter. Å få beskjed om alvorlig sykdom eller skade, kan gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan helt normale reaksjoner arter seg for da er det lettere å håndtere dem. Da kan du si til deg selv: «Det er ikke rart at jeg reagerer som jeg gjør, det er helt normalt». Via lenken under kan du lese om vanlige reaksjoner når dramatiske hendelser, sykdom eller skade oppleves som en krise, og hva som er lurt å gjøre.


Vanlige krisereaksjoner - pårørende

Vi opplever påkjenninger i livet på forskjellige måter. Å få beskjed om alvorlig sykdom eller skade, kan gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan helt normale reaksjoner arter seg for da er det lettere å håndtere dem, også for deg som pårørende. «Det er ikke rart at jeg reagerer som jeg gjør, det er helt normalt». Via lenken under kan du lese om hva du som pårørende kan bidra med når mennesker som står deg nær opplever krisereaksjoner.


Kvernetanker som stjeler energi

"Ved utmattelse og sykdom er det mye å bekymre seg over. Det er naturlig å tenke på hvordan det vil gå med helsen, og hvilke følger problemene vil få for økonomi, jobb og familieliv. Bekymringene er altså høyst forståelige – men så kan bekymringstankene ta overhånd, og bli en ekstrabelastning. De stadige kvernetankene kan gjøre deg urolig, anspent, sliten og motløs, og kanskje blir det vanskelig også å sove. Da har tankene blitt en energityv. Dersom dette er noe du kjenner deg igjen i, kan det være viktig å redusere tiden du bruker til slike tanker. Vi vil foreslå tiltak som vil gi deg mer kontroll over kvernetankene." Les mer via lenken under:


Panikkangst – råd til sykepleiere

Psykolog Torkil Berge, ved Diakonhjemmet Sykehus, har en evidensbasert oppskrift til sykepleiere som tar hånd om pasienter med panikkanfall. Les mer via lenken under:


Mentale strategier ved utmattelse og sykdom

«Å leve godt med sykdom og plager dreier seg om å unngå at utmattelse, smerter eller andre symptomer tar regien på dagen. Da må du være utholdende og målbevisst, og ikke sløse bort krefter på unødvendige bekymringer. Dessuten handler det om å trene jamt og trutt, ha blikket rettet mot det du kan, og ikke alt du ikke kan. Man må ikke dyrke nedturene, men ha utsikt mot neste seier – holde stø kurs mot det som gir livskvalitet, mening og glede, og ikke minst, være sin egen heiagjeng. Det krever med andre ord mye mental styrke». Les mer via lenken under:



Kontaktinformasjon

Oppmøtested
Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken er en del av Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, men enheten er lokalisert på Steinerud. 

Besøksadresse: Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postadresse: Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo


Telefon
22 45 15 00
Somatikk og administrasjon - Diakonhjemmet Sykehus
Besøksadresse
Diakonveien 12, 0370 Oslo(Kart)
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
E-post

Google Street View - Steinerud

Parkering Steinerud

​Det er gjesteparkering på oppmerkede plasser øst for hovedinngangen og sør for inngangen til poliklinikkene. Avgiftsbelagte ladestasjoner for el-biler finner du på plassene sør for poliklinikken. Du kan stoppe for å sette av passasjerer rett vest for hovedinngangen og foran poliklinikkene. Maks parkeringstid der er ti minutter.

Ordinære gjesteplasser er avgiftsbelagte i tidsrommet kl. 8–17 alle dager unntatt søndag. Pris: Kr. 25 pr time, maks betalt P-tid er åtte timer.
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede parkerer gratis på oppmerkede plasser.

Parkeringsplasser for vareleveranser til sykehuset er vest for hovedinngangen (til kjøkkenet) og ved vareleveringen på sørsiden. Disse plassene er ikke avgiftsbelagte, men begrenset til 15 minutter.

Eventuell klage på kontrollavgift sendes til Park Nordic - se lenke her

Slik kommer vi til Steinerud

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse) og poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

Bil: Fra Majorstuen kjør Sørkedalsveien i retning Smestad. Ta til høyre inn Diakonveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar og følg veien ca. 500 meter til parkeringsplass. Skal du til inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): Ta til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter, deretter til høyre inn Reidar Kobros vei Google maps.

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du da inn Reidar Kobros vei.

T-bane: Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon, linje 2 eller 3 til Borgen stasjon.  

Buss:  Nr 46 til Frøensalleen eller nr 45 til Volvat.

Arrangementer

  • Fredag 17.04.
    Utmattelse - mestring av vedvarende utmattelse

    Kurset er et behandlingsopplegg i gruppe med inntil 14 deltakere. Det passer for deg som har fysisk sykdom og vedvarende utmattelse og som ønsker å lære strategier for bedre mestring og livskvalitet.

  • Fredag 04.09.
    Utmattelse - mestring av vedvarende utmattelse

    Kurset er et behandlingsopplegg i gruppe med inntil 14 deltakere. Det passer for deg som har fysisk sykdom og vedvarende utmattelse og som ønsker å lære strategier for bedre mestring og livskvalitet.

  • Søvn - Mestring av søvnvansker

    Kurset er et behandlingsopplegg i gruppe på inntil 16 deltakere. Det retter seg mot deg som har en fysisk sykdom og søvnproblemer.

  • Stressmestring ved biofeedback

    Kurset er et behandlingsopplegg i gruppe på inntil 12 deltakere. Det passer for deg som har stressbelastning knyttet til fysisk sykdom og som ønsker å jobbe med regulering av egen stressaktivering.

  • IBS - kognitiv atferdsterapi ved irritabel tarmsyndrom

    Kurset er et behandlingsopplegg i gruppe på inntil 14 deltakere. Det passer for deg som har irritabel tarmsyndrom og som ønsker å lære strategier for bedre mestring og livskvalitet.

Fant du det du lette etter?