Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest)

Om oss

BUP Vest tilbyr hjelp til barn og ungdom mellom 0 og 18 år som bor i bydelene Frogner og Ullern i Oslo. BUP Vest er en del av Diakonhjemmet Sykehus. De som kommer til BUP Vest har ulike problemer som kan gjøre hverdagen vanskelig. 

Henvisning

I en henvisning står det blant annet litt om de utfordringene barnet/ungdommen har, og personlig informasjon som navn og adresse. Alle som henviser til BUP Vest må bruke dette standardskjemaet.

Når vi får henvisningen gjør vi en vurdering basert på den informasjonen som står i henvisningen. Noen ganger kan vi kontakte henviser, foreldre (eller den som har omsorgsansvar) eller ungdommen dersom vi trenger mer informasjon enn det som står i henvisningen. Uansett om vi vurderer at barnet/ungdommen har behov og rett til helsehjelp eller ikke fra BUP Vest gir vi beskjed om det fortløpende.   

Her finner du en løpende oppdatert oversikt over ventetider ved BUP Vest.

Taushetsplikt


Alle som jobber på BUP Vest har taushetsplikt, men hva vil det egentlig si? Og finnes det noen unntak fra taushetsplikten?

Grunnen til at helsepersonell har taushetsplikt er at ingen uvedkommende skal få vite hva man snakker om i timene hos oss. Man skal være trygg på at personlig informasjon ikke blir spredd til andre.

Unntak til taushetsplikten
Mange barn og unge opplever egne foreldre/omsorgspersoner som gode støttespillere, andre ganger kan det være mer utfordrende. Selv om helsepersonell har taushetsplikt finnes det noen unntak. Dersom man er under 16 år gammel har foreldrene/omsorgspersonene som hovedregel rett til å få vite at man går til BUP og hvorfor man trenger hjelp. Men dette gjelder ikke alltid. Det kan for eksempel være i situasjoner hvor barnet eller ungdommen har opplevd vold fra foreldre. I slike tilfeller har foreldrene ikke automatisk rett på informasjon fra BUP.

BUP har også informasjonsplikt/meldeplikt når vi mener at det er viktig å involvere barnevernstjenesten.
Dersom informasjon må gis til andre, samarbeider vi med barnet og ungdommen om hvilken informasjon som blir gitt og hvem den blir gitt til, slik at det blir mest mulig trygt for barnet.

Når man er mellom 12 og 16 år
Dersom man er mellom 12 og 16 år kan behandleren bestemme at det finnes grunner til at foreldrene/omsorgspersonene ikke skal få informasjon eller opplysninger om at ungdommen går til behandling hos oss og hva man snakker om i timene her.

Over 16 år
Dersom ungdommen er over seksten år er regelen at helsepersonell må gi informasjon til foreldre/omsorgspersoner når de trenger informasjon for å utøve foreldreansvaret. Eksempler på dette kan være at en ungdom har tanker om å ta livet sitt, eller bedriver alvorlig kriminalitet.

Samtykke


Som hovedregel må begge foreldre/foresatte, eller den eller de som har omsorgsansvar (noen ganger kan dette være barnevernet), samtykke til at barnet/ungdommen under 16 år skal gå til behandling hos BUP. Men det finnes noen unntak. Når ungdommen er over 16 år er det ungdommen selv som samtykker til å motta behandling fra BUP, det vil si at man ikke trenger samtykke fra foreldre.

Norsk psykologforening har skrevet mer om samtykke i denne artikkelen.

SKOP (Skoleprosjektet)


I SKOP (skoleprosjektet) kommer BUP-Vest dit elevene oppholder seg, nemlig skolene. Det gir lavere terskel for å oppsøke hjelp og ingen ventetid.

Gjennom SKOP er BUP Vest til stede på en rekke skoler i bydelene Ullern og Frogner. Både barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler får ukentlig besøk av en fast psykolog.

SKOP  har eksistert siden 2010 og har stadig blitt utvidet med flere skoler. Målet er at barn og unge skal få hjelp med psykiske helseutfordringer før problemene utvikler seg. De trenger ikke henvisning og det er som regel ingen ventetid for å få prate med en psykolog. SKOP er et lavterskeltilbud, der fast tilstedeværelse på skolene og tilgjengelighet er noe av det som kjennetegner tilbudet.

På de unges arena 
I SKOP møter psykologen de unge på deres arena, i deres naturlige miljø. En av erfaringene fra SKOP er at man kommer i kontakt med unge som ellers ikke ville ha mottatt psykisk helsehjelp, eller som ville ha fått dette på et mye senere tidspunkt.

Psykologen fra BUP Vest møter regelmessig på den aktuelle skolen, og har nær kontakt med rådgivere, helsesøstre, PPT og lærere, som alle møter i skolens ressursteam. I ressursteamene har man anledning til å snakke om unge man er bekymret for. Dersom psykolog skal involveres i en sak forutsetter dette samtykke fra foreldrene til de som er under 16 år, eller fra ungdommene selv, hvis de er over 16 år. Derfra kan veien være kort til et møte dersom den unge ønsker det.

Fra SKOP til BUP 
Noen ganger anbefales det at den unge går fra SKOP over til videre oppfølging på BUP Vest. Da har man allerede god kjennskap til eleven, noe som bidrar til at man kan komme raskt i gang med riktig behandling på BUP. I tillegg gjør tilstedeværelsen gjennom SKOP at man kan følge eleven tett, også på skolen, - under og i etterkant av behandling på BUP.

Dersom en elev overføres fra SKOP til BUP Vest er det nødvendig med henvisning. Henvisning kan man få hos fastlegen sin, andre leger, psykologer eller barnevernstjenesten.

Vil du komme i kontakt med SKOP? 
Hvis du vil komme i kontakt med SKOP kan du høre med din skole om de har avtale med psykolog fra BUP Vest. 

Man trenger ikke formell henvisning. SKOP kan være til hjelp for unge som har utfordringer med knyttet til for eksempel:
  • Rus
  • Depresjon og selvmordsproblematikk
  • Angstlidelser
  • Utviklingsforstyrrelser
  • Selvskading
  • Langvarige familiekonflikter
  • Frafall fra skolen
  • Ensomhet

Gruppeterapi


Gruppeterapi kan være et godt supplement, eller alternativ, til individualterapi. I denne artikkelen kan du bli litt bedre kjent med hva gruppeterapi er og hvilke erfaringer vi har med det på BUP Vest.

Elin Eibye Holm er klinisk sosionom ved BUP Vest og har lang erfaring med gruppeterapi.
- I gruppeterapi handler det blant annet om å kunne utvikle en evne til å forstå seg selv og andre bedre, oppleve at en ikke er alene om å ha det vanskelig, kjenne samhørigheten med andre og erfare at det å dele vanskelige følelser og tanker med andre kan ha en positiv effekt. Man kan øyne håp for at vanskeligheter som synes fastlåste kan endre seg, sier Elin Eibye Holm.

Fint å oppdage at man ikke er alene 
Psykolog Marie Halsteinli Unsvåg hos BUP har også erfaring med å lede gruppeterapi. Hun forteller at samtalene i gruppeterapien kan variere fra tema som angst og følelser til for eksempel vennskap. Sammen kan man prate om forskjellige ting man kan være redde for, ulike kroppslige reaksjoner på angst, ulike følelser og tanker og hva man kan gjøre i situasjoner der man opplever angst.

- Erfaringsvis ser vi når vi starter en ny gruppe at de første gangene er alle veldig stille og forsiktige og stemningen kan være litt nervøs. Men etter hvert merker vi at det løser seg litt opp og at de unge prater mer, deler mer, smiler og tar kontakt med de andre uten at vi behøver å hjelpe, forteller Halsteinli Unsvåg. 

Hun forteller at noe av det som gjør sterkest inntrykk på henne er når unge mennesker ser at det faktisk finnes andre som strever med liknende utfordringer som de selv gjør, og at de dermed ser at det ikke er så uvanlig, skummelt eller rart som det de kanskje selv tror.

- For mange kan det være befriende å høre at det finnes andre som er redde, andre som ikke liker å gå på skolen eller i bursdager, eller at det finnes andre som har foreldre som krangler, sier Halsteinli Unsvåg. Noen ganger kan det også ha mer effekt å få tips eller korrigerende fra noen jevnaldrende enn fra for eksempel mor eller far. Kanskje skyldes det at man kjenner seg litt mer igjen i andre som er omtrent samme alder eller samme situasjon.

Sosial mestring 
Eibye Holm er enig i at en av de positive effektene av gruppeterapi er at man kan få tilbakemelding fra flere, men hun trekker også frem en annen effekt, nemlig at man kan øve seg på sosial deltakelse.

- Mange barn og unge kan streve sosialt, de kan føle seg utrygge med andre og isolere seg fra det sosiale fellesskapet. I gruppeterapi har en mulighet til å øve seg på deltakelse. Sosial mestring i gruppeterapien kan gi økt sosial trygghet utenfor terapirommet, avslutter Elin Eibye Holm.

Hvem henviser til BUP Vest? 
For å delta i gruppeterapi må man allerede gå i behandling på BUP Vest. Det er mange som kan hjelpe barn og unge med en henvisning til BUP Vest, og her følger en oversikt:
  • skolehelsetjenesten
  • helsestasjonen
  • fastlegen eller andre leger
  • psykologer
  • barneverntjenesten

Arbeidstrening


Noen ganger kan det å jobbe være et nyttig supplement til behandling på BUP Vest. Derfor har vi et eget tilbud til ungdom som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.

Ordningen heter Individuell jobbstøtte (IPS, Individual Placement & Support, på norsk Individuell jobbstøtte) og er et prosjekt som hjelper personer med psykiske helseutfordringer ut i arbeid.

Siden 2017 har Individuell jobbstøtte vært et tilbud på BUP Vest, og en egen jobbspesialist har ansvaret for tilbudet.

Tillegg til behandling
Individuell jobbstøtte er et tillegg til vanlig behandling hos psykolog. Erfaringen fra prosjektet viser at noen ganger kan det å starte en jobbsøkerprosess føre mye godt med seg og gi behandlingen noe mer å ta fatt i.
Deltakerne er som regel fra 16 år og oppover. Noen ganger kan det være aktuelt med en deltidsjobb ved siden av skole, andre ganger kan det være at en ungdom ikke går på skole, og da kan en jobb være et fint alternativ i en periode.

På BUP Vest tar man utgangspunkt i den enkelte deltakers situasjon og prøver å finne ut hva som er mulig å få til ut ifra interesser, ønsker og motivasjon. Sammen med jobbspesialisten jobber deltakeren med å skrive søknader og CV, og komme i gang med å møte potensielle arbeidsgivere. For å være med i prosjektet legges det stor vekt på personlig motivasjon.

Hvem kan delta?
Man kan ikke henvises utenfra til Individuell jobbstøtte. For å kunne delta på Individuell jobbstøtte må man allerede være i behandling hos BUP Vest. For de ungdommene som Individuell jobbstøtte kan være aktuelt for er det ungdommen, behandleren og jobbspesialisten som diskuterer dette og blir enige om et passende opplegg.



Samarbeid med forandringsfabrikken


På BUP Vest er vi opptatt av å være et trygt sted for barn og unge. Gjennom et samarbeid med organisasjonen Forandringsfabrikken har vi fått vi innspill fra barn og unge som selv har erfaring fra psykisk helsevern.

I 2016 ble BUP Vest sammen med en rekke andre barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker med på et samarbeidsprosjekt med Forandringsfabrikken for å styrke det psykiske helsevernet for barn og unge.
Forandringsfabrikken bidrar til å utvikle skole, barnevern, psykisk helsevern, kriminalomsorg og NAV. De har jobbet med å samle inn informasjon fra barn og unge som har erfaring fra psykisk helsevern slik at deres stemme skal bli hørt.

BUP Vest har deltatt på seminarer i regi av Forandringsfabrikken, i tillegg har vi deltatt på møter med andre samarbeidspartnere, som andre BUP-er fra resten av landet. Vi har også hatt egne møter med bare Forandringsfabrikken og oss. På disse samlingene har vi blant annet diskutert hvordan vi kan være et trygt og godt sted for barn og unge.

Forandringsfabrikken har egne «proffer», det vil si unge mellom 13 og 20 år, med egenerfaring fra psykisk helsevern. Proffene er med på å gi dele erfaringer og gi råd til oss som barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Gjennom samarbeidet lærer vi på BUP Vest hva barn og unge trenger fra oss som jobber innen psykisk helsevern. Også pasienter hos BUP Vest kan bli proffer hos Forandringsfabrikken dersom de ønsker det.




Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.