Jobbfokusert terapi ved depresjon og angstlidelser - en behandlingsveileder

Kompetansesenter for psykisk helse og arbeid

​Innledning

Behandlingsveilederen beskriver arbeidsrettede tiltak for pasienter som er sykmeldt eller i fare for å bli sykmeldt på grunn av depresjon og angstlidelser. Intervensjonene integreres med andre behandlingstiltak, og er ikke ment som et selvstendig behandlingsopplegg. I Norge og internasjonalt er jobbfokusert terapi for depresjon og angstlidelser særlig blitt utviklet innenfor kognitiv atferdsterapi, men jobbintervensjonene kan også integreres med andre evidensbaserte terapiformer.


Behandlingsveilederen er basert på Berge, Gjengedal og Hannisdal (2015), Berge og Falkum (2013) og Lagerveld et al. (2012), og på kliniske erfaringer ved Poliklinikken Raskere tilbake.


Del 1 - Begrunnelsen

Begrunnelse for tiltakene i jobbfokusert psykologisk terapi

Norge har et høyt sykefravær sammenliknet med andre land. Psykiske helseproblemer står for en stor andel av fraværet, spesielt for de yngste aldersgruppene. Sykefravær er en belastning for den enkelte, samfunnet og bedriftene. Langvarig sykefravær og uførhet bidrar til å forverre psykiske lidelser. De fleste ønsker å være i arbeid, og det er viktig med tiltak som bidrar til at man kan være i jobb til tross for psykiske helseproblemer.

Studier har vist god effekt av integrert kognitiv atferdsterapi og arbeidsrettede tiltak (se Del 4). Det legges vekt på bevisstgjøring av både ressurser og funksjonsproblemer, og arbeidsdeltakelsen økes gradvis og planmessig. Terapi og jobbintervensjoner skjer parallelt, og ikke sekvensielt. 

Tiltakene i behandlingsveilederen har følgende bakgrunn:

  • Behandling for personer med langvarig sykmelding bør ha en kombinasjon av tiltak for symptommestring og jobbmestring.
  • Langvarig sykmelding kan skape nye barrierer for å vende tilbake til arbeid.
  • Gradert sykmelding er vanligvis bedre enn full sykmelding.
  • Kommunikasjon med og støtte fra arbeidsplassen kan gi grunnlag for tilrettelegging.

Tiltakene kan også tilpasses pasienter i fare for å falle ut av arbeidslivet ved somatisk sykdom. Mange av barrierene for retur er de samme på tvers av somatiske sykdommer og psykiske lidelser (Gragnano et al. 2017). For mange pasienter med somatisk sykdom gjør dessuten nettopp psykiske plager, i kombinasjon med langvarige smerter og vedvarende utmattelse, det vanskeligere å komme tilbake i jobb.

Nedsatt arbeidsfunksjon

Depresjon rammer arbeidsfunksjonen på mange områder (Kessler et al., 2008). Relasjoner til andre kan bli vanskelige fordi den deprimerte ofte blir tilbaketrukket, pessimistisk og irritabel. Man blir typisk mindre produktiv på grunn av redusert energi, tap av motivasjon og initiativ, svekket konsentrasjon og hukommelse og problemer med å ta beslutninger og fullføre arbeidsoppgaver. Depresjon reduserer også selvfølelse og mestringsforventninger. Også angstlidelser (sosial angstlidelse, panikklidelse, agorafobi, helseangst, generalisert angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse) kan hemme arbeidsfunksjonen. 

Et eksempel er at man unngår situasjoner og oppgaver forbundet med angst, som å ta ordet på personalmøte eller å holde kundepresentasjoner. Mange med angstlidelser kan tilsynelatende fungere godt på jobb, men bruker mye energi på å kontrollere og skjule angsten. Angstproblemene kan føre til at man ikke tør ta på seg oppgaver man er kvalifisert for, og gå ut over konsentrasjonen. Sosial angstlidelse, som rammer over 10 % av befolkningen, er en av de viktigste helsemessige årsakene til tap av arbeidsdager, for tidlig avslutning av skole og studier, og til at man blir i jobber man er overkvalifisert for (Alonso et al., 2004). Man tjener mindre, har høyere sykefravær og er oftere arbeidsledig (Stansfeld et al., 2008; Stein & Kean, 2000), og et stort flertall rapporterer at angsten hemmer deres fungering i arbeidslivet i vesentlig grad.

Integrerte tiltak

Tradisjonelt legges det opp til et behandlingsforløp med sykmelding mens plagene behandles, og tiltak for retur til arbeid når man er frisk. Oppmerksomheten rettes mot den psykiske lidelsen og tiltak for å avhjelpe denne. Når symptomene har avtatt, blir tilbakevending til jobb et viktig tema, gjerne i siste fase av behandlingen. Det er imidlertid ofte ugunstig med en slik sekvensiell tilnærming. Det er bedre å legge vekt på integrerte og parallelle tiltak. Det må ikke gå for lang tid før pasienten starter med tilbakevending til arbeid, gjerne med gradert sykmelding og eventuelt også dialog med arbeidsplassen som virkemiddel. Dersom pasienten har falt ut av arbeidslivet, er det viktig med et samarbeid med NAV (Se Del 4).

Jobb som tema i terapi
Det er solid dokumentasjon for at psykologisk behandling har effekt på depresjon og angstlidelser. Imidlertid er det lite dokumentasjon for at symptombehandling alene har effekt på retur til arbeid. Jobb bør være et eksplisitt tema og integreres systematisk i behandlingen for at en sykmeldt pasient ikke bare skal bli frisk, men også komme tilbake i jobb. Årsaker til sykmelding kan dessuten ha direkte arbeidsrelaterte årsaker, for eksempel konflikter eller krenkelser på arbeidsplassen eller belastninger i kombinasjonen av arbeid og privatliv. Arbeid er, i likhet med familie, en sentral del av livskvalitet og livsmestring, og har også av den grunn en naturlig plass i et behandlingsforløp ved psykiske lidelser.

Gradering av sykemelding

Sykmelding er ofte nødvendig i perioder når sykdomsbelastningen er stor, men langvarig sykmelding gjør det vanskeligere å vende tilbake i arbeidslivet. Full sykmelding bidrar til isolasjon og mangel på aktivisering og struktur. Fravær og hvile kan være nødvendig ved noen sykdommer og skader, men ved depresjon og angstlidelser er nærvær og aktivitet viktig. Full sykmelding kan gi medisinsk-faglig legitimitet til en unnvikelsesatferd som forsterker problemene og reduserer muligheten for problemløsning og mestring på arbeidsarenaen.

Ved angst er eksponering sentralt i alle anerkjente former for behandling, mens unngåelse holder problemene ved like. Også ved depresjon er det viktig at personen ikke mister kontakten med sin arbeidsplass og det strukturerte samspillet med andre mennesker som jobben innebærer. I den sykmeldtes situasjon vil de negative tankene og følelsene lett råde grunnen når andres korreksjon og nyansering uteblir. Negative tankemønstre og passivitet sementeres, og over tid svekkes selvfølelsen.

Legen er portvakt
Legen skal fungere som en portvokter som sikrer at sykmelding skjer på et medisinsk-faglig grunnlag. Men i praksis er det i stor grad pasienten selv som bestemmer om han/hun skal sykmeldes. Utgangspunktet for sykmelding kan være at pasienten skal få «noen dager til å hente seg inn på», uten at det blir gjort en grundig vurdering av hvorfor fravær fra jobb vil ha en helsefremmende effekt. Spørsmålet drøftes ofte heller ikke med personen, som i mange tilfeller selv ønsker en slik løsning.

Sannsynligheten for sykmelding øker hvis pasienten selv mener at hvile er god behandling og at arbeid forårsaker eller forverrer plagene. Kanskje personen har fått følgende oppfordring fra andre: «Ta hensyn til deg selv, bli helt frisk før du begynner på jobb». Mange er ikke klar over sykmeldingens negative virkninger, og holdningene og oppfatningene blir ofte ikke belyst og evaluert. Alle behandlingstiltak har sine bivirkninger. I denne behandlingsveilederen kan du lese om hvordan du sammen pasienten kan utforske mulige bivirkninger ved full sykmelding. 

Godt dokumentert 
Det er en godt dokumentert sammenheng mellom varigheten av sykefravær og risiko for ikke å returnere til arbeid. Jo lenge sykmeldingen er, jo vanskeligere er det statistisk sett å komme tilbake. Sammenhengen er delvis triviell fordi mange vil ha maksimal lengde på sykefravær før overgang til varige trygdeytelser. Likefullt er det konsensus om at langvarig arbeidsfravær gjør det tiltakende vanskelig å komme tilbake. Det er også argumenter for at behandling (og å stå på venteliste for behandling) for mange sykmeldte faktisk kan redusere sannsynligheten for retur til arbeid, ved å legitimere full sykmelding.

Gradert sykmelding har færre negative bivirkninger, ved at kontakten med arbeidsmiljøet opprettholdes, samtidig som arbeidsbelastningen reduseres. Den åpner dessuten for tilrettelegging av arbeidsoppgaver og til at jobbsituasjoner kan brukes i et terapeutisk øyemed.

Jobbtilrettelegging

For at pasienten skal kunne være i jobb vil det i tillegg til gradert sykmelding ofte være gunstig med tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiverne å tilrettelegge for personer som trenger det på grunn av sykdom. Ved å tilpasse arbeidssituasjonen til nåværende arbeidskapasitet og helsetilstand, kan personen mestre jobben. Det kan være kortvarige tiltak eller skje over en lengre tidsperiode, og dreie seg om endringer i innhold i og omfang av jobben. Man kan forandre på organisasjonsmessige forhold og på arbeidsmiljøet både fysisk og sosialt. Berge og Martinussen (2016) gir råd til ledere, tillitsvalgte og verneombud om kommunikasjon og tilrettelegging ved psykiske plager på arbeidsplassen.

Rettigheter og plikter
Arbeidsgiver har ikke rett til å vite hvorfor en medarbeider er sykmeldt. Den sykmeldte har rett til å verne om sitt privatliv. Samtidig er det å være sykmeldt ikke en privatsak. Man har også plikter, for eksempel å melde fra om fravær så tidlig som mulig og å opplyse om hva en kan og ikke kan gjøre. Man skal samarbeide med leder og å finne løsninger: endre, tilpasse, bytte, justere, trygge, delegere og omfordele (Lindseth, 2013).

Tilrettelegging
Tilrettelegging forutsetter en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det krever en viss åpenhet fra arbeidstaker og en lydhør ledelse. Barrierene kan være en reell mangel på forståelse fra ledere, et dårlig arbeidsmiljø og en fryktkultur som gjør at medarbeidere ikke støtter hverandre. Men barrierene kan også være negative tanker om kollegene og ledelsens reaksjon, frykt for fordommer og negative følger for karrieren som ikke er knyttet til faktiske forhold. I veilederen vektlegges hvordan du som behandler kan hjelpe pasienten med å sortere mellom tenkte og faktiske hindringer. Ved behov kan dere lage en informasjonsstrategi som fremmer dialogen. Det er her viktig at du prøver å få et mest mulig konkret bilde av hva den enkeltes arbeidshverdag krever.

Konstruktiv tilrettelegging
En nyttig og vanligvis riktig holdning er at arbeidsgivere stort sett er positive og villige til å følge opp lovverkets krav om tilrettelegging for arbeidstakere med helseproblemer. De vet at arbeidstakeren kommer raskere tilbake hvis arbeidsplassen legger til rette for det. Dessuten forstår mange ledere at hvis de er involverende og bidrar med konstruktiv tilrettelegging, så sender de samtidig ut et signal i organisasjonen om at dette er en god arbeidsplass som ønsker å ta vare på medarbeiderne. I første omgang kan arbeidsgiver legge til rette slik at medarbeideren ikke behøver å bli sykmeldt. Den ansatte kan for eksempel få mulighet til å komme litt senere på jobb, skjermes for enkelte arbeidsoppgaver, og få økt tilgang til kollegaveiledning og beslutningsstøtte.

Dårlig samvittighet
Mange sykmeldte har dårlig samvittighet overfor så vel leder og kolleger som kunder og klienter fordi de opplever at andre belastes ved deres fravær. Det kjennes derfor bra når lederen formidler at de trengs på arbeidsplassen og at det merkes når de ikke er der, men det kan også forsterke følelsen av å svikte. Den dårlige samvittigheten kan medføre at man begynner i fullt arbeid for tidlig, med nye nederlag som følge, eller at man kvier seg for å vende tilbake på grunn av skamfølelse. Her må leder evne både å kommunisere at medarbeideren er savnet og at arbeidsstedet klarer seg, for ikke å legge sten til byrden.

En systematisk kartlegging av de konkrete oppgavene og problemene i jobben gir mulighet for å styrke jobbmestring og få en mer hensiktsmessig organisering av arbeidssituasjonen (les Mestring, belastning og støtte). Viktige faktorer som dere kan vurdere i tilrettelegging av arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø er:

  • Grad av selvbestemmelse og uavhengighet, der man selv kan kontrollere arbeidstempoet, rekkefølgen på arbeidsoppgaver og selve arbeidssituasjonen
  • Kvaliteten på kollegial kontakt, med optimale former for samarbeid og sosialt samvær
  • Kvaliteten på samarbeid med leder, for eksempel med hensyn til oppfølging og tilbakemelding
Inkluderende arbeidsliv
Ved psykiske lidelser er arbeidsplassen en viktig arena for rehabilitering. I jobbfokusert terapi legges det vekt på kartlegging både av ressurser og funksjonsproblemer, og på utforsking av barrierer for retur til arbeid. Arbeidsdeltakelsen økes gradvis og planmessig ut fra erfaringene man gjør underveis. Ved å integrere arbeidsrettede og behandlingsmessige tiltak kan du som behandler bidra til å fremme et inkluderende arbeidsliv. I denne behandlingsveilederen har vi presentert en konkret modell som du kan tilpasse til dine rammer og de pasientgrupper du gir et tilbud til.

Mestring, belastning og støtte

Jobbmestring er våre forventinger om å kunne mestre jobbens krav, om vi har tillit til vår kompetanse og ferdigheter i arbeidssituasjonen (Chen et al., 2004). Opplevelse av å kunne mestre er en buffer mot stressbelastning, fordi vi føler at vi har kontroll, og er også forbundet med bedre utførelse av arbeidsoppgaver (Stajkovic & Luthans, 1998). Tro på egen evne til å mestre jobben øker sannsynligheten for retur til arbeid etter lengre sykefravær både ved vanlige psykiske lidelser (Black et al., 2017; De Viries et al., 2017; Løvik et al., 2014) og ved ryggsmerter (Reme et al., 2009).

Arbeidsbelastninger

Enkelte typer arbeidsbelastninger, spesielt en opplevelse av at jobbens krav overstiger egen mulighet til å ha kontroll, øker risikoen for å utvikle stressbelastninger og helseproblemer (Karasek & Theorell, 1990; Aagestad et al., 2014). Lengre sykefravær er knyttet til jobber med svært høye krav til innsats og utførelse, få muligheter til å gjøre tilpasninger i arbeidet, lite støtte fra ledelse og personalavdeling, og dårlig kommunikasjon mellom leder og ansatt. Innvirkende her er om ledelsen mangler en strategi for og kunnskaper om å hjelpe ansatte tilbake i arbeid og ikke har satt av ressurser til slik virksomhet (Johansson et al., 2006; Nieuwenhuijsen et al., 2003). 

En rekke kjennetegn ved arbeidssituasjonen spiller negativt inn, blant annet om arbeidstakeren har for mye eller for lite å gjøre, mangler kontroll over pauser i arbeidstiden, har liten mulighet til å påvirke beslutninger som blir fattet, stort tidspress og stramme tidsfrister. Andre belastninger er usikkerhet omkring jobben, for eksempel trussel om å bli overflødig, og opplevelse av konflikter på arbeidsplassen, mobbing og trakassering, eller opplevelse av krenkelser.

Støtte på arbeidsplassen
Støtte på arbeidsplassen er forbundet med økt opplevelse av å mestre sykdomsplager, bedre utførelse av arbeidsoppgaver og mindre sykefravær. Det er viktig med en god, støttende og rettferdig ledelse og positive arbeidsutfordringer (Finne, Christensen & Knardahl, 2014). 

Del 2 - Jobbintervensjonene 

Innledning

Et premiss for følgende tiltak er at du som behandler ikke har en sekvensiell tilnærming med først å tilby behandling av symptomer og så hjelp til arbeidsmestring. Du legger heller til rette for en parallell tilnærming, med et behandlingstilbud som både er rettet mot helseproblemer og problemer i arbeid. De jobbfokuserte tiltakene integreres i behandlingen av de problemene som pasienten søker hjelp for.

Sentrale elementer er å kartlegge og reflektere rundt pasientens forventninger til å kunne vende tilbake til jobb, antakelser om sykmelding, barrierer for tilbakevending til jobb og mulighet for tilrettelegging og dialog med jobben. Så setter dere opp et jobbfokusert mål og en forsøksvis plan for en gradvis tilbakevending til jobb, eventuelt til ny jobb. Noen pasienter venter for lenge med å vende tilbake, noe som gjør returen vanskeligere, mens andre starter for tidlig eller påtar seg for store arbeidsbelastninger.

En verktøykasse
Behandlingsveilederen er en verktøykasse av intervensjoner, der du og pasienten fleksibelt benytter tiltak som oppleves som naturlige og hensiktsmessige. Sett innledningsvis av tid til kartlegging av jobbrelaterte forhold og etabler arbeid som et tema i terapien. Kartleggingen munner ut i et mål og en plan for den jobbfokuserte delen av terapien, der gradert sykmelding ofte er et viktig virkemiddel. Ha jobb som tema gjennom hele terapiforløpet. Arbeidsrelaterte situasjoner brukes i terapeutisk øyemed, for eksempel som eksponering, uttesting av negative tanker, følelsesidentifisering, konfliktløsning og sosial trening. Sett av tid til jobbrelaterte temaer i hver time, slik at de integreres naturlig i behandlingen. Evaluering av jobbmålet og planen for retur til jobb adresseres jevnlig. I del 3 finner du en sjekkliste over intervensjonene, som kan benyttes som en huskeliste.

Målet er å hjelpe pasienten tilbake i arbeid, men også å forebygge sykefravær. For de fleste personer med vanlige psykiske lidelser vil det å vende tilbake til full arbeidsdeltakelse være et meningsfylt og realistisk mål. For noen med sammensatte, alvorlige og langvarige problemer er kanskje ikke full deltakelse i arbeidslivet mulig. Tiltakene du kan lese om her må tilpasses deres behov, for eksempel med vekt på hvordan de likevel kan opprettholde en viss grad av en jobbtilhørighet. Hvordan kan hverdagen fortsatt være meningsfull og berikende, og hvordan kan de opprettholde en struktur på dagen? Hvilke andre aktiviteter kan dekke behovene for tilhørighet, følelse av å duge og av autonomi? Et viktig tema for enkelte er sorgen rundt tapet av yrkesidentitet: Hvem er jeg nå?

Et nært samarbeid med sykmeldende lege sikrer en felles forståelse i sykmeldingsprosessen og at rådene til pasienten går i samme retning. Dessuten får du anledning til å innhente viktige medisinske opplysninger og vurderinger, for eksempel om pasientens sykehistorie og medisinering.

Oversikt over jobbintervensjonene

Oversikt over jobbintervensjonene

 

1. Kartlegg arbeidssituasjonen

Få oversikt over hva slags jobb pasienten har, konkrete arbeidsoppgaver, arbeidsmengde, sosialt arbeidsmiljø og forholdet til leder og kolleger. Spør om hvordan pasienten mener at helseproblemene i dag konkret vil kunne påvirke arbeidsevnen. Finn ut hvilke arbeidsoppgaver som er vanskelige å utføre, for eksempel å fronte jobben i sosiale sammenhenger eller utføre ulike typer av fysisk arbeid. Få en oversikt over både barrierer og muligheter (arbeidsoppgaver man kan utføre, støtte fra kolleger). Som en hjelp i kartleggingen kan du etter første time gi pasienten i hjemmeoppgave å fylle ut skjemaet «Oversikt over arbeidssituasjonen» (se del 3). Du kan eventuelt velge noen av spørsmålene i skjemaet som utgangspunkt for utforskning i samtalen. Få et bilde av hva pasienten konkret gjør i jobben sin og over både problemer og muligheter. Spørsmålene vil ofte sette i gang tanker og refleksjoner hos pasienten.

Undersøk grad av gjennomførbarhet av forskjellige oppgaver per i dag, fra 1 (lett) til 5 (umulig). Be pasienten om å gi eksempler på oppgaver som er vanskelige å gjennomføre nå. Spør om hvor hyppig de krevende oppgavene må gjøres i løpet av arbeidsdagen eller arbeidsuken, og hvor lenge de varer. Diskuter hva pasienten trenger for å øke muligheten for å gjennomføre arbeidsoppgavene. Spør også om hvilke av oppgavene på jobben som pasienten vurderer som lettere å gjennomføre, og hvorfor. Disse oppgavene kan kanskje tas med i en tidlig fase av tilbakevendingsplanen.

Gjennomgangen gir informasjon om pasientens jobbfunksjon på ulike områder og danner grunnlag for tilrettelegging og problemløsning. Dere får frem momenter av betydning for en plan for tilbakevending til arbeid. Se etter arbeidsoppgaver som med fordel kan gjøres oftere, og hvilke som om mulig kan reduseres, endres eller utsettes. Prøv å spørre slik at løsninger kommer til syne:

  • Hva gjør du på jobben de gangene du føler at du får gjort det du vil gjøre?
  • Hvordan ville en god arbeidssituasjon være nå hvis du fikk bestemme selv?
«Pasient» er en rolle som defineres ut fra at man har en lidelse eller skade. Rollen som arbeidstaker er derimot forbundet med kompetanse og ferdigheter. Inviter derfor også «arbeidstakeren» inn i samtalen, enten det er elektrikeren, læreren, ingeniøren, sekretæren, advokaten eller hjelpepleieren:

  • Hva var det som gjorde at du valgte dette yrket?
  • Hva har vært interessante og givende sider ved arbeidet gjennom yrkeskarrieren?
  • Hva opplever du som mest meningsfullt ved jobben?

Den siste perioden i jobben, før sykmeldingen, har kanskje vært ekstra tung, og er det som ligger lengst fremme i minnet. Spør derfor også litt bakover i tid.

For noen kan det være nyttig å tegne en tidslinje på et ark, en flippover eller en tavle, med de ulike periodene i yrkeskarrieren og med erfaringer fra forskjellige arbeidsplasser. Her kan du stille spørsmål om både positive og negative aspekter ved arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og opplevelse av jobbmestring. Et slikt tilbakeblikk kan hjelpe både deg og pasienten til å løfte blikket og se fremover fra en jobbsituasjon som nå kan virke fastlåst. Pasienten får anledning til å fortelle deg om hva han eller hun har vært god til og trivdes med i jobbsammenheng. Det kan motvirke at de siste negative opplevelsene preger totalbildet av yrkeskarriere og yrkesliv. Du kan følge opp med å spørre:
  • Hva er dine yrkesmessige planer på lengre sikt?

Fleksibel tilnærming

Et premiss for følgende tiltak er at du som behandler ikke har en sekvensiell tilnærming med først å tilby behandling av symptomer og så hjelp til arbeidsmestring. Du legger heller til rette for en parallell tilnærming, med et behandlingstilbud som både er rettet mot helseproblemer og problemer i arbeid. De jobbfokuserte tiltakene integreres i behandlingen av de problemene som pasienten søker hjelp for.

Kartlegge og reflektere
Sentrale elementer er å kartlegge og reflektere rundt pasientens forventninger til å kunne vende tilbake til jobb, holdning til sykmelding, barrierer for tilbakevending til jobb og mulighet for tilrettelegging og dialog med jobben. Så setter dere opp et jobbfokusert mål og en forsøksvis plan for en gradvis tilbakevending til jobb, eventuelt til ny jobb. Noen pasienter venter for lenge med å vende tilbake, noe som gjør returen vanskeligere, mens andre starter for tidlig eller påtar seg for store arbeidsbelastninger.

En verktøykasse
Behandlingsveilederen er en verktøykasse av intervensjoner, der du og pasienten fleksibelt benytter tiltak som oppleves som naturlige og hensiktsmessige. Sett innledningsvis av tid til kartlegging av jobbrelaterte forhold og etabler arbeid som et tema i terapien. Kartleggingen munner ut i et mål og en plan for den jobbfokuserte delen av terapien, der gradert sykmelding ofte er et viktig virkemiddel.

Ha jobb som tema gjennom hele terapiforløpet. Arbeidsrelaterte situasjoner brukes i terapeutisk øyemed, for eksempel som eksponering, uttesting av negative tanker, følelsesidentifisering, konfliktløsning og sosial trening. Sett av tid til jobbrelaterte temaer i hver time, slik at de integreres naturlig i behandlingen. Evaluering av jobbmålet og planen for retur til jobb adresseres jevnlig. I del 3 finner du en sjekkliste over intervensjonene, som kan benyttes som en huskeliste. 

Indivinduell tilpasning
Målet er å hjelpe pasienten tilbake i arbeid, men også å forebygge sykefravær. For de fleste personer med vanlige psykiske lidelser vil det å vende tilbake til full arbeidsdeltakelse være et meningsfylt og realistisk mål.

For noen med sammensatte, alvorlige og langvarige problemer er kanskje ikke full deltakelse i arbeidslivet mulig. Tiltakene du kan lese om her må tilpasses deres behov, for eksempel med vekt på hvordan de likevel kan opprettholde en viss grad av en jobbtilhørighet. Hvordan kan hverdagen fortsatt være meningsfull og berikende, og hvordan kan de opprettholde en struktur på dagen? Hvilke andre aktiviteter kan dekke behovene for tilhørighet, følelse av å duge og av autonomi? Et viktig tema for enkelte er sorgen rundt tapet av yrkesidentitet: Hvem er jeg nå?

Et nært samarbeid med sykmeldende lege sikrer en felles forståelse i sykmeldingsprosessen og at rådene til pasienten går i samme retning. Dessuten får du anledning til å innhente viktige medisinske opplysninger og vurderinger, for eksempel om pasientens sykehistorie og medisinering

Fant du det du lette etter?