Kompetansesenter for psykisk helse og arbeid

Kartleggingsskjemaer

Her finner du nyttige skjemaer til bruk i behandling og forskning.

 - Arbeid og helse - 

The Return-to-work Self-efficacy Questionnaire (norsk versjon)

Opplevelse av mestringsevne er en viktig psykologisk faktor blant arbeidstakere med helseproblemer. The Return-to-work Self-efficacy Questionnaire  (©Suzanne E. Lagerveld) er et skjema for egenvurdering av forventninger til arbeid. Via lenken under finner du den norske versjonen av skjemaet: 

Forventninger til arbeid.pdf  (Poliklinikken Raskere tilbake 2021)



- Psykisk helse - 

Generalisert angstlidelse: GAD-7

Kort screeningskjema med gode psykometriske egenskaper. Skjemaet består av syv ledd og måler sentrale symptomer ved angst. Kutteskår: 5–9 indikerer mild angst; 10–14 indikerer moderat angst; 15–21 indikerer alvorlig angst. I henhold til Spitzer et al. (2006) er 10 og høyere grenseverdi for en angstlidelse. 

Ref:
Spitzer, R.L., Kroenke, K., Williams. J.B.W. & Löwe, B. (2006). A brief measure of assessing generalized anxiety disorder. The GAD-7. Archives of Internal Medicine, 166, 1092–1097. (PubMed)

Depresjon: PHQ-9

PHQ 9 er en del av Patient Health Questionnaire (PHQ; Spitzer, Kroenke & Williams, 1999), består av ni ledd og måler sentrale symptomer på depresjon. Spørreskjemaet brukes både i klinisk praksis og i forskning.

Kroenke et al. (2001) har anbefalt følgende grenseverdier for PHQ-9:

  • 5–9 = Milde symptomer på depresjon
  • 10–14 = Moderate symptomer på depresjon
  • 15–19 = Ganske alvorlige symptomer på depresjon
  • 20–27 = Alvorlige symptomer på depresjon

Merk at spørsmål 1 og 2 må være skåret som enten 2 (mer enn halvparten av dagene) eller 3 (nesten hver dag) for å indikere depresjon etter diagnosesystemet ICD-10. Dessuten må spørsmålet om tap av funksjon være besvart positivt, ved at problemene må gjøre det litt, svært eller ekstremt vanskelig å utføre arbeid, ordne med ting hjemme eller å komme overens med andre.

I kliniske studier brukes 10 eller høyere som indikasjon for mulig depresjon. Kriterier for pålitelig endring («reliable change») er satt til en nedgang på 6 eller mer poeng i totalskåre sammenlignet med totalskåren før behandling.

Et kartleggingsverktøy som PHQ-9 er utilstrekkelig for å sette en diagnose. Det trengs i tillegg en klinisk vurdering av kompetent helsepersonell av all relevant informasjon, for eksempel pasientens nåværende livssituasjon, fysiske årsaker til depresjon eller en normal sorgreaksjon.

Last ned skjemaet via lenkene under:

PHQ-9 på norsk  (PDF)

Andre språkversjoner av PHQ-9

Ref: 
Kroenke, K., Spitzer, R. L. & Williams, J. B. (2001). The PHQ-9: validity of a brief depression severity measure. Journal of General Internal Medicine, 16, 606–613.
Spitzer, R. L., Kroenke, K. & Williams, J. B. (1999). Validation and utility of a self-report version of PRIME-MD: The PHQ Primary Care Study. Journal of the American Medical Association, 282, 1737–1744.

Becks depresjonsinventorium (BDI–II)

BDI-II
​Type instrument:
​Selvutfyllingsskjema.
​Målgruppe:
​Personer med depresjon. 
​Anvendes av:
​Helsepersonell.
​Kort beskrivelse: 
​BDI–II brukes for å bedømme grad av depresjon. Spørreskjemaet inneholder 21 grupper av symptomer og holdninger som vurderes av pasienten på en firepunkts skala fra 0 - 3. BDI–II omfatter både somatiske, emosjonelle og kognitive symptomer på depresjon. Resultatet tolkes i forhold til fastsatte grenseverdier.

Skjemaet er nyttig i behandling for å måle utvikling i alvorlighetsgraden av symptomer, og er også et av de mest brukte spørreskjemaer i forskning på depresjon.

​Tidsbruk:
​Det tar fem til ti minutter å fylle ut skjema.
​Anskaffelse: 
​Skjemaet er lisensiert. Du finner mer informasjon via lenken under. 
​Oversatt til norsk:
​Ja.
​Referanser: 
​Beck, A.T., R.A. Steer, and G.K. Brown, Manual for Beck Depression Inventory II (BDI-II). San Antonio: Psychology Corporation, 1996.
 

Becks angstinventorium (BAI)

BAI
Type instrument:
Selvutfyllingsskjema.
​Målgruppe:
​Personer med angst.
​Anvendes av:
​Helsepersonell.
​Kort beskrivelse: 
​BAI brukes for vurdering av alvorlighetsgraden av angstsymptomer. Spørreskjemaet omfatter 21 utsagn som vurderes av testpersonen selv, på en firepunkts skala fra 0–3. BAI måler både somatiske, emosjonelle og kognitive angstsymptomer. Resultatet tolkes i forhold til fastsatte grenseverdier.

Skjemaet er nyttig i behandling for å måle utvikling i alvorlighetsgraden av symptomer, og er også mye brukt i forskning på angstlidelser.

​Tidsbruk:
​Det tar fem til ti minutter å fylle ut skjema.
​Anskaffelse: 
​Skjemaet er lisensiert. Du finner mer informasjon via lenken under. 
​Utviklet av: 
​Aaron T. Beck
​Oversatt til norsk:
​Ja.
​Referanser: 
​Beck, A.T., et al., An inventory for measuring clinical anxiety: psychometric properties. J Consult Clin Psychol, 1988. 56: p. 893-7. (PubMed)

 


Metacognition questionnaire – 30 

Metacognition questionnaire
​Type instrument:
​Selvutfyllingsskjema.
​Målgruppe:
​Kliniske og normale utvalg. 
​Anvendes av:
​Helsepersonell og forskere.
​Kort beskrivelse: 
​MCQ-30 kartlegger metakognitive antagelser med et spørreskjema som inneholder 30 spørsmål. Antagelsene er delt inn i fem faktorer som er viktige i den metakognitive modellen for psykologiske lidelser. De fem subskalaene er: lack of cognitive confidence, positive beliefs about worry, cognitive self-consciousness, negative beliefs about uncontrollability of thoughts and danger, and beliefs about need to control thoughts.

Skjema skåres på en firepunkts skala fra 1 – 4. Høyere skårer indikerer høyere nivå av uhensiktsmessige meta-antagelser. Subskalaene summers ut fra følgende spørsmål: 

  • (Lack of) Cognitive Confidence: 8, 14, 17, 24, 26 and 29.
  • Positive Beliefs about Worry: 1, 7, 10, 19, 23 and 28.
  • Cognitive Self-Consciousness: 3, 5, 12, 16, 18 and 30.
  • Negative Beliefs about Uncontrollability and Danger: 2, 4, 9, 11, 15 and 21.
  • Need to Control Thoughts: 6, 13, 20, 22, 25 and 27.

​Tidsbruk: 
​Det tar ca to til fem minutter å fylle ut skjema.
​Anskaffelse: 
​Forespørsel sendes til: adrian.wells@manchester.ac.uk  
​Utviklet av: 
​Adrian Wells og Samantha C. Hatton.
​Oversatt til norsk av:
​Bjarne Hansen, Patrick A. Vogel og Hans M. Nordahl. 
Referanser:  
​Wells, A., & Cartwright-Hatton, S. (2004). A short form of the metacognitions questionnaire: Properties of the MCQ-30. Behaviour Research and Therapy, 42(4), 385-396. doi:10.1016/S0005-7967(03)00147-5. (PubMed)

Wells, A., Metacognitite therapy for anxiety and depression. 2011, New York: NY: Guildford Press.

 

Subjektive helseplager/Subjective health complaints inventory

SCH - et måleinstrument for subjektive helseplager
Type instrument:​
Selvutfyllingsskjema. ​
​Målgruppe:
​Voksne.
​Anvendes av:
​Helsepersonell.
​Kort beskrivelse: 
​SHC er et standardisert skåringsverktøy som måler hele spekteret av subjektive helseplager siste 30 døgn. Skjemaet består av 29 spørsmål som omhandler vanlige somatiske og psykologiske helseproblemer. Personen angir på en firepunkts-skala grad av plager siste 30 døgn.

De 29 enkelt plagene grupperes i fem subskalaer: muskel- og skjelettplager, pseudonevrologi, gastrointestinale plager, allergiske plager, og forkjølelse. Det er også vanlig å rapportere en total skår på plagene. Målet med skjema er å bidra med et enkelt kartleggingsskjema for de vanligste plagene sett av allmennleger. 

Tidsbruk: 
​Det tar ca. to minutter å fylle ut skjema.
​Anskaffelse: 
​Fritt tilgjengelig. Kontakt Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen.
​Utviklet av: 
​Camilla Ihlebæk, Hege R. Eriksen og Holger Ursin. 
​Oversatt til norsk:
​Utviklet i Norge og tilpasset norske forhold. Spørreskjemaet er også tilgjengelig på svensk, engelsk, nederlandsk, italiensk, portugisisk og thailandsk.
​Referanser: 
​Eriksen, H.R., Ihlebæk, C. & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (SHC). Scandinavian Journal of Public Health, vol.1: p. 63-72. (PubMed)


Ihlebæ
k, C., Eriksen, H.R & H. Ursin. (2004). SHC – et måleinstrument for subjektive helseplager. Tidsskrift for Norsk psykologforening, vol 41, nummer 5, side 385 - 387.



Resiliens-skala for voksne

Resiliens-skala
​Type instrument:
​Selvutfyllingsskjema. 
​Målgruppe:
​Kliniske og normale utvalg fra 18 år. 
​Anvendes av:
​Helsepersonell og forskere. 
​Kort beskrivelse: 
​Resiliens-skala (RSA) for voksne er et spørreskjema som måler resilience/self-efficacy som grupperes i seks subskalaer: perception of self (vurdering av egne ferdigheter), planned future (fremtidig planmessighet), social competence (sosial kompetanse), structured style (strukturert stil), family coherence (familie samhold), og social resources (sosiale ressurser).

Respondentene svarer på 33 utsagn ved bruk at en syv-punks semantisk differensial skala. RSA-skalaen er et valid og reliabelt mål på beskyttende faktorer som er viktige for å for å få tilbake og opprettholde god psykisk helse


​Tidsbruk:
​Det tar ca. fem minutter å fylle ut skjema.
​Anskaffelse: 
​Kontakt forfatterne odin.hjemdal@ntnu.no eller oddgeir.friborg@uit.no
​Utviklet av: 
Odin Hjemdal og Oddgeir Friborg.
​Oversatt til norsk:
​Utviklet i Norge med norske utvalg. 
​Referanser: 
​Hjemdal, O., Friborg, O., Martinussen, M., & Rosenvinge, J. H. (2001) Psykologisk motstandsdyktighet hos voksne: Utvikling og foreløpig validering av ett nytt instrument. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 4, 310-318. (ResearchGate)

Friborg, O., Hjemdal, O., Rosenvinge, J. H., & Martinussen, M. (2003). A new rating scale for adult resilience: What are the central protective resources behind healthy adjustment? International Journal of Methods in Psychiatric Research, 12(2), 65-76. (PubMed)



Fant du det du lette etter?