IBS - kognitiv atferdsterapi ved irritabel tarmsyndrom (2021)

Dette er et tilbud til deg som har irritabel tarmsyndrom og som ønsker å lære strategier for bedre mestring og livskvalitet.

Henvisning - du må ha henvisning for å delta

du må ha henvisning for å delta

Du trenger henvisning fra lege/fastlege for å delta på kurset. Henvisningen sendes til:
Diakonhjemmet sykehus
Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken v/ Elin Fjerstad
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Om tilbudet

Behandlingen foregår i gruppe sammen med andre pasienter med irritabel tarmsyndrom, og går over syv samlinger à to timer, samt en oppfølgingssamling to måneder etter. Lege og psykologspesialist leder samlingene, og i tillegg deltar en likeperson som selv har irritabel tarmsyndrom. Det vil være tilsammen 14 deltakere. Du lærer om hva som bidrar til å opprettholde og forsterke mage-tarmplager, og får verktøy basert på klinisk helsepsykologi og kognitiv atferdsterapi for å mestre plagene og de problemene de gir deg i hverdagen. 

Sentrale temaer

  • Hvordan kan man forstå irritabel tarmsyndrom
  • Handlemåter og tankemønstre som kan bidra til å forsterke plagene
  • Hvordan kan man snu onde sirkler til gode sirkler


Praktisk informasjon

Kontaktinformasjon: psykolog Elin Fjerstad, 906 22 834
Sted: Lærings- og mestringssenteret ved Diakonhjemmet sykehus
Betaling: Deltakerne betaler én egenandel pr. samling opp til grensen for frikort. Deretter er tilbudet gratis.

 

Irritabel tarmsyndrom - informasjon og arbeidsbøker til pasienter og pårørende

Om irritabel tarmsyndrom

Irritabel tarmsyndrom er en funksjonell mage-tarmsykdom kjennetegnet av plager med smerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Sykdommen kalles funksjonell fordi man ikke kan påvise underliggende årsaker. Diagnosen settes på bakgrunn av hvilke symptomer man har, etter at andre mage- og tarmsykdommer er utelukket.

IBS fører ikke til annen og mer alvorlig sykdom, som for eksempel tarmkreft. Det er en plagsom og hemmende lidelse, men heldigvis ikke farlig. Om lag 10 % av befolkningen har IBS. Men, selv om mange har IBS, er det likevel lett å føle seg ensomme med det. Det er ikke så lett å forklare andre hvordan man har det, og noen synes at det er flaut å snakke om plagene. Det er liksom lettere å snakke om den vonde ryggen enn om den besværlige tarmen.

Smerter er et hovedkriterium for diagnosen. Noen er mest plaget av diaré, andre med forstoppelse. Veksling mellom løs og treg avføring er også vanlig, likeså en følelse av oppblåsthet og tarmgass. Magen kan føles oppsvulmet, trykkende eller tung. Noen har også plager fra andre deler av kroppen, som smerter i muskel- og skjelettsystemet, hodepine, utmattelse, søvnproblemer og plager fra underlivet eller urinveissystemet.

Konsekvenser og årsak

Plagene ved irritabel tarmsyndrom kan ha store konsekvenser. De kan føre til arbeidsfravær, samlivsproblemer og vansker i seksuallivet, og kan bidra til betydelig svekket livskvalitet. Mange bruker mye tid og krefter på å planlegge hverdagen, for eksempel: hva, hvor og når skal de spise, og er det et toalett i nærheten der de er? Jo mer en tilpasser hverdagen etter magens (an)befalinger, desto mer makt får magen over livet.

Det forskes på biologiske årsaker til IBS, blant annet på immunsystemet, hormonsystemet, kosthold og forstyrrelser i tarmens bakterieflora. En utløsende årsak for noen kan være gastroenteritt, en infeksjon i mage og tarm som fører til akutt kvalme, oppkast og diaré. En medvirkende faktor for noen er at tarmen reagerer på visse typer tungt fordøyelige karbohydrater i føden, og kostendringer kan hjelpe.

Stressbelastninger og bekymringer kan bidra til å opprettholde problemene. Engstelig oppmerksomhet, unngåelse og sikringsatferd (alt en gjør for å unngå eller redusere plager), kan bidra til at kommunikasjonen mellom hjernen, magen og tarmen settes på høygir. Det betyr at hjernen reagerer sterkere på signaler fra tarmen enn vanlig, og at tarmen er mer følsom for signaler fra hjernen og reagerer fortere og sterkere.

Kognitiv atferdsterapi og arbeidsbøker

Det er lett å komme inn i onde sirkler som opprettholder plagene. For å redusere sjansen for «trøbbel med magen», går mange langt i å tilpasse kosthold, toalettvaner og hverdagens gjøremål. Det er høyst forståelig, men dessverre vil sterk grad av unngåelse og sikringstiltak forsterke problemet. Det er vitenskapelig dokumentasjon for at kognitiv atferdsterapi spesifikt rettet mot IBS-vaner har gode resultater for mange. Ved å endre tenkemåter og handlinger som bidrar til å holde plagene ved like, kan man samtidig påvirke kommunikasjonen mellom tarm, mage og hjerne og slik snu onde sirkler til gode sirkler.

Det er laget en arbeidsbok for pasienter i individuell behandling og en tilsvarende arbeidsbok for pasienter i behandling i gruppe. Dessuten er det laget en veileder for behandlere. Bøkene er tilgjengelig via lenkene under:

Arbeidsbok for pasienter i individuell behandlingArbeidsbok for pasienter i behandling i gruppeVeileder for behandlere

Fant du det du lette etter?