Alle pasientene ved NBRR møter hele det tverrfaglige teamet som består at 6 faggrupper. I tillegg møter de fleste pasientene farmasøyt en gang. Hver fagperson gjør sin del av utredning og rehabiliteringstiltak. Alle fagpersonene i det tverrfaglige teamet samarbeider tett. Regelmessige møter og et godt samarbeidsklima bidrar til at utredning og tiltak er tilpasset hver enkelt pasients rehabiliteringsprosess.

Vårt mål er at alle pasienter skal oppleve at behandlerne i stor eller i svært stor grad samarbeider om innholdet i deres opphold. Resultatet fra 2017 viser at 95,7 % av pasientene, uavhengig av hvilke type opphold de var innlagt til, opplevde at behandlerne ved NBRR i stor eller svært stor grad samarbeidet godt om innholdet i oppholdet. For de pasientene som var innlagt til rehabiliteringsopphold over 3 uker svarte 91% av pasientene at de opplevde at behandlerne ved NBRR i stor eller svært stor grad, samarbeidet godt om innholdet i oppholdet. Se kvalitetsrapport 2017, side 30.

Innholdet i rehabiliteringen ved opphold på NBRR utformes på bakgrunn av pasientens behov og ønsker.  Dette er også utgangspunktet for de individuelle målene som alle pasientene setter ved innledningen av rehabiliteringen. At pasientene opplever at rehabiliteringen gir et utbytte i forhold til målene de setter seg, er derfor et viktig resultatmål og en kvalitetsindikator for NBRR. I 2017 var 37 pasienter igjennom et rehabiliteringsopphold over 3 uker, av disse har 33 svart på spørsmålet om grad av utbytte relatert til egne mål.  I alt 31 av 33 (94%) oppgir at de i stor eller i svært stor grad har hatt utbytte av oppholdet relatert til egne mål.

Pasientene definerer selv hvilke konkrete mål som skal settes for rehabiliteringsoppholdet. Målene peker på det pasienten opplever som de viktigste områdene å ta tak i og er styrende for rehabiliteringsprogrammets innhold. Dersom pasienten for eksempel har som mål å komme i bedre fysisk form og komme delvis tilbake i arbeid, vil rehabiliteringen ha fokus på dette. Som forrige figur viste rapporterte 94% av pasientene i 2017 at de hadde et «stort» eller «svært stort» utbytte av rehabiliteringsoppholdet relatert til egne mål.

Pasientene som kommer til rehabiliteringsopphold ved NBRR rapporterer om dårlig livskvalitet. Etter et rehabiliteringsopphold fyller pasienten ut det samme spørreskjemaet som ved innkomst for å se om rehabiliteringsoppholdet har gitt en bedring i pasientens livskvalitet. Dataene viser at pasienten opplever bedring i helserelatert livskvalitet etter 3 ukers opphold. Skalaen går fra null til ti, jo høyere skår jo dårligere livskvalitet. Pasienter som har vært på rehabiliteringsopphold i 2017 opplever den største bedringen på fysisk velvære, fysisk funksjon, utmattelse og mestring. Se for øvrig Kvalitetsrapporten for 2017 side 20 til 22 for mer detaljer.

Et av spørreskjemaene pasientene ved NBRR fyller ut i starten og i slutten av rehabiliteringsoppholdet, måler sykdomsforståelse. Spørreskjemaet heter RD-IPQ , som er en fortkortelse for «Rheumatic Disease Illness perception Questionnaire». Vår erfaring er at individuell tilpasset informasjon om sykdommen (ev. sykdommene) med mulighet til samtale og refleksjon om denne informasjonen gir grunnlag for å bevege pasientenes sykdomsforståelse i en positiv og mindre truende retning.

For mange er sykdomsinformasjon et viktig tiltak i deres rehabiliteringsopphold. Det kan for den enkelte pasient innebære endringer av tanker og oppfatninger om i hvilken grad de har kontroll over og innvirkning på symptomene, og i hvilken grad de følelsesmessig blir påvirket av symptomene/sykdommen. En reduksjon i skår på RD-IPQ i løpet av oppholdet vil gi en indikator på en mer hensiktsmessig sykdomsforståelse. Den gjennomsnittlige sumskåren på RD-IPQ reduseres fra 71,5 ved innkomst til 64,4 ved utskrivning etter 3 uker. Dette er en statistisk signifikant endring. Det er imidlertid vanskelig å si hva denne endringen i praksis betyr for hver enkelt pasient. De muntlige tilbakemeldingene vi får fra pasientene tyder på at endring i sykdomsforståelse er sentral for opplevelsen av rehabiliteringsutbytte. Se kvalitetsrapporten for 2017 side 23 og 24.

For å vurdere pasientens utbytte av rehabiliteringen varer over tid ringer helsesekretæren alle pasientene 6 måneder etter et rehabiliteringsopphold. I telefonsamtalen bes pasienten angi utbytte av rehabiliteringsoppholdet på en 5-gradert skala fra «ikke noe utbytte» til «svært stort utbytte» relatert til 6 områder: egne rehabiliteringsmål, livskvalitet, fysisk form, indre styrke, sosial deltakelse bog mestring av daglige gjøremål. Det som presenteres i figuren under gjelder for pasienter innlagt i 2016. For 2016 har vi besvarelse fra 32 av 37 pasienter (86%). På 3 av 6 områder svarer mer enn halvparten av pasientene at de har et stort eller svært stort utbytte av rehabiliteringsoppholdet 6 måneder etter avsluttet rehabilitering. Se kvalitetsrapporten for 2017 side 25 til 27.