Pågående prosjekter

Her kan du lese om de fag- og forskningsprosjektene som NKRR leder.


 

Aktiweb

Tittel på prosjekt

AktiWeb - Aktiv med web-basert støtte
Staying active with web-based peer-support: A randomised controlled trial in patients with osteoarthritis


Prosjektledere

Anne Therese Tveter og Hanne Dagfinrud
 

Om prosjektet

Hovedformålet med prosjektet er å prøve ut en ny strategi for å følge opp og støtte pasienter som skal ha trening som behandling. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid mellom Diakonhjemmet Sykehus og Norsk Revmatikerforbund (NRF).

Prosjektet gjennomføres for å undersøke effektene av et web-basert, likepersonstøttet treningsprogram, for å identifisere viktige faktorer (barrierer og fasilitatorer) som kan bidra til at anbefalt treningsbehandling etterleves, samt for å evaluere helseøkonomiske (kost-nytte) effekter av den nye oppfølgningsstrategien.

Pasienter med artrose i kne- og/eller hofteledd gjennomgår en grundig utredning av fysisk aktivitet, fysisk form og fysisk funksjon ved Diakonhjemmet Sykehus. Deltakerne i studien fordeles deretter tilfeldig til en gruppe (intervensjonsgruppe) som følger er web-baserte treningsprogram i regi av NRF, eller til en gruppe som behandles etter dagens praksis (kontrollgruppe). I NRFs web-baserte oppfølgingsprogram får pasientene et 12 ukers individuelt tilpasset treningsprogram med løpende individuell nivåtilpasning, samt at de får tilbud om personlig kontakt med likepersoner i NRFs nettverk.

Etter 12 uker undersøkes det om det er forskjell mellom gruppene med hensyn til fysisk aktivitet, fysisk form, risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt selvrapporterte mål for smerte, fysisk funksjon og livskvalitet.


Samarbeid

Prosjektet gjøres i samarbeid mellom Diakonhjemmet Sykehus/NKRR, Norsk Revmatikerforbund, likepersoner i revmatikerforbundet og brukerrepresentanter. Kåre Birger Hagen (folkehelseinsituttet) er medveileder i PhD-prosjektet.

Kenth Louis Hansen Joseph er ansatt i PhD-stillingen, som er finansiert av ExtraStiftelsen.

Omtale/publikasjoner

Tidslinje

2019-2021

Arvelighet for alvorlig grad av artrose

Tittel på prosjekt

Arvelighet for alvorlig grad av artrose

Prosjektleder
Karin Magnusson (post doc) er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, som ledes av Kåre Birger Hagen
 
Om prosjektet
Formålet er å undersøke hvorvidt arv eller påvirkelige miljøfaktorer spiller størst rolle for å utvikle alvorlig grad av artrose som indikert ved total leddproteseoperasjon. Dette skal undersøkes gjennom en registerkobling av det Norske tvillingregisteret og det Nasjonalt register for leddproteser.
 
Samarbeid
Folkehelseinstituttet, Ortopedisk avdeling ved Haukeland sykehus, Austalian Centre of Excellence in Twin Research, University of Melbourne.
 
Omtale/publikasjoner
Intervju med Karin Magnusson om post doc bevilgning i fagbladet Fysioterapeuten januar 2016
Sammendrag av post doc prosjekt i fagbladet Fysioterapeuten: Kan alvorlig artrose forebygges?
Sammendrag på bloggen www.forskerlivet.no i januar 2016
 
Tidslinje
Oppstart 2016, forventes avsluttet høsten 2018.
 


BRIDGE-studien

Tittel på prosjekt
BRIDGE-studien. En multisenter randomisert kontrollert studie for å bedre kontinuitet og kvalitet i rehabilitering av personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet.

Prosjektleder
Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi
 
Omtale av prosjektet
Overordnet mål er å bedre kontinuitet og kvalitet i rehabiliteringsforløp på tvers av nivåer i helsetjenesten. 

I BRIDGE-studien skal vi:
a)    Utvikle et rehabiliteringsprogram (BRIDGE-programmet) som er ment å fungere som en bro mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, så helsepersonell fra begge nivåer kan samarbeide med pasienten på en målrettet, sammenhengende måte
b)   Evaluere om BRIDGE-programmet bedrer og/eller forlenger effekten av rehabiliterings-opphold i spesialisthelsetjenesten
c)    Sammenligne innhold og organisering av rehabiliteringstilbud ved deltagende rehabiliteringssentre og undersøke forholdet mellom rehabiliteringsresultater og grad av tilslutning til kvalitetsindikatorer for rehabilitering
d)   Evaluere om BRIDGE-programmet er mer kostnadseffektivt enn tradisjonelle rehabiliteringsprogram

BRIDGE-programmet inneholder fem elementer: 1) individuelle rehabiliteringsmål, 2) individuelt tilpassede rehabiliteringsplaner, 3) oppfølgingsplan for tiden etter utreise og 4) digital grafisk rapport som pasientene kan bruke for å følge med på endringer i egen helse og funksjon. Oppfølgingsplanen inkluderer pasientens plan for egeninnsats og navn og avtaler med aktuelle oppfølgingstjenester eller tilbud i pasientens nærmiljø, kommunehelsetjeneste, arbeidsplass eller NAV-system. Den grafiske rapporten kan pasientene bruke i samarbeid med viktige personer i helsetjenesten, familien eller andre i oppfølgingstiden. Samhandling mellom pasient og helsepersonell på sentrene skal basere seg på holdninger og samtaleferdigheter fra 5) motiverende intervju.

BRIDGE er en randomisert kontrollert multisenterstudie med trappetrinnsdesign (stepped wedge design). Hvert senter bytter fra kontroll (nåværende rehabiliteringsprogram) til intervensjon (å legge til BRIDGE programmet) i en randomisert rekkefølge. Inklusjon startet august 2017. Første senter skiftet til BRIDGE-programmet i september 2017, siste senter skifter i mai 2018. Inkluderte pasienter følges et år med elektronisk datainnsamling ved rehabiliteringsoppholdets start og slutt og 2, 7 og 12 måneder etter. Datainnsamlingen avsluttes i juni 2019.
 
Samarbeid
Åtte rehabiliteringssteder i spesialisthelsetjenesten, fra alle helseregioner: 
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Meråker Kurbad, Muritunet, Rehabilitering Vest, Sørlandet Sykehus (Arendal), Valnesfjord Helsesportssenter, Vikersund Kurbad
Omtale/publikasjoner
https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT03102814?term=kjeken&rank=2
 
Tidslinje
Anne-Lene Sand-Svartrud er ansatt som stipendiat i prosjektet i perioden 2018-2021. 
Gunnhild Berdal er ansatt som post doc kandidat i prosjektet i perioden 2019-2022.
Studien er finansiert av Norges Forskningsråd i en fem års prosjektperiode (2017 – 2021).


Brobygging i rehabilitering


Tittel på prosjekt
Brobygging i rehabilitering. 
En multisenterstudie av rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet.
 
Prosjektleder
Ingvild Kjeken
 
Om prosjektet
Hovedmålet er å studere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet, og å vurdere endringer i funksjon og livskvalitet det første året etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

Dette er en longitudinell multisenter studie, hvor personer som mottar døgn- eller dagrehabilitering i spesialisthelsetjenesten, (sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon), følges i det første året etter endt opphold. Deltagerne testes og selvrapporterer funksjon og livskvalitet ved oppstart og avslutning av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og 4, 8 og 12 mnd etter oppstart av rehabiliteringsperioden. Ved utreise rapporteres planlagt egeninnsats, og behov og planer for oppfølging i kommunehelsetjenesten. Ved oppfølgingstidpunktene rapporteres egeninnsats og mottatte oppfølgingstilbud, behov for ytterligere tilbud, og andre mottatte tjenester siste fire måneder (inkludert opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon), samt deltagernes oppfatning av samarbeidet mellom helsepersonell i kommunen.
 
Samarbeid
Følgende ni institusjoner/avdelinger (heretter kalt sentre) deltar i studien: 
UniCare Jeløy, Meråker kurbad, Sørlandet sykehus (avdeling Arendal), Vikersund Bad Rehabiliteringssenter, Betanien hospital, Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger, Rehab Vest i Haugesund, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. 
Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKKR) er prosjektansvarlig og vil lede planlegging og gjennomføring av studien.
 
Omtale/publikasjoner
Prosjektets webside
Prosjektet er omtalt i Norsk Revmatikerforbunds årlige populærvitenskapelige oppsummering av forskning; Revma-rapporten nr. 1 2016: «Hjelper rehabilitering? Unikt prosjekt skal gi bedre rehabilitering».

Tidslinje
Prosjektet startet i 2015. Datainnsamlingen er avsluttet i januar 2018, og resultatene vil analyseres og publiseres gjennom et PhD-prosjekt i tidsperioden 2018-2021.

Helene Lindtvedt Valaas er ansatt i PhD-stillingen, som er finansiert med forskningsmidler fra Extrastiftelsen.

Effekt av høyintensiv trening på sykdomsaktivitet hos pasienter med spondyloartritt


Tittel på prosjekt

Effekt av høyintensiv trening på sykdomsaktivitet hos pasienter med spondyloartritt

Prosjektledere
Silje Halvorsen Sveaas og Hanne Dagfinrud
 
Om prosjektet
Pasienter med spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) har tradisjonelt blitt anbefalt tøyeøvelser og bassengtrening som treningsaktiviteter. Imidlertid viser nyere forskning at denne pasientgruppen også har en høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med normalbefolkningen. Hos friske voksne er det vist at kondisjon- og styrketrening kan forebygge hjerte- og karsykdommer, og at kondisjonstrening kan dempe betennelse hos personer med lavgradige betennelsessykdommer. Vi vil derfor i denne studien undersøke effekten av høyintensiv kondisjonstrening på sykdomsaktivitet (betennelse og symptomer) og hjerte-kar helse hos pasienter som har inflammatorisk ryggsykdom.

I den randomiserte, kontrollerte multisenterstudien, blir deltakerne tilfeldig trukket til å delta i treningsgruppe eller kontrollgruppe. Treningen består av kondisjon og styrketrening tre ganger i uken i 12 uker som veiledes av fysioterapeut, og programmet blir tilpasset den enkeltes forutsetninger og fysiske form. Kontrollgruppen får behandling som vanlig, og oppmuntres til å ikke endre sitt fysiske aktivitetsnivå i studieperioden.
 
Samarbeid
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet Sykehus, Martina Hansens Hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø) og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg.
 
Omtale/publikasjoner
I avisen "I Tromsø" fredag 23. oktober 2015 s.14-15.     
Artikkel i Fysioterapeuten nr 10, 2015. 
Sveaas S.H., Dagfinrud H. Ny studie om høyintensiv trening og sykdomsaktivitet ved spondyloartritt.  
Revmarapporten nr 1. 2016. s 12-13

Tidslinje
2015-2018
 

Ergoterapi og arbeidslivsutfordringer ved revmatisk sykdom


Tittel på prosjekt
Ergoterapi og arbeidslivsutfordringer ved revmatisk sykdom

Prosjektleder
Mari Klokkerud
 
Om prosjektet
Prosjektet består av tre hoveddeler og er et samarbeidsprosjekt mellom Revmatismesykehuset as Lillehammer og Diakonhjemmet sykehus

Del 1 (2016-2017):
a) Kvalitetssikre og systematisere innholdet i ergoterapi på revmatologisk avdeling (poliklinikk og sengepost) til personer med arbeidsproblematikk som følge av revmatisk sykdom. Dette inkluderer systematisk bruk av instrumentet «Work Experience Survey for persons with rheumatic conditions” (WES-RC) og Work Productivity and Activity Impairment Questionnaire (WPAI-GH)
b) Undersøke hvorvidt og hvilke arbeidsutfordringer pasienter som får god medisinsk oppfølging ved disse to avdelingene har (inflam. revma).

Del 2 (2017-2018):
Øke bevisstheten blant andre faggrupper om ergoterapeuters kompetanse ved arbeidsrelatert problematikk. Øke bevisstheten om betydningen av tidlig henvisning til ergoterapeut når personen er yrkesaktiv og har utfordringer knyttet til arbeidsliv.

Del 3 (2018-2019):
Formidle erfaringer og resultater fra prosjektet til ergoterapeuter i spesialisthelsetjenesten i hele Norge. Hvis erfaringene fra del 1 er gode vil prosjektet ta sikte på å gjennomføre en pilotutprøving av effekten av tiltaket fra del1 

Samarbeid 
Revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus og Revmatismesykehuset Lillehammer AS.
Prosjektet er støttet gjennom Ergoterapeutforbundets forskingsfond.
 
Omtale/publikasjoner 
Ingen foreløpig.
 
Tidslinje 
2016-2019


Ergoterapi og kirurgi ved CMC-artrose

Tittel på prosjekt
Kan ergoterapi utsette eller redusere behov for kirurgi ved CMC-artrose: En randomisert kontrollert studie.
 
Prosjektleder
Ingvild Kjeken
 
Om prosjektet
Målet med denne studien er å undersøke om ergoterapi i ventetiden før kirurgisk vurdering kan redusere eller utsette behovet for kirurgi hos personer med artrose i tommelens rotledd (CMC-ledd). Effektene vil bli evaluert i en multisenter randomisert kontrollert studie, der pasienter som mottar ergoterapi i ventetiden før kirurgisk vurdering blir sammenlignet med dem som mottar standard behandling (dvs. ingen behandling) med hensyn til antall deltakere som er operert etter to år, samt smerter, håndfunksjon og kostnadseffektivitet over toårsperiode. Resultatene vil videre gi innsikt i henvisningspraksis, og om hvilke faktorer som predikerer bedring som følge av ergoterapi eller kirurgi. Totalt 180 deltakere vil bli inkludert i studien.

Samarbeid
Studien er utviklet i nært samarbeid med en brukerrepresentant, klinikere og internasjonale eksperter, som også vil bidra i prosessen med å implementere studieresultater i klinisk praksis. Pasienter inkluderes ved tre sykehus; Haukeland Universitetssykehus i Bergen, st Olavs Hospital i Trondheim, og Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus.
 
Omtale/publikasjoner
Prosjektet ble første gang omtalt i et oppslag fagbladet Ergoterapeuten, nr 2, 2015, med overskriften «Over syv millioner til forskning på ergoterapi». Siden er resultatene fra prosjektet blitt presentert på EULAR-kongresser, OARSI-kongresser, på MUSS-konferanser og på Norsk fagkongress i ergoterapi». Anne Therese Tveter mottok prisen for beste foredrag på MUSS-konferansen i 2018  og Else Marit Holen Gravås fikk pris for sitt abstract til EULAR-kongressen 2019.  I juli 2019 ble også de første resultatene fra prosjektet presentert i forbindelse med et to-siders oppslag om artrosesmerter i Dagbladet.
Den første artikkelen i avhandlingen ble publisert vinteren 2019: Non-pharmacological treatment gap preceding surgical consultation in thumb carpometacarpal osteoarthritis - a cross-sectional study.

Tidslinje

Prosjektet startet i 2013, og vil være ferdig i 2020. I juni 2015 var alle 180 deltagere inkludert og i august 2017 var all datainnsamling ferdig.
Else Marit Holen Gravås er ansatt som PhD-student i perioden 2016-2019, og Anne Therese Tveter i postdoc stilling i perioden 2017-2020.

FiRST: Utvikling av et spørreskjema for å målrette rehabilitering for pasienter med fibromyalgi og utbredte muskelsmerter


Tittel på prosjekt
Utvikling av et spørreskjema for å målrette rehabilitering for pasienter med fibromyalgi og utbredte muskelsmerter (FiRST)
Fibromyalgia Rehabilitation Screening Tool (FiRST) 

Prosjektleder
Kåre Birger Hagen
 
Om prosjektet
Fibromyalgi (FM) er et invalidiserende muskel-skjelettsyndrom av ukjent årsak. De diagnostiske kriterier er basert på utbredte muskelsmerter og andre somatiske symptomer.

Diagnostiske indikatorer og andre potensielt modifiserbare faktorer med kontinuerlige fordelinger kan gi informasjon om sannsynligheten for et framtidig helseutfall, og kan brukes som modifiserbare mål for behandling og rehabilitering.

Målet for dette prosjektet er å utvikle og validere et screeningverktøy som kan forutsi utfallet av rehabilitering for pasienter med FM og utbredte smerter. Prosjektet vil gi kunnskap for fremtidige utprøvinger og evalueringer av målrettede rehabiliteringsprogram for denne pasientgruppen.

I en prospektiv kohortstudie vil vi inkludere 1000 pasienter med FM og utbredte smerter som er henvist til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. 

Samarbeid
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom NKRR, Diakonhjemmet Sykehus, Regional Koordinerende Enhet for ReHabilitering i Helse Sør-Øst, Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest og Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliterings-institusjoner i Helse Midt Norge.
 
Omtale/publikasjoner

Ingen foreløpig. 

Tidslinje
2016-2020

Jobbgliding ved revmatologisk poliklinikk: Kan første konsultasjon for personer med håndartrose gjøres av ergoterapispesialist?

Tittel på prosjekt
Jobbgliding ved revmatologisk poliklinikk: Kan første konsultasjon for personer med håndartrose gjøres av ergoterapispesialist?

Prosjektleder
Ingvild Kjeken
 
Om prosjektet
Målet med denne studien er å undersøke om et nytt behandlingsforløp for personer med håndartrose er like godt som det tradisjonelle forløpet hvor første konsultasjon i spesialisthelsetjenesten utføres av revmatolog. I det nye forløpet snus behandlingsrekkefølgen, ved at pasientene først kommer til ergoterapeut og får aktuelle tiltak. Dersom ergoterapeuten vurderer at pasienten også bør undersøkes/behandles av revmatolog henvises denne videre til en konsultasjon som, så langt mulig, vil skje samme dag.
 
Samarbeid
Studien er utviklet i nært samarbeid med brukerrepresentanter og klinikere, som også vil bidra i prosessen med å implementere studieresultater i klinisk praksis. Pasienter (i alt 400) inkluderes ved to sykehus; Martina Hansens Hospital og Diakonhjemmet Sykehus.
 
Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.
 
Tidslinje
Prosjektet startet i 2017. Inklusjon startet september 2017 ved Diakonhjemmet Sykehus og i november 2017 ved Martina Hansens Hospital, og avsluttes i oktober 2019. Deltagere kommer til kontroll etter 6 mnd, og besvarer spørreskjema per post etter 12 mnd. Datainnsamlingen er ferdig i 2020. Det jobbes for tiden med søknader om ekstern finansiering til gjennomføring av kvalitative intervjuer, og til analyser og publisering av resultater.

Sykdomskonsekvenser i Leddgiktregisteret i Oslo (Oslo Rheumatoid Arthritis Register, ORAR)


Tittel på prosjekt
Sykdomskonsekvenser i leddgiktregisteret i Oslo (Oslo Rheumatoid Arthritis register, ORAR)

Prosjektleder
Till Uhlig 

Om prosjektet
I dette prosjektet har pasienter med revmatoid artritt i Oslo blitt inkludert i Leddgiktregisteret i Oslo (ORAR). Circa 1000 pasienter i registeret har ved fem spørreskjemaundersøkelser 1994, 1996, 2001, 2004, og 2009 svart på sykdomspåvirkning og mestringsaspekter.

Prosjektet inneholder også mye data om livskvalitet hos mennesker med leddgikt.

Forskningen har allerede resultert i mye ny kunnskap om sykdoms- hyppighet, fysisk og psykisk sykdomspåvirkning, mestring, helseøkonomiske aspekter og dødelighet ved leddgikt. Tre doktorgradsstipendiater har avlagt sin forskning basert på ORAR.
 
Samarbeid
Prosjektet utgår fra Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. 

Omtale/publikasjoner

Kvien TK, Uhlig T.
J Rheumatol Suppl. 2004 Mar;69:35-40.


Austad C, Kvien TK, Olsen IC, Uhlig T.
Ann Rheum Dis. 2015 Jan;74(1):148-55. doi: 10.1136/annrheumdis-2013-204014. Epub 2013 Oct 15.
 
Tidslinje
Registeret ble etablert i 1994 og har konsesjon fra Datatilsynet til 2024.
 

MUST: Muskel- og skjelettplager i Ullensaker


Tittel på prosjekt
Muskel- og skjelettplager i Ullensaker (MUST)
 
Prosjektleder
Nina Østerås
 
Om prosjektet
Studien er en fortsettelse av befolkningsundersøkelsen fra 1990 med oppfølginger i 1994 og 2004 som omfattet omkring 30 % av befolkningen i Ullensaker kommune. Hensikten var å få økt kunnskap om muskel- og skjelettplager i en norsk befolkning.

I 2010 ble studien utvidet til å omfatte hele den voksne populasjonen (40-79år). Hensikten var å rekruttere personer fra en den generelle befolkningen for å få mer kunnskap om klinisk og radiologisk bekreftet artrose samt risikofaktorer for, konsekvenser av og behandling ved artrose. De som krysset av på spørreskjemaet for at de hadde fått diagnosen artrose i hofte, kne eller hånd, ble forespurt om å delta på en omfattende klinisk undersøkelse ved Diakonhjemmet Sykehus som inneholdt blant annet medisinsk undersøkelse, røntgen (hofte, kne, hånd), MR (hånd), ultralyd (hofte, kne, hånd), funksjonsundersøkelse og -tester, hjerte-/karundersøkelser og innsamling av blod- og urinprøver til en biobank.
 
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid med forskere og klinikere ved Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo samt Ullensaker kommune. 

Omtale/publikasjoner

Protokoll:
Østerås N, Risberg MA, Kvien TK, Engebretsen L, Nordsletten L, Bruusgaard D, Schjervheim UB, Haugen IK, Hammer HB, Provan S, Øiestad BE, Semb AG, Rollefstad SCH, Hagen KB, Uhlig T, Slatkowsky-Christensen B, Kjeken I, Flugsrud G, Grotle M, Sesseng S, Edvardsen H and Natvig B. Hand, hip and knee osteoarthritis in a Norwegian population-based study - The MUST protocol. BMC Musculoskelet Disord 2013 Jul 5;14:201. doi: 10.1186/1471-2474-14-201. PMID: 23826721

Østerås N,Garratt A, Grotle M, Natvig B, Kjeken I, Kvien TK, Hagen KB. Patient-reported quality of care for osteoarthritis: development and testing of the Osteoarthritis Quality Indicator Questionnaire. Arthritis Care Res (Hoboken) 2013 Jul;65(7):1043–51 doi: 10.1002/acr.21976. PMID: 23401461

Magnusson K, Østerås N, Mowinckel P, Natvig B, Hagen KB. No strong temporal relationship between obesity and multisite pain - results from a population based 20-year follow-up study. Eur J Pain, Jan 2014;18(1):120-127. doi: 10.1002/j.1532-2149.2013.00338.x. PMID: 23733508

Magnusson K, Østerås N, Mowinckel P, Haugen I, Nordsletten L, Natvig B, Hagen KB. No strong relationship between body mass index and clinical hand osteoarthritis: results from a population-based case-control study. Scand J Rheumatol. 2014;43(5):409-15. doi: 10.3109/03009742.2014.900700. Epub 2014 May 14.PMID:24824945

Magnusson K, Hagen KB, Østerås N, Mowinckel P, Nordsletten L, Natvig B, Haugen I. Diabetes is associated with increased hand pain in erosive hand osteoarthritis - data from a population-based study. Arthritis Care Res (Hoboken). 2015 Feb;67(2):187-95. doi: 10.1002/acr.22460. PMID: 25186663

Magnusson K, Haugen I, Østerås N, Nordsletten L, Natvig B, Hagen KB. The validity of self-reported body mass index in a population-based osteoarthritis study. BMC Musculoskelet Disord 15:442, 2014. doi: 10.1186/1471-2474-15-442. PMID:25519511

Magnusson K, Haugen I, Østerås N, Nordsletten L, Natvig B, Hagen KB. Smoking and alcohol use are associated with structural and inflammatory hand osteoarthritis features. 2017 Sep;46(5):388-395. doi:10.1080/03009742.2016.1257736. Epub 2017 Feb 1. PMID:28145147

Lombnæs G, Magnusson K, Østerås N, Nordsletten L, Risberg MA, Hagen KB. Distribution of osteoarthritis in a Norwegian population based cohort: associations to risk factor profiles and health related quality of life. Rheumatol Int. 2017 Sep;37(9):1541-1550. doi: 10.1007/s00296-017-3721-6. Epub 2017 Apr 27. PMID:28451795

Joseph KL, Hagen KB, Tveter AT, Magnusson K, Provan SA, Dagfinrud H. Osteoarthritis-Related Walking Disability and Arterial Stiffness: Results From a Cross-Sectional Study.
Arthritis Care Res (Hoboken). 2019 Feb;71(2):252-258. doi: 10.1002/acr.23697. PMID: 29975013

Weldingh E, Johnsen MB, Hagen KB, Østerås N, Risberg MA, Natvig B, Slatkowsky-Christensen B, Fenstad AM, Furnes O, Nordsletten L, Magnusson K. The maternal and paternal effects on clinical and surgical definitions of osteoarthritis. Arthritis Rheumatol. 2019 Jun 25. doi: 10.1002/art.41023. [Epub ahead of print] PMID:3123741
 
Provan SA, Rollefstad S, Ikdahl E, Mathiessen A, Berg IJ, Eeg I, Wilkinson IB, McEniery CM, Kvien TK, Hammer HB, Østerås N, Haugen IK, Semb AG. Biomarkers of cardiovascular risk across phenotypes of osteoarthritis. BMC Rheumatol. 2019 Aug 8;3:33. doi: 10.1186/s41927-019-0081-8. eCollection 2019. PMID:31410391


Tidslinje 
2010-2035

Måling av fysisk aktivitet ved muskel- og skjelettsykdom


Tittel på prosjekt
Measuring physical activity in patients with musculoskeletal diseases

Prosjektleder
Hanne Dagfinrud
 
Omtale av prosjektet
Fysisk aktivitet er en viktig del av behandling og sykdomsforebygging ved muskel- og skjelettsykdommer. Målemetoder som gir et mest mulig riktig bilde av fysiske aktivitetsvaner er derfor viktig for å kunne tilpasse individuell behandling og veiledning. Hensikten med prosjektet er å sammenligne selvrapportert fysisk aktivitet med objektiv målemetode, samt å undersøke om kliniske faktorer påvirker samsvaret mellom målemetodene.
 
Samarbeid

-
 
Omtale/publikasjoner

-

Tidslinje
Startet 2017 og er forventet ferdig i 2018

NOR-Gout: Urinsyregikt i Norge


Tittel på prosjekt
Urinsyregikt i Norge (NOR-Gout) 

Prosjektleder
Till Uhlig 

Om prosjektet
Pasienter med urinsyregikt trenger målstyrt behandling for å oppnå lave urinsyreverdier slik at en forebygger fremtidige anfall med urinsyregikt og komorbiditeter.

I dette prosjektet tilbys pasienter med et anfall med urinsyregikt månedlig oppfølging første året hos lege og sykepleier. Gjennom livstilråd gitt ved sykepleier og medikamentell behandling senkes nivået med urinsyregikt. År 2 følges pasientene hos fastlegen og kommer så til en avsluttende undersøkelse etter 24 måneder og så langtidsoppfølging som planlegges etter 5 år.

Vi undersøker om pasientene får redusert anfallshyppighet med urinsyregikt og lav urinsyrenivå, og om avleiringer av urinsyre går tilbake, bedømt ved bildediagnostikk (DECT).

Samarbeid
Prosjektet er integrert i behandlingslinje ved revmatologisk poliklinikk med klinikere og forskere ved Revmatologisk avdeling/NKRR ved Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. 

Omtale/publikasjoner 

 
Tidslinje
Planlagt 5-års oppfølging avslutter datainnsamling 2023.
Porsjektperiode: 2015-2025

Postoperativ behandling for personer operert for artrose i CMC1

Tittel på prosjekt
Postoperativ behandling for personer operert for artrose i CMC1 

Prosjektleder
Merete Herman (har overtatt etter Tove Nilsen). 

Om prosjektet
Målet med prosjektet er økt kunnskap om adekvat postoperativ behandling etter interposisjonsartroplastikk i CMC1-leddet.

Studien planlegges som en randomisert kontrollert studie hvor deltagerne fordeles tilfeldig til intervensjons- (tidlig oppstart av bevegelse i tommel) eller kontrollgruppe (nåværende postoperativ behandling ved Diakonhjemmet sykehus). Deltagerne undersøkes rett før operasjon, og etter 3, 6 og 12 måneder etter operasjon med hensyn på mestring av daglige aktiviteter, bevegelighet og kraft i hånden, og tilfredshet med behandling. 

Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom Revma Aktiv og Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, begge Diakonhjemmet Sykehus. 

Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.

Tidslinje
Oppstart 2012. Avslutning 2020.

Rehabilitering av muskel- og skjelettmanifestasjoner ved sarkoidose

Tittel på prosjekt

Rehabilitering av muskel- og skjelettmanifestasjoner ved sarkoidose

Prosjektleder

Till Uhlig og Geir Smedslund

Om prosjektet

Sarkoidose angriper nesten alltid lungene men kan debutere med Löfgrens syndrom, det vil si leddaffeksjon, som er en form for reaktiv artritt. Noen pasienter med sarkoidose har et kronisk forløp.

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke i litteraturen plassen til og utkom ved rehabilitering hos pasienter med sarkoidose som har muskel- og skjelettaffeksjon.

Samarbeid

Prosjektet er initiert av Norsk Sarkoidoseforening

Tidslinje

2019 til ca. 2021 

RehabNytte. Spesialisert rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner


Tittel på prosjekt
RehabNytte. Spesialisert rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner.

Prosjektleder
Rikke Helene Moe
 
Om prosjektet
Longitudinell multisenterstudie med 17 samarbeidende sentre fra alle helseregioner. Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til bedre og mer effektive rehabiliteringstjenester.

Dette skal gjøres ved å undersøke hvilken nytte pasienter har av rehabilitering, øke kunnskapen om grad og betydning av brukermedvirkning, undersøke hvordan effekten er på arbeidsdeltakelse, kvalitetssikre måleinstrumenter, samt undersøke hvilken effekt innføring av kvalitetsindikatorer har på pasientenes helse, funksjon og livskvalitet etter rehabilitering.


Pasienter henvist til rehabilitering på de deltagende institusjonene forespørres om å delta. Dette inkluderer pasienter som er til rehabilitering uansett grunnsykdom. De som takker ja fyller ut spørreskjema i en digital portal ved oppstart og avslutning av rehabilitering, og etter 3, 6 og 12 mnd. For å undersøke endringer i arbeids- og stønadssituasjon vil det og i studien hentes ut registerdata fra NAV om diagnose, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og arbeidsledighet. Det anslås at omtrent 4000 pasienter vil rekrutteres til studien i løpet av prosjektperioden.
 
Samarbeid 
Prosjektet er et samarbeid mellom NKRR og FOU-nettverket (VIRKE rehabilitering). Deltakende institusjoner er: Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS, HLF Briskeby rehabilitering, Vikersund bad rehabiliteringssenter, Røysumtunet rehabiliteringssenter, CatoSenteret, Sørlandet rehabiliteringssenter, Stamina Ringerike rehabilitering, Hernes Institutt, NKS Helsehus as, Montebellosenteret, Evjeklinikken, Ravneberghaugen, Åstveit helsesenter, Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter, Selli rehabiliteringssenter, Muritunet, Opptreningssenteret i Finnmark. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidsrettet rehabilitering (NKARR) og Regional Kompetansetjeneste for Rehabilitering Helse Sørøst (RKE).
 
Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.

Tidslinje 
Prosjektet startet i 2018,
Rekruttering av respondenter: januar 2019-mars 2020
Forventet ferdig tidligst i 2022

STavanger ARTrose studie (START)


Tittel på prosjekt
STavanger ARTrose studie (START)
 
Prosjektleder
Nina Østerås
 
Om prosjektet
Fysioterapeuter og fastleger i Stavanger kommune ønsker å samarbeide tettere for å sikre god artrosebehandling i tråd med internasjonale anbefalinger og at andre tiltak forsøkes før henvisning til ortoped.

Prosjektets formål er å bedre kvaliteten på artrosebehandlingen gjennom kompetanseoppdatering, økt samhandling og å innføre artroseskoler og treningsoppfølging (slik som Aktiv med Artrose/AktivA).

En skreddersydd implementeringsstrategi vil bli utviklet av leger, fysioterapeuter og personer med artrose. Den vil inneholde bl.a. plan for samarbeidsmøter, faglig oppdatering og pasientinformasjon. Legene henviser pasienter til fysioterapeuter som holder gruppebaserte artroseskoler etterfulgt av veiledet trening. Fysioterapeutene bruker en mal for epikrise til henvisende lege. Studien planlegges å tilknyttes en EU-finansiert studie, JIGSAW-E, og vil bli evaluert med ”interrupted time series design” med 8 målepunkter før og 8 etter implementeringen.

Utfallsmål er oppfyllelse av kvalitetsindikatorer, antall epikriser, andel som henvises til ortoped som har prøvd ikke-kirurgiske tiltak/tatt MR/ settes opp til operasjon.
 
Samarbeid
Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med helsepersonell i Stavanger kommune og ved Ortopedisk avdeling ved Stavanger Universitetssykehus.
Initiativtakere til studien: Irma Brandeggen Blaker (privatpraktiserende fysioterapeut + 20 % i Stavanger kommune) og Ivar Halvorsen (fastlege + kommuneoverlege i Stavanger kommune).
Andre prosjektmedarbeidere: Tore Hjortland (fastlege), Hilde Warhaug (privatpraktiserende fysioterapeut) og Aksel Paulsen (ortoped PhD) samt to brukerrepresentanter. Hanne Dagfinrud og Kåre Birger Hagen deltar i Styringsgruppen.


Prosjektgruppen samarbeider med AktivA.
 
Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.

Tidslinje
2016-2018

SALSA: Samhandling, LivsStyrketrening og fysisk Aktivitet for bedre behandling av pasienter med fibromyalgi


Tittel på prosjekt
Samhandling, LivsStyrketrening og fysisk Aktivitet for bedre behandling av pasienter med fibromyalgi (SALSA) 

Prosjektleder
Heidi A. Zangi 

Om prosjektet
Prosjektets hovedmål er å innføre og evaluere en ny samhandlingsmodell for å forbedre behandlingstilbudet til personer med fibromyalgi/utbredte muskelsmerter. Prosjektet har fire delmål:
1) Innføre en standardisert undersøkelse av pasienter med utbredte muskelsmerter og mistanke om fibromyalgi (FM) hos revmatolog på Diakonhjemmet sykehus
2) Gjennomføre et sammensatt rehabiliteringsprogram i kommunehelsetjenesten
3) Evaluere hvilken effekt rehabiliteringsprogrammet har på FM-pasienters opplevelse av helsetilstand, symptombelastning, fysiske aktivitet, emosjonelle helse og arbeidsevne
4) Undersøke kostnadseffektiviteten av samhandlingsmodellen i form av forbruk av helsetjenester og arbeidslivsdeltakelse

Pasienter mellom 20 og 50 år med langvarige (> tre måneder), utbredte muskelsmerter / mistanke om fibromyalgi henvises fra fastlege i kommunen til revmatolog på Diakonhjemmet sykehus for undersøkelse, diagnostisering og utelukkelse av andre sykdommer. Alle henviste pasienter får tilbud om et 3-timers kurs med sykdomsrelatert undervisning av revmatolog og sykepleier på Diakonhjemmet sykehus.

Pasienter som fyller inklusjonskriteriene forespørres deretter om å delta i en randomisert kontrollert studie. Pasienter som samtykker i å delta, fordeles tilfeldig til enten et rehabiliteringsprogram i kommunen (tiltaksgruppen) eller til å følge det behandlingstilbudet de har tilbud om i dag (kontrollgruppen).


Rehabiliteringsprogrammet omfatter:
Kurs i Livsstyrketrening – et gruppebasert kurs som har dokumentert effekt for personer med revmatiske/ muskelskjelettsykdommer
Treningsveiledning i gruppe på Frisklivssentral i bydelen med fokus på å finne en individuelt tilpasset treningsform

Effekten av rehabiliteringsprogrammet måles med pasientrapporterte spørreskjemaer som omfatter pasientens egen opplevelse av bedring, smerter, utmattelse, søvnkvalitet, emosjonelt stress, helserelatert livskvalitet, barrierer og mestring av fysisk aktivitet, arbeidsevne og helsetjenesteforbruk. 

Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom NKRR og revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, Bydel Frogner og Bydel Ullern i Oslo seks kommuner på Øvre Romerike (Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker). 

Omtale/publikasjoner 
Legg inn REVMAbloggen
 
Tidslinje
Oppstart: 01.september 2016
Planlagt avsluttet: 31. juli 2020.

SAMBA: SAMhandling for Bedre Artrosebehandling


Tittel på prosjekt
SAMhandling for Bedre Artrosebehandling (SAMBA) 

Prosjektleder
Nina Østerås 

Om prosjektet
SAMBA studien skal undersøke om innføring av en ny, evidensbasert behandlingsmodell i kommunehelsetjenesten for personer med hofte og/eller kneartrose vil resultere i:
- bedre kvalitet på behandlingen og bedre helseutfall
- redusere uønskede hendelser (f.eks unødvendige henvisninger til ortoped, unødvendig bruk av billeddiagnostikk, og bruk av tiltak som ikke har dokumentert effekt)
- mer tverrfaglig samhandling bl.a gjennom økt antall epikriser fra fysiterapeutene til henvisende lege.

En oppsummering av internasjonale behandlingsanbefalinger oppsummeres og SAMBA modellen presenteres for fastleger og fysioterapeuter på et felles faglig møte. En ortoped er også med på møtet og diskuterer når det er hensiktsmessig å henvise til vurdering hos ortoped. Fysioterapeutene deltar i tillegg på et heldagskurs der behandlingsanbefalingene utdypes og de får utdelt et ferdig materiale til Artroseskole og veiledet trening.

SAMBA modellen innebærer at fastlegen henviser personer med hofte og/eller kneartrose til fysioterapi. Fysioterapeutene arrangerer en gruppebasert Artroseskole etterfulgt at en veiledet treningsperiode på 8-12 uker. Etter endt treningsperiode kommer pasienten til legen for en oppfølgingssamtale der en epikrise fra fysioterapeuten og pasientens erfaringer danner grunnlaget for å vurdere om pasienten kan fortsette treningen på egenhånd, trenger en ny henvisning til fysioterapi eller om artrosesykdommen er forverret og det er hensiktsmessig å henvise til ortoped. 

Samarbeid
Studien er finansiert av Norges Forskningsråd og innebærer et samarbeid mellom seks kommuner på Øvre Romerike (Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker) Ortopedisk Klinikk ved Akershus Universitetssykehus og forskningsmiljøene på NKRR og Institutt for Allmennmedisin, Universitetet i Oslo. 

Omtale/publikasjoner


Østerås N, Moseng T, Bodegom-Vos LV, Dziedzic K, Mdala I, Natvig B, Røtterud JH, Schjervheim UB, Vlieland TV, Andreassen Ø, Hansen JN, Hagen KB. Implementing a structured model for osteoarthritis care in primary healthcare: A stepped-wedge cluster-randomised trial. PLoS Med. 2019 Oct 15;16(10):e1002949. doi: 10.1371/journal.pmed.1002949. eCollection 2019 Oct. PMID: 31613885

T. Moseng, H. Dagfinrud, N. Østerås. Implementing international osteoarthritis guidelines in primary care: uptake and fidelity among health professionals and patients
Osteoarthritis and Cartilage, Vol. 27, Issue 8, p1138–1147. Published online: May 8, 2019

Prosjektomtale i Raumnes 19.mai 2015

Tidslinje
Prosjektet startet 15. januar 2015 og datainnsamlingen ble avsluttet i oktober 2017.

TANGO: Tettere oppfølging av leddsykdom via internett i GoTreatIt


Tittel på prosjekt

Tettere oppfølging av leddsykdom via internett i GoTreatIt (TANGO)
 
Prosjektleder
Nina Østerås
 
Om prosjektet
Formålet med TANGO-prosjektet er å ta i bruk og videreutvikle en ny, innovativ teknologiløsning som muliggjør at pasienter med inflammatoriske leddsykdommer regelmessig kan sende informasjon om sykdomstilstand via en internett-løsning i  GoTreatIT ® til ansvarlig helsepersonell.  


Målet med TANGO-prosjektet er at pasienter med spondyloartritt og leddgikt skal kunne rapportere om sykdomsaktiviteten sin hjemmefra via PC, nettbrett og mobiltelefonen. På den måten kan pasientene rapportere oftere enn hva de gjør i dag og oppfølgingen blir tettere.  Dette kan gi bedre kvalitet på pasientbehandlingen, kortere ventetider og bedre utnyttelse av ressurser. 

En videreutvikling vil kunne være å lage automatiske logaritmer til varsling og beslutningsstøtte for helsepersonell samt å prøve løsningen på andre pasientgrupper.

Vi vil også utforske muligheter knyttet til nye løsninger for hjemmebaserte målinger, for eksempel det å kunne gjøre en blodprøvemåling hjemme ved mistanke om betennelse (forhøyet CRP)".

Samarbeid
Prosjektet er initiert av Revmatologisk  avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, men på sikt ønsker vi å opprette et samarbeid med andre avdelinger som holder på med tilsvarende prosjekter. Prosjektet har fått innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst og fra sykehusets interne fond til forskning, innovasjon og fagutvikling.
 
Omtale/publikasjoner


Tidslinje
Oppstart høsten 2017, forventes avsluttet høsten 2021.

Validering av feltmetode for å måle kondisjon (VO2MAX ) hos pasienter med spondylartritt


Tittel på prosjekt
Validering av feltmetode for å måle kondisjon ( VO 2MAX ) hos pasienter med spondylartritt
 
Prosjektledere
Kristine Norden og Hanne Dagfinrud
 
Om prosjektet
Basert på nyere studier ser det ut til at pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer kan trene intensivt uten at sykdomsaktiviteten øker . I løpet av det siste tiåret har kunnskapen økt med hensyn til betydningen av fysisk aktivitet i begrensning og behandling av et stort antall sykdommer.

Måling av VO 2MAX er klinisk nyttig for å kunne kartlegge fysisk kapasitet hos pasienter. Videre kan test og re-test gi objektive mål på effekt av ulike treningsintervensjoner og dermed være meget motiverende for pasientene. Fysioterapeuter på revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus, har i flere år benyttet submaksimale indirekte målinger for å estimere VO 2MAX hos SpA-pasienter. Erfaringer er imidlertid at pasienter med tydelig redusert kapasitet oppnår overraskende gode resultat ved indirekte submaksimal måling av VO 2MAX . Videre at to ulike submaksimale protokoller ikke gir samsvarende testresultat. Implementering av en mer valid feltmetode for å estimere VO 2MAX er ønskelig.

Hensikten med denne studien er derfor å validere to protokoller for indirekte måling av VO 2MAX .
 
Samarbeid
Studien gjennomføres ved revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus.
 
Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.

Tidslinje
2018-2020
 

Samarbeidsprosjekter


I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er NKRR involvert i flere samarbeidsprosjekter. Les mer om samarbeidsprosjektene her.  
     
     
Fant du det du lette etter?