Pågående prosjekter

Her kan du lese om de fag- og forskningsprosjektene som NKRR leder.


Aktiweb

Tittel på prosjekt

AktiWeb - Aktiv med web-basert støtte
Staying active with web-based peer-support: A randomised controlled trial in patients with osteoarthritis


Prosjektledere

Anne Therese Tveter og Hanne Dagfinrud
 

Om prosjektet

Hovedformålet med prosjektet er å prøve ut en ny strategi for å følge opp og støtte pasienter som skal ha trening som behandling. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid mellom Diakonhjemmet Sykehus og Norsk Revmatikerforbund (NRF).

Prosjektet gjennomføres for å undersøke effektene av et web-basert, likepersonstøttet treningsprogram, for å identifisere viktige faktorer (barrierer og fasilitatorer) som kan bidra til at anbefalt treningsbehandling etterleves, samt for å evaluere helseøkonomiske (kost-nytte) effekter av den nye oppfølgningsstrategien.

Pasienter med artrose i kne- og/eller hofteledd gjennomgår en grundig utredning av fysisk aktivitet, fysisk form og fysisk funksjon ved Diakonhjemmet Sykehus. Deltakerne i studien fordeles deretter tilfeldig til en gruppe (intervensjonsgruppe) som følger er web-baserte treningsprogram i regi av NRF, eller til en gruppe som behandles etter dagens praksis (kontrollgruppe). I NRFs web-baserte oppfølgingsprogram får pasientene et 12 ukers individuelt tilpasset treningsprogram med løpende individuell nivåtilpasning, samt at de får tilbud om personlig kontakt med likepersoner i NRFs nettverk.

Etter 12 uker undersøkes det om det er forskjell mellom gruppene med hensyn til fysisk aktivitet, fysisk form, risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, samt selvrapporterte mål for smerte, fysisk funksjon og livskvalitet.


Samarbeid

Prosjektet gjøres i samarbeid mellom Diakonhjemmet Sykehus/NKRR, Norsk Revmatikerforbund, likepersoner i revmatikerforbundet og brukerrepresentanter. Kåre Birger Hagen (folkehelseinsituttet) er medveileder i PhD-prosjektet.

Kenth Louis Hansen Joseph er ansatt i PhD-stillingen, som er finansiert av ExtraStiftelsen.

Omtale/publikasjoner

Tidslinje

2019-2021

Bedre hjertekar-helse for pasienter med inflammatorisk leddsykdom - ExeHeart


Tittel på prosjekt
Bedre hjertekar-helse for pasienter med inflammatorisk leddsykdom - ExeHeart
 
Prosjektleder
Hanne Dagfinrud, professor
 
Om prosjektet

Pasienter med inflammatorisk leddsykdom har som følge av sin sykdom betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom. Til tross for dette er hjerte- og karsykdom underdiagnostisert og underbehandlet hos disse pasientene. Høyintensiv kondisjonstrening (HIT) kan øke fysisk form (VO2peak) og potensielt forebygge hjerte-kar sykdom, samt fremme livskvalitet og mestring uten å medføre bivirkninger. Trening benyttes imidlertid i liten grad i oppfølging av hjerte- og kar risiko for denne pasientgruppen.

Formålet med studien er å undersøke om 12-ukers HIT, i tillegg til dagens praksis med relevant medisinering og livsstilsråd, gir har effekt på fysisk form, hjertekar-helse og sykdomsaktivitet hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom. Vår hypotese er at bedring av fysisk form kan bidra til reduksjon av risikofaktorer for fremtidig hjerte-karsykdom uten økning av sykdomsaktivitet. I en randomisert, kontrollert studie rekrutteres 60 pasienter med inflammatorisk leddsykdom fra Forebyggende Hjerte-Revma klinikk ved Diakonhjemmet sykehus. Kontrollgruppen fortsetter med dagens praksis (livsstilsråd og relevant medisinering), mens intervensjonsgruppen i tillegg til dagens praksis gjennomfører 12 uker utholdenhetstrening. Etter 3 og 6 måneder kalles pasientene inn til oppfølgende konsultasjoner.

Resultat fra ExeHeart studien kan gi innblikk i effekten av høyintensiv trening på fysisk form, inflammasjonsparametre og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom, og en pekepinn på hvorvidt den type trening bør inngå som en del av hjerte- kar oppfølgingen for denne pasientgruppen. Ved å gjennomføre trening i primærhelsetjenesten, kan vi vurdere gjennomførbarheten, toleransen og overholdelsen av en forhåndsdefinert treningsprotokoll. I ExeHeart vil vi også undersøke hvorvidt en enkel prediksjonskalkulator kan måle endringer i fysisk form, noe som kan ha betydning for videre inklusjon av en slik kalkulator i klinisk praksis. 

Samarbeid

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund og to fysioterapiklinikker i Oslo-området der intervensjonen skal gjennomføres. Hovedveileder er Hanne Dagfinrud, og biveiledere er Anne Therese Tveter, Anne Grete Semb og Jonny Hisdal.

Omtale/publikasjoner
https://revmabloggen.com/2020/10/23/stiftelsen-dam-gir-23-millioner-til-forskning-pa-bedre-hjertehelse/ 

Tidslinje
Fysioterapeut Kristine Røren Norden er ansatt som stipendiat i prosjektet som vil foregå fra 1.mars 2021 til 31.desember 2024.

BRIDGE-studien

Tittel på prosjekt
BRIDGE-studien. En multisenter randomisert kontrollert studie for å bedre kontinuitet og kvalitet i rehabilitering av personer med sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet.

Prosjektleder
 
Omtale av prosjektet
Overordnet mål er å bedre kontinuitet og kvalitet i rehabiliteringsforløp på tvers av nivåer i helsetjenesten. 

I BRIDGE-studien har vi utviklet et rehabiliteringsprogram (BRIDGE-programmet) som er ment å fungere som en bro mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, slik at helsepersonell fra begge nivåer kan samarbeide med pasienten på en målrettet, sammenhengende måte

Dette holder vi på med: 
a) Evaluerer om BRIDGE-programmet bedrer og/eller forlenger effekten av rehabiliterings-opphold i spesialisthelsetjenesten
b) Sammenligner innhold og organisering av rehabiliteringstilbud ved deltagende rehabiliteringssentre og undersøker om vi kan bruke et kvalitetsindikatorsett for å fange opp endringer i kvalitet før og etter innføring av BRIDGE-programmet
c) Undersøker forholdet mellom rehabiliteringsresultater og grad av tilslutning til kvalitetsindikatorer for rehabilitering

BRIDGE-programmet inneholder fem elementer:
  1. Individuelle rehabiliteringsmål.
  2. Individuelt tilpassede rehabiliteringsplaner.
  3. Oppfølgingsplan for tiden etter utreise.
  4. En digital grafisk rapport som pasientene kan bruke for å følge med på endringer i egen helse og funksjon. Oppfølgingsplanen inkluderer pasientens plan for egeninnsats, og navn og avtaler med aktuelle oppfølgingstjenester eller tilbud i pasientens nærmiljø, kommunehelsetjeneste, arbeidsplass eller NAV-system. Den grafiske rapporten kan pasientene bruke i samarbeid med viktige personer i helsetjenesten, familien eller andre i oppfølgingstiden. Samhandling mellom pasient og helsepersonell på sentrene baserer seg på holdninger og samtaleferdigheter fra motiverende intervju.
  5. Motiverende intervju.

BRIDGE er en randomisert kontrollert multisenterstudie med trappetrinns-design (stepped wedge design). Hvert senter byttet fra kontroll (nåværende rehabiliteringsprogram) til intervensjon (ved å legge til BRIDGE-programmet) i randomisert rekkefølge. Inklusjon av pasienter startet opp i august 2017. Første senter skiftet til BRIDGE-programmet i september 2017 og siste senter skiftet i mai 2018. Inkluderte pasienter ble fulgt opp ett år med elektronisk datainnsamling med måletidspunkter ved rehabiliteringsoppholdets start og slutt, samt etter 2, 7 og 12 måneder. Datainnsamlingen ble avsluttet i juni 2019. Vi arbeider nå med data-analyser og formidling. 

Videre vil vi:
d) Undersøke om god oppfølging i perioden etter hjemkomst predikerer høy måloppnåelse og forbedret livskvalitet og funksjon ett år etter rehabiliteringsopphold.
e) Undersøke pasienters erfaringer med BRIDGE-programmet, basert på kvalitative intervjuer av pasienter.

Samarbeid
BRIDGE-studien er et samarbeidsprosjekt mellom NKRR og åtte rehabiliteringssteder i spesialisthelsetjenesten fra alle helseregioner: 
Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Lillehammer Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Meråker Kurbad, Muritunet, Rehabilitering Vest, Sørlandet Sykehus (Arendal), Valnesfjord Helsesportssenter og Vikersund Kurbad.

Omtale/publikasjoner:
 
Tidslinje
Anne-Lene Sand-Svartrud er ansatt som stipendiat i prosjektet i perioden 2018-2021. 
Gunnhild Berdal er ansatt som post doc kandidat i prosjektet i perioden 2019-2022.

Studien er finansiert av Norges Forskningsråd. 

Brobygging i rehabilitering


Tittel på prosjekt
Brobygging i rehabilitering. 
En multisenterstudie av rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet.
 
Prosjektleder
Ingvild Kjeken
 
Om prosjektet
Hovedmålet er å studere samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i rehabiliteringsforløp for personer med skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet, og å vurdere endringer i funksjon og livskvalitet det første året etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.

Dette er en longitudinell multisenter studie, hvor personer som mottar døgn- eller dagrehabilitering i spesialisthelsetjenesten, (sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon), følges i det første året etter endt opphold. Deltagerne testes og selvrapporterer funksjon og livskvalitet ved oppstart og avslutning av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og 4, 8 og 12 mnd etter oppstart av rehabiliteringsperioden. Ved utreise rapporteres planlagt egeninnsats, og behov og planer for oppfølging i kommunehelsetjenesten. Ved oppfølgingstidpunktene rapporteres egeninnsats og mottatte oppfølgingstilbud, behov for ytterligere tilbud, og andre mottatte tjenester siste fire måneder (inkludert opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon), samt deltagernes oppfatning av samarbeidet mellom helsepersonell i kommunen.
 
Samarbeid
Følgende ni institusjoner/avdelinger (heretter kalt sentre) deltar i studien: 
UniCare Jeløy, Meråker kurbad, Sørlandet sykehus (avdeling Arendal), Vikersund Bad Rehabiliteringssenter, Betanien hospital, Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger, Rehab Vest i Haugesund, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, og Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad. 
Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKKR) er prosjektansvarlig og vil lede planlegging og gjennomføring av studien.
 
Omtale/publikasjoner
Prosjektets webside
Prosjektet er omtalt i Norsk Revmatikerforbunds årlige populærvitenskapelige oppsummering av forskning; Revma-rapporten nr. 1 2016: «Hjelper rehabilitering? Unikt prosjekt skal gi bedre rehabilitering».

Tidslinje
Prosjektet startet i 2015. Datainnsamlingen er avsluttet i januar 2018, og resultatene vil analyseres og publiseres gjennom et PhD-prosjekt i tidsperioden 2018-2021.

Helene Lindtvedt Valaas er ansatt i PhD-stillingen, som er finansiert med forskningsmidler fra Extrastiftelsen.

Development of a care pathway for patients with hand osteoarthritis


Tittel på prosjekt
Development of a care pathway for patients with hand osteoarthritis. (Tidligere «Jobbgliding ved revmatologisk poliklinikk: Kan første konsultasjon for personer med håndartrose gjøres av ergoterapispesialist?»)

Prosjektleder
Ingvild Kjeken
 
Om prosjektet
Det overordnede målet i prosjektet er å bedre tilgangen til kunnskapsbasert og kostnadseffektiv behandling for pasienter med håndartrose ved å utvikle et nytt, trygt og gjennomførbart pasientforløp for denne pasientgruppen. I tre delstudier vil vi 1) utforske nåværende forløp, og hva som bidrar til at roller og oppgaver kan flyttes mellom profesjoner og nivåer i helsetjenesten, 2) evaluere om et ergoterapeutledet forløp er like trygt, effektivt og kostandseffektivt som er revmatologledet forløp med hensyn til behandlingsrespons og pasienttilfredshet og 3) utvikle et nytt, trygt og gjennomførbart forløp for pasienter med håndartrose og strategier for å implementere dette forløpet.
 
Samarbeid
Studien er utviklet i nært samarbeid med brukerrepresentanter og klinikere, som også vil bidra i prosessen med å implementere studieresultater i klinisk praksis. Informanter i delstudie 1 rekrutteres ved St. Olavs Hospital, Revmatismesykehuset Lillehammer, Martina Hansens Hospital og Diakonhjemmet Sykehus, mens deltagere i delstudie 2 (totalt 400) rekrutteres ved Martina Hansens Hospital og Diakonhjemmet Sykehus.
 
Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.
 
Tidslinje
Prosjektet startet i 2017. Inklusjon i delstudie 2 startet september 2017 ved Diakonhjemmet Sykehus og i november 2017 ved Martina Hansens Hospital, ble avsluttet i oktober 2019, og datainnsamlingen var ferdig i desember 2020. Gjennomføring av kvalitative intervjuer ved de fire deltagende sykehusene startet november 2020. 

Finansiering
Studien er finansiert av Norges Forskningsråd.

Digital artrosebehandling - DigiOA

Tittel på prosjektet
Digital artrosebehandling - DigiOA

Prosjektleder
Anne Therese Tveter, seniorforsker

Om prosjektet
Digital avstandsoppfølging brukes for å behandle pasienter uavhengig av geografisk avstand, og uten et fysisk møte mellom pasient og helsepersonell. Det har vist seg effektivt i behandling av bla. hjerte- og lungesykdommer og nevrologiske lidelser. I prosjektet "Digital artrosebehandling" ønsker vi gjennom en randomisert kontrollert studie å undersøke om det å følge et individuelt tilpasset treningsprogram på en mobilapp er like effektivt som vanlig oppfølging hos fysioterapeut. 

Informasjon og trening er effektiv behandling for pasienter med artrose, og vi ønsker gjennom en mobil løsning å undersøke om man kan få gitt samme behandling på en mer kostnadseffektiv og bærekraftig måte. En mobil løsning kan være med på å øke tilgjengeligheten for behandling, da behandlingen kan gis uavhengig av geografisk avstand. Mobile løsninger gir også større valgfrihet for pasientene, da de for eksempel kan trene når de vil gjennom dagen, og ikke er bundet til et oppmøtetidspunkt hos en terapeut. Håpet er at den økte tilgangen og valgfriheten gjennom appen gir bedre etterlevelse av anbefalt trening. 

En del av prosjektet er også å finne kjennetegn ved de pasientene som har størst effekt av å bruke appen. På den måten kan man bidra til at fysioterapeuter lettere kan identifisere hvilke pasienter som kan klare å følge opp treningen gjennom en app, og hvem som har større behov for fysisk oppfølging hos en terapeut. 

Samarbeid
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Rådet for Muskelskjeletthelse og det skal samarbeides med 10-15 fysioterapiklinikker på Østlandet som skal gjennomføre behandlingen. Hovedveileder er Anne Therese Tveter, og biveiledere er Nina Østerås og Tuva Moseng.

Omtale/publikasjon
https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/nyheter/en-berekraftig-behandlingsmetode-for-artrosepasienter

Tidslinje
Fysioterapeut Lars Martinsen er ansatt som stipendiat i prosjektet som vil foregå fra 1. januar 2021 til 31. desember 2024.

Effekt av høyintensiv trening på sykdomsaktivitet hos pasienter med spondyloartritt (ESpA-studien)


Tittel på prosjekt

Effekt av høyintensiv trening på sykdomsaktivitet hos pasienter med spondyloartritt (ESpA-studien)

Prosjektleder
Hanne Dagfinrud
 
Om prosjektet
Pasienter med spondyloartritt (Bekhterevs sykdom) har tradisjonelt blitt anbefalt tøyeøvelser og bassengtrening som treningsaktiviteter. Imidlertid viser nyere forskning at denne pasientgruppen også har en høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med normalbefolkningen. Hos friske voksne er det vist at kondisjon- og styrketrening kan forebygge hjerte- og karsykdommer, og at kondisjonstrening kan dempe betennelse hos personer med lavgradige betennelsessykdommer. Vi vil derfor i denne studien undersøke effekten av høyintensiv kondisjonstrening på sykdomsaktivitet (betennelse og symptomer) og hjerte-kar helse hos pasienter som har inflammatorisk ryggsykdom.

I den randomiserte, kontrollerte multisenterstudien, blir deltakerne tilfeldig trukket til å delta i treningsgruppe eller kontrollgruppe. Treningen består av kondisjon og styrketrening tre ganger i uken i 12 uker som veiledes av fysioterapeut, og programmet blir tilpasset den enkeltes forutsetninger og fysiske form. Kontrollgruppen får behandling som vanlig, og oppmuntres til å ikke endre sitt fysiske aktivitetsnivå i studieperioden.
 
Samarbeid
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Diakonhjemmet Sykehus, Martina Hansens Hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge (Tromsø) og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Gøteborg.
 
Omtale/publikasjoner
I avisen "I Tromsø" fredag 23. oktober 2015 s.14-15.     
Artikkel i Fysioterapeuten nr 10, 2015. 
Sveaas S.H., Dagfinrud H. Ny studie om høyintensiv trening og sykdomsaktivitet ved spondyloartritt.  
Revmarapporten nr 1. 2016. s 12-13

Tidslinje
2015-2021

Ergoterapi og kirurgi ved CMC-artrose

Tittel på prosjekt
Kan ergoterapi utsette eller redusere behov for kirurgi ved CMC-artrose: En randomisert kontrollert studie.
 
Prosjektleder
Ingvild Kjeken
 
Om prosjektet
Målet med denne studien er å undersøke om ergoterapi i ventetiden før kirurgisk vurdering kan redusere eller utsette behovet for kirurgi hos personer med artrose i tommelens rotledd (CMC-ledd). Effektene vil bli evaluert i en multisenter randomisert kontrollert studie, der pasienter som mottar ergoterapi i ventetiden før kirurgisk vurdering blir sammenlignet med dem som mottar standard behandling (dvs. ingen behandling) med hensyn til antall deltakere som er operert etter to år, samt smerter, håndfunksjon og kostnadseffektivitet over toårsperiode. Resultatene vil videre gi innsikt i henvisningspraksis, og om hvilke faktorer som predikerer bedring som følge av ergoterapi eller kirurgi. Totalt 180 deltakere vil bli inkludert i studien.

Samarbeid
Studien er utviklet i nært samarbeid med en brukerrepresentant, klinikere og internasjonale eksperter, som også vil bidra i prosessen med å implementere studieresultater i klinisk praksis. Pasienter inkluderes ved tre sykehus; Haukeland Universitetssykehus i Bergen, st Olavs Hospital i Trondheim, og Haugesund Sanitetsforening Revmatismesykehus.
 
Omtale/publikasjoner
Prosjektet ble første gang omtalt i et oppslag fagbladet Ergoterapeuten, nr 2, 2015, med overskriften «Over syv millioner til forskning på ergoterapi». Siden er resultatene fra prosjektet blitt presentert på EULAR-kongresser, OARSI-kongresser, på MUSS-konferanser og på Norsk fagkongress i ergoterapi. Anne Therese Tveter mottok prisen for beste foredrag på MUSS-konferansen i 2018 og på EULAR-kongressen i 2020, og Else Marit Holen Gravås fikk pris for sitt abstract til EULAR-kongressen 2019.  I juli 2019 ble også de første resultatene fra prosjektet presentert i forbindelse med et to-siders oppslag om artrosesmerter i Dagbladet, og igjen i oppslag i samme avis i januar 2020 og desember 2020.

Publikasjoner så langt er som følger:






Tidslinje
Prosjektet startet i 2013, og vil være ferdig i 2021. I juni 2015 var alle 180 deltagere inkludert og i august 2017 var all datainnsamling ferdig.
Else Marit Holen Gravås var ansatt som PhD-student i perioden 2016-2019, og leverte sin avhandling i januar 2021. Anne Therese Tveter har vært ansatt i postdoc stilling i perioden 2017-2020.

FiRST: Utvikling av et spørreskjema for å målrette rehabilitering for pasienter med fibromyalgi og utbredte muskelsmerter

Tittel på prosjekt
Utvikling av et spørreskjema for å målrette rehabilitering for pasienter med fibromyalgi og utbredte muskelsmerter (FiRST)
Fibromyalgia Rehabilitation Screening Tool (FiRST) 

Prosjektleder
Kåre Birger Hagen
 
Om prosjektet
Fibromyalgi (FM) er et invalidiserende muskel-skjelettsyndrom av ukjent årsak. De diagnostiske kriterier er basert på utbredte muskelsmerter og andre somatiske symptomer.

Diagnostiske indikatorer og andre potensielt modifiserbare faktorer med kontinuerlige fordelinger kan gi informasjon om sannsynligheten for et framtidig helseutfall, og kan brukes som modifiserbare mål for behandling og rehabilitering.

Målet for dette prosjektet er å utvikle og validere et screeningverktøy som kan forutsi utfallet av rehabilitering for pasienter med FM og utbredte smerter. Prosjektet vil gi kunnskap for fremtidige utprøvinger og evalueringer av målrettede rehabiliteringsprogram for denne pasientgruppen.

I en prospektiv kohortstudie vil vi inkludere 1000 pasienter med FM og utbredte smerter som er henvist til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. 

Samarbeid
Studien er et samarbeidsprosjekt mellom NKRR, Diakonhjemmet Sykehus, Regional Koordinerende Enhet for ReHabilitering i Helse Sør-Øst, Regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering i Helse Vest og Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliterings-institusjoner i Helse Midt Norge.
 
Omtale/publikasjoner

Ingen foreløpig. 

Tidslinje
2016-2020

ForBedre Artrosebehandling

Tittel på prosjekt
ForBedre Artrosebehandling

Prosjektledere
Nina Østerås & Tuva Moseng

Om prosjektet
Tidligere forskning har vist at det er et gap mellom kunnskap og praksis når det gjelder behandling som tilbys til personer som har hofte- eller kneartrose. Anbefalt grunnbehandlingen ved artroseplager er pasientinformasjon (om sykdommen, behandlingsalternativer og egenmestring), vektreduksjon (ved overvekt) og trening. Prosjektet, «ForBedre Artrosebehandling», har som overordnet mål at alle personer med hofte- og kneartrose skal få behandling i tråd med behandlingsanbefalingene for artrose. Delmålene er: 1) økt kvalitet på behandlingen som tilbys  (dvs. at den i større grad er i tråd med behandlingsanbefalingene for artrose), 2) økt kjennskap til behandlingsanbefalingene blant personer med hofte- og kneartrose, 3) økt antall fysioterapeuter som tilbyr artrosekurs og trening i sin praksis (dvs. økt tilgang til grunnbehandlingen), og 4) økt antall fastleger som har fått tilgang til en oppsummering av behandlingsanbefalingene.

Målgruppene i dette prosjektet er medlemmene i Norsk Revmatikerforbund som har artrose, fysioterapeuter og fastleger i kommunehelsetjenesten. Norsk Revmatikerforbund sine medlemmer og organisasjonens nettverk vil bli benyttet til å spre kunnskap om anbefalt artrosebehandling til personer med artrose og til fastleger. Fysioterapeuter vil bli intervjuet om barrierer og mulige strategier for komme i gang med å tilby artroseskole og trening. Videre vil prosjektgruppen utvikle og implementere en «strategi-pakke» med mål om å redusere barrierene rundt igangsetting av artrosekurs og gruppetrening blant fysioterapeuter. Dette vil bidra til å heve kvaliteten på grunnbehandlingen for artrose i kommunehelsetjenesten.

Samarbeid
Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med brukerrepresentanter og forskere ved Diakonhjemmet sykehus (NKRR). Prosjektet vil gjennomføres som et samarbeid mellom NKRR, Norsk Revmatikerforbund og brukerrepresentanter. En ressursgruppe bestående av to privatpraktiserende fysioterapeuter og en fastlege vil også bidra i prosjektet.

Omtale/publikasjon
Tidslinje
Prosjektet vil bli gjennomført i perioden fra 1. okt. 2020 til 30. sept. 2022.

HAPPY Hands: Bedre hverdag med håndartrose

Tittel på prosjekt: HAPPY Hands: Bedre hverdag med håndartrose

Prosjektleder
Anne Therese Tveter

Om prosjektet
Håndartrose rammer nær halvparten av alle kvinner og en fjerdedel av alle menn, og er en viktig årsak til smerte og nedsatt funksjon i hendene. Det finnes ingen kur, men internasjonale retningslinjer fastslår at informasjon, håndtrening, og bruk av ortoser (støtteskinner) og hjelpemidler er effektive tiltak for å redusere smertene og bedre funksjonen. Hovedansvaret for denne behandlingen er lagt til primærhelsetjenesten, men tilbudet til denne store pasientgruppen er her svært mangelfullt. Hovedmålet med dette prosjektet er å gjøre anbefalt behandling tilgjengelig for alle gjennom å utvikle en brukervennlig mobil applikasjon for personer med håndartrose. I kombinasjon med veiledning fra fastlege eller annet helsepersonell kan appen også bidra til et bedre behandlingstilbud for denne pasientgruppen.

Når appen er ferdig utviklet vil denne testes ut i en pilotstudie der personer med håndartrose skal rekrutteres fra Norsk Revmatikerforbund, Senter for Ortopedi og Revmatologi ved Diakonhjemmet Sykehus og Ankerløkka Legesenter.

Samarbeid
Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med brukerrepresentanter og forskere/klinikere ved Diakonhjemmet sykehus (NKRR). Prosjektet vil gjennomføres som et samarbeid med NKRR, Norsk Revmatikerforbund, Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), og en prosjektgruppe bestående av forskere, klinikere (ergoterapeut, fysioterapeut, fastlege, revmatolog, sykepleier) og brukerrepresentanter.

Omtale/publikasjon

Tidslinje
Prosjektet vil bli gjennomført i perioden august 2020 til juli 2022.

Sykdomskonsekvenser i Leddgiktregisteret i Oslo (Oslo Rheumatoid Arthritis Register, ORAR)


Tittel på prosjekt
Sykdomskonsekvenser i leddgiktregisteret i Oslo (Oslo Rheumatoid Arthritis register, ORAR)

Prosjektleder
Till Uhlig 

Om prosjektet
I dette prosjektet har pasienter med revmatoid artritt i Oslo blitt inkludert i Leddgiktregisteret i Oslo (ORAR). Circa 1000 pasienter i registeret har ved fem spørreskjemaundersøkelser 1994, 1996, 2001, 2004, og 2009 svart på sykdomspåvirkning og mestringsaspekter.

Prosjektet inneholder også mye data om livskvalitet hos mennesker med leddgikt.

Forskningen har allerede resultert i mye ny kunnskap om sykdoms- hyppighet, fysisk og psykisk sykdomspåvirkning, mestring, helseøkonomiske aspekter og dødelighet ved leddgikt. Tre doktorgradsstipendiater har avlagt sin forskning basert på ORAR.
 
Samarbeid
Prosjektet utgår fra Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. 

Omtale/publikasjoner

Kvien TK, Uhlig T.
J Rheumatol Suppl. 2004 Mar;69:35-40.


Austad C, Kvien TK, Olsen IC, Uhlig T.
Ann Rheum Dis. 2015 Jan;74(1):148-55. doi: 10.1136/annrheumdis-2013-204014. Epub 2013 Oct 15.
 
Tidslinje
Registeret ble etablert i 1994 og har konsesjon fra Datatilsynet til 2024.
 

MUST: Muskel- og skjelettplager i Ullensaker


Tittel på prosjekt
Muskel- og skjelettplager i Ullensaker (MUST)
 
Prosjektleder
Nina Østerås
 
Om prosjektet
Studien er en fortsettelse av befolkningsundersøkelsen fra 1990 med oppfølginger i 1994 og 2004 som omfattet omkring 30 % av befolkningen i Ullensaker kommune. Hensikten var å få økt kunnskap om muskel- og skjelettplager i en norsk befolkning.

I 2010 ble studien utvidet til å omfatte hele den voksne populasjonen (40-79år). Hensikten var å rekruttere personer fra en den generelle befolkningen for å få mer kunnskap om klinisk og radiologisk bekreftet artrose samt risikofaktorer for, konsekvenser av og behandling ved artrose. De som krysset av på spørreskjemaet for at de hadde fått diagnosen artrose i hofte, kne eller hånd, ble forespurt om å delta på en omfattende klinisk undersøkelse ved Diakonhjemmet Sykehus som inneholdt blant annet medisinsk undersøkelse, røntgen (hofte, kne, hånd), MR (hånd), ultralyd (hofte, kne, hånd), funksjonsundersøkelse og -tester, hjerte-/karundersøkelser og innsamling av blod- og urinprøver til en biobank.
 
Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid med forskere og klinikere ved Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, Ortopedisk avdeling ved OUS Ullevål, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo samt Ullensaker kommune. 

Omtale/publikasjoner

Protokoll:
Østerås N, Risberg MA, Kvien TK, Engebretsen L, Nordsletten L, Bruusgaard D, Schjervheim UB, Haugen IK, Hammer HB, Provan S, Øiestad BE, Semb AG, Rollefstad SCH, Hagen KB, Uhlig T, Slatkowsky-Christensen B, Kjeken I, Flugsrud G, Grotle M, Sesseng S, Edvardsen H and Natvig B. Hand, hip and knee osteoarthritis in a Norwegian population-based study - The MUST protocol. BMC Musculoskelet Disord 2013 Jul 5;14:201. doi: 10.1186/1471-2474-14-201. PMID: 23826721

Østerås N,Garratt A, Grotle M, Natvig B, Kjeken I, Kvien TK, Hagen KB. Patient-reported quality of care for osteoarthritis: development and testing of the Osteoarthritis Quality Indicator Questionnaire. Arthritis Care Res (Hoboken) 2013 Jul;65(7):1043–51 doi: 10.1002/acr.21976. PMID: 23401461

Magnusson K, Østerås N, Mowinckel P, Natvig B, Hagen KB. No strong temporal relationship between obesity and multisite pain - results from a population based 20-year follow-up study. Eur J Pain, Jan 2014;18(1):120-127. doi: 10.1002/j.1532-2149.2013.00338.x. PMID: 23733508

Magnusson K, Østerås N, Mowinckel P, Haugen I, Nordsletten L, Natvig B, Hagen KB. No strong relationship between body mass index and clinical hand osteoarthritis: results from a population-based case-control study. Scand J Rheumatol. 2014;43(5):409-15. doi: 10.3109/03009742.2014.900700. Epub 2014 May 14.PMID:24824945

Magnusson K, Hagen KB, Østerås N, Mowinckel P, Nordsletten L, Natvig B, Haugen I. Diabetes is associated with increased hand pain in erosive hand osteoarthritis - data from a population-based study. Arthritis Care Res (Hoboken). 2015 Feb;67(2):187-95. doi: 10.1002/acr.22460. PMID: 25186663

Magnusson K, Haugen I, Østerås N, Nordsletten L, Natvig B, Hagen KB. The validity of self-reported body mass index in a population-based osteoarthritis study. BMC Musculoskelet Disord 15:442, 2014. doi: 10.1186/1471-2474-15-442. PMID:25519511

Magnusson K, Haugen I, Østerås N, Nordsletten L, Natvig B, Hagen KB. Smoking and alcohol use are associated with structural and inflammatory hand osteoarthritis features. 2017 Sep;46(5):388-395. doi:10.1080/03009742.2016.1257736. Epub 2017 Feb 1. PMID:28145147

Lombnæs G, Magnusson K, Østerås N, Nordsletten L, Risberg MA, Hagen KB. Distribution of osteoarthritis in a Norwegian population based cohort: associations to risk factor profiles and health related quality of life. Rheumatol Int. 2017 Sep;37(9):1541-1550. doi: 10.1007/s00296-017-3721-6. Epub 2017 Apr 27. PMID:28451795

Joseph KL, Hagen KB, Tveter AT, Magnusson K, Provan SA, Dagfinrud H. Osteoarthritis-Related Walking Disability and Arterial Stiffness: Results From a Cross-Sectional Study.
Arthritis Care Res (Hoboken). 2019 Feb;71(2):252-258. doi: 10.1002/acr.23697. PMID: 29975013

Weldingh E, Johnsen MB, Hagen KB, Østerås N, Risberg MA, Natvig B, Slatkowsky-Christensen B, Fenstad AM, Furnes O, Nordsletten L, Magnusson K. The maternal and paternal effects on clinical and surgical definitions of osteoarthritis. Arthritis Rheumatol. 2019 Jun 25. doi: 10.1002/art.41023. [Epub ahead of print] PMID:3123741
 
Provan SA, Rollefstad S, Ikdahl E, Mathiessen A, Berg IJ, Eeg I, Wilkinson IB, McEniery CM, Kvien TK, Hammer HB, Østerås N, Haugen IK, Semb AG. Biomarkers of cardiovascular risk across phenotypes of osteoarthritis. BMC Rheumatol. 2019 Aug 8;3:33. doi: 10.1186/s41927-019-0081-8. eCollection 2019. PMID:31410391


Tidslinje 
2010-2035

Måling av fysisk aktivitet ved muskel- og skjelettsykdom


Tittel på prosjekt
Measuring physical activity in patients with musculoskeletal diseases

Prosjektleder
Hanne Dagfinrud
 
Omtale av prosjektet
Fysisk aktivitet er en viktig del av behandling og sykdomsforebygging ved muskel- og skjelettsykdommer. Målemetoder som gir et mest mulig riktig bilde av fysiske aktivitetsvaner er derfor viktig for å kunne tilpasse individuell behandling og veiledning. Hensikten med prosjektet er å sammenligne selvrapportert fysisk aktivitet med objektiv målemetode, samt å undersøke om kliniske faktorer påvirker samsvaret mellom målemetodene.
 
Samarbeid

-
 
Omtale/publikasjoner

-

Tidslinje
Startet 2017 og er forventet ferdig i 2024.

NOR-Flare: Pasientrapporterte spørreskjema og kunstig intelligens i avstandsoppfølging av personer med inflammatorisk revmatisk sykdom

Tittel på prosjektet: NOR-Flare: Pasientrapporterte spørreskjema og kunstig intelligens i avstandsoppfølging av personer med inflammatorisk revmatisk sykdom

Prosjektleder
Anne Therese Tveter

Om prosjektet
I løpet av de siste tiårene har det skjedd store, positive endringer i behandling av personer med inflammatorisk revmatiske sykdommer, som har gitt en endring i prognose for disse pasientene. Behandlingsstrategien innebærer tidlig diagnose og umiddelbar igangsetting av sykdomsmodifiserende medikamentell behandling. Behandlingsmålet er remisjon (fravær av symptomer). Selv om noen pasienter er i remisjon over tid, er det vanlig at sykdomsaktiviteten svinger og en stor del av pasientene opplever sykdomsforverring (oppbluss eller behandlingssvikt). Pasientene følges derfor opp med hyppige kontroller, men disse følger imidlertid en standardisert tidsplan og skjer dermed ikke nødvendigvis samtidig med perioder med høy sykdomsaktivitet. Det er derfor behov for mer persontilpasset oppfølging av personer med inflammatorisk revmatisk sykdom.

Ved hjelp av en nettbasert løsning kan personer med inflammatorisk revmatisk sykdom nå registrere pasient-rapportert informasjon om helse og sykdom hjemmefra i stedet for å gjøre dette på sykehuset. Dette kan redusere byrden for den enkelte pasient og antallet unødvendige konsultasjoner. Denne nye teknologien avslører imidlertid et kunnskapshull i forhold til når det faktisk er behov at pasienten kommer inn til sykehuset på en konsultasjon.

Basert på tidligere innsamlede pasientrapporterte data ved Diakonhjemmet Sykehus og kunstig intelligens skal dette prosjektet utvikle algoritmer som skal predikere hvilke pasienter som trenger å komme til konsultasjon for endring i behandling og hvilke pasienter som er velbehandlet og ikke trenger å komme til konsultasjon. Videre så skal disse algoritmene testes ut i et pilotstudie og i en randomisert kontrollert studie der personer med revmatiske sykdommer skal tilfeldig fordeles i en av to grupper: En gruppe skal følges opp i henhold til dagens rutiner med konsultasjoner som følger en standardisert tidsplan mens den andre gruppen skal avstandsoppfølges og skal komme til konsultasjon i henhold til algoritmer basert på kunstig intelligens.

Samarbeid
Prosjektet er utviklet i samarbeid med klinikere og brukerrepresentanter ved Diakonhjemmet Sykehus. Deler av prosjektet vil gjennomføres i samarbeid med SimulaMet.

Omtale/publikasjon

Tidslinje
Prosjektet vil starte opp oktober 2020 og vil inneholde flere delprosjekt. Hele prosjektet vil være ferdigstilt i 2028.

NOR-Gout: Urinsyregikt i Norge


Tittel på prosjekt
Urinsyregikt i Norge (NOR-Gout) 

Prosjektleder
Till Uhlig 

Om prosjektet
Pasienter med urinsyregikt trenger målstyrt behandling for å oppnå lave urinsyreverdier slik at en forebygger fremtidige anfall med urinsyregikt og komorbiditeter.

I dette prosjektet tilbys pasienter med et anfall med urinsyregikt månedlig oppfølging første året hos lege og sykepleier. Gjennom livstilråd gitt ved sykepleier og medikamentell behandling senkes nivået med urinsyregikt. År 2 følges pasientene hos fastlegen og kommer så til en avsluttende undersøkelse etter 24 måneder og så langtidsoppfølging som planlegges etter 5 år.

Vi undersøker om pasientene får redusert anfallshyppighet med urinsyregikt og lav urinsyrenivå, og om avleiringer av urinsyre går tilbake, bedømt ved bildediagnostikk (DECT).

Samarbeid
Prosjektet er integrert i behandlingslinje ved revmatologisk poliklinikk med klinikere og forskere ved Revmatologisk avdeling/NKRR ved Diakonhjemmet Sykehus, Oslo. 

Omtale/publikasjoner 

 
Tidslinje
Planlagt 5-års oppfølging avslutter datainnsamling 2023.
Porsjektperiode: 2015-2025

Postoperativ behandling for personer operert for artrose i CMC1

Tittel på prosjekt
Postoperativ behandling for personer operert for artrose i CMC1 

Prosjektleder
Merete Herman (har overtatt etter Tove Nilsen). 

Om prosjektet
Målet med prosjektet er økt kunnskap om adekvat postoperativ behandling etter interposisjonsartroplastikk i CMC1-leddet.

Studien planlegges som en randomisert kontrollert studie hvor deltagerne fordeles tilfeldig til intervensjons- (tidlig oppstart av bevegelse i tommel) eller kontrollgruppe (nåværende postoperativ behandling ved Diakonhjemmet sykehus). Deltagerne undersøkes rett før operasjon, og etter 3, 6 og 12 måneder etter operasjon med hensyn på mestring av daglige aktiviteter, bevegelighet og kraft i hånden, og tilfredshet med behandling. 

Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom Revma Aktiv og Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, begge Diakonhjemmet Sykehus. 

Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.

Tidslinje
Oppstart 2012. Avslutning 2021.

Rehabilitering av muskel- og skjelettmanifestasjoner ved sarkoidose

Tittel på prosjekt

Rehabilitering av muskel- og skjelettmanifestasjoner ved sarkoidose

Prosjektleder

Till Uhlig og Geir Smedslund

Om prosjektet

Sarkoidose angriper nesten alltid lungene men kan debutere med Löfgrens syndrom, det vil si leddaffeksjon, som er en form for reaktiv artritt. Noen pasienter med sarkoidose har et kronisk forløp.

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke i litteraturen plassen til og utkom ved rehabilitering hos pasienter med sarkoidose som har muskel- og skjelettaffeksjon.

Samarbeid

Prosjektet er initiert av Norsk Sarkoidoseforening

Tidslinje

2019 til ca. 2021 

RehabNytte. Spesialisert rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner


Tittel på prosjekt
RehabNytte. Spesialisert rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner.

Prosjektleder
Rikke Helene Moe

Arbeidspakker
Prosjektet har følgende tre arbeidspakker: 
  1. «The impact of involving patients in development and delivery of health care services» ledet av Rikke Helene Moe. Joachim Sagen er ansatt i PhD stillingen som er finansiert med forskningsmidler fra DAM stiftelsen. 
  2. «Rehabilitation and work participation», ledet av Till Uhlig.
  3. «Monitoring quality and outcomes in rehabilitation», ledet av Ingvild Kjeken.

Om prosjektet
L
ongitudinell multisenterstudie med 17 samarbeidende sentre fra alle helseregioner. Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til bedre og mer effektive rehabiliteringstjenester.

Dette skal gjøres ved å undersøke hvilken nytte pasienter har av rehabilitering, øke kunnskapen om grad og betydning av brukermedvirkning, undersøke hvordan effekten er på arbeidsdeltakelse, kvalitetssikre måleinstrumenter, samt undersøke hvilken effekt innføring av kvalitetsindikatorer har på pasientenes helse, funksjon og livskvalitet etter rehabilitering.

Pasienter henvist til rehabilitering på de deltagende institusjonene forespørres om å delta. Dette inkluderer pasienter som er til rehabilitering uansett grunnsykdom. De som takker ja fyller ut spørreskjema i en digital portal ved oppstart og avslutning av rehabilitering, og etter 3, 6 og 12 mnd. For å undersøke endringer i arbeids- og stønadssituasjon vil det og i studien hentes ut registerdata fra NAV om diagnose, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og arbeidsledighet. Det anslås at omtrent 4000 pasienter vil rekrutteres til studien i løpet av prosjektperioden.
 
Samarbeid 
Prosjektet er et samarbeid mellom NKRR og FOU-nettverket (VIRKE rehabilitering). Deltakende institusjoner er: Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS, HLF Briskeby rehabilitering, Vikersund bad rehabiliteringssenter, Røysumtunet rehabiliteringssenter, CatoSenteret, Sørlandet rehabiliteringssenter, Stamina Ringerike rehabilitering, Hernes Institutt, NKS Helsehus as, Montebellosenteret, Evjeklinikken, Ravneberghaugen, Åstveit helsesenter, Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter, Selli rehabiliteringssenter, Muritunet, Opptreningssenteret i Finnmark. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidsrettet rehabilitering (NKARR) og Regional Kompetansetjeneste for Rehabilitering Helse Sørøst (RKE).
 
Omtale/publikasjoner
Ingen foreløpig.

Tidslinje 
Prosjektet startet i 2018.
Rekruttering av respondenter: januar 2019-mars 2020.
Forventet ferdig i 2024.

SALSA: Samhandling, LivsStyrketrening og fysisk Aktivitet for bedre behandling av pasienter med fibromyalgi


Tittel på prosjekt
Samhandling, LivsStyrketrening og fysisk Aktivitet for bedre behandling av pasienter med fibromyalgi (SALSA) 

Prosjektleder
Heidi A. Zangi 

Om prosjektet
Prosjektets hovedmål er å innføre og evaluere en ny samhandlingsmodell for å forbedre behandlingstilbudet til personer med fibromyalgi/utbredte muskelsmerter. Prosjektet har fire delmål:
1) Innføre en standardisert undersøkelse av pasienter med utbredte muskelsmerter og mistanke om fibromyalgi (FM) hos revmatolog på Diakonhjemmet sykehus
2) Gjennomføre et sammensatt rehabiliteringsprogram i kommunehelsetjenesten
3) Evaluere hvilken effekt rehabiliteringsprogrammet har på FM-pasienters opplevelse av helsetilstand, symptombelastning, fysiske aktivitet, emosjonelle helse og arbeidsevne
4) Undersøke kostnadseffektiviteten av samhandlingsmodellen i form av forbruk av helsetjenester og arbeidslivsdeltakelse

Pasienter mellom 20 og 50 år med langvarige (> tre måneder), utbredte muskelsmerter / mistanke om fibromyalgi henvises fra fastlege i kommunen til revmatolog på Diakonhjemmet sykehus for undersøkelse, diagnostisering og utelukkelse av andre sykdommer. Alle henviste pasienter får tilbud om et 3-timers kurs med sykdomsrelatert undervisning av revmatolog og sykepleier på Diakonhjemmet sykehus.

Pasienter som fyller inklusjonskriteriene forespørres deretter om å delta i en randomisert kontrollert studie. Pasienter som samtykker i å delta, fordeles tilfeldig til enten et rehabiliteringsprogram i kommunen (tiltaksgruppen) eller til å følge det behandlingstilbudet de har tilbud om i dag (kontrollgruppen).


Rehabiliteringsprogrammet omfatter:
Kurs i Livsstyrketrening – et gruppebasert kurs som har dokumentert effekt for personer med revmatiske/ muskelskjelettsykdommer
Treningsveiledning i gruppe på Frisklivssentral i bydelen med fokus på å finne en individuelt tilpasset treningsform

Effekten av rehabiliteringsprogrammet måles med pasientrapporterte spørreskjemaer som omfatter pasientens egen opplevelse av bedring, smerter, utmattelse, søvnkvalitet, emosjonelt stress, helserelatert livskvalitet, barrierer og mestring av fysisk aktivitet, arbeidsevne og helsetjenesteforbruk. 

Samarbeid
Prosjektet er et samarbeid mellom NKRR og revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, Bydel Frogner og Bydel Ullern i Oslo seks kommuner på Øvre Romerike (Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker). 

Omtale/publikasjoner 
Legg inn REVMAbloggen
 
Tidslinje
Oppstart: 1.september 2016. 
Planlagt avsluttet: 31. desember 2021.

TANGO: Tettere oppfølging av leddsykdom via internett i GoTreatIt


Tittel på prosjekt

Tettere oppfølging av leddsykdom via internett i GoTreatIt (TANGO)
 
Prosjektleder
Nina Østerås
 
Om prosjektet
Formålet med TANGO-prosjektet er å ta i bruk og videreutvikle en ny, innovativ teknologiløsning som muliggjør at pasienter med inflammatoriske leddsykdommer regelmessig kan sende informasjon om sykdomstilstand via en internett-løsning i  GoTreatIT ® til ansvarlig helsepersonell.  


Målet med TANGO-prosjektet er at pasienter med spondyloartritt og leddgikt skal kunne rapportere om sykdomsaktiviteten sin hjemmefra via PC, nettbrett og mobiltelefonen. På den måten kan pasientene rapportere oftere enn hva de gjør i dag og oppfølgingen blir tettere.  Dette kan gi bedre kvalitet på pasientbehandlingen, kortere ventetider og bedre utnyttelse av ressurser. 

En videreutvikling vil kunne være å lage automatiske logaritmer til varsling og beslutningsstøtte for helsepersonell samt å prøve løsningen på andre pasientgrupper.

Vi vil også utforske muligheter knyttet til nye løsninger for hjemmebaserte målinger, for eksempel det å kunne gjøre en blodprøvemåling hjemme ved mistanke om betennelse (forhøyet CRP)".

Samarbeid
Prosjektet er initiert av Revmatologisk  avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus, men på sikt ønsker vi å opprette et samarbeid med andre avdelinger som holder på med tilsvarende prosjekter. Prosjektet har fått innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst og fra sykehusets interne fond til forskning, innovasjon og fagutvikling.
 
Omtale/publikasjoner
Tidslinje
Oppstart høsten 2017, forventes avsluttet høsten 2021.

Samarbeidsprosjekter


I tillegg til å lede en rekke forsknings- og fagutviklingsprosjekter er NKRR involvert i flere samarbeidsprosjekter. Les mer om samarbeidsprosjektene her.  
     
     










Fant du det du lette etter?