Alt innhold A til Å
Diagnoser
Her kan du finne instrumenter, fagprosedyrer, anbefalinger og annet som er spesielt egnet for ulike diagnoser/diagnosegrupper.
Revmatoid artritt
Spondyloartritt
Artrose
Bindevevssykdommer
HAMIS (Hand mobility in scleroderma) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/hamis-hand-mobility-in-scleroderma | HAMIS (Hand mobility in scleroderma) | | 13.11.2018 13:16:02 |
FI-2 (Funksjonell Index 2) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/fi-2-funksjonell-index-2 | FI-2 (Funksjonell Index 2) | | 13.11.2018 13:21:45 |
Trening ved polymyositt og dermatomyositt - en fagprosedyre | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/trening-ved-polymyositt-og-dermatomyositt-en-fagprosedyre | Trening ved polymyositt og dermatomyositt - en fagprosedyre | | 30.04.2019 13:31:23 |
Helse og funksjon
Denne siden er fin å bruke dersom du ikke kjenner navnet på instrumentet, men vet HVA du skal måle eller hvilke områder av helse og funksjon du ønsker å måle endring på.
Overekstremitetene
HAMIS (Hand mobility in scleroderma) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/hamis-hand-mobility-in-scleroderma | HAMIS (Hand mobility in scleroderma) | | 13.11.2018 13:16:02 |
AUSCAN (Australian/Canadian Osteoarthritis Hand Index) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/auscan-australiancanadian-osteoarthritis-hand-index | AUSCAN (Australian/Canadian Osteoarthritis Hand Index) | | 13.11.2018 13:42:45 |
Borg CR10 (Skala for grad av sanseopplevelse) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/borg-cr10-skala-for-grad-av-sanseopplevelse | Borg CR10 (Skala for grad av sanseopplevelse) | | 29.04.2019 09:05:35 |
DASH (Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/dash-disabilities-of-the-arm-shoulder-and-hand | DASH (Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand) | | 29.04.2019 12:46:40 |
Funksjonsvurdering skulder/arm | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/funksjonsvurdering-skulderarm | Funksjonsvurdering skulder/arm | | 30.04.2019 05:43:40 |
FIHOA (Functional Index for Hand OsteoArthritis) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/fihoa-functional-index-for-hand-osteoarthritis | FIHOA (Functional Index for Hand OsteoArthritis) | | 30.04.2019 06:40:22 |
MAP-Hand (Measure of activity performance of the hand) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/map-hand-measure-of-activity-performance-of-the-hand | MAP-Hand (Measure of activity performance of the hand) | | 30.04.2019 08:58:05 |
Quick-DASH | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/quick-dash | Quick-DASH | | 30.04.2019 11:23:10 |
Underekstremitetene
HOOS (Hip disability and Osteoarthritis Outcome Score) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/hoos-hip-disability-and-osteoarthritis-outcome-score | HOOS (Hip disability and Osteoarthritis Outcome Score) | | 13.11.2018 12:43:38 |
KOOS (Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/koos-knee-injury-and-osteoarthritis-outcome-score | KOOS (Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score) | | 13.11.2018 13:34:05 |
6 minutter gangtest | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/6-minutter-gangtest | 6 minutter gangtest | | 14.11.2018 09:50:51 |
30 sekunder sette og reise seg test | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/30-sekunder-sette-og-reise-seg-test | 30 sekunder sette og reise seg test | | 27.04.2019 07:15:29 |
40 meter gangtest (4 x 10 m) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/40-meter-gangtest-4-x-10-m | 40 meter gangtest (4 x 10 m) | | 27.04.2019 07:32:59 |
Borg CR10 (Skala for grad av sanseopplevelse) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/borg-cr10-skala-for-grad-av-sanseopplevelse | Borg CR10 (Skala for grad av sanseopplevelse) | | 29.04.2019 09:05:35 |
Borg RPE (Skala for opplevelse av anstrengelse og intensitet) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/borg-rpe-skala-for-opplevelse-av-anstrengelse-og-intensitet | Borg RPE (Skala for opplevelse av anstrengelse og intensitet) | | 29.04.2019 11:03:09 |
IMF (Index of Muscle Function (IMF) - funksjonstest for underex. | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/imf-index-of-muscle-function-imf-funksjonstest-for-underex | IMF (Index of Muscle Function (IMF) - funksjonstest for underex. | | 30.04.2019 07:29:52 |
Maksimal gangtest - tredemølletest (modifisert Balkeprotokoll) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/maksimal-gangtest-tredemolletest-modifisert-balkeprotokoll | Maksimal gangtest - tredemølletest (modifisert Balkeprotokoll) | | 30.04.2019 08:53:11 |
Submaximal gangtest | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/submaximal-gangtest | Submaximal gangtest | | 30.04.2019 12:31:19 |
Timed Up & Go (TUG) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/timed-up-go-tug | Timed Up & Go (TUG) | | 30.04.2019 13:18:23 |
Trappetest | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/trappetest | Trappetest | | 30.04.2019 13:21:54 |
TST (Timed-Stands-Test) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/tst-timed-stands-test | TST (Timed-Stands-Test) | | 01.05.2019 06:38:55 |
Generell funksjon
Symptomer og plager
Mestring og livskvalitet
ASES (Arthritis Self-Efficacy Scale) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/ases-arthritis-self-efficacy-scale | ASES (Arthritis Self-Efficacy Scale) | | 27.04.2019 07:53:46 |
COOP/WONCA (COOP/WONCA Functional Assessment Charts) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/coopwonca-coopwonca-functional-assessment-charts | COOP/WONCA (COOP/WONCA Functional Assessment Charts) | | 29.04.2019 11:17:05 |
EAC (Emotional Approach Coping Scale) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/eac-emotional-approach-coping-scale | EAC (Emotional Approach Coping Scale) | | 29.04.2019 13:23:15 |
EC-17 (Effective Consumer Scale) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/ec-17-effective-consumer-scale | EC-17 (Effective Consumer Scale) | | 29.04.2019 13:27:02 |
EQ5D-5L (EuroQoL 5L - health-related quality of life) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/eq5d-5l-euroqol-5l-health-related-quality-of-life | EQ5D-5L (EuroQoL 5L - health-related quality of life) | | 29.04.2019 13:56:38 |
GHQ-12 (General Health Questionnaire 12) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/ghq-12-general-health-questionnaire-12 | GHQ-12 (General Health Questionnaire 12) | | 30.04.2019 06:53:00 |
GHQ-20 (General Health Questionnaire 20) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/ghq-20-general-health-questionnaire-20 | GHQ-20 (General Health Questionnaire 20) | | 30.04.2019 06:56:52 |
Interessesjekkliste (NKRR) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/interessesjekkliste-nkrr | Interessesjekkliste (NKRR) | | 30.04.2019 07:33:40 |
KDA (Kartlegging av daglig aktivitet) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/kda-kartlegging-av-daglig-aktivitet | KDA (Kartlegging av daglig aktivitet) | | 30.04.2019 07:41:40 |
PGI (Patient Generated Index) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/pgi-patient-generated-index | PGI (Patient Generated Index) | | 30.04.2019 11:09:32 |
PSFS (Patient Specific Functional Scale) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/psfs-patient-specific-functional-scale | PSFS (Patient Specific Functional Scale) | | 30.04.2019 11:15:44 |
RD-IPQ (Rheumatic Disease Illness Perception Questionnaire) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/rd-ipq-rheumatic-disease-illness-perception-questionnaire | RD-IPQ (Rheumatic Disease Illness Perception Questionnaire) | | 30.04.2019 11:34:05 |
Re-Opp (Pasientopplevelser i revmatologisk rehabilitering) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/re-opp-pasientopplevelser-i-revmatologisk-rehabilitering | Re-Opp (Pasientopplevelser i revmatologisk rehabilitering) | | 30.04.2019 11:40:41 |
SF 36 (Short Form Health Survey) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/sf-36-short-form-health-survey | SF 36 (Short Form Health Survey) | | 30.04.2019 11:45:46 |
WRI (Worker Role Interview) | https://diakonhjemmetsykehus.no/nkrr/klinisk-verktoykasse/a-til-a/wri-worker-role-interview | WRI (Worker Role Interview) | | 01.05.2019 07:34:14 |
Miljø og omgivelser
Faglige anbefalinger
Aktuelle faglige anbefalinger, kjernesett, kvalitetsindikatorer og fagprosedyrer innen revmatologisk rehabilitering.
Kvalitetsindikatorer
Fagprosedyrer
Kjernesett
Anbefalinger
Du finner gratis tilgang til alle EULAR anbefalinger her
Ressursbank hofte- og kneartrose
Om artrose
Oppsummering
- Artrose er den vanligste revmatiske sykdommen.
- Artrose er en vanlig leddsykdom som hyppigst rammer leddene i knær, hofter og hender.
- Artrose påvirker alle deler av leddet. Blant annet blir brusken gradvis tynnere og kan forsvinne helt.
- Symptomene kommer gjerne gradvis og oftest i form av smerter, stivhet, bevegelsesvansker og hovne ledd. Mange kan oppleve at smertene varierer og er bedre i perioder.
- Omtrent halvparten av befolkningnen får artrose i løpet av livet. Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen, og sykdommen opptrer hyppigst fra 45 - 50 års alder og oppover.
- Andre risikofaktorer er overvekt, tidligere skader i leddet eller at man har familiemedlemmer med artrose.
- Artrose er en kronisk sykdom og det finnes ingen kur, men det finnes behandling som kan redusere smerter og bedre funksjonen:
- Alle med artrose anbefales å få informasjon om sykdommen, drive jevnlig fysisk aktivitet/veiledet trening og gå ned i vekt dersom man er overvektig.
- Noen kan ha behov for medikamentell behandling (smertestillende og betennelsesdempende medikamenter), fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler.
- Et fåtall utvikler en alvorlig grad av artrose. I de tilfellene kan det være aktuelt med kirurgisk behandling etter at de andre tiltakene er forsøkt.
Hva er artrose?
Artrose er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen er mest kjent for svekkelsen av brusken. Artrose kan forekomme i ett enkelt ledd eller i flere ledd. Sykdommen kan ramme alle ledd i kroppen, men opptrer hyppigst i hofter, knær og fingerledd.
Omtrent halvparten av befolkningen får artrose i en eller annen form i løpet av livet. Årsaken til sykdommen er ukjent, men det er vist at faktorer som arv, alder, tidligere skader i leddet og overvekt spiller inn. I tillegg er kvinner mer utsatt for å få artrose enn menn. Sannsynligheten for å få artrose øker med alderen, og fra 50-års alder ser vi en klar økning av antall personer som får artrose.
Man kan ha betydelige artroseforandringer på røngtenbilder uten å være særlig plaget av det, eller ha betydelige plager uten at dette samsvarer med funn på røngtenbilder. Behandlingen rettes imidlertid mot pasientens symptomer, og ikke mot eventuelle funn på røngtenbilder.
Symptomer
De vanligste symptomene er smerter og stivhet i ledd. Ofte blir også musklene og leddbåndene som omgir leddene smertefulle. Ved inaktivitet kan musklene svekkes, og leddene kan oppleves ustabile.
Symptomene kommer gjerne gradvis. Det kan bli mer smertefullt å gjøre enkelte bevegelser, og nattsmerter kan opptre. Ved artrose i fingerleddene sees ofte knuter på midt- og ytterleddene. Symptomene vil som regel variere mellom gode og dårligere perioder.
Noen kan bli plaget av en vedvarende utmattelse, også kalt fatigue, som er en overveldende opplevelse av tretthet og mangel på energi. Hvile og søvn hjelper da ikke på samme måte som ved vanlig tretthet.
Diagnostisering
Fastlegen kan vanligvis stillle diagnosen ved å undersøke leddet og snakke med pasienten. Noen ganger er det nødvendig med billeddiagnostikk, som røngten, ultralyd eller MR, eller blodprøver for å avkrefte andre mulige sykdommer.
Behandling
Det finnes ingen medikamentell behandling som kan kurere artrose, men det finnes flere behandlingsalternativer som kan redusere symptomene og bedre funksjonen. Alle med symptomatisk artrose bør få informasjon om sykdommen, drive jevnlig fysisk aktivitet og individuelt tilpasset trening og gå ned i vekt dersom man er overvektig. De som har moderat artrose kan i perioder også ha behov for smertestillende og betennelsesdempende medikamenter, ulike hjelpemidler og fysioterapi. De som har håndartrose kan ha nytte av ergoterapi. De få som utvikler en alvorlig grad av artrose vil i tillegg kunne ha nytte av henvisning til kirurg for å vurdere mulig kirurgisk inngrep.
Hva kan pasienten gjøre selv?
Sammenlignet med medikamenter er trening like eller kanskje mer effektiv som smertelindring og har ingen alvorlige bivirkninger. Både kondisjon- og styrketrening er anbefalte treningsformer. I dårlige perioder kan trening i vann være et godt alternativ. Husk at når personer med artrose starter med en ny treningsform eller øker aktiviteten, så hører det med en periode med ekstra smerter (f.eks. leddsmerter eller muskelstølhet). Disse smertene avtar ganske raskt.
I tillegg anbefales alle med artrose, i likhet med resten av befolkningen, å være i fysisk aktivitet 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet har flere gunstige tilleggseffekter for helse og velvære.
Å bruke stokk og tape kneet, innleggssåler og betennelsesdempende/ smertestillende kremer kan gjøre det lettere å være fysisk aktiv. Ortoser (støtteskinner) og hjelpemidler kan også lindre symptomene.
Deltakelse på pasientundervisning om artrose gir økt kunnskap og kan bidra til trygghet og bedre mestring av hverdagen.
Mer informasjon
NKRR har laget informasjonsfilmer om artrose:
Helsebiblioteket:
Osteoartritis
Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) har laget en
film om trening og fysioterapi for mennesker med revmatisk sykdom og utmattelse.
Artrosekurs og hjelp til å komme i gang med trening
Aktiv med Artrose (AktivA) er et program hvor hensikten er å implementere internasjonale retningslinjer for artrosebehandling. AktivA arrangerer jevnlig heldagskurs for fysioterapeuter som ønsker å oppdatere sin kompetanse om kunnskapsbasert behandling ved artrose (se
www.aktivmedartrose.no ). På hjemmesiden til AktivA, kan man under fanen «FINN AktivA-klinikk» (
http://aktivmedartrose.no/finn-aktiva-klinikk ) få en liste over klinikker/fysioterapeuter som tilbyr AktivA-behandling og se hvilke klinikker som ligger nærmest der pasienten bor.
Norsk Revmatikerforbund har laget et skreddersydd aktivitetstilbud for mennesker med muskel- og skjelettplager «
Kom i form med NRF ». Dette er et web-basert kurs der deltakerne får treningsprogram, øvelser og tips direkte på mobilen.
Artrosekurs for helsepersonell
NKRRs artrosekurs er utarbeidet for leger og annet helsepersonell, og består av fem korte filmer som oppsummerer det viktigste man trenger å vite om behandlingsanbefalingene for artrose.
Over 300.000 nordmenn har artrose, men mange får ikke den behandlingen de trenger for å leve best mulig med sykdommen.
Artrose er den vanligste leddsykdommen blant den voksne befolkningen i Norge, og omtrent halvparten av befolkningen vil få artrose i løpet av livet. Sykdommen gir smertefulle, stive og hovne ledd og er den vanligste årsaken til nedsatt funksjonsevne blant voksne.
- Forekomsten av artrose i befolkningen øker. For å håndtere denne store og økende pasientgruppen, må helsepersonell gi god, effektiv og kunnskapsbasert behandling og sette pasientene i stand til å ta vare på egen helse, sier Nina Østerås, forsker ved NKRR og prosjektleder for artrosekurset.
Artrose og differensialdiagnostikk
- Ved lege og artroseforsker Ida K. Haugen
- Typiske symptomer ved artrose og vanlige funn ved klinisk undersøkelse
- Hvordan skille mellom artrose og andre sykdommer
- Når kan det være aktuelt med henvisning til revmatolog?
Film artrose og differensialdiagnostikk
Behandlingsanbefalinger ved artrose
- Ved fastlege Eli Skeid
- Oversikt over behandlingsanbefalingene ved artrose
- Hva er fastlegens rolle?
- Hvor kan det være aktuelt å henvise pasienten?
Film behandlingsanbefalinger ved artroseBehandlingsanbefalinger ved håndartrose
- Ved ergoterapeut Ingvild Kjeken
- Om håndartrose
- Gjeldende behandlingsanbefalinger for håndartrose
- Smerter
Film gjeldende behandlingsanbefalinger for håndartrose
Trening- og behandlingsanbefalinger ved hofte-/kneartrose
- Ved fysioterapeut Tuva Moseng
- Oppsummering av behandlingsanbefalinger ved hofte-/kneartrose
- Treningsanbefalinger ved hofte-/kneartrose
- Trening og smerte
Kirurgisk behandling ved artrose
- Ved ortoped Lars Engebretsen
- Når er det aktuelt å vurdere kirurgi?
- Hva bør stå i henvisningen?
- Røntgen, ikke MR
Undervisningsopplegg
NKRR i samarbeid med en fastlege utarbeidet skriftlige oppsummeringer av hver enkelt film samt forslag til diskusjonstemaer knyttet til behandling av artrose.
Diskusjonstemaer til artrosekurs-filmene.pdf
Nøkkelpunkter_Artrosebehandling.pdf
Oppsummering_AlleFilmene.pdf
Oppsummering av hver enkelt film
Oppsummering_Artrose og differensialdiagnostikk.pdf
Oppsummering_Behandlingsanbefaliner ved artrose.pdf
Oppsummering_Behandlingsanbefalinger ved håndartrose.pdf
Oppsummering_Behandlingsanbefalinger og trening ved hofteogkneartrose.pdf
Oppsummering_Kirurgisk behandling ved artrose.pdf
Behandlingsanbefalinger ved artrose i hofte eller kne
Det finnes ingen norske retningslinjer for behandling ved artrose, men det finnes flere internasjonale behandlingsanbefalinger som også egner seg for norske forhold. Blant de nyeste og mest anerkjente er anbefalingene fra:
NKRR har laget en oppsummering av disse tre behandlingsanbefalingene, med fokus på kne og hofteartrose "Oppsummering av behandlingsanbefalinger".
Det er stor grad av samsvar mellom disse retningslinjene, og de viktigste behandlings-anbefalingene kan oppsummeres i dette behandlingstriangelet (se figur).

Behandlingstriangel for hofte- og kneartrose (adaptert fra Lohmander & Roos, Lancet 2007)
Alle med symptomatisk artrose bør få tilbud om kjernebehandling, som inneholder: informasjon, trening og vektreduksjon, ved behov. Informasjonen bør omhandle hva artrose er, hvilke behandlingsalternativer som finnes og hvordan man kan mestre en hverdag med artrose. Regelmessig fysisk aktivitet og veiledet trening vil redusere smerter og bedre fysisk funksjon. Tidligere forskning har vist at overvektige med artrose som reduserer kroppsvekten med 5% eller mer, får mindre symptomer.
For mange vil kjernebehandlingen være tilstrekkelig til å dempe smerter og bedre funksjon, men noen vil kunne ha behov for å prøve annen supplerende behandling som betennelsesdempende medikamenter, fysioterapi eller hjelpemidler.
Et fåtall vil utvikle en så alvorlig grad av artrose at det er hensiktsmessig med en operasjon for å sette inn et kunstig ledd (protese). Det anbefales at man systematisk forsøker ikke-kirurgiske tiltak i 3-6 måneder før man vurderer henvisning til ortoped og vurdering av kirurgi.
Videre er de tidligere nevnte behandlingsanbefalingene oppsummert i et eget dokument, der behandlingsalternativene er gruppert i tre undergrupper: ikke-farmakologiske, farmakologiske og kirurgiske tiltak.
Hvert tiltak har fått en samlet grad av anbefaling, og tiltakene er fargekodet fra grønt (sterkt anbefalt) til rødt (sterkt frarådet) for å indikere styrken på anbefalingen. Kommentarkolonnen inneholder tilleggsopplysninger eller informasjon om årsaken til svak eller manglende anbefaling.
Oppsummeringen inkluderer også et flytskjema som illustrerer anbefalt rekkefølge for bruk av de forskjellige behandlingsalternativene.
Oppsummeringen er utarbeidet i to versjoner med én versjon rettet mot helsepersonell og én mot personer med artrose
Du kan finne oppsummeringene i Klinisk verktøykasse
Dersom man ønsker å undersøke hva pasientene har fått av behandling eller å monitorere om behandlingen som gis er i tråd med anbefalingene, finnes det et spørreskjema (kvalitetsindikatorer for artrosebehandling) der pasientene kan krysse av for hvilken informasjon, råd og behandling de har fått av helsepersonell for sin artrosesykdom.
Du kan finne kvalitetsindikator-spørreskjemaet i Klinisk verktøykasse
Råd om trening ved artrose i hofte eller kne
Kort om trening
- Trening kan redusere smerter og bedre funksjonen
- Studier har vist at både aerob trening (kondisjon) og styrketrening kan redusere smerter og bedre funksjonen.
- Trening anbefales for alle personer som har artrose i hofte eller kne uavhengig av alder, sykdommens alvorlighetsgrad, komorbiditet, smertenivå eller funksjonsevne.
- Treningsprogrammet bør være individuelt tilpasset basert på en grundig undersøkelse og tester, og det bør tilpasses pasientens ønsker og muligheter. Det er svært viktig at treningsprogrammet doseres tilstrekkelig høyt slik at man får effekt og at programmet jevnlig justeres (progresjon) for å oppnå en bedring i styrke eller kondisjon.
Evidens
Det foreligger solid vitenskapelig evidens for positive effekter av ulike typer trening ved
kneartrose .
For
hofteartrose foreligger det også evidens for kortvarige positive effekter av trening, men det er gjort færre studier og den vitenskaplige evidensen er noe svakere enn for kneartrose.
Effekten av trening er «ferskvare» og vil gradvis svinne dersom man slutter å trene.
Dosering
American College of Sports Medicine (ACSM) har publisert anbefalinger for
dosering av trening for friske voksne, men som også kan brukes ved kroniske sykdommer etter en grundig undersøkelse av helsepersonell og med individuelle tilpasninger.
Personer som ikke har trent før eller er utrente, bør starte i nedre nivå av anbefalt dosering og deretter gradvis øke intensiteten /belastningen.
Veiledet trening og progresjon
Forskning viser at det er større effekt av treningen dersom den er veiledet sammenlignet med trening på egenhånd (
Juhl et al. 2014 ) og dersom treningen er dosert i henhold til anbefalingene (
Bartholdy et al. 2017 ,
Moseng et al. 2017 ).
Man kan bruke
Borgs skala eller pulsklokke til å monitorere intensitet ved kondisjonstrening.
Det finnes en
makspulskalkulator og en beskrivelse av hvordan man kan teste
VO2max i Klinisk verktøykasse.
Det anbefales å teste maksimal styrke (1RM) for å få riktig belastning ved styrketrening.
For å kunne oppnå framgang, må programmet jevnlig revideres med progresjon i doseringen og øvelsesutvalget.
Vedlikehold
Doseringsanbefalingene nedenfor gjelder for å oppnå en økning i muskelstyrke eller kondisjon. Det anbefales at man i alle fall i perioder av året følger disse anbefalingene. Når man har kommet opp på et akseptabelt nivå, vil det normalt være mulig å vedlikeholde styrken eller kondisjonen med færre treningsøkter pr uke. Her vil det være individuelle forskjeller i forhold til hvor mye som skal til for å vedlikeholde nivået.
Fokusert trening
Det anbefales å fokusere på én ting av gangen, dvs enten styrketrening eller kondisjonstrening, for å få god effekt av treningen. Spør pasienten hva han/hun foretrekker og hva som er mest hensiktsmessig/enklest å få til. Det kan imidlertid være lurt å variere type trening i perioder.
Styrketrening
Hensikten med styrketrening er å øke styrken og dermed bedre fysisk form og fysisk funksjon, samt å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Hvorfor er styrketrening viktig for de som har artrose?
- Moderat belastning stimulerer og ernærer brusken samt «smører leddet». Økt styrke og stabilitet vil kunne avlaste leddet, optimalisere leddbevegelsen samt bedre funksjonen i daglige aktiviteter
Anbefalt dosering for trening som skal føre til økt styrke:
Frekvens | 2-3 ganger i uken pr muskelgruppe |
Intensitet | - ≥80% av 1RM (høy til svært høy intensitet) for erfarne stryketrenere
- 60-70% av 1RM (moderat til høy intensitet) for nybegynnere til litt øvede
- 40–50% av 1RM (svært lett til lett intensitet) for eldre nybegynnere eller inaktive
|
Repetisjoner | 8 – 12 for å øke styrke/power.
10-15 for middelaldrende og eldre nybegynnere |
Serier | 2- 4 serier. |
Progresjon | Gradvis progresjon i motstand*, repetisjoner og/eller frekvens |
Pause | 2-3 min mellom hver serie.
Minst 48t mellom hver styrkeøkt pr muskelgruppe |
*Kan f.eks bruke "2+ prinsippet": dersom man klarer å ta 2 ekstra repetisjoner i siste serie,
bør man øke motstanden/belastningen ved neste treningsøkt.
Det foreslås å bruke 8-10 øvelser med fokus på "strekkapparatet" i underekstremitetene.
Kondisjonstrening
Hensikten med kondisjonstrening er å øke fysisk form samt å redusere risiko for hjerte-og karsykdom.
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for de som har artrose?
- Moderat belastning stimulerer og ernærer brusken samt «smører leddet». Noen studier viser at personer med artrose kan ha en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er mye evidens for at risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer kan reduseres og forebygges ved hjelp av trening. For at trening skal ha slik risikoreduserende effekt, må den ha moderat til høy intensitet
Anbefalt dosering for trening som skal føre til økt kondisjon:
Frekvens | - ≥5 ganger i uken moderat intensitet
- ELLER ≥3 ganger høy intensitet
- evt. en kombinasjon
|
Intensitet | -
Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, 64-76% av maksimal hjertefrekvens, 46-63% av VO2max, f.eks. hurtig gange.
-
Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, 77-90% av maksimal hjertefrekvens, 64-60% av VO2max f.eks. gange i motbakke, løping.
-
Lav til moderat intensitet kan ha effekt for utrenede personer, 57-63% av maksimal hjertefrekvens
|
Varighet | - 30-60 min moderat intensitet
- ELLER 20-60 min høy intensitet
- evt. kombinasjon
|
Progresjon | Gradvis progresjon ved å øke varighet, frekvens og/eller intensitet |
Kdffdfdfondisjonstrening
Hensikten med kondisjonstrening er å øke fysisk form samt å redusere risiko for hjerte-og karsykdom.
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for de som har artrose?
Moderat belastning stimulerer og ernærer brusken samt «smører leddet». Noen studier viser at personer med artrose kan ha en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Det er mye evidens for at risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer kan reduseres og forebygges ved hjelp av trening. For at trening skal ha slik risikoreduserende effekt, må den ha moderat til høy intensitet
Anbefalt dosering for trening som skal føre til
økt kondisjon:
Frekvens
|
-
≥5 ganger i uken moderat intensitet
-
ELLER ≥3 ganger høy intensitet
-
evt. en kombinasjon
|
Intensitet
|
-
Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, 64-76% av maksimal hjertefrekvens, 46-63% av VO2max, f.eks. hurtig gange.
-
Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, 77-90% av maksimal hjertefrekvens, 64-60% av VO2max f.eks. gange i motbakke, løping.
-
Lav til moderat intensitet kan ha effekt for utrenede personer, 57-63% av maksimal hjertefrekvens
|
Varighet
|
-
30-60 min moderat intensitet
-
ELLER 20-60 min høy intensitet
-
evt. kombinasjon
|
Progresjon
|
Gradvis progresjon ved å øke varighet, frekvens og/eller intensitet
|
Intervaller for å bedre kondisjonen
Intervalltrening er en svært effektiv måte å bedre kondisjonen men krever et tilstrekkelig høyt intensitetsnivå. Borg RPE skala er et godt hjelpemiddel for å finne ut om man trener passe hardt. Intensitet i arbeidsperiodene skal være 85 - 95 % av maksimal hjertefrekvens, noe som tilsvarer 16-19 på Borg RPE skala. I pausene mellom innsatsperiodene gjennomføres gange ned mot 10 - 12 på Borg RPE skala. Start alltid med 10 minutter oppvarming og avslutt med 5 - 10 minutter nedtrapping. Om man velger en bratt bakke eller en høy stigningsgrad på tredemølla, blir økten tøffere.
Eksempel 1: 3 - 4 ganger 4 minutter; 2 minutter pause
Eksempel 2: 4 - 6 ganger 3 minutter; 2 minutter pause
Eksempel 3: 4 - 6 ganger 2 minutter; 1 minutt pause
Eksempel 4: 10 ganger 45 sekunder; 1 minutt pause
Eksempel 5: 1-2-3-4-3-2-1 minutter; 30 sekunder til 2 minutter pause
Trening, smerte og hevelse
Det er ikke farlig å trene med smerter når man har artrose, så lenge smerten er akseptabel. På en skala fra 0 (ingen smerter) til 10 (verst tenkelig smerte), regnes trening som gir smerter mellom 0-2 som trygg og 2 -5 som akseptabel. Treningen bør ikke resultere i vedvarende smerter over 5.
Ofte får man litt økte smerter når man starter med en ny aktivitet eller nye øvelser. Dette er helt ufarlig og avtar vanligvis etter tre-fire ganger. Smertene kan også oppstå mens man trener eller i etterkant av aktivitet. Er ikke smertenivået tilbake til utgangspunktet etter ett døgn, kan det være et tegn på at man har gjort litt for mye. Da bør man redusere intensiteten, gå ned i antall repetisjoner eller endre øvelsen. Det er også viktig å skille mellom «leddsmerter» og muskulære smerter (stølhet).
Vær obs på synlig økende hevelse i kneet ved kneartrose eller økende nattsmerter ved hofteartrose. Økt hevelse er tegn på at man har tatt i for mye og bør justere treningsprogrammet eller endre aktiviteten.
Aktivitetsvalg og tips til tilpassinger.
Eksempler på gode kondisjonsaktiviteter kan være gange, stavgang, sykling, «elipsemaskin», svømming, roing, langrenn og dans. Det viktigste er å velge aktiviteter som man liker, slik at treningen også følges opp over tid. Variasjon i type aktivitet og veksling mellom vektbærende og ikke-vektbærende aktiviteter er også gunstig. For å venne kroppen til ny type trening anbefaler vi å starte med litt lav belastning, korte økter og god tid til å hente seg inn igjen, og gradvis øke doseringen for å oppnå ønsket effekt. For å nå opp til anbefalt intensitetsnivå kan det være nyttig å gå/løpe i en motbakke - i stedet for å øke hastigheten. Husk at hverdagsaktivitet som å gå i trapper, gå eller sykle til og fra jobb, øke tempo i bakker osv. også påvirker den fysiske formen positivt.
Bevegelighet
Kondisjons- og styrketrening gir mye god bevegelighetstrening. Ved nedsatt leddbevegelighet som følge av artrose anbefaler vi imidlertid at treningsprogrammet inkluderer bevegelighetsøvelser. Øvelser som vedlikeholder strekk (ekstensjon) av hofte- og kneledd samt rotasjon i hofte, er spesielt viktige.
Anbefalt dosering for trening som skal føre til
økt bevegelighet:
Frekvens
|
≥2-3 ganger i uken, men daglig bevegelighetstrening gir størst effekt
|
Intensitet
|
Strekk til det punktet når det føles «tightness» eller svakt ubehag
|
Varighet
|
10-30 sek. 30-60 sek kan gi bedre effekt for eldre
|
Repetisjoner
|
2- 4.
|
Hvorfor hjelper trening?
Per i dag vet vi at trening hjelper, men vi vet lite om hvilke underliggende mekanismer som er viktigst og hvordan treningen best kan doseres. Nedenfor følger foreslåtte mekanismer for hvorfor trening kan redusere smerte og bedre funksjonen ved artrose ( Beckwee et al. 2013 , Aktivitetshåndboken 2009 ).
-
Nevromuskulære komponenter
Redusert mekanisk belastning av brusken på grunn av effekt av trening på muskler, propriosepsjon og motorisk læring, støtdemping og stabilitet.
-
Intraartikulære komponenter :
Moderat belastning av brusken kan ha en positiv effekt på bruskkvalitet. Trening kan ha en anti-inflammatorisk effekt og gi økt sirkulasjon av leddvæsken. Vekselsvis belastning og avlastning ernærer brusken og bidrar til ”smøring” av brusken (utskillelse av lubricin).
-
Peri-artikulære komponenter
Foreslått positive effekter av trening på bindevev og bein, men hvordan dette kan påvirke smerter og funksjon ved artrose er uklart.
-
Generelle effekter
Trening har positive effekter på fysisk form og helse generelt og stimulerer produksjonen av endorfiner (kroppens eget ”morfin”). Videre kan trening ha positive effekter på andre tilleggssykdommer som er vanlig ved artrose (f.eks hjerte-/karsykdom, lunge- og luftveissykdommer, diabetes og osteoporose). Vekttap reduserer mekanisk belastning på vektbærende ledd og reduksjon av sentralt fettvev kan muligens redusere utskillelse av proinflammatoriske stoffer. Trening kan også føre til økt velvære, økt tro på egen mestring og redusere depresjon.
Nyttig litteratur
Doseringsanbefalinger.: American College of Sports Medicine ( Garber et al. 2011 )
En gruppe Australske fysioterapeuter/forskere har skrevet en oversiktsartikkel om trening ved artrose ( Benell et al. 2014 )
En norsk forfattergruppe har publisert et eksempel på treningsprogram ved hofteartrose ( Fernandes et al. 2010 ).
En norsk/svensk forfattergruppe har publisert et eksempel på treningsprogram ved degenerativ menisk/kneartrose ( Stensrud et al. 2012 )
Helsedirektoratet har publisert Aktivitetshåndboken , - om fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
Intervaller for å bedre kondisjonen
Intervalltrening er en svært effektiv måte å bedre kondisjonen men krever et tilstrekkelig høyt intensitetsnivå. Borg RPE skala er et godt hjelpemiddel for å finne ut om man trener passe hardt. Intensitet i arbeidsperiodene skal være 85 - 95 % av maksimal hjertefrekvens, noe som tilsvarer 16-19 på Borg RPE skala. I pausene mellom innsatsperiodene gjennomføres gange ned mot 10 - 12 på Borg RPE skala. Start alltid med 10 minutter oppvarming og avslutt med 5 - 10 minutter nedtrapping. Om man velger en bratt bakke eller en høy stigningsgrad på tredemølla, blir økten tøffere.
Eksempel 1: 3 - 4 ganger 4 minutter; 2 minutter pause
Eksempel 2: 4 - 6 ganger 3 minutter; 2 minutter pause
Eksempel 3: 4 - 6 ganger 2 minutter; 1 minutt pause
Eksempel 4: 10 ganger 45 sekunder; 1 minutt pause
Eksempel 5: 1-2-3-4-3-2-1 minutter; 30 sekunder til 2 minutter pause
Trening, smerte og hevelse
Det er ikke farlig å trene med smerter når man har artrose, så lenge smerten er akseptabel. På en skala fra 0 (ingen smerter) til 10 (verst tenkelig smerte), regnes trening som gir smerter mellom 0-2 som trygg og 2 -5 som akseptabel. Treningen bør ikke resultere i vedvarende smerter over 5.
Ofte får man litt økte smerter når man starter med en ny aktivitet eller nye øvelser. Dette er helt ufarlig og avtar vanligvis etter tre-fire ganger. Smertene kan også oppstå mens man trener eller i etterkant av aktivitet. Er ikke smertenivået tilbake til utgangspunktet etter ett døgn, kan det være et tegn på at man har gjort litt for mye. Da bør man redusere intensiteten, gå ned i antall repetisjoner eller endre øvelsen. Det er også viktig å skille mellom «leddsmerter» og muskulære smerter (stølhet).
Vær obs på synlig økende hevelse i kneet ved kneartrose eller økende nattsmerter ved hofteartrose. Økt hevelse er tegn på at man har tatt i for mye og bør justere treningsprogrammet eller endre aktiviteten.
Aktivitetsvalg og tips til tilpassinger.
Eksempler på gode kondisjonsaktiviteter kan være gange, stavgang, sykling, «elipsemaskin», svømming, roing, langrenn og dans. Det viktigste er å velge aktiviteter som man liker, slik at treningen også følges opp over tid. Variasjon i type aktivitet og veksling mellom vektbærende og ikke-vektbærende aktiviteter er også gunstig. For å venne kroppen til ny type trening anbefaler vi å starte med litt lav belastning, korte økter og god tid til å hente seg inn igjen, og gradvis øke doseringen for å oppnå ønsket effekt. For å nå opp til anbefalt intensitetsnivå kan det være nyttig å gå/løpe i en motbakke - i stedet for å øke hastigheten. Husk at hverdagsaktivitet som å gå i trapper, gå eller sykle til og fra jobb, øke tempo i bakker osv. også påvirker den fysiske formen positivt.
Bevegelighet
Kondisjons- og styrketrening gir mye god bevegelighetstrening. Ved nedsatt leddbevegelighet som følge av artrose anbefaler vi imidlertid at treningsprogrammet inkluderer bevegelighetsøvelser. Øvelser som vedlikeholder strekk (ekstensjon) av hofte- og kneledd samt rotasjon i hofte, er spesielt viktige.
Anbefalt dosering for trening som skal føre til økt bevegelighet:
Frekvens | ≥2-3 ganger i uken, men daglig bevegelighetstrening gir størst effekt |
Intensitet | Strekk til det punktet når det føles «tightness» eller svakt ubehag |
Varighet | 10-30 sek. 30-60 sek kan gi bedre effekt for eldre |
Repetisjoner | 2- 4. |
Hvorfor hjelper trening?
Per i dag vet vi at trening hjelper, men vi vet lite om hvilke underliggende mekanismer som er viktigst og hvordan treningen best kan doseres. Nedenfor følger foreslåtte mekanismer for hvorfor trening kan redusere smerte og bedre funksjonen ved artrose (
Beckwee et al. 2013 ,
Aktivitetshåndboken 2009 ).
-
Nevromuskulære komponenter
Redusert mekanisk belastning av brusken på grunn av effekt av trening på muskler, propriosepsjon og motorisk læring, støtdemping og stabilitet. -
Intraartikulære komponenter :
Moderat belastning av brusken kan ha en positiv effekt på bruskkvalitet. Trening kan ha en anti-inflammatorisk effekt og gi økt sirkulasjon av leddvæsken. Vekselsvis belastning og avlastning ernærer brusken og bidrar til "smøring" av brusken (utskillelse av lubricin). -
Peri-artikulære komponenter
Foreslått positive effekter av trening på bindevev og bein, men hvordan dette kan påvirke smerter og funksjon ved artrose er uklart. -
Generelle effekter
Trening har positive effekter på fysisk form og helse generelt og stimulerer produksjonen av endorfiner (kroppens eget "morfin"). Videre kan trening ha positive effekter på andre tilleggssykdommer som er vanlig ved artrose (f.eks hjerte-/karsykdom, lunge- og luftveissykdommer, diabetes og osteoporose). Vekttap reduserer mekanisk belastning på vektbærende ledd og reduksjon av sentralt fettvev kan muligens redusere utskillelse av proinflammatoriske stoffer. Trening kan også føre til økt velvære, økt tro på egen mestring og redusere depresjon.
Nyttig litteratur
Doseringsanbefalinger.: American College of Sports Medicine (
Garber et al. 2011 )
En gruppe Australske fysioterapeuter/forskere har skrevet en oversiktsartikkel om trening ved artrose (
Benell et al. 2014 )
En norsk forfattergruppe har publisert et eksempel på treningsprogram ved hofteartrose (
Fernandes et al. 2010 ).
En norsk/svensk forfattergruppe har publisert et eksempel på treningsprogram ved degenerativ menisk/kneartrose (
Stensrud et al. 2012 )
Helsedirektoratet har publisert
Aktivitetshåndboken , - om fysisk aktivitet i forebygging og behandling.
Målsetting sammen med pasienten/pasientspesifikke måleinstrumenter
Dersom mål og prioriteringer skapes i tett samarbeid mellom pasient og terapeut, øker sjansene for at behandlingen lykkes. Pasientspesifikke instrumenter hvor pasienten selv velger hva som er viktige aktiviteter å jobbe med i behandlingen, danner et godt grunnlag for å utarbeide relevante mål og evaluere hvorvidt disse nås i løpet av behandlingen.
Nedenfor følger beskrivelse av to slike instrumenter, henholdsvis
Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS) og
the Canadian Occupational Performance Measure (COPM) . Felles for de to instrumentene er at de kan brukes som grunnlag for å utvikle behandlings- eller rehabiliteringsmål, og til å overvåke og evaluere nytten av behandlingen eller rehabiliteringen.
Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS) er et pasientspesifikt måleinstrument der den enkelte pasient selv formulerer minimum en (og inntil fem) viktig aktivitet(er) eller gjøremål som de har problemer med å utføre eller ikke kan utføre på grunn av sin artrose. Deretter vurderer de nåværende grad av vanskelighet for hver av de beskrevne aktivitetene på en skala fra 0 til 10, der 0 = «Kan ikke utføre aktiviteten» og 10 = «Kan utføre aktiviteten som før sykdommen».
Bruk av PSFS som et verktøy i anamneseopptak kan bidra til å sikre at pasienten involveres i vurderinger og betraktninger om sine funksjonsproblemer. Skjema, informasjon, omtale og ressurser knyttet til PSFS er presentert i Klinisk verktøykasse . Det er også laget en
film som viser hvordan du gjennomfører og tolker PSFS. Du kan få en grafisk fremstilling av endringen ved å fylle inn pasientens svar i et Excel-ark som du finner som vedlegg til høyre på denne siden.
The Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er et annet pasientspesifikt instrument. Vurderingen starter med et semistrukturert intervju hvor pasienten beskriver sine problemer med å utføre aktiviteter innen ni aktivitetskategorier. Deretter scorer hun/han betydning av hver av de beskrevne aktivitetene på en skala fra 1 til 10 (1 = «ikke viktig i det hele tatt» og 10 = «veldig viktig»). Avslutningsvis velger pasienten ut tre til fem av de viktigste aktivitetene og scorer hver av disse for "Utførelse" og "Tilfredshet med utførelse" på skalaer fra 1 til 10 (10 = «Kan utføre svært bra» eller «Svært tilfreds»).Basert på de prioriterte aktivitetene kan man utvikle rehabiliteringsmål sammen med pasienten. Du finner mer
informasjon om COPM-skjema , omtale og ressurser i klinisk verktøykasse.
Diverse ressurser
Til høyre på denne siden kan du finne disse vedleggene:
- Tuva Moseng og medarbeidere (2013) har skrevet en artikkel på norsk som omhandler bruk av PSFS i primærhelsetjenesten.
- Hanne Dagfinrud (2015) har skrevet en artikkel om viktigheten av å dokumentere praksis sammen med pasienten.
Norsk versjon av COPM er kvalitetssikret i forhold til validitet, responsivitet og anvendelighet i forhold til personer med håndartrose: Kjeken I, Slatkowsky-Christensen B, Kvien TK, Uhlig T: Norwegian version of the Canadian Occupational Performance Measure in patients with hand osteoarthritis: validity, responsiveness, and feasibility. Arthritis Rheum 2004, 51:709-715. du kan lese abstrakt
her.
På hjemmesidene til
OsloMet Storbyuniversitet ligger det lenker til filmer av ulike faser i et COPM intervju med en kvinne med revmatoid artritt.
Her finner du lenke til en
film som viser bruk av motiverende intervju i et COPM-intervju med en kvinne med multippel sklerose.
Test av muskelstyrke
Dersom man vil undersøke den maksimale kraften en person kan utvikle, kan man benytte test av 1 repetisjon maksimum (1RM). Dette er den maksimale motstanden en person klarer å løfte
en gang. Det er viktig at personen som skal testes er kjent med øvelsen på forhånd og at den utføres med riktig teknikk, ellers kan skader lett oppstå. Maksimal styrke testes for de ulike muskelgruppene i veldefinerte og relevante øvelser.
For personer med artrose i hofte eller kne vil dette være mest aktuelt å teste styrke i underekstremitetene ved bruk av vekter eller i styrkeapparat. Det er også mulig å teste maksimal styrke gjennom isometriske apparater (f.eks Cybex eller Biodex), men det kreves ofte omfattende opplæring og kostbare apparater for å gjennomføre slik testing.
Gjennomføring av test av 1RM:
- 3-5 oppvaringsserier med progressivt økt motstand (10 reps 50% av 1RM, 7-10 reps av 70% av 1RM, 5 reps 80% av 1RM og 1-2 reps 90% av 1RM).
- Øk motstanden i stadig mindre intervaller til 1RM er bestemt.
Det er viktig at øvelsen gjennomføres med riktig teknikk og at øvelsen gjøres identisk ved neste testtidspunkt. (Kilde: Raastad et al, 2010. Styrketrening- i teori og praksis)
De mest aktuelle styrketestene for pasienter med kne- og/eller hofteartrose kan være knebøy (testing av kne- og hoftestrekkerne), beinpress (testing av knestrekkerne), leg curl (testing av knebøyerne) og hofteekstensjon (testing av hoftestrekkerne).
Detaljert beskrivelse av testene finnes i boken Raastad et al, 2010. Styrketrening- i teori og praksis.
Testing av utholdende styrke
Dersom man vil undersøke utholdende muskelstyrke, kan dette gjøres ved å benytte funksjonstester, som f.eks.
30 sek. sette og reise seg test.
Testing av fysisk form og aktivitet
Kondisjonstester
En test av aerob kapasitet som utfordrer pasienten til utmattelse vil gi et mer nøyaktig resultat enn en submaksimal test. Men dersom en maksimal test er vanskelig å gjennomføre, er en submaksimal test et godt alternativ.
-
Tredemølletest (modifisert Balke protokoll).
Dette er en test med indirekte måling av aerob kapasitet (VO
2 maks) som utfordrer pasienten til utmattelse.
Det foreligger en
film som viser hvordan tredemølletesten gjennomføres. Testskjema kan benyttes for utfylling underveis i testen. Du kan enkelt regne ut VO
2 -maks for denne testen ved hjelp av en excellfil som ligger som vedlegg lengre ned på siden ("Utregning av Vo2 maks i Excel").
Du finner mer informasjon om
testen her i klinisk verktøykasse.
Selvvurdert fysisk form er et
spørreskjema der pasienten skal angi sin fysiske form (kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse) sammenlignet med jevnaldrende av samme kjønn.
International Physical Activity Questionnaire – short form (IPAQ-sf) er et
spørreskjema der pasienten skal angi hvor mye aktivitet de har vært i siste uke (meget anstrengende aktivitet, moderat anstrengende aktivitet og gange).
Fysisk aktivitetsnivå målt i antall MET-minutter kan regnes ut i en excel-fil som du finner som vedlegg lengre ned på siden ("Utregning av IPAQ_Excel").
Anbefalingen for helsebringende fysisk aktivitetsnivå er 600 MET per uke (tilsvarer 75 minutter meget anstrengende aktivitet, 150 minutter moderat anstrengende aktivitet eller en kombinasjon av disse).
Utfyllende informasjon om skåring av spørreskjemaet kan leses i skåringsmanualen for IPAQ (Engels).
Erfaringsmessig kan noen pasienter ha behov for hjelp til utfylling for at dette skal bli korrekt.
Du kan lese mer om IPAQ i
Klinisk verktøykasse.
Diverse ressurser
Makspulskalkulator
Kondiskalkulator
Vedlegg
Test av funksjon og funksjonelle aktiviteter
Følgende tester inngår som en del av det anbefalte kjernesettet av funksjonstester for personer med artrose i hofte og kne (
OARSI Core set ):
-
6 minutters gangtest er en test av gangfunksjon og funksjonell kapasitet der pasienten skal gå frem og tilbake mellom to kjegler i 6 minutter. Målet med testen er å komme så langt som mulig (antall meter) i løpet av disse 6 minuttene.
Det foreligger en film og en manual som beskriver gjennomføringen av testen.
Mer informasjon om 6 minutters gangtest i
Klinisk verktøykasse.
-
40 meter gangtest (4x10) er en enkel test av ganghastighet over korte distanser. Testen gjennomføres ved at pasienten går frem og tilbake en lengde på 10 meter 4 ganger. Målet med testen er å oppnå raskest mulig ganghastighet på 40 meter. Det foreligger en manual (engelsk) som beskriver testen. Mer informasjon om 40 meter gangtest finnes i
Klinisk verktøykasse.
-
30 sekunder sette og reise seg er en enkel test av funksjonell styrke i underekstremitetene. Testen gjennomføres ved at pasienten skal reise seg opp så mange ganger som mulig opp fra en stol i løpet av 30 sekunder. Det foreligger en manual (engelsk) som beskriver gjennomføringen av testen. Mer informasjon om 30 sekunder sette og reise seg testen finner du i
Klinisk verktøykasse.
-
Trappetest er en funksjonell test av styrke og kondisjon som gjennomføres ved at pasienten skal komme seg så raskt som mulig opp og ned 18 trinn (med avsats) 3 ganger. Målet med testen er å oppnå raskest mulig tid (målt i sekunder). Det foreligger en film og en manual som viser gjennomføring av testen. Mer informasjon om trappetest finner du i
Klinisk verktøykasse.
Timed up and go (TUG) er en test som gir informasjon om en pasients balanse, ganghastighet og generelle funksjonsevne. Testen gjennomføres ved at pasienten reiser seg opp fra en stol, går 3 meter frem, snur og går tilbake igjen og setter seg på stolen. Målet er å gjennomføre testen på kortest mulig tid (målt i sekunder). Manualen (engelsk) viser gjennomføring av testen. Mer informasjon om TUG finner du i
Klinisk verktøykasse.
Pasientrapporterte måleinstrumenter hofte- og kneartrose
Smerte og
stivhet kan registreres ved å bruke en 11-punkts numerisk (rating) skala (NRS). Pasienten skal gradere de smertene eller den stivheten hun/han har hatt i løpet av den siste uken. 0 indikerer ingen smerte eller ingen stivhet og 10 indikerer verst tenkelig smerte eller verst tenkelig stivhet.
Tretthet (fatigue) kan registreres med ett spørsmål ved å bruke en NRS. Her skal pasienten angi den generelle graden av tretthet/utmattelse han/hun har opplevd siste uken, hvor 0 er ingen tretthet/utmattelse og 10 er verst tenkelig tretthet/utmattelse.
Tretthet kan også måles ved hjelp av spørreskjemaet
Fatigue Severity Scale (FSS) som har 9 påstander knyttet til det å være sliten, uopplagt og ha mangel på overskudd. For hver påstand skal pasienten skal angi et tall fra 1 til 7, hvor 1 er helt uenig og 7 er helt enig.
Pasientens globale vurdering av sykdomsaktivitet kan måles med ett spørsmål ved å bruke en numerisk skala (NRS). Det finnes ulike versjoner av dette på norsk og her er versjoner vi bruker ved NKRR der pasienten skal vurdere aktiviteten av sin artrose i løpet av siste uken. Alle symptomer tatt i betraktning, så indikerer 0 at tilstanden er bra, ingen symptomer, mens 10 indikerer at tilstanden er svært dårlig.
-
artrosesykdom (NRS)
-
hofteartrose (NRS)
-
kneartrose (NRS)
-
håndartrose (NRS)
Hip disability and Osteoarthritis Outcome Score (HOOS) er et pasient-rapportert spørreskjema med 40 spørsmål der helsestatus måles i fem dimensjoner; smerte, stivhet; funksjon i dagliglivet, sport og fritid, og livskvalitet. Spørreskjemaet er primært utviklet for personer med artrose i hofte. Du kan lese mer om spørreskjemaet i
Klinisk verktøykasse.
Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS) er et pasient-rapportert spørreskjema med 39 spørsmål der helsestatus måles i fem dimensjoner; smerte, stivhet; funksjon i dagliglivet; sport og fritid; og livskvalitet. Spørreskjemaet er primært utviklet for personer med kneskader eller artrose i kne. Du kan lese mer om spørreskjemaet i
Klinisk verktøykasse.
Western Ontario and McMaster Universities Osteoarthritis Index (WOMAC) er et spørreskjema med 24 spørsmål for pasienter med artrose i hofte eller kne der helsestatus måles i tre dimensjoner: smerte, stivhet og fysisk funksjon. Skjemaet er lisensbelagt. WOMAC kan utledes av HOOS/KOOS. Du kan lese mer om spørreskjemaet i
Klinisk verktøykasse.
Ressursbank håndartrose
Om artrose
Oppsummering
- Artrose er den vanligste revmatiske sykdommen.
- Artrose er en vanlig leddsykdom som hyppigst rammer leddene i knær, hofter og hender.
- Artrose påvirker alle deler av leddet. Blant annet blir brusken gradvis tynnere og kan forsvinne helt.
- Symptomene kommer gjerne gradvis og oftest i form av smerter, stivhet, bevegelsesvansker og hovne ledd. Mange kan oppleve at smertene varierer og er bedre i perioder.
- Omtrent halvparten av befolkningen får artrose i løpet av livet. Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen, og sykdommen opptrer hyppigst fra 45 - 50 års alder og oppover.
- Andre risikofaktorer er overvekt, tidligere skader i leddet eller at man har familiemedlemmer med artrose.
- Artrose er en kronisk sykdom og det finnes ingen kur, men det finnes behandling som kan redusere smerter og bedre funksjonen:
* Alle med artrose anbefales å få informasjon om sykdommen, drive jevnlig fysisk aktivitet/veiledet trening og gå ned i vekt dersom man er overvektig.
* Noen kan ha behov for medikamentell behandling (smertestillende og betennelsesdempende medikamenter), fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler.
* Et fåtall utvikler en alvorlig grad av artrose. I de tilfellene kan det være aktuelt med kirurgisk behandling etter at de andre tiltakene er forsøkt.
Hva er artrose?
Artrose er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen er mest kjent for svekkelsen av brusken. Artrose kan forekomme i ett enkelt ledd eller i flere ledd. Sykdommen kan ramme alle ledd i kroppen, men opptrer hyppigst i hofter, knær og fingerledd.
Omtrent halvparten av befolkningen får artrose i en eller annen form i løpet av livet. Årsaken til sykdommen er ukjent, men det er vist at faktorer som arv, alder, tidligere skader i leddet og overvekt spiller inn. I tillegg er kvinner mer utsatt for å få artrose enn menn. Sannsynligheten for å få artrose øker med alderen, og fra 50-års alder ser vi en klar økning av antall personer som får artrose.
Man kan ha betydelige artroseforandringer på røngtenbilder uten å være særlig plaget av det, eller ha betydelige plager uten at dette samsvarer med funn på røngtenbilder. Behandlingen rettes imidlertid mot pasientens symptomer, og ikke mot eventuelle funn på røngtenbilder.
Symptomer
De vanligste symptomene er smerter og stivhet i ledd. Ofte blir også musklene og leddbåndene som omgir leddene smertefulle. Ved inaktivitet kan musklene svekkes, og leddene kan oppleves ustabile.
Symptomene kommer gjerne gradvis. Det kan bli mer smertefullt å gjøre enkelte bevegelser, og nattsmerter kan opptre. Ved artrose i fingerleddene sees ofte knuter på midt- og ytterleddene. Symptomene vil som regel variere mellom gode og dårligere perioder.
Noen kan bli plaget av en vedvarende utmattelse, også kalt fatigue, som er en overveldende opplevelse av tretthet og mangel på energi. Hvile og søvn hjelper da ikke på samme måte som ved vanlig tretthet.
Diagnostisering
Fastlegen kan vanligvis stille diagnosen ved å undersøke leddet og snakke med pasienten. Noen ganger er det nødvendig med billeddiagnostikk, som røntgen, ultralyd eller MR, eller blodprøver for å avkrefte andre mulige sykdommer.
Behandling
Det finnes ingen medikamentell behandling som kan kurere artrose, men det finnes flere behandlingsalternativer som kan redusere symptomene og bedre funksjonen. Alle med symptomatisk artrose bør få informasjon om sykdommen, drive jevnlig fysisk aktivitet og individuelt tilpasset trening og gå ned i vekt dersom man er overvektig. De som har moderat artrose kan i perioder også ha behov for smertestillende og betennelsesdempende medikamenter, ulike hjelpemidler og fysioterapi. De som har håndartrose kan ha nytte av ergoterapi. De få som utvikler en alvorlig grad av artrose vil i tillegg, etter å ha prøvd trening og eventuelt hjelpemidler og ortoser, kunne ha nytte av henvisning til kirurg for å vurdere mulig kirurgisk inngrep.
Hva kan pasienten gjøre selv?
Sammenlignet med medikamenter er trening like eller kanskje mer effektiv som smertelindring og har ingen alvorlige bivirkninger. Både kondisjon- og styrketrening er anbefalte treningsformer. I dårlige perioder kan trening i vann være et godt alternativ. Husk at når personer med artrose starter med en ny treningsform eller øker aktiviteten, så hører det med en periode med ekstra smerter (f.eks. leddsmerter eller muskelstølhet). Disse smertene avtar ganske raskt.
I tillegg anbefales alle med artrose, i likhet med resten av befolkningen, å være i fysisk aktivitet 30 minutter hver dag. Fysisk aktivitet har flere gunstige tilleggseffekter for helse og velvære.
Å bruke stokk og tape kneet, innleggssåler og betennelsesdempende/ smertestillende kremer kan gjøre det lettere å være fysisk aktiv. Ortoser (støtteskinner) og hjelpemidler kan også lindre symptomene.
Deltakelse på pasientundervisning om artrose gir økt kunnskap og kan bidra til trygghet og bedre mestring av hverdagen.
Mer informasjon
Norsk Revmatikerforbund (NRF) har brosjyrer som du kan lese på nettsiden, laste ned eller bestille:
NKRR har laget informasjonsfilmer om artrose:
Helsebiblioteket:
Best Practice:
Diakonhjemmet sykehus har laget en kort
Brosjyre om utmattelse (fatigue)
Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) har laget en
film om trening og fysioterapi for mennesker med revmatisk sykdom og utmattelse.
Artrosekurs
Flere Lærings- og mestringssentre omkring i landet arrangerer artrosekurs, blant annet:
Behandlingsanbefalinger ved håndartrose
Det finnes ingen norske retningslinjer for behandling ved håndartrose, men det finnes noen internasjonale behandlingsanbefalinger, som også kan egne seg for norske forhold. Blant de mest anerkjente er anbefalingene fra
American College of Rheumatology (ACR) fra 2012,
National Clinical Guideline Centre i England (NICE) fra 2014 og
European League Against Rheumatism (EULAR) oppdaterte anbefalinger fra 2018. Her understrekes det at kirurgi først er aktuelt etter at annen anbefalt behandling er prøvd. Fordi det fremdeles finnes få studier om effekt av behandling ved håndartrose, er mange av disse anbefalingene i hovedsak basert på ekspertuttalelser.
Oversikt over de ikke-medikamentelle anbefalingene fra de tre nevnte retningslinjene
Oversikt
EULAR 2018 |
ACR 2012 |
NICE 2014 |
Pasientopplæring som omfatter veiledning i ergonomiske prinsipper, aktivitetsregulering og bruk av enkle hjelpemidler | Pasientopplæring (leddvern) | Pasientopplæring (leddvern) |
Håndtrening for å bedre håndkraft og funksjon og redusere smerte | | (Trening) |
Ortoser for å lindre symptomer i tommelens rotledd (CMC1) | Ortoser (CMC1) | Ortoser (CMC1) |
| Funksjonsvurdering | Funksjonsvurdering |
| Hjelpemidler | Hjelpemidler |
| Varme og kulde | Varme og kulde |
| | TENS |
Det finnes ingen kur for artrose, og behandlingen retter seg mot å redusere smerte og bedre/vedlikeholde funksjonen. Ikke-medikamentell behandling er anbefalt for alle personer med artrose, og kjernebehandlingen er pasientinformasjon og trening (se behandlingstriangel i figur under). Smertestillene og betennelsesdempende medikamenter kan være aktuelt i perioder for noen, mens kirurgisk behandling vanligvis er begrenset til et fåtall av de som får en alvorlig grad av artrose i tommelens rotledd (CMC1).
Behandlingstriangel for håndartrose (adaptert fra Lohmander & Roos, Lancet 2007)
Alle med symptomatisk artrose bør få tilbud om kjernebehandlingen ved artrose, som ved håndartrose er informasjon og trening. Informasjonen bør omhandle hva artrose er, hvilke behandlingsalternativer som finnes og hvordan man kan mestre hverdagen med håndartrose. Regelmessig fysisk aktivitet og veiledet håndtrening vil redusere smerter og bedre funksjonen.
For
mange vil kjernebehandlingen være tilstrekkelig til å dempe smerter og bedre funksjon, men
noen vil kunne ha behov for å prøve annen supplerende behandling som smertestillende- eller betennelsesdempende medikamenter, ergoterapi/fysioterapi, ortose (støtteskinne) for tommelen eller enkle hjelpemidler.
Et
fåtall vil utvikle en så alvorlig grad av artrose at det er hensiktsmessig med en operasjon. Ved håndartrose er det mest vanlige inngrepet i tommelens rotledd (carpo-metacarpalleddet). Det anbefales at man systematisk forsøker ikke-kirurgiske tiltak i 3-6 måneder før man vurderer henvisning til kirurg med tanke på kirurgisk inngrep.
Dersom man ønsker å undersøke om behandlingsanbefalingene følges, har vi utviklet et
spørreskjema der pasientene kan krysse av for hvilken informasjon, råd og behandling de har fått av helsepersonell for sin artrosesykdom.
Råd om trening ved håndartrose
Artrose kan i dag ikke kureres. I behandlingen ønsker man å oppnå smertelindring og å bedre funksjon. Bevegelse og bruk av kroppen bedrer ernæringen til brusken og styrker leddene. I
behandlingsanbefalingene inngår derfor trening av hendene.
Det er gjort flere studier som undersøker effekt av trening ved håndartrose. Disse er oppsummert i en
Cochrane oversikt. Konklusjonen i denne oversikten er at trening har en positiv effekt på smerte, stivhet og aktivitetsutførelse. Funn fra en av studiene som inngår i kunnskapsoversikten viser også at trening bidrar til å vedlikeholde leddbevegelighet i fingrene (Henning et al. 2015).
Vi vet altså at trening hjelper, men vi vet lite om hvorfor, eller hvordan treningen bør doseres for å få best mulig utbytte.
Mange av antagelsene som gjelder hofte- og kneartrose kan også fremsettes for håndartrose (se Oppsummering av behandlingsanbefalinger for hofte- og kneartrose i Klinisk verktøykasse). Musklene i hendene er små og håndtrening har sannsynligvis liten kondisjonsfremmende effekt, med mindre man kombinerer det med annen trening som involverer bruk av hele kroppen.
Fokusert trening
Når man trener anbefales det å fokusere på én ting av gangen. Det anbefales å gjøre øvelsene med en hånd av gangen og å konsentrere seg om akkurat denne ene øvelsen.
Trening, smerte og hevelse
Det er ikke farlig å trene med smerter når man har artrose, så lenge smerten er akseptabel. På en skala fra 0 (ingen smerter) til 10 (verst tenkelig smerte), regnes trening som gir smerter mellom 0-2 som trygg og 2 -5 som akseptabel. Treningen bør ikke resultere i vedvarende smerter over 5.
Ofte får man litt økte smerter når man starter med en ny aktivitet eller nye øvelser. Dette er helt ufarlig og avtar vanligvis etter tre-fire ganger. Smertene kan også oppstå mens man trener eller i etterkant av aktivitet. Er ikke smertenivået tilbake til utgangspunktet ett døgn etter avsluttet trening, kan det være et tegn på at man har gjort litt for mye. Da bør man redusere intensiteten ved å gå ned i antall repetisjoner eller ta i litt mindre. Når smertene roer seg kan man igjen øke antall repetisjoner og/eller bruke mere kraft i styrkeøvelsene.
Synlig økende hevelse i et ledd kan være også et tegn på at man har tatt i for mye og bør justere treningsprogrammet.
Treningsprogram
Nedenfor viser vi et treningsprogram hvor vi har fulgt anbefalingene fra the American College of Sports Medicine for trening av eldre personer. Der anbefales det å trene 20-30 minutter tre dager i uken, og at man har en hviledag etter hver treningsdag.
Øvelsene kan gjøres når som helst og hvor som helst, men man bør konsentrere seg om øvelsen og gjennomføre denne riktig. Mange erfarer at det er enklere å gjennomføre treningen til en fast tid, og gjerne også et fast sted. Sitt ved et bord, eller bruk armlenene på en stol, slik at underarmene hviler godt på underlaget. Pass på å senke og slappe av i skuldrene før start og pust godt underveis.
Oppvarming
Før treningen kan man varme opp med å smøre hendene inn med fuktighetskrem og massere kremen godt inn i hendene. De fleste øvelsene utføres 5 ganger de første 2 ukene. Deretter kan man øke til 10 ganger og fortsette med det. Vi anbefaler å trene 2-3 ganger per uke.
Treningsprogrammet finnes her.
Film treningsprogram for håndartroseVedlikehold
Doseringsanbefalingene i treningsprogrammet gjelder for å oppnå en økning i muskelstyrke. Det anbefales at man i alle fall i perioder av året følger disse anbefalingene. Når man har kommet opp på et akseptabelt nivå, vil det normalt være mulig å vedlikeholde styrken med færre treningsøkter pr uke. Her vil det være individuelle forskjeller i forhold til hvor mye som skal til for å vedlikeholde nivået.
Bruk hendene i hverdagen
Trening er bra for å øke kraft og bevegelighet. Å bruke hendene i hverdagsaktiviteter er også viktig, så man bør fortsette med de aktivitetene man er glad i. Det kan være å drive med håndarbeid, å spille et instrument, snekkerarbeid, eller andre hobbyer og daglige gjøremål.
Målsetting sammen med pasienten/Pasientspesifikke måleinstrumenter
Dersom mål og prioriteringer skapes i tett samarbeid mellom pasient og terapeut, øker sjansene for at behandlingen lykkes. Pasientspesifikke instrumenter hvor pasienten selv velger hva som er viktige aktiviteter å jobbe med i behandlingen, danner et godt grunnlag for å utarbeide relevante mål og evaluere hvorvidt disse nås i løpet av behandlingen.
Nedenfor følger beskrivelse av to slike instrumenter, henholdsvis
Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS) og
the Canadian Occupational Performance Measure (COPM). Felles for de to instrumentene er at de kan brukes som grunnlag for å utvikle behandlings- eller rehabiliteringsmål, og til å overvåke og evaluere nytten av behandlingen eller rehabiliteringen.
Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS) er et pasientspesifikt måleinstrument der den enkelte pasient selv formulerer minimum en (og inntil fem) viktig aktivitet(er) eller gjøremål som de har problemer med å utføre eller ikke kan utføre på grunn av sin artrose. Deretter vurderer de nåværende grad av vanskelighet for hver av de beskrevne aktivitetene på en skala fra 0 til 10, der 0 = «Kan ikke utføre aktiviteten» og 10 = «Kan utføre aktiviteten som før sykdommen».
Bruk av PSFS som et verktøy i anamneseopptak kan bidra til å sikre at pasienten involveres i vurderinger og betraktninger om sine funksjonsproblemer. Skjema, informasjon, omtale og ressurser knyttet til
PSFS er presentert i Klinisk verktøykasse. Det er også laget en
film som viser hvordan du gjennomfører og tolker PSFS. Du kan få en grafisk fremstilling av endringen ved å fylle inn pasientens svar i et
Excel-ark som du finner som vedlegg i beskrivelsen av PSFS i Klinisk verktøykasse.
The Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er et annet pasientspesifikt instrument. Vurderingen starter med et semistrukturert intervju hvor pasienten beskriver sine problemer med å utføre aktiviteter innen ni aktivitetskategorier. Deretter scorer hun/han betydning av hver av de beskrevne aktivitetene på en skala fra 1 til 10 (1 = «ikke viktig i det hele tatt» og 10 = «veldig viktig»). Avslutningsvis velger pasienten ut tre til fem av de viktigste aktivitetene og scorer hver av disse for "Utførelse" og "Tilfredshet med utførelse" på skalaer fra 1 til 10 (10 = «Kan utføre svært bra» eller «Svært tilfreds»).Basert på de prioriterte aktivitetene kan man utvikle rehabiliteringsmål sammen med pasienten. Du finner mer
informasjon om COPM-skjema, omtale og ressurser i klinisk verktøykasse.
Diverse ressurser
- Tuva Moseng og medarbeidere (2013) har skrevet en
artikkel på norsk som omhandler bruk av PSFS i primærhelsetjenesten.
- Hanne Dagfinrud (2015) har skrevet en
artikkel om viktigheten av å dokumentere praksis sammen med pasienten.
- Norsk versjon av COPM er kvalitetssikret i forhold til validitet, responsivitet og anvendelighet i forhold til personer med håndartrose: Kjeken I, Slatkowsky-Christensen B, Kvien TK, Uhlig T: Norwegian version of the Canadian Occupational Performance Measure in patients with hand osteoarthritis: validity, responsiveness, and feasibility. Arthritis Rheum 2004, 51:709-715. du kan lese abstrakt
her.
-
Her finner du lenke til en
film som viser bruk av motiverende intervju i et COPM-intervju med en kvinne med multippel sklerose.
Prosedyrer for måling av leddbevegelighet i hånd (ROM)
Prosedyren nedenfor tar utgangspunkt i
Nationell mätmanual fra Handkirurgisk kvalitetsregister (HAKIR) i Sverige.
Leddbevegelighet er viktig for gripe- og slippefunksjonen i hendene. Nedsatt leddbevegelighet ved håndartrose skyldes oftest leddhevelse, leddpåleiringer (osteofytter) eller inaktivitet for eksempel på grunn av smerter.
Å vedlikeholde eller bedre leddbevegelighet er derfor ofte et behandlingsmål dersom pasienten har nedsatt bevegelighet. For å overvåke behandlingsresultater kan det være aktuelt å måle leddbevegelighet før, underveis og etter behandling (for eksempel håndtrening eller kirurgi). Det er mange måter å måle leddbevegelighet på. Nedenfor presenterer vi noen vanlige metoder som brukes i klinikk og forskning.
Det er gjort lite forskning på hvor pålitelige (reliable) disse målemetodene er. Det er uansett viktig at man innenfor et fagmiljø eller prosjekt øver seg og samkjører praksis så man sikrer seg at de ulike fagutøverne gjennomfører målingene mest mulig likt.
Knyttedeficit 2-5 finger (målt i millimeter):
Pasienten sitter med albuen på bordet og underarm og håndledd holdes i nøytral stilling. Mål fra distalt på fingertupp (dvs midt på pulpa under neglen) til proksimale bøyefure. Mål en og en finger. - Deficit måles i mm. 0 mm innebærer full fleksjon.
Opposisjonsdeficit (målt i millimeter)
Pasienten sitter med albuen på bordet og underarm og håndledd i nøytral stilling. Pasientens bes om å bøye tommelen mot lillefinger så fingertuppene møtes. Mål fra distalt på fingertupp tommel (dvs midt på pulpa under neglen) til distalt på fingertupp lillefinger.
Deficit måles i mm.
Fleksjon MCP1 (målt i grader):
Pasienten sitter med albuen på bordet, underarm i nøytral stilling og håndledd i 0-30 graders ekstensjon. Fleksjon måles i grader med goniometer. Goniometeret plasseres på dorsalsida av tommelen (langs grunnfalang og midtfalang).
Fleksjon tommelens IP-ledd (målt i grader):
Pasienten sitter med albuen på bordet, underarm i nøytral stilling og håndledd i 0-30 graders ekstensjon. Fleksjon måles i grader med goniometer. Goniometeret plasseres på dorsalsida av tommelen (langs midtfalang og ytterfalang).
Kapandji Index
Kapandji Index ble utviklet av en fransk kirurg for på en enkel måte å måle bevegelse i tommelen. Den finnes i to versjoner – den originale Kapandji Index og en modifisert Kapandji Index. Vi presenterer her den modifiserte Indexen, som er
testet for validitet, reliabilitet, responsivitet og anvendelighet ved håndartrose.
Pasienten sitter med albuen på bordet, underarm i nøytral stilling og håndledd i 0-30 graders ekstensjon. Hun/han bes om å berøre de angitte punktene med tuppen av tommelfingeren. Kapandji score tilsvarer den høyeste verdien pasienten oppnår – dvs det punktet nærmest distale bøyefure hun/han når med tuppen av tommelfingeren.
Referanser
Lefevre-Colau MM, Poiraudeau S, Oberlin C, Demaille S, Fermanian J, Rannou F, Revel M:
Reliability, validity, and responsiveness of the modified Kapandji index for assessment of functional mobility of the rheumatoid hand.Arch Phys Med Rehabil 2003,
84: 1032-1038.
Kroon FPB, Damman W, Liu R, Bijsterbosch J, Meulenbelt I, van der Heijde D, Kloppenburg M:
Validity, reliability, responsiveness and feasibility of four hand mobility measures in hand osteoarthritis.Rheumatology (Oxford) 2017.
Test av håndkraft
Test av håndkraft med JAMAR dynamometer - digital versjon
God håndkraft er viktig for å klare ulike gjøremål i hverdagen. Forskning viser at personer med håndartrose ofte har redusert håndkraft, men at kraften kan bedres gjennom håndtrening. Før man starter håndtrening eller annen type behandling som kan antas å ha innflytelse på håndkraft anbefales det å måle styrken i kraftgrep. Målingen bør gjentas etter f.eks. fire og tolv uker for å vurdere om behandlingen har ønsket effekt.
Det finnes flere ulike instrumenter som kan brukes til en slik måling. Her presenteres fremgangsmåten når man bruker JAMAR dynamometer i digital versjon. Dette kan bestilles på nettet og koster mellom 4000 og 5000 kr, avhengig av leverandør.

Fremgangsmåte ved måling:
- Pasienten sitter ved en bordende eller et håndbord. Albue skal være i 90 grader og bordet skal støtte underarmen fram til ulnahodet slik at hånd og håndledd er utenfor bordkanten.
- Sjekk at dynamometeret er nullstilt, og at grepet på apparatet står i riktig stilling, som normalt vil være i «det andre hakket». Dersom dette fravikes pga svært liten eller svært stor hånd, bør det noteres.
- Terapeuten gir følgende instruksjon:
Når jeg sier klar ferdig gå, skal du klemme til så hardt du kan mens jeg teller til 3.
Klar ferdig gå!
En – to – tre ( 3 sekunder)
– slipp!
- Notér ned verdien i displayet, og gjenta for andre gang: Klar ferdig gå!
- Det skal måles 3 ganger på den ene hånden før man bytter til den andre.
- Testverdien regnes ut ved å ta gjennomsnitt av de tre målingene for hver hånd.
Når man måler håndkraft i kliniske studier er det vanlig å slå mynt og kron om hvilken hånd man starter med. Dette skyldes at det er en viss læringseffekt når pasienten har gjennomført testen noen ganger, som kan resultere i at målingene med hånd nummer to systematisk blir noe høyere enn med hånd nummer en. I klinisk praksis varierer det hvilken hånd mans starter med (f.eks. alltid høyre hånd, alltid den hånden de har minst plager i eller alltid dominant hånd). Det anbefales imidlertid å gjøre det på samme måte med alle pasienter.
Nedenfor følger tabeller med norske normalverdier for håndkraft målt med JAMAR. Disse kan brukes til å sammenligne pasientens verdier med tilsvarende for en frisk person av samme kjønn og alder. Normalverdiene hentet fra en artikkel av
Tveter et al. 2014 .
Vurdering av funksjon og personlige faktorer ved håndartrose
Det er utviklet anbefalinger for hva (hvilke aspekter av funksjon) man skal måle både i kliniske studier og i klinisk praksis ved håndartrose.
OMERACT (en forskningsgruppe som arbeider med utfallsmål i kliniske studier) har laget
anbefalinger for hva som bør undersøkes i kliniske studier (se figuren nedenfor). Aspektene i den innerste sirkelen bør vurderes i alle studier, mens aspektene i den ytterste sirkelen er mest aktuelle i observasjonsstudier og studier av intervensjoner som antas å påvirke leddstrukturer. Aspekter merket med stjerne markerer at det ikke er utviklet håndartrosespesifikke måleinstrumenter.
I tabellen nedenfor følger en oversikt over hvilke instrumenter OMERACT-gruppen anbefaler for å vurdere de ulike aspektene:
Aspekt | Instrument(er) |
Smerte | Numeric Rating Scale (NRS) eller
Visuell Analog Skala (VAS) |
Fysisk funksjon |
FIHOA |
Aktivitet i leddene | Leddtelling av ømme ledd i hånden |
Håndkraft | Styrke i kraftgrep og pinsettgrep |
Leddødeleggelse | Kellgren-Lawrence-metoden,
OARSI-atlaset,
Verbruggen-Veys-metoden
eller Kallmann-metoden.
|
I Norge har interessegruppen for ergoterapeuter i revmatologi utviklet følgende
anbefalinger for hvilke aspekter av funksjon og personlige faktorer som bør vurderes i klinisk praksis:
- Spør pasienten om hva som er hennes/hans største utfordring(er)
- Vurder aktivitetsbegrensninger og deltagelsesrestriksjoner
- Mål styrke i kraftgrep
- Mål smerte i hendene
- Mål bøye- og strekkedeficit i 2-5 finger
- Vurder deformiteter i midt- og ytterledd
- Vurder subluksasjon i tommelens rotledd
- Observer evne til å gripe rundt store gjenstander (åpningsgrep)
- Observer evne til å gripe rundt små gjenstander (pinsettgrep)
- Bruke vurderingsinstrumenter og -metoder som er gyldige, pålitelige og sensitive for endringer i funksjon (responsivitet)
Referanser
Kloppenburg M , Boyesen P, Visser AW, Haugen IK, Boers M, Boonen A, Conaghan PG, Hawker GA, Kvien TK, Landewe R, et al:
Report from the OMERACT Hand Osteoarthritis Working Group: Set of Core Domains and Preliminary Set of Instruments for Use in Clinical Trials and Observational Studies.J Rheumatol 2015,
42: 2190-2197.
Kjeken I :
Occupational therapy-based and evidence-supported recommendations for assessment and exercises in hand osteoarthritis.Scand J Occup Ther 2011,
18: 265-281
Pasientrapporterte måleinstrumenter ved håndartrose
Smerte og stivhet kan registreres med ett spørsmål ved å bruke en 11-punkts numerisk rating skala (NRS). Pasienten skal gradere de smertene eller den stivheten hun/han har hatt i løpet av den siste uken. 0 indikerer ingen smerte eller ingen stivhet og 10 indikerer verst tenkelig smerte eller verst tenkelig stivhet.
Tretthet (fatigue) kan registreres med ett spørsmål ved å bruke en NRS. Her skal pasienten angi den generelle graden av tretthet/utmattelse han/hun har opplevd siste uken, hvor 0 er ingen tretthet/utmattelse og 10 er verst tenkelig tretthet/utmattelse.
Tretthet kan også måles ved hjelp av spørreskjemaet
Fatigue Severity Scale (FSS) som har 9 påstander knyttet til det å være sliten, uopplagt og ha mangel på overskudd. For hver påstand skal pasienten skal angi et tall fra 1 til 7, hvor 1 er helt uenig og 7 er helt enig.
Pasientens globale vurdering av sykdomsaktivitet kan måles med ett spørsmål ved å bruke en NRS. Det finnes ulike versjoner av dette på norsk, dette er den versjonen som er i bruk ved Diakonhjemmet Sykehus. Her skal pasienten vurdere aktiviteten av sin artrose (kan spesifiseres til hofte, kne, hånd eller generell artrose) i løpet av den siste uken. Alle symptomer tatt i betraktning, så indikerer 0 at tilstanden er bra, ingen symptomer, mens 10 indikerer at tilstanden er svært dårlig.
Functional Index for Hand OsteoArthritis (FIHOA) er et spørreskjema med 10 spørsmål om funksjon ved håndartrose.
Australian/Canadian Osteoarthritis Hand Index (AUSCAN) er et spørreskjema med 15 spørsmål til pasienter med artrose i hånd som måler tre dimensjoner: smerte, stivhet og fysisk funksjon. Skjemaet er lisensbelagt.
Measure for activity performance of the hand (MAP-Hand) er opprinnelig utviklet for pasienter med revmatoid artritt, men kan også brukes ved håndartrose. MAP-Hand består av 18 standardiserte og 5 åpne spørsmål.
I kliniske studier brukes også noen ganger
OMERACT/OARSI responder-kriterier som utfallsmål. Disse kriteriene deler pasienter inn i to grupper utfra om de har effekt av behandlingen eller ikke, basert på en sumscore av pasientrapportert smerte, sykdomsaktivitet og fysisk funksjon.
Ressursbank spondyloartritt (SpA)
Om spondyloartritt
Her finner du mer informasjon om spondyloartritt. På nettsidene til ASAS kan du finne mye nyttig informasjon, for eksempel lysbilder til fritt bruk og ASAS anbefalinger.
Norsk Revmatikerforbund (NRF) har publisert et
webinar om risiko for hjerte- og karsykdom ved revmatisk sykdom.
Kort om SpA.pdf
Pasientinformasjon om SpA.pdf
ASAS klassifikasjon SpA_norsk.pdf
ASAS klassifikasjon SpA_engelsk.pdf
Evidens trening_SpA.pdf
Faglige anbefalinger fysioterapi
Fagprosedyre
Det foreligger en oppdatert, kunnskapsbasert
fagprosedyre for fysioterapi ved spondyloartritt. Fagprosedyren finnes også i en
kortversjon.
Prosedyren er utviklet etter Kunnskapssenterets krav og metoder for utvikling av prosedyrer, herunder systematisk litteratursøk, kritisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og en konsensusbasert arbeidsmetode. Her finner du ulike vedlegg som gir utfyllende informasjon om arbeidsprosess, kunnskapsgrunnlag og innhold i fagprosedyren: PICO-skjema, søkehistorikk, tabeller med forskningsbasert evidens og metoderapport. Fagprosedyren er også publisert på www.helsebiblioteket.no.
PICO-skjema_fagprosedyre fysioterapi ved spondyloartritt.pdf
Søkehistorikk fagprosedyre SpA.pdf
Metoderapport_fagprosedyre ved SpA.pdf
Evidens kondisjonstrening ved SpA.pdf
Evidens styrketrening fagprosedyre ved SpA.pdf
Evidens bevegelighetstrening ved SpA.pdf
Evidens treningsprogram med flere elementer fagprosedyre fysio ved SpA.pdf
Evidens bassengbehandling ved SpA.pdf
Evidens bløtdelsbehandling ved SpA.pdf
Kvalitetsindikatorer
Kvalitetsindikatorer for fysioterapi ved spondyloartritt er et spørreskjema som pasintene skal fylle ut selv. Angir pasientrapportert kvalitet på fysioterapibehandlingen ved spondyloartritt.
Råd om trening ved SpA
Les mer om evidens for trening ved SpA
her.
Kondisjonstrening Hensikten med kondisjonstrening er å øke fysisk form samt å redusere risiko for hjerte-og karsykdom. Du kan lese mer om hvorfor kondisjonstrening er viktig i vedlegget
"Kondisjonstrening ved SpA" som du finner til høyre på denne siden.
Anbefalingene for kondisjonstrening er:
- Enten: Moderat intensitet (≥ 5 dager per uke ≥ 30 minutter per dag, ≥ 150 minutter per uke). Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, f.eks. hurtig gange.
- Eller: Høy intensitet (≥ 3 dager per uke, ≥ 25 minutter per dag, ≥ 75 minutter per uke). Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, f.eks. gange i motbakke eller løping.
- Eller: En kombinasjon av moderat og høy intensitet, f.eks. to høyintensive økter i uka og en lengre tur i helgen i moderat tempo.
Forslag til intervalløkter: Intensitet i arbeidsperiodene skal være 85 - 95 % av maksimal hjertefrekvens. Dette tilsvarer 16 på
Borg RPE skala. I pausene mellom innsatsperiodene gjennomføres gange ned mot 10 - 12 på Borg RPE skala. Start alltid med 10 minutter oppvarming og avslutt med 5 - 10 minutter nedtrapping. Jo mer stigning du velger, desto tøffere blir økten.
- 3 - 4 ganger 4 minutter; 2 minutter pause
- 4 - 6 ganger 3 minutter; 2 minutter pause
- 4 - 6 ganger 2 minutter; 1 minutt pause
- 10 ganger 45 sekunder; 1 minutt pause
1-2-3-4-3-2-1 minutter; 30 sekunder til 2 minutter pause
Borg RPE skala er et godt hjelpemiddel for å finne ut om du trener passe hardt. Du finner Borg RPE
her.
Aktivitetsvalg og tips til tilpassinger. Eksempler på gode kondisjonsaktiviteter er gange, løping, sykling, svømming, roing, langrenn og stavgang. Du kan også velge andre aktiviteter som passer deg bedre. For å nå opp til anbefalt intensitet kan det være nyttig å gå/løpe i en motbakke, - i stedet for å øke hastigheten. For å venne kroppen til ny trening anbefaler vi at du starter med litt lav belastning, korte økter og god tid til å hente deg inn igjen, og gradvis øker doseringen for å oppnå ønsket effekt.
Styrketrening Hensikten med styrketrening er å bedre fysisk form og fysisk funksjon, samt å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Anbefalinger: 2-3 ganger i uken. Belastningen skal være så tung at du klarer å gjennomføre øvelsen 8 - 12 ganger og gjenta 2- 3 serier. Bruk8 - 10 øvelser for hele kroppen, inkludert rygg- og holdningsmuskulatur.
Kondisjons- og styrketrening gir mye god bevegelighetstrening. Ved nedsatt leddbevegelighet som følge av sykdommen anbefaler vi imidlertid at treningsprogrammet inkluderer bevegelighetsøvelser. Mange opplever også at det er nyttig å gjøre spesifikke oppmykende øvelser ved behov. Husk at hverdagsaktivitet som å gå i trapper, gå eller sykle til og fra jobb, øke tempo i bakker osv. også påvirker den fysiske formen positivt.
Målsetting sammen med pasient
Dersom mål og prioriteringer skapes i tett samarbeid mellom pasient og fysioterapeut, øker sjansene for at behandlingen lykkes.
Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS) er et pasientspesifikt måleinstrument der den enkelte pasient selv formulerer hva som er relevante og gyldige problemstillinger, men metoden for å skåre grad av problem på, er standardisert og kan brukes uavhengig av diagnose. Bruk av PSFS som et verktøy i anamneseopptak kan bidra til å sikre at pasienten involveres i vurderinger og betraktninger om sine funksjonsproblemer. Dette er et godt grunnlag for å definere en målrettet behandlingsprosess.
Du finner skjema, informasjon, omtale og ressurser knyttet til
PSFS i Klinisk verktøykasse.
Vi har også laget en
film som viser hvordan du gjennomfører og tolker PSFS.
Diverse ressurser
Tuva Moseng og medarbeidere (2013) har skrevet en artikkel på norsk som omhandler bruk av
PSFS i primærhelsetjenesten. Du finner også artikkelen som vedlegg til høyre på denne siden ("Norsk artikkel om PSFS").
Hanne Dagfinrud (2015) har skrevet en artikkel om viktigheten av å dokumentere praksis sammen med pasienten,
"Enkelt er godt nok".
Test av bevegelighet
Bath Ankylosing Spondylitis Metrology Index - BASMI består av fem mål på leddbevegelighet i henholdsvis cervicalcolumna , thorakalcolumna, lumbalcolumna og hofteledd. Du finner mer om BASMI i
Klinisk Verktøykasse. Bilder (6 stk) som viser hvordan BASMI gjennomføres ligger som vedlegget
"Illustrasjon BASMI". Manual for utregning av BASMI finner du som vedlegg
"Manual BASMI".
Bevegelighet i brystkassen (thoraxekskursjon). Illustrasjon av hvordan måling av brystkassebevegelighet gjennomføres finner du som vedlegg
"Bevegelighet i brystkassen".
Test av muskelstyrke
Armhevinger
Det er ulik utgangsstilling for kvinner og menn. Kvinner har knær i bakken mens menn har strake knær. Hendene skal være plassert under skulder og peke fremover. Testen startes i nedre posisjon. Testperson hever kroppen ved å strekke albuene, og returnerer til nedre posisjon hvor brystkasse (ikke mage) berører underlaget. Ryggen skal være strak hele tiden. Se bilder (vedlegg) av utgangsstillinger og gjennomføring til høyre på denne siden. Normalverdier for henholdsvis kvinner og menn sortert etter aldersgrupper finner du som vedlegg
her.
Armheving start kvinner
Armheving utført kvinner
Armehving start menn
Armheving utført menn
Normative data: Se vedlegg.
Referanse:
ACMSs Guidelines for Exercise Testing and Prescription.
Seteløft
Ligg på ryggen med knærne bøyd (90 grader) og med føttene i gulvet. Lårene skal ikke være i kontakt med hverandre. Hold hendene over hodet i høyde med ørene. Løft setet fra gulvet slik at skuldre, hofter og knær holdes i en rett linje. Hold posisjonen så lenge som mulig, til utmattelse eller smerter hindrer en til å fortsette. Dersom man greier å holde 2 minutter skal dominant bein strekkes. Dersom man har skade i dominant bein, skal det ikke-dominante beinet strekkes.
Seteløft utgangsstilling
Seteløft et ben
Seteløft gjennomføring
Normative data: Friske personer: 170 ± 42 sekunder, personer med ryggplager 77 ± 49 sekunder
Referanse: "A Clinical Tool for Office Assessment of Lumbar Spine Stabilization Endurance".
Schellenberg et al. 2007
Sideplanken
Ligg på matte med strake bein. Den øverste foten plasseres foran den nederste foten for støtte. Skyv deg opp slik at kroppen er strak og kun føtter og albue er i bakken. Den "frie" armen holdes i kryss over brystet med hånd plassert på motsatt skulder. Hold stillingen så lenge du greier. Testen stoppes når hoften er tilbake på matten. Sideplanken utføres bilateralt for å påvise eventuelle sideforskjeller.
Sideplanken utgangsstilling
Sideplanken gjennomføring
Normative data: 85 ± 3 sekunder
Referanse: "Endurance Times for Low Back Stabilization Exercises: Clinical Targets for Testing and Training From a Normal Database".
McGill et al. 1999.
30-sekunder sette-og-reise seg
Bruke en vanlig spisestuestol uten armlener. Det er viktig at det er samme stol hver gang! Pasienten starter i sittende stilling og skal reise og sette seg så mange ganger han/hun klarer i løpet av 30 sekunder. Hendene holdes i kryss over brystet. Du finner bilde av utgangstilling og gjennomføring som vedlegg til høyre på denne siden.
Instruksjon:
"Nå skal vi teste hvor mange ganger du klarer å reise og sette deg i løpet av 30 sekunder. Du skal reise deg helt opp - med strake knær - og sette deg helt ned igjen. Du trenger ikke lene deg mot rygglenet, men du skal sette deg helt ned for hver gang (ikke bare touche nedpå). Armene skal være i kryss foran brystet".
Vis pasienten øvelsen mens du snakker og la deretter pasienten gjennomføre et par prøveforsøk. Pasienten kan plassere bena slik han/hun selv ønsker.
"Jeg sier fra når du kan begynne. Husk at det er om å gjøre å reise og sette seg flest mulig ganger i løpet av 30 sekunder. Klar, ferdig, START!"
Tell antall repetisjoner høyt (tell når pasienten reiser seg opp). Pasienten skal strekke knærne helt ut og være tydelig nedpå setet for at repetisjonen skal telle. Ikke gi noen form for oppmuntring underveis. Dersom pasienten er mer enn halvveis oppe når det har gått 30 sekunder telles dette som en repetisjon. Noter antall repetisjoner.
Normative data: se vedlegg til høyre på denne siden.
Knebøy utgangsstilling
Knebøy gjennomføring
Referanse:
FYSIOPRIM (lenke)
Test av fysisk form, funksjon og aktivitet
Informasjon om hvorfor kondisjonstrening er viktig for personer med spondyloartritt kan du finne i vedlegget «Kondisjonstrening ved SpA».
Kondisjonstester
Maksimal gangtest - tredemølletest (modifisert Balke rotokoll).
Dette er en test med indirekte måling av aerob kapasitet (Vo2maks) som utfordrer pasienten til utmattelse. Testskjema, manual og excell-skjema for å regne ut VO2-maks finner du på siden for Maksimal gangtest - tredemølletest (modifisert Balkeprotokoll) i Klinisk verktøykasse.
NKRR har laget en
FILM som viser hvordan tredemølletesten gjennomføres.
Submaksimal gangtest på tredemølle.
Submaksimal test på tredemølle er en test for å vurdere aerob kapasitet (VO2maks) ved hjelp av registrert puls og intensitet. Testskjema, manual og normalverdier for friske relatert til kjønn og aldersgrupper finner du på siden for "Submaksimal gangtest på tredemølle i Klinisk verktøykasse".
NKRR har laget en FILM
som viser hvordan testen gjennomføres og tolkes.
Test av anstrengelse
For å måle en persons grad av anstrengelse kan man bruke
Borg RPE skala. Metoden krever ikke noe utstyr. På siden for
Borg RPE skala i Klinisk verktøykasse finner du nærmere omtale og instruksjon.
Test av funksjonell aktivitet og funksjon
Spørreskjema om fysisk form
Spørreskjemaet ber pasienten vurdere sin egen fysiske form (kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse) sammenlignet med jevnaldrende av samme kjønn. Du kan også finne spørreskjemaet som vedlegg til høyre på denne siden ("Selvvurdert fysisk form").
Spørreskjema om fysisk aktivitet (IPAQ-short)
Spørreskjemaet kartlegger fysisk aktivitet. Basert på resulatene kan energiforbruk beregnes. Skjema og
skåringsmanual ligger som vedlegg på siden for
IPAQ-short i Klinisk verktøykasse.
Diverse ressurser
Pasientrapporterte måleinstrumenter
Behandlingsmål kan settes sammen med pasienten ved å bruke Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS). Du kan også se denne filmen, som viser hvordan du gjennomfører testen.
Smerte kan registreres ved å bruke en NRS-skala. Ved SpA er det viktig å registrere både nattsmerte ogryggsmerte.
Tretthet (fatigue) kan registreres ved å bruke en NRS-skala, se vedlegg "NRS - tretthet/fatigue". Tretthet (fatigue) kan også etterspørres ved hjelp av spørreskjemaet FSS (Fatigue Severity Scale).
Ryggstivhet kan registreres ved å bruke en NRS-skala, se vedlegg "NRS - stivhet".
Smerte, tretthet og stivhet inngår i spørreskjemaet BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index).
Sykdomsaktivitet kan registreres ved BASDAI (se punktet over) og ved ASDAS (Ankylosing Spondylitis Disease Activity Score).
Generelll sykdomspåvirkning kan registreres ved Bath Ankylosing Spondylitis Patient Global Score (BAS-G).
Fysisk funksjon kan registreres ved spørreskjemaet BASFI (Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index).
Mosjon kan etterspørres ved hjelp av HUNT-skjema (fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).
Fysisk aktivitet kan registreres ved hjelp av spørreskjemaet IPAQ (International Physical Activity Questionnaire).
Fysisk form kan registreres ved hjelp av et spørreskjema utviklet av Strøyer et.al.i 2007.
Utmattelse (fatigue)
Hvordan undersøke utmatelse (fatigue)
Første spørsmål i spørreskjemaet
BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index) etterspør utmattelse (fatigue). Du finner hele BASDAI-skjemaet, samt beskrivelse og manual for utregning av BASDAI finner du
her.
Fatigue severity scale (FSS) er et spørreskjema med 9 spørsmål om det å være sliten, uopplagt og ha mangel på overskudd. Spørreskjemaet måler konsekvenser av utmattelse (fatigue) på funksjon i dagliglivet. Pasienten krysser av for hver av påstandene på en syvdelt skala hvor 1 = helt uenig og 7 = helt enig. Deretter kalkuleres en gjennomsnittsskår (FFS-skår) som er minimum 1 og maksimum 7.
Diverse ressurser
Det er laget en brosjyre "Til deg som har revmatisk sykdom og utmattelse". Norsk Revmatikerforbund (NRF) har publisert et
webinar om kronisk utmattelse (fatigue). Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) har laget en
film trening og fysioterapi for mennesker med revmatisk sykdom og utmaltelse.
Ressursbank: Revmatoid artritt (RA)
Om revmatoid artritt (leddgikt)
Leddgikt heter på fagspråket revmatoid artritt (RA). Den kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i alderen 40 til 60 år. I motsetning til andre revmatiske sykdommer med betennelse i ledd gir leddgikt ofte symmetrisk påvirkning (påvirker for eksempel begge håndledd, begge knær, eller begge skuldre). Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd, smerte, stivhet og hevelse. Det er viktig å starte medikamentell behandling så raskt som mulig for å redusere sykdomsaktivitet med benskade i ledd. Den revmatiske betennelsen ved leddgikt kan også angripe indre organer. Man regner med at ca. ½-1% av befolkningen i Norge har leddgikt med ca. 25 nye tilfeller årlig per 100.000. Det er flere kvinner enn menn som får sykdommen.
Symptomer
Typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd, smerte, stivhet, utmattelse og hevelse. Leddbetennelsen påvirker først og fremst leddhinnen rundt leddet, men både ben og brusk kan skades. Ved blodprøver påvises regelmessig revmatoid faktor (RF) eller antistoffer mot citrinulerte peptider (a-CCP) i blodet. Slike autoantistoffer er rettet mot kroppsvev som har gjennomgått forandringer så det oppfattes som fremmed av immunforsvaret. Prøven er positiv hos 70-80 % av pasienter med leddgikt.
Hvordan stille diagnosen
En leddgiktsykdom bruker ofte tid på å utvikle seg. I begynnelsen kan det være vanskelig å vite hva slags revmatisk sykdom som er under utvikling. Legen snakker med deg, undersøker leddene dine og tar blodprøver for å stille diagnosen. Vanlige sykdomstegn det undersøkes etter er morgenstivhet, betente ledd og forandringer i leddet etter ultralydundersøkelse eller med røntgenbilder. Dersom fastlegen har mistanke om at en pasient har leddgikt, henvises pasienten så raskt som mulig til revmatolog.
Behandling
Det finnes forskjellige typer medikamentell behandling mot leddgikt. Det er viktig å starte behandling så raskt som mulig for å hindre ødeleggelse av ledd. Det finnes symptomlindrende legemidler og sykdomsmodifiserende legemidler (DMARD). Det er revmatologen som bestemmer hvilken medisin som er best egnet i hvert enkelt tilfelle for å påvirke sykdomsforløpet.
Mange medisiner kan hjelpe mot leddgikt. De siste 20 årene har den medisinske behandlingen av sykdommen gjort sykdomskontroll og påvirkning av sykdomsbyrde lettere. Mange pasienter har fremdeles plager og problemer med funksjon og deltakelse i samfunnet som for eksempel i arbeid. I dag brukes ofte sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler ved aktiv inflammatorisk sykdom. Her fins det mange medikamenter å velge mellom, og ofte vil metotrexate bli forsøkt. Hvis et medikament eller en kombinasjon av medikamenter ikke virker tilfredsstillende med hensyn til dempning av sykdomsaktivitet vil en bytte til andre legemidler.
Ved leddgikt vil immunsystemet som vanligvis bekjemper infeksjoner feilaktig rette seg mot leddene, reaksjonen gir hevelse, stivhet og smerte hovne, stive og smertefull. DMARDs er medisiner som hjelper til med å stoppe denne prosessen. Noen ganger vil biologiske legemidler tas i bruk.
DMARDs er derfor den viktigste behandlingen for leddgikt og målet med behandlingen er remisjon (fravær av sykdomsaktivitet) eller lav sykdomsaktivitet. Ved aktiv sykdom skal pasienten jevnlig undersøkes av lege.
Foruten denne behandlingen fokuseres det på å bevare, og helst bedre, pasientens funksjon og generelle livskvalitet. For å oppnå dette benyttes fysioterapi, og ved behov revmakirurgi.
Hva kan du gjøre selv?
Den som lever med leddgikt må lære seg å mestre sykdomsplagene i hverdagen. Informasjon og kunnskap om sykdommen vil derfor være svært viktig. Vanligvis tilbys det kurs med revmaskole eller livstyrketrening.
Personer med leddgikt kan forbedre kondisjon og muskelstyrke uten at sykdommen forverres ved å trene ganske intensivt. Derfor anbefaler vi å følge rådene for fysisk aktivitet som også gjelder for befolkningen for øvrig. Spesielt vet vi at mennesker med leddgikt har nedsatt funksjon og står i fare for å få redusert muskelstyrke og kondisjon, hjertekarsykdom, og benskjørhet. Trening blir derfor spesielt viktig for å forebygge også slike sykdomskonsekvenser.
Trening og fysisk aktivitet gjør ikke betente ledd verre, eller skader leddene. Treningen kan foregå i varmt vann, på land, ute i naturen eller gjennom individuelt tilpassede øvelser i treningssal.
Personer med leddgikt bør generelt oppmuntres til å være fysisk aktive for å forbedre og opprettholde sin fysiske og psykiske helse og redusere risikoen for følgetilstander. Vi anbefaler 30 minutters fysisk aktivitet daglig. Dette aktiviteten kan deles opp i bolker på 10 minutters varighet uten at effekten forsvinner.
Bruk av hjelpemidler kan lette mange daglige gjøremål. Det finnes et bredt utvalg å få kjøpt f.eks. i butikker som IKEA eller ENKLERE LIV eller nettbutikkene til ETAC og RONDA. Andre tilpasninger i hverdagen kan også være nødvendig. Ved forandringer i fingre og hender kan det hjelpe med enkle støtteskinner (som selges i APOTEK) eller ortoser. Noen ganger må pasienten henvises ergoterapeut eller sykehusavdelinger for å få tilpasset hjelpemidler eller ortoser. For tilpasning av såler og fottøy må man henvises til et ortopediteknisk verksted.
Kosthold
Mange som har leddgikt, opplever at kostholdet virker inn på sykdommen. Det viktig med et sunt kosthold. Undersøkelser har vist at tilskudd av omega-3-fettsyrer kan redusere smerter.
Noen kan reagere på enkelte matvarer. Kjente reaksjonsmatvarer for noen revmatikere er svinekjøtt, røkt kjøtt og fisk, tomater, rød paprika, jordbær, rødvin, appelsiner og sjokolade. Dette varierer imidlertid mye, og en bør være observant på ved hvilken matvare en reagerer og så utelukke dette forsøksvis. Man kan søke råd hos en ernæringsfysiolog, som er kostholdsekspert .
Mer informasjon
Nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av revmatoid artritt
På oppdrag fra Norsk revmatologisk forening har Diakonhjemmet Sykehus i Oslo utarbeidet en nasjonal Nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av revmatoid artritt i Norge.
Nasjonal prosedyre for diagnostikk, behandling og oppfølging av revmatoid artritt i Norge
Tester av generell fysisk form og funksjon
Pasientrapporterte utfallsmål
Rehabiliteringsmål, mestring, sykdomspåvirkning og livskvalitet.
ASES (Arthritis Self-Efficacy Scale)
COPM (Canadian Occupational Performance Measure)
PSFS (Patient Specific Functional Scale)
EQ5D-5L (EuroQoL 5L - health-related quality of life)
EDAQ (Evaluation of Daily Activity Questionnaire)
GHQ-20 (General Health Questionnaire 20)
HAQ (Health Assessment Questionnaire)
MHAQ (Modified Health Assessment Questionnaire)
FSS - Fatigue Severity Scale
RAID (Rheumatoid Arthritis Impact of Disease)
RD-IPQ (Rheumatic Disease Illness Perception Questionnaire)
Re-Opp (Pasientopplevelser i revmatologisk rehabilitering)
VAS (Visuell Analog Skala)Spesifikk kartlegging av funksjon
Funksjonsvurdering skulder/arm
GAT (Grip Ability Test)
ICF kjernesett for RA
IMF (Index of Muscle Function (IMF) - funksjonstest for underex.
IPAQ short (International Physical Activity Questionnaire)
Europeiske anbefalinger (EULAR) om pasientundervisning og sykepleierens rolle
Europeiske anbefalinger for pasientundervisning til pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdomEULAR anbefalinger for sykepleierens rolle i behandling av inflammatoriske revmatiske sykdommer, oppdatert 2019 EULAR kurs for helsepersonell
Den europeiske revmatologiforeningen EULAR tilbyr et onlinekurs om revmatiske sykdommer for helsepersonell.
Informasjon om utmattelse (fatigue)
Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) har laget informasjonsfilmer om utmattelse hos mennesker med revmatisk sykdom og utmattelse.
Se filmene her