​Type instrument

Spørreskjema som skal fylles ut av pasienten uten hjelp fra andre.

Målgruppe

Personer med revmatiske sykdommer eller plager.

ICF-nivå

Kroppsnivå, aktivitet

Anvendes av

Benyttes av flere faggrupper.

Kort beskrivelse

The Arthritis Self Efficacy Scale (ASES) er et spørreskjema med hensikt å måle selvrapportert mestringstillit/mestringstro basert på Banduras Self-Efficacy teorier. Instrumentet er utviklet av Kate Lorig sent på 1980 tallet. Den tidligere og mest brukte versjonen av ASES består av 20 spørsmål fordelt på tre hoveddeler; Del 1: Tro på egen evne til å påvirke smerter, Del 2: Tro på egen evne til å påvirke funksjon. Del 3: Tro på egen evne til å påvirke symptomer. Skjemaet ble skåret på en skala fra 10-100.

Ny norsk versjon av skjemaet er utviklet av Andrew Garratt og er basert på Barlow med kollegaer sin versjon fra 1997 med en to-delt struktur for smerter og symptomer. Del 2 fra Lorigs skjema er kritisert og er tatt bort i denne versjonen.  Den nye norske versjonen har og forsøkt å møte kritikken mot den 10-delte skåringsskalaen i Lorigs versjon og erstattet denne med en 5-delt skala. Dette gir bedret anvendbarhet for pasienter, data kvalitet og bedrede generelle måleegenskaper, noe som er beskrevet i artikkelen til Garratt 2016 (se under).

Scoring: Hver undergruppe/del skåres separat ved å beregne gjennomsnittet av skårene som tilhører undergruppen.

Anskaffelse

Den nye norske versjonen av ASES kan lastes ned her: ASES_Ny Norsk versj. Smerter og Symptomer 5p skala.pdf   

Utviklet av

Kate Lorig, 1989. Videreutviklet og forbedret Norsk versjon: Andrew M. Garratt.

Testet for metodiske egenskaper

Lorig K, Chastain RL, Ung E, Shoor S, Holman H: Development and evaluation of a scale to measure percived self-efficacy in people with arthritis. Arthritis and Rheumatism, 1989; 32: 37-44. Du kan lese abstractet her.   

Norsk versjon 2016: 
AM Garratt, M Klokkerud, I Løchting & KB Hagen (2016): Rasch analysis of the Norwegian version of the Arthritis Self-Efficacy Scale (ASES), Scandinavian Journal of Rheumatology. Du kan lese abstrakt  her.

Revmatologiske referanser

Lorig K & Holman H: Arthritis Self-Efficacy Scales Measure Self-Efficacy (Commentary). Arthritis Care and Research, 1998;11:155-157. 

Barlow JH, Williams B, Wright CC. The reliability and validity of the arthritis self-efficacy scale in a UK context. Psychol Health Med 1997;2:3–17. Du kan lese abstrakt  her.

Brady TJ. Measures of self-efficacy: Arthritis Self-Efficacy Scale (ASES), Arthritis Self-Efficacy Scale-8 Item (ASES-8), Children's Arthritis Self-Efficacy Scale (CASE), Chronic Disease Self-Efficacy Scale (CDSES), Parent's Arthritis Self-Efficacy Scale (PASE), and Rheumatoid Arthritis Self-Efficacy Scale (RASE). Arthritis Care Res (Hoboken). 2011;63.473-85. Du kan lese abstract her.       

Garratt A. et al. Measurement properties of instruments assessing self-efficacy in patients with rheumatic diseases. Rheumatology (Oxford). 2014 Jul;53(7):1161-71.Du kan lese abstract her.  

Tilleggsinformasjon

Begrepet self-efficacy er hentet fra sosial kognitiv teori. Det ble først beskrevet av Albert Bandura. Self-efficacy refererer til en persons tro på eller tillitt til egen evne til å håndtere oppgaver og utfordringer. Du kan lese mer om self-efficacy i Banduras bok "Self-Efficacy: The Exercise of Control". Freeman 1997. Self-efficacy blir oversatt til norsk med "mestringsforventning" eller "mestringstro". Mer om self-efficacy finner du her.