Om spondyloartritt
Her finner du mer informasjon om spondyloartritt. På nettsidene til ASAS kan du finne mye nyttig informasjon, for eksempel lysbilder til fritt bruk og ASAS anbefalinger.
Norsk Revmatikerforbund (NRF) har publisert et webinar om risiko for hjerte- og karsykdom ved revmatisk sykdom.
Kort om SpA.pdf
Pasientinformasjon om SpA.pdf
ASAS klassifikasjon SpA_norsk.pdf
ASAS klassifikasjon SpA_engelsk.pdf
Evidens trening_SpA.pdf
Faglige anbefalinger fysioterapi
Fagprosedyre
Det foreligger en oppdatert, kunnskapsbasert fagprosedyre for fysioterapi ved spondyloartritt. Fagprosedyren finnes også i en kortversjon.
Prosedyren er utviklet etter Kunnskapssenterets krav og metoder for utvikling av prosedyrer, herunder systematisk litteratursøk, kritisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og en konsensusbasert arbeidsmetode. Her finner du ulike vedlegg som gir utfyllende informasjon om arbeidsprosess, kunnskapsgrunnlag og innhold i fagprosedyren: PICO-skjema, søkehistorikk, tabeller med forskningsbasert evidens og metoderapport. Fagprosedyren er også publisert på www.helsebiblioteket.no.
PICO-skjema_fagprosedyre fysioterapi ved spondyloartritt.pdf
Søkehistorikk fagprosedyre SpA.pdf
Metoderapport_fagprosedyre ved SpA.pdf
Evidens kondisjonstrening ved SpA.pdf
Evidens styrketrening fagprosedyre ved SpA.pdf
Evidens bevegelighetstrening ved SpA.pdf
Evidens treningsprogram med flere elementer fagprosedyre fysio ved SpA.pdf
Evidens bassengbehandling ved SpA.pdf
Evidens bløtdelsbehandling ved SpA.pdf
Kvalitetsindikatorer
Kvalitetsindikatorer for fysioterapi ved spondyloartritt er et spørreskjema som pasintene skal fylle ut selv. Angir pasientrapportert kvalitet på fysioterapibehandlingen ved spondyloartritt.
Råd om trening ved SpA
Kondisjonstrening
Hensikten med kondisjonstrening er å øke fysisk form samt å redusere risiko for hjerte-og karsykdom. Du kan lese mer om hvorfor kondisjonstrening er viktig i vedlegget "Kondisjonstrening ved SpA" som du finner til høyre på denne siden.
Anbefalingene for kondisjonstrening er:
- Enten: Moderat intensitet (≥ 5 dager per uke ≥ 30 minutter per dag, ≥ 150 minutter per uke). Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, f.eks. hurtig gange.
- Eller: Høy intensitet (≥ 3 dager per uke, ≥ 25 minutter per dag, ≥ 75 minutter per uke). Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig, f.eks. gange i motbakke eller løping.
- Eller: En kombinasjon av moderat og høy intensitet, f.eks. to høyintensive økter i uka og en lengre tur i helgen i moderat tempo.
Forslag til intervalløkter:
Intensitet i arbeidsperiodene skal være 85 - 95 % av maksimal hjertefrekvens. Dette tilsvarer 16 på Borg RPE skala. I pausene mellom innsatsperiodene gjennomføres gange ned mot 10 - 12 på Borg RPE skala. Start alltid med 10 minutter oppvarming og avslutt med 5 - 10 minutter nedtrapping. Jo mer stigning du velger, desto tøffere blir økten.
- 3 - 4 ganger 4 minutter; 2 minutter pause
- 4 - 6 ganger 3 minutter; 2 minutter pause
- 4 - 6 ganger 2 minutter; 1 minutt pause
- 10 ganger 45 sekunder; 1 minutt pause
- 1-2-3-4-3-2-1 minutter; 30 sekunder til 2 minutter pause
Borg RPE skala er et godt hjelpemiddel for å finne ut om du trener passe hardt. Du finner Borg RPE her. Aktivitetsvalg og tips til tilpassingerEksempler på gode kondisjonsaktiviteter er gange, løping, sykling, svømming, roing, langrenn og stavgang. Du kan også velge andre aktiviteter som passer deg bedre. For å nå opp til anbefalt intensitet kan det være nyttig å gå/løpe i en motbakke, - i stedet for å øke hastigheten. For å venne kroppen til ny trening anbefaler vi at du starter med litt lav belastning, korte økter og god tid til å hente deg inn igjen, og gradvis øker doseringen for å oppnå ønsket effekt.
Styrketrening
Hensikten med styrketrening er å bedre fysisk form og fysisk funksjon, samt å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer.
Anbefalinger:
2-3 ganger i uken. Belastningen skal være så tung at du klarer å gjennomføre øvelsen 8 - 12 ganger og gjenta 2- 3 serier. Bruk8 - 10 øvelser for hele kroppen, inkludert rygg- og holdningsmuskulatur.
Kondisjons- og styrketrening gir mye god bevegelighetstrening. Ved nedsatt leddbevegelighet som følge av sykdommen anbefaler vi imidlertid at treningsprogrammet inkluderer bevegelighetsøvelser. Mange opplever også at det er nyttig å gjøre spesifikke oppmykende øvelser ved behov. Husk at hverdagsaktivitet som å gå i trapper, gå eller sykle til og fra jobb, øke tempo i bakker osv. også påvirker den fysiske formen positivt.
Oppsummering av evidens for kondisjonstrening finner du her. Les mer om evidens for trening ved SpA her.
Målsetting sammen med pasient
Dersom mål og prioriteringer skapes i tett samarbeid mellom pasient og fysioterapeut, øker sjansene for at behandlingen lykkes.
Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS) er et pasientspesifikt måleinstrument der den enkelte pasient selv formulerer hva som er relevante og gyldige problemstillinger, men metoden for å skåre grad av problem på, er standardisert og kan brukes uavhengig av diagnose. Bruk av PSFS som et verktøy i anamneseopptak kan bidra til å sikre at pasienten involveres i vurderinger og betraktninger om sine funksjonsproblemer. Dette er et godt grunnlag for å definere en målrettet behandlingsprosess.
Du finner skjema, informasjon, omtale og ressurser knyttet til
PSFS i Klinisk verktøykasse.
Vi har også laget en
film som viser hvordan du gjennomfører og tolker PSFS.
Diverse ressurser
Tuva Moseng og medarbeidere (2013) har skrevet en artikkel på norsk som omhandler bruk av
PSFS i primærhelsetjenesten. Du finner også artikkelen som vedlegg til høyre på denne siden ("Norsk artikkel om PSFS").
Hanne Dagfinrud (2015) har skrevet en artikkel om viktigheten av å dokumentere praksis sammen med pasienten,
"Enkelt er godt nok".
Test av bevegelighet
Bath Ankylosing Spondylitis Metrology Index - BASMI består av fem mål på leddbevegelighet i henholdsvis cervicalcolumna , thorakalcolumna, lumbalcolumna og hofteledd. Du finner mer om BASMI i Klinisk Verktøykasse. Bilder (6 stk) som viser hvordan BASMI gjennomføres ligger som vedlegget "Illustrasjon BASMI". Manual for utregning av BASMI finner du som vedlegg "Manual BASMI".
Bevegelighet i brystkassen (thoraxekskursjon). Illustrasjon av hvordan måling av brystkassebevegelighet gjennomføres finner du som vedlegg "Bevegelighet i brystkassen".
Test av muskelstyrke
Armhevinger
Det er ulik utgangsstilling for kvinner og menn. Kvinner har knær i bakken mens menn har strake knær. Hendene skal være plassert under skulder og peke fremover. Testen startes i nedre posisjon. Testperson hever kroppen ved å strekke albuene, og returnerer til nedre posisjon hvor brystkasse (ikke mage) berører underlaget. Ryggen skal være strak hele tiden. Se bilder (vedlegg) av utgangsstillinger og gjennomføring til høyre på denne siden. Normalverdier for henholdsvis kvinner og menn sortert etter aldersgrupper finner du som vedlegg her.
Armheving start kvinner
Armheving utført kvinner
Armehving start menn
Armheving utført menn
Normative data: Se vedlegg.
Referanse: ACMSs Guidelines for Exercise Testing and Prescription.
Seteløft
Ligg på ryggen med knærne bøyd (90 grader) og med føttene i gulvet. Lårene skal ikke være i kontakt med hverandre. Hold hendene over hodet i høyde med ørene. Løft setet fra gulvet slik at skuldre, hofter og knær holdes i en rett linje. Hold posisjonen så lenge som mulig, til utmattelse eller smerter hindrer en til å fortsette. Dersom man greier å holde 2 minutter skal dominant bein strekkes. Dersom man har skade i dominant bein, skal det ikke-dominante beinet strekkes.
Seteløft utgangsstilling
Seteløft et ben
Seteløft gjennomføring
Normative data: Friske personer: 170 ± 42 sekunder, personer med ryggplager 77 ± 49 sekunder
Referanse: "A Clinical Tool for Office Assessment of Lumbar Spine Stabilization Endurance". Schellenberg et al. 2007
Sideplanken
Ligg på matte med strake bein. Den øverste foten plasseres foran den nederste foten for støtte. Skyv deg opp slik at kroppen er strak og kun føtter og albue er i bakken. Den "frie" armen holdes i kryss over brystet med hånd plassert på motsatt skulder. Hold stillingen så lenge du greier. Testen stoppes når hoften er tilbake på matten. Sideplanken utføres bilateralt for å påvise eventuelle sideforskjeller.
Sideplanken utgangsstilling
Sideplanken gjennomføring
Normative data: 85 ± 3 sekunder
Referanse: "Endurance Times for Low Back Stabilization Exercises: Clinical Targets for Testing and Training From a Normal Database". McGill et al. 1999.
30-sekunder sette-og-reise seg
Bruke en vanlig spisestuestol uten armlener. Det er viktig at det er samme stol hver gang! Pasienten starter i sittende stilling og skal reise og sette seg så mange ganger han/hun klarer i løpet av 30 sekunder. Hendene holdes i kryss over brystet. Du finner bilde av utgangstilling og gjennomføring som vedlegg til høyre på denne siden.
Instruksjon: "Nå skal vi teste hvor mange ganger du klarer å reise og sette deg i løpet av 30 sekunder. Du skal reise deg helt opp - med strake knær - og sette deg helt ned igjen. Du trenger ikke lene deg mot rygglenet, men du skal sette deg helt ned for hver gang (ikke bare touche nedpå). Armene skal være i kryss foran brystet".
Vis pasienten øvelsen mens du snakker og la deretter pasienten gjennomføre et par prøveforsøk. Pasienten kan plassere bena slik han/hun selv ønsker.
"Jeg sier fra når du kan begynne. Husk at det er om å gjøre å reise og sette seg flest mulig ganger i løpet av 30 sekunder. Klar, ferdig, START!"
Tell antall repetisjoner høyt (tell når pasienten reiser seg opp). Pasienten skal strekke knærne helt ut og være tydelig nedpå setet for at repetisjonen skal telle. Ikke gi noen form for oppmuntring underveis. Dersom pasienten er mer enn halvveis oppe når det har gått 30 sekunder telles dette som en repetisjon. Noter antall repetisjoner.
Normative data: se vedlegg til høyre på denne siden.
Knebøy utgangsstilling
Knebøy gjennomføring
Referanse: FYSIOPRIM (lenke)
Test av fysisk form, funksjon og aktivitet
Informasjon om hvorfor kondisjonstrening er viktig for personer med spondyloartritt kan du finne i vedlegget «Kondisjonstrening ved SpA».
Kondisjonstester
Maksimal gangtest - tredemølletest (modifisert Balke rotokoll).
Dette er en test med indirekte måling av aerob kapasitet (Vo2maks) som utfordrer pasienten til utmattelse. Testskjema, manual og excell-skjema for å regne ut VO2-maks finner du på siden for Maksimal gangtest - tredemølletest (modifisert Balkeprotokoll) i Klinisk verktøykasse.
NKRR har laget en FILM som viser hvordan tredemølletesten gjennomføres.
Submaksimal gangtest på tredemølle.
Submaksimal test på tredemølle er en test for å vurdere aerob kapasitet (VO2maks) ved hjelp av registrert puls og intensitet. Testskjema, manual og normalverdier for friske relatert til kjønn og aldersgrupper finner du på siden for "Submaksimal gangtest på tredemølle i Klinisk verktøykasse".
NKRR har laget en FILM som viser hvordan testen gjennomføres og tolkes.
Test av anstrengelse
For å måle en persons grad av anstrengelse kan man bruke Borg RPE skala. Metoden krever ikke noe utstyr. På siden for Borg RPE skala i Klinisk verktøykasse finner du nærmere omtale og instruksjon.
Test av funksjonell aktivitet og funksjon
Spørreskjema om fysisk form
Spørreskjemaet ber pasienten vurdere sin egen fysiske form (kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse) sammenlignet med jevnaldrende av samme kjønn. Du kan også finne spørreskjemaet som vedlegg til høyre på denne siden ("Selvvurdert fysisk form").
Spørreskjema om fysisk aktivitet (IPAQ-short)
Spørreskjemaet kartlegger fysisk aktivitet. Basert på resulatene kan energiforbruk beregnes. Skjema og skåringsmanual ligger som vedlegg på siden for IPAQ-short i Klinisk verktøykasse.
Diverse ressurser
Pasientrapporterte måleinstrumenter
Behandlingsmål kan settes sammen med pasienten ved å bruke Pasient Spesifikk Funksjons Skala (PSFS). Du kan også se denne filmen, som viser hvordan du gjennomfører testen.
Smerte kan registreres ved å bruke en NRS-skala. Ved SpA er det viktig å registrere både nattsmerte ogryggsmerte.
Tretthet (fatigue) kan registreres ved å bruke en NRS-skala, se vedlegg "NRS - tretthet/fatigue". Tretthet (fatigue) kan også etterspørres ved hjelp av spørreskjemaet FSS (Fatigue Severity Scale).
Ryggstivhet kan registreres ved å bruke en NRS-skala, se vedlegg "NRS - stivhet".
Smerte, tretthet og stivhet inngår i spørreskjemaet BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index).
Sykdomsaktivitet kan registreres ved BASDAI (se punktet over) og ved ASDAS (Ankylosing Spondylitis Disease Activity Score).
Generelll sykdomspåvirkning kan registreres ved Bath Ankylosing Spondylitis Patient Global Score (BAS-G).
Fysisk funksjon kan registreres ved spørreskjemaet BASFI (Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index).
Mosjon kan etterspørres ved hjelp av HUNT-skjema (fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag).
Fysisk aktivitet kan registreres ved hjelp av spørreskjemaet IPAQ (International Physical Activity Questionnaire).
Fysisk form kan registreres ved hjelp av et spørreskjema utviklet av Strøyer et.al.i 2007.
Utmattelse (fatigue)
Hvordan undersøke utmatelse (fatigue)
Første spørsmål i spørreskjemaet BASDAI (Bath Ankylosing Spondylitis Disease Activity Index) etterspør utmattelse (fatigue). Du finner hele BASDAI-skjemaet, samt beskrivelse og manual for utregning av BASDAI finner du her.
Fatigue severity scale (FSS) er et spørreskjema med 9 spørsmål om det å være sliten, uopplagt og ha mangel på overskudd. Spørreskjemaet måler konsekvenser av utmattelse (fatigue) på funksjon i dagliglivet. Pasienten krysser av for hver av påstandene på en syvdelt skala hvor 1 = helt uenig og 7 = helt enig. Deretter kalkuleres en gjennomsnittsskår (FFS-skår) som er minimum 1 og maksimum 7.
Diverse ressurser
Det er laget en brosjyre "Til deg som har revmatisk sykdom og utmattelse". Norsk Revmatikerforbund (NRF) har publisert et webinar om kronisk utmattelse (fatigue). Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) har laget en film trening og fysioterapi for mennesker med revmatisk sykdom og utmaltelse.