NKRR får solid støtte

Diakonhjemmet Sykehus er det sykehuset som forsker mest og får størst andel forskningsmidler av landets ikke-universitetssykehus. Ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) begynte det nye året særdeles bra og over 20 millioner har blitt innvilget til tre spennende forskningsprosjekter.  

Fra venstre: Anne Therese Tveter, Rikke Helene Moe og Ingvild Kjeken

NKRR har, som nasjonal tjeneste, mål om å samle, utvikle og formidle kunnskap om rehabilitering for mennesker med revmatiske sykdommer. Prosjektene som nå har fått støtte handler om henholdsvis bruk av kunstig intelligens i oppfølgingen av pasienter med revmatoid artritt, bedre behandlingsforløp for pasienter med håndartrose og brukermedvirkning innen rehabilitering.   

Prosjektet «Development of a care pathway for patients with hand osteoarthritis» har fått midler fra Norges Forskningsråd, for å utvikle et trygt og kostnadseffektivt behandlingsforløp, for pasienter med håndartrose. 

- Jeg er kjempeglad for denne tildelingen. Dette er et prosjekt hvor mange allerede har lagt ned mye arbeid med å samle inn data, og disse midlene betyr at vi har trygghet for at vi kan gjennomføre prosjektet som planlagt, og nå gå videre med de neste delstudiene, sier Ingvild Kjeken, professor og ergoterapeut ved NKRR.

Hvis Ingvild og prosjektgruppen hennes lykkes med prosjektet vil det bidra til å sikre bedre tilgang til kunnskapsbasert behandling, for en stor pasientgruppe som per i dag har lite tilgang til anbefalt behandling. Samtidig vil det sikre at tiden til revmatologer, fastleger og ergoterapeuter brukes til de pasientene som har mest nytte av deres kompetanse.
 

Kunstig intelligens

Diakonhjemmet sykehus har som oppgave å ligge i front innen revmatologi, og gjennom prosjektet «Can machine learning and patient-reported outcomes be used to predict disease flares in people with rheumatic diseases – the NOR-Flare study» skal kunstig intelligens innen revmatologi utforskes. 

I prosjektet skal kunstig intelligens brukes til å utvikle en algoritme som oppdager når en pasient med revmatoid artritt får et oppbluss i sin revmatiske sykdom. Denne algoritmen vil så bli brukt i medisinsk avstandsoppfølging, som innebærer at pasientene kan sitte hjemme og svare på spørsmål om sykdomstilstanden sin uten å måtte oppsøke lege fysisk. 

- Jeg er veldig glad for å ha fått midler til dette prosjektet, og for å ha en solid prosjektgruppe i ryggen. Lykkes vi kan denne løsningen spare både pasienten og helsetjenesten for unødvendige konsultasjoner, sier Anne Therese Tveter, forsker og fysioterapeut ved NKRR.

Brukermedvirkning på rehabiliteringsfeltet

Brukermedvirkning er avgjørende i NKRR sitt arbeid med å utvikle gode rehabiliteringsforløp og effektive metoder for kompetansespredning. Det overordnede målet i prosjektet «The impact of involving patients in the development and delivery of health care services» er å fremskaffe kunnskap om organisering, gjennomføring og kvalitet i brukermedvirkning på system- og individnivå i rehabiliteringstjenestene. 

- Forslaget til dette prosjektet kom faktisk fra en brukerrepresentant og vi tente umiddelbart på idéen. Resultatene av studien kan få innvirkning på hvordan vi organiserer brukermedvirkning både på system- og individnivå i helsetjenesten, og vil synliggjøre områder med forbedringsbehov. Kunnskapen vil dermed kunne bidra til å styrke brukermedvirkning i alle deler av helsetjenesten avslutter Rikke Helene Moe, forsker og fysioterapeut ved NKRR.