Beste medisinering etter hjerteinfarktet

Leger fra Medisinsk avdeling og forskere fra Senter for psykofarmakologi har sammen studert betydningen enzymet CYP2D6 har på effekten av hjertemedisinen metoprolol. Funnet overrasket kardiologene. Studien er nå publisert i European Journal of Clinical Pharmacology. 

Overlege Rehman Qazi (til ve) er medforfatter og seksjonsoverlege Erik Øie er hovedforfatter til artikkelen som nå er publisert i  European Journal of Clinical Pharmacology.

​Professor og forskningsleder Espen Molden på Senter for psykofarmakologi har sammen med sine kolleger lenge forsket på genenes og spesielle enzymers betydning for optimal medisindosering. Seksjonsoverlege på hjertemedisinsk seksjon, dr. med Erik Øie, behandler pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt. Mange settes på behandling med medisinen Metoprolol*. Optimal dosering er viktig med mål om høy dose av medikamentet, men uten at behandlingen gir plagsomme bivirkninger. Konsentrasjonen av metoprolol i blodet er imidlertid avhengig av enzymet CYP2D6, og det er store forskjeller mellom personer i aktiviteten til dette enzymet som er genetisk bestemt. 

Kardiologi i samarbeid med farmakologi
På denne bakgrunn startet Erik Øie og Espen Molden et samarbeidsprosjekt mellom Medisinsk avdeling og Senter for psykofarmakologi: Har pasienter med genetisk bestemt liten effekt av CYP2D6 og dermed betydelig redusert nedbryting av metoprolol så høye konsentrasjoner i blodet at disse pasientene får plagsomme bivirkninger?

Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet Sykehus

De vanskelige bivirkningene
Hos ulike pasienter som bruker samme medisindose varierer nivået i kroppen opp til 10 ganger. Dette medfører store forskjeller i toleranse og effekt av samme medisin fra person til person, graden av virkning og bivirkninger kan vise store variasjoner.

- Mange pasienter oppgir plagsomme bivirkninger som slapphet, nedsatt fysisk yteevne, impotens kalde hender og føtter og søvnvansker når de behandles med metoprolol. Og vi måler ofte lav puls, sier Erik Øie. - Vi ønsket å undersøke om genetiske varianter av CYP2D6 kunne være med å forklare at noen pasienter får bivirkninger mens andre ikke får det.

- Vi fulgte derfor 136 pasienter her på sykehuset i et år etter at de hadde hatt et hjerteinfarkt. Vi testet bl. a. fysisk yteevne og pulsstigning ved sykkelbelastning, mens Senter for psykofarmakologi analyserte hvilke genetiske varianter av CYP2D6 pasientene hadde. I tillegg ble konsentrasjonen til metoprolol i blodet analysert på St. Olavs hospital. Samtidig ba vi fastlegene trappe opp medisinene mot et gitt mål, og pasienten fylte ut skjema og rapporterte om bivirkninger.

Overraskende funn
- Vi fant som forventet at konsentrasjonen til metoprolol varierte mye mellom pasienter selv om de fikk samme dose. Pasienter som hadde gener som førte til at de hadde liten funksjon av CYP2D6, hadde i gjennomsnitt mer enn seks ganger økt konsentrasjon av metoprolol i blodet. Parallelt med dette hadde disse pasientene lavere pulsstigning ved sykkelbelastningstest. Et hovedfunn var imidlertid at bivirkningsbildet var annerledes enn vi hadde trodd, sier Øie.  – Selv om pasienter kunne ha opp til seks ganger så høy konsentrasjon av medisinen i blodet hadde de ikke flere bivirkninger enn dem med lavere konsentrasjon.

Øie har i en tidligere studie i samarbeid med bl. a. OUS vist at norske hjerteinfarktpasienter ofte ikke kommer opp i tilstrekkelig dose med metoprolol. - Dette kan være fordi man tror at medisinen gir bivirkninger og derfor er redd for å øke medisineringen, men det kan også ofte være en feiltolking av dagliglivets plager som bivirkninger, sier han.

- Vår studie nå viser at vi har hatt en ubekymret frykt for bivirkninger, sier Øie. - Vi fulgte pasientene tett, og vi vet hvordan det gikk med dem. Dette innebærer at man kan gi relativt store doser med metoprolol som vi regner med at har gunstig effekt på hjertet uten at dette fører til flere bivirkninger. 

Funnene i studiene ble nylig publisert i European Journal of Clinical Pharmacology. Se artikkelen:
Impact of genotype-predicted CYP2D6 metabolism on clinical effects and tolerability of metoprolol in patients after myocardial infarction – a prospective observational study

Forfattere av artikkelen er: Anne Kristine Anstensrud, Espen Molden, Hans Jørgen Haug, Rehman Qazi, Hysen Muriq, Linn E. Fosshaug, Olav Spigset, Erik Øie (alle unntatt Olav Spigseth er eller har vært knyttet til Diakonhjemmet Sykehus).

Utvider undersøkelsen
Erik Øie og Espen Molden har nå fått innovasjonsmidler fra sykehuset til å undersøke avgitte blodprøver til ytterligere 1000 pasienter med hjerteinfarkt som har vært innlagt på OUS, Ullevål.

- Med et større datamateriale har vi enda bedre muligheter til å se på sammenhenger mellom enzymet CYP2D6 og virkning av metoprolol. Vår nye hypotese er at det er gunstig å ha gener som fører til høye konsentrasjoner av metoprolol i blodet etter et hjerteinfarkt. Vårt mål er å ha et bedre grunnlag til å persontilpasse medisindosen så tidlig som mulig i behandlingsforløpet, slik at virkningen blir optimal, sier Erik Øie.

Erik Øie har arbeidet på Diakonhjemmet Sykehus i til sammen 15 år, bare avbrutt av en periode på OUS, Rikshospitalet fra 2005-2009. Før han begynte på Diakonhjemmet i 2001 gjennomførte han et doktorgradsarbeid innen hjertesvikt.

*Metoprolol er en medisin av typen selektiv ß-reseptorblokker. Det brukes til å behandle høyt blodtrykk, smerter i brystet på grunn av dårlig blodstrøm til hjertet og en rekke forhold som involverer en unormalt rask hjerterytme.