Eva Hilland har disputert

Eva Hilland forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling for graden ph.d. Tema for avhandlingen var sammenhengen mellom tankemønstre, oppmerksomhet og depresjon.

En lettet og lykkelig Eva Hilland etter endt disputas. Her sammen med (fra ve): Fag og forskningsansvarlig Torkil Berge, enhetsleder Kari Agnes Myhre og professor Nils Inge Landrø.

Se for deg at du er nyforelsket og fylt av glade tanker. Det er sommer, livet smiler og du er på vei ned til byen for å møte din kjære. Naboen din skal også til byen. Han er nyskilt og blakk og er innkalt til et avklaringsmøte hos NAV. Dere går samme vei og passerer de samme stedene, men der du ser vakre blomster og hører fuglekvitter er naboens oppmerksomhet rettet mot det som er negativt.  

Skjevhet i oppmerksomheten

Deprimerte personer har en tendens til å automatisk rette oppmerksomheten mot det som er negativt. Dette mønsteret gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser, og spiller en nøkkelrolle i å opprettholde den depressive tilstanden. Man tror at denne skjevheten i oppmerksomhet, på engelsk «attentional bias», er en sentral sårbarhetsfaktor for å utvikle og opprettholde depresjon.

Viser et viktig prinsipp

17. oktober forsvarte master i psykologi Eva Hilland forsvart sin avhandling for graden ph.d. Tittlen på doktorgradsarbeidet var: Brain Mechanisms in Residual Depression: Neural Substrates of an Attention Bias Modification Procedure and a Brain–Symptom Network Analysis.

Forskningsgruppe for klinisk nevrovitenskap ved Psykologisk institutt har, i nært samarbeid med Diakonhjemmet Sykehus, gjennomført en dobbelt blindet, randomisert kontrollert studie med personer med tilbakevendende depresjon. Forsøkspersonene trente i to uker med et databasert program kalt Attentional Bias Modification (ABM). Eva Hilland har i sitt doktorgradsarbeid brukt funksjonell magnetresonans tomografi (fMRI) for å studere endringer i nettverk i hjernen som følge av ABM.

Studiene viser et viktig prinsipp – nemlig at treningsintervensjoner som adresserer spesifikke kognitive funksjoner har potensiale til å kunne anvendes i terapi, og kan bidra til utvikling av medisinfrie behandlingsalternativer.

Nettverkspsykometri

I sitt arbeid har Hilland også brukt nettverkspsykometri for å utforske sammenhengen mellom strukturelle hjernemål og unike depresjonssymptomer. Resultatene i dette studiet viser at sammenhenger mellom nevrobiologiske mål og symptomer er svært spesifikke, og kan gi viktig ny informasjon om underliggende nevrale mekanismer i depresjon.

Hillands avhandling understøtter ideen om at depresjon ikke kan forklares av noen enkelt biologisk, kognitiv eller miljømessig faktor, men at den kliniske fenotypen (symptomene) kan sees på som et endepunkt for dysregulering innenfor flere nevrale nettverk og kognitive-emosjonelle kontrollprosesser.

Les mer via lenkene under: