​Del av nasjonal rapport for spesialisthelsetjenesten 2019
Diakonhjemmet Sykehus har nok et år fått æren av å presentere et av sine mange forsknings- og innovasjonsprosjekter i  den nasjonale rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste. I 2019-rapporten er det dette dataverktøyet for humørtrening som er omtalt blant til sammen 18 prosjekter fra landets helseforetak og sykehus. Den nasjonale forsknings- og innovasjonsrapporten ble overlevert helseminister Bent Høie 29. mai.

Mønster gir næring til negative tanker
Deprimerte personer har en tendens til automatisk å rette oppmerksomheten mot det som er negativt, for eksempel ansikter som uttrykker negative emosjoner. Dette mønsteret gir kontinuerlig næring til negative tanker og følelser. Denne næringen spiller en nøkkelrolle i å opprettholde den depressive tilstanden. Man tror at denne skjevheten i oppmerksomhet, på engelsk attentional bias, er en sentral sårbarhetsfaktor for å utvikle og opprettholde depresjon. 

Trente hjemme
Forskningsgruppe for klinisk nevrovitenskap ved Psykologisk institutt (UiO) har, i nært samarbeid med Diakonhjemmet Sykehus, gjennomført en pre-registrert, dobbelt blindet, randomisert kontrollert studie med personer med depresjonsproblematikk. Til sammen 321 forsøkspersoner trente hjemme i to uker med et databasert program kalt Attentional Bias Modification (ABM). Programmet var tidligere prøvd ut i en liten studie ved Universitetet i Oxford. Et underutvalg på 134 personer ble også inkludert i en hjerneavbildningsstudie på Intervensjonssenteret på OUS/Rikshospitalet.

Mindre depressive symptomer
Forskerne fant en signifikant nedgang i depressive symptomer hos de som hadde trent ABM i forhold til en nøye satt opp kontrollbetingelse.  En såkalt nettverksanalyse viste at ABM særlig påvirket symptomet tap av interesse. Dette funnet innebærer at det også kan bli lettere å identifisere hvilke pasienter, basert på symptomprofil, som særlig vil ha nytte av en slik intervensjon.

Endringer i hjernen
Stipendiat Eva Hilland brukte funksjonell magnetresonans tomografi (fMRI) for å studere endringer i nettverk i hjernen som følge av ABM. Hennes studie viste at ABM påvirker områder i hjernen som er sentrale for opplevelse av følelser. Hillands avhandling understøtter også ideen om at depresjon ikke kan forklares av noen enkelt biologisk eller kognitiv faktor. Kliniske symptomer kan forståes som forstyrrelser i samspillet mellom disse faktorene.  

Bidrag til medikamentfri behandling?
Nå ønsker forskerne å prøve ut metoden på et bredere spekter av deprimerte pasienter og med ulike typer samsykelighet som et medikamentfritt alternativ eller som supplement til annen depresjonsbehandling (medikamenter eller psykoterapi). Funnene kan også hjelpe behandlerne til å individualisere behandlingen av pasienter med depresjon.

Databasert humørintervensjon 

• Prosjekttittel: Oppmerksomhetsfokus og humørintervensjon i behandling av depresjon
• Prosjektleder, professor Nils Inge Landrø i forskningsgruppe Klinisk Nevrovitenskap, Psykologisk institutt (PSI) på Universitetet i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus/Voksenpsykiatrisk avdeling.
• Sentral samarbeidsinstitusjon: Oxford University
• Sentrale deltakere i prosjektet: Rune Jonassen (postdoc, Norges forskningsråd), Eva Hilland (stipendiat HSØ), Brage Kraft (stipendiat PSI), Luigi Maglanoc (stipendiat PSI) og psykologspesialist Torkil Berge, Diakonhjemmet Sykehus
• Prosjektperiode: 2014 - 2020
• Forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF, Norges forskningsråd og Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
• Pasienter inkludert fra Diakonhjemmet Sykehus
• Gruppen er nå i gang med en oppfølgingsstudie der siktemålet er å nå et bredere spekter av pasienter samt å teste hypotesen at effekten av ABM på depressive symptomer går via mindre tendens til grubling (Postdoc Ragnhild Bø, finansiert av Ekstrastiftelsen). I 2020 bevilget HSØ midler til ytterligere en postdoc til prosjektet.

Utvalgte publikasjoner

• Jonassen R, Harmer CJ, Hilland E, Maglanoc LA, Kraft B, Browning M, Stiles TC, Haaland VØ, Berge T. & Landrø NI. (2019). Effects of Attentional bias modification on residual symptoms in depression: a randomized controlled trial. BMC Psychiatry. 19:141
• Kraft B, Jonassen R, Heeren A, Harmer CJ, Stiles TC & Landrø NI (2019). Attention bias modification in remitted depression is associated with increased interest and leads to reduced adverse impact of anxiety symptoms and negative cognition. Clinical Psychological Science, 7 (3), 530-540.

• Hilland E, Landrø NI, Harmer CJ, Browning M, Maglanoc LA & Jonassen R (2019). Attentional bias modification is associated with fMRI response towards negative stimuli in residual depression: A randomized controlled trial. Journal of Psychiatry and Neuroscience, Publisert online 9. august