Øker presisjonen på farmakogenetiske tester

- Nyoppdaget genvariant styrer dosebehov av antidepressive legemidler.


Line Bråthen og Marianne Kringen  ute, ved siden av hverandre
Hovedveileder og enhetsleder for farmakogenetiske analyser Marianne Kristiansen Kringen (til høyre) og stipendiat ved Senter for psykofarmakologi og OsloMet Line Skute Bråten

​Line Skute Bråten, stipendiat ved Senter for psykofarmakologi og OsloMet, har publisert funn som øker presisjonen i farmakogenetiske tester. Bråten har identifisert en ny genvariant som kan medføre økt dosebehov av legemidler, og studert denne varianten i en stor pasientgruppe som fikk antidepressive legemidler.

Det er ikke bare Covid-virus som muterer, kroppens eget arvemateriale har også forandret seg gjennom historien. Dette gir seg for eksempel utslag i hvor effektivt ulike pasienter bryter ned legemidler. Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus, har mer enn tjue års erfaring med å teste og forske på genvarianter i CYP-leverenzymer. Disse enzymene er sentrale for nedbrytning av en rekke legemidler brukt i terapiområder som hjerte-/karsykdom og psykiatri.

Stipendiat Line Skute Bråten har arbeidet med å øke nytteverdien av slike gentester, ved å søke etter til nå ukjente genvarianter. Ved hjelp av gensekvensering ble det identifisert en ny genvariant som gikk igjen hos pasienter med lave nivåer av antidepressiver i blodet. Betydningen av denne genvarianten ble deretter undersøkt i mer enn tusen pasienter. Funnet er nå publisert i det renommerte tidsskriftet Journal of Clinical Pharmacology & Therapeutics.

Resultatene viste høy forekomst av den undersøkte genvarianten og at disse pasientene kan ha behov for høyere doser av ulike legemidler for å få terapeutisk effekt. Det viser seg at 15-20% av pasientene har den undersøkte genvarianten, og at betydningen er minst like stor som hos pasientene som til nå har blitt klassifisert med ultrarask enzymaktivitet.

Studien har lykkes med å anvende avansert genetisk metodikk og koble dette mot relevante pasientdata. Den tverrfaglige kompetansen fra molekylærbiologi til klinikk internt ved Senter for psykofarmakologi, og samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm, muliggjør dette. Helse Sør-Øst har finansiert arbeidet som ledes av Marianne Kristiansen Kringen, førsteamanuensis ved OsloMet og enhetsleder for farmakogenetiske analyser ved Senter for psykofarmakologi.   

Funnene har vakt internasjonal interesse, og har potensial til å bedre presisjonen i gentester som utføres i store deler av verden. Flere hundre tusen pasienter får resept på antidepressiver i Norge hvert år. Tidligere forskning har vist at pasientene som har lignende genvarianter oftere avbryter behandling med antidepressive legemidler, trolig fordi disse pasientene ikke oppnår terapeutisk konsentrasjon av legemiddelbehandlingen. Forskningsgruppen ved Diakonhjemmet sykehus er allerede i gang med å kvalitetssikre funnene ved å se på betydningen av denne genvarianten for andre legemidler.