Line Skute Bråten, stipendiat ved Senter for
psykofarmakologi og OsloMet, har publisert funn som øker presisjonen i
farmakogenetiske tester. Bråten har identifisert en ny genvariant som kan
medføre økt dosebehov av legemidler, og studert denne varianten i en stor
pasientgruppe som fikk antidepressive legemidler.
Det er ikke bare Covid-virus som muterer, kroppens eget
arvemateriale har også forandret seg gjennom historien. Dette gir seg for
eksempel utslag i hvor effektivt ulike pasienter bryter ned legemidler. Senter
for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus, har mer enn tjue års erfaring med
å teste og forske på genvarianter i CYP-leverenzymer. Disse enzymene er
sentrale for nedbrytning av en rekke legemidler brukt i terapiområder som
hjerte-/karsykdom og psykiatri.
Stipendiat Line Skute Bråten har arbeidet med å øke nytteverdien
av slike gentester, ved å søke etter til nå ukjente genvarianter. Ved hjelp av
gensekvensering ble det identifisert en ny genvariant som gikk igjen hos pasienter
med lave nivåer av antidepressiver i blodet. Betydningen av denne genvarianten
ble deretter undersøkt i mer enn tusen pasienter. Funnet er nå publisert i det
renommerte tidsskriftet Journal of Clinical Pharmacology & Therapeutics.
Resultatene viste høy forekomst av den undersøkte genvarianten
og at disse pasientene kan ha behov for høyere doser av ulike legemidler for å
få terapeutisk effekt. Det viser seg at 15-20% av pasientene har den undersøkte
genvarianten, og at betydningen er minst like stor som hos pasientene som til
nå har blitt klassifisert med ultrarask enzymaktivitet.
Studien har lykkes med å anvende avansert genetisk metodikk
og koble dette mot relevante pasientdata. Den tverrfaglige kompetansen fra
molekylærbiologi til klinikk internt ved Senter for psykofarmakologi, og
samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm, muliggjør dette. Helse Sør-Øst
har finansiert arbeidet som ledes av Marianne Kristiansen Kringen, førsteamanuensis
ved OsloMet og enhetsleder for farmakogenetiske analyser ved Senter for
psykofarmakologi.
Funnene har vakt internasjonal interesse, og har potensial
til å bedre presisjonen i gentester som utføres i store deler av verden. Flere
hundre tusen pasienter får resept på antidepressiver i Norge hvert år. Tidligere
forskning har vist at pasientene som har lignende genvarianter oftere avbryter
behandling med antidepressive legemidler, trolig fordi disse pasientene ikke
oppnår terapeutisk konsentrasjon av legemiddelbehandlingen. Forskningsgruppen
ved Diakonhjemmet sykehus er allerede i gang med å kvalitetssikre funnene ved å
se på betydningen av denne genvarianten for andre legemidler.