Ikke-kirurgisk behandling av artrose og degenerative meniskskader

Ikke-kirurgisk eller konservativ behandling av artrose er førstelinjebehandling for alle artrosepasienter, og for mange vil dette være tilstrekkelig for å redusere symptomene til et akseptabelt nivå.

​Artrosen utvikler seg som oftest svært sakte over år, og symptomene er som oftest stabile med tidvise forverringer. Man bør derfor ha en strategi for å behandle både den kroniske delen av sykdommen og de akutte forverringene. 

Konservativ behandling inkluderer 3 hovedelementer som er godt dokumentert: Treningsterapi, vektreduksjon og medikamentell behandling.

Treningsterapi   

Treningsterapi har godt dokumentert effekt på smertereduksjon for artrose i både hofte og kne. Forutsetninger er selvfølgelig at man trener riktig og nok. Riktig trening ved artrose er i all hovedsak styrketrening av muskulatur som virker over leddet. Man forventer effekt innen 3-4 uker etter oppstart så fremt pasienten ikke har for langt fremskreden artrose. Trening er ferskvare og må vedlikeholdes for fortsatt effekt. Avdeling KLA/RevmaAktiv ved Diakonhjemmet sykehus tilbyr treningsveiledning og artroseskole for pasienter.

Vektreduksjon 

Overvekt er en viktig medvirkende årsak til artrose. Man har tidligere trodd at dette skyldtes overbelastning av leddene alene, men man har sett at overvekt også fører til artrose i andre ikke-vektbærende ledd. Man har identifisert metabolske endringer hos personer med overvekt som øker den inflammatoriske aktiviteten i leddene. Vektreduksjon vil derfor kunne redusere symptomer og artroseutvikling ved å minske overbelastning og produksjonen av proinflammatoriske signalstoffer fra fettvev. Avdeling KLA/RevmaAktiv ved DHS tilbyr veiledning fra ernæringsfysiolog. 

Medikamentell behandling

Det finnes per dags dato ingen medikamenter eller biologiske behandlinger som med god dokumentasjon har vist å kurere eller forhindre progresjon av artrose. Medikamentell behandling kan i beste fall gi kortvarig smertelindring.

Mekanismen og årsaken til smerte ved artrose er sannsynligvis flerfoldig, men 2 av de sentrale mekanismene er inflammasjonsdrevet smerte og sensitivisering av sentralnervesystemet. Kort oppsummert er det 2 medikamenter som har noe dokumentert effekt ved kroniske artrosesmerter, og 2 medikamenter som man i tillegg kan vurdere ved akutte forverringer: 

Kroniske artrosesmerter

NSAID
NSAID har dokumentert effekt ved behandling av artrose. Acetaminofen/Paracetamol er en svak NSAID, og er mye brukt i artrosebehandling. Effekten er dog beskjeden, og er vurdert til å være knapt bedre enn placebo. Den har ingen tilleggseffekt sammen med andre, mer potente NSAID. NSAID har dog mange potensielt alvorlige bivirkninger, og er ikke anbefalt hos eldre, multimorbide pasienter. NSAID gel er det godt alternativ ved artrose i kneet, og har tilnærmet like god effekt som peroral behandling, men mindre risiko for bivirkninger.

Serotonin Noradrenalin Reopptakshemmere
SNRI medikamenter som brukes ved depresjon og angstsykdom har vist effekt tilsvarende NSAID. Mekanismen er sannsynligvis at den hemmer smertesensitiviseringen som oppstår over tid. Den har også en additiv effekt i kombinasjon med NSAID.

Akutte artrosesmerter

Kortison
Kortison har vist å gi kortvarig effekt (6-12 uker), men ikke mye bedre enn placeboinjeksjon. Placeboeffekten ved injeksjoner er dog stor, og er målt til å være omtrent like god som behandling med perorale NSAID. De beste kandidatene for injeksjon er sannsynligvis de med moderat artrose og med akutte smerteforverringer. Revmatologisk avdeling ved DHS tilbyr UL-veiledet injeksjon både hofte og knær.
 
Tapentadol
Tapentadol er et medikament med kombinert opioid og SNRI effekt, og derfor antatt å være bedre enn andre opiater ved artrosebehandling. Generelt så er opiater ikke anbefalt ved artrose, både fordi det har liten effekt på kroniske smerter og det øker sensitiviseringen. Både sterke og svake opiater har i likhet med Paracetamol ikke vist noen særlig bedre effekt enn placebo. Et unntak kan dog være Tapentadol ved akutte smerteforverringer med kort behandlingstid. 

Hva har ikke dokumentert effekt?

Hyaluronsyre, PRP, Glukosamin, Kondroitinsulfat har blitt vurdert i en rekke studier, og man finner ingen sikker effekt i meta-analyser som kritisk vurderer både rapporterte resultater og kvaliteten på studiene. De store revma/artrose organisasjonene er samkjørte i sine anbefalinger mot PRP og Glukosamin/Kondroitinsulfat, men det er noe sprikende anbefalinger når det gjelder Hyaluronsyre. 

Fant du det du lette etter?