Ikke-kirurgisk behandling av artrose og degenerative meniskskader

Treningsterapi har godt dokumentert effekt på smertereduksjon for artrose i både hofte og kne. Forutsetninger er selvfølgelig at man trener riktig og nok. Riktig trening ved artrose er i all hovedsak styrketrening av muskulatur som virker over leddet. Man forventer effekt innen 3-4 uker etter oppstart så fremt pasienten ikke har for langt fremskreden artrose. Trening er ferskvare og må vedlikeholdes for fortsatt effekt. Avdeling for klinisk aktivitet ved Diakonhjemmet sykehus tilbyr treningsveiledning og artroseskole for pasienter.

Overvekt er en viktig medvirkende årsak til artrose. Man har tidligere trodd at dette skyldtes overbelastning av leddene alene, men man har sett at overvekt også fører til artrose i andre ikke-vektbærende ledd. Man har identifisert metabolske endringer hos personer med overvekt som øker den inflammatoriske aktiviteten i leddene. Vektreduksjon vil derfor kunne redusere symptomer og artroseutvikling ved å minske overbelastning og produksjonen av proinflammatoriske signalstoffer fra fettvev. Avdeling for klinisk aktivitet tilbyr veiledning fra ernæringsfysiolog. 

Det finnes per dags dato ingen medikamenter eller biologiske behandlinger som med god dokumentasjon har vist å kurere eller forhindre progresjon av artrose. Medikamentell behandling kan i beste fall gi kortvarig smertelindring.

Mekanismen og årsaken til smerte ved artrose er sannsynligvis flerfoldig, men 2 av de sentrale mekanismene er inflammasjonsdrevet smerte og sensitivisering av sentralnervesystemet. Kort oppsummert er det 2 medikamenter som har noe dokumentert effekt ved kroniske artrosesmerter, og 2 medikamenter som man i tillegg kan vurdere ved akutte forverringer: 

NSAID har dokumentert effekt ved behandling av artrose. Acetaminofen/Paracetamol er en svak NSAID, og er mye brukt i artrosebehandling. Effekten er dog beskjeden, og er vurdert til å være knapt bedre enn placebo. Den har ingen tilleggseffekt sammen med andre, mer potente NSAID. NSAID har dog mange potensielt alvorlige bivirkninger, og er ikke anbefalt hos eldre, multimorbide pasienter. NSAID gel er det godt alternativ ved artrose i kneet, og har tilnærmet like god effekt som peroral behandling, men mindre risiko for bivirkninger.

SNRI medikamenter som brukes ved depresjon og angstsykdom har vist effekt tilsvarende NSAID. Mekanismen er sannsynligvis at den hemmer smertesensitiviseringen som oppstår over tid. Den har også en additiv effekt i kombinasjon med NSAID.

Kortison har vist å gi kortvarig effekt (6-12 uker), men ikke mye bedre enn placeboinjeksjon. Placeboeffekten ved injeksjoner er dog stor, og er målt til å være omtrent like god som behandling med perorale NSAID. De beste kandidatene for injeksjon er sannsynligvis de med moderat artrose og med akutte smerteforverringer. Revmatologisk avdeling ved DHS tilbyr UL-veiledet injeksjon både hofte og knær.

 

Tapentadol er et medikament med kombinert opioid og SNRI effekt, og derfor antatt å være bedre enn andre opiater ved artrosebehandling. Generelt så er opiater ikke anbefalt ved artrose, både fordi det har liten effekt på kroniske smerter og det øker sensitiviseringen. Både sterke og svake opiater har i likhet med Paracetamol ikke vist noen særlig bedre effekt enn placebo. Et unntak kan dog være Tapentadol ved akutte smerteforverringer med kort behandlingstid. 

Hyaluronsyre, PRP, Glukosamin, Kondroitinsulfat har blitt vurdert i en rekke studier, og man finner ingen sikker effekt i meta-analyser som kritisk vurderer både rapporterte resultater og kvaliteten på studiene. De store revma/artrose organisasjonene er samkjørte i sine anbefalinger mot PRP og Glukosamin/Kondroitinsulfat, men det er noe sprikende anbefalinger når det gjelder Hyaluronsyre.