Artrose i hofte og kne

Smerte i og rundt det aktuelle leddet er det første og mest plagsomme symptomet for de aller fleste. Ved hofteartrose sitter smerten ofte i lysken, men ikke sjelden også i baken. Smertene kan stråle nedover låret og ned i kneet. Ved kneartrose sitter smertene som oftest lokalt rundt kneet. Smertene er oftest verst under og etter aktivitet, men etter hvert vil man oppleve at smertene blir konstante. Som oftest opplever man at det er gode og dårlige perioder.

Artrose påvises ved å ta et røntgenbilde av det smertefulle leddet. Hvis man har hatt artrose over lengre tid, vil man kunne se at avstanden mellom leddflatene har blitt synlig redusert, som er et tegn på at brusken har blitt tynnere. I tidlig fase av artrosen kan røntgenbildet være tilnærmet normalt, men man kan da se forandringer på spesielt meniskene ved bruk av MR. 

 

Smerter i kneet eller hoften skyldes ikke alltid artrose i det aktuelle leddet, så diagnosen stilles kun hvis det i tillegg er typiske symptomer og funn ved undersøkelse. Det er ikke uvanlig at man ser artroseforandringer på røntgen og meniskskader på MR hos pasienter som ikke har plager. 

Alle pasienter med artrose bør ha forsøkt adekvat ikke-kirurgisk behandling før man vurderer operasjon. Den aller viktigste behandlingen er det man kan gjøre selv: Trening og vektreduksjon. Det er svært godt dokumentert at trening, eller mer spesifikt styrketrening av musklene i lår og hofte gir betydelig mindre smerter etter kun noen uker. Vektreduksjon reduserer belastningen og betennelsesaktivteten i leddet. 

 

Fysioterapeuten vil kunne gi deg veiledning for optimal trening ved artrose. Avdeling for klinisk aktivitet ved Diakonhjemmet sykehus tilbyr et bredt tilbud for artrosepasienter som inkluderer artroseskole, treningsveiledning og ernæringsveiledning.  Man kan også kontakte eksterne fysioterapeuter, og vi anbefaler terapeuter med spesifikk etterutdanning på artrose.

 

 

 

Det finnes ingen medikamenter som kan kurere eller stagge utviklingen av artrose. Man kan bruke medikamenter som lindrer smerte, f.eks. Paracetamol eller betennelsesdempende midler. Ved kneartrose kan man også forsøke betennelsesdempende gel som gir mindre bivirkninger. Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning ved Diakonhjemmet sykehus tilbyr også kortisoninjeksjoner som kan dempe smerte og betennelse i en periode. 

En leddprotese er i praksis et kunstig ledd, hvor man erstatter de ødelagte leddflatene med implantater av metall og plast. Det kunstige leddet vil for mange gi bedre funksjon og betydelig mindre smerter. Resultatene er generelt bedre for kneproteser enn for hofteproteser. Forutsetningen for at pasientene skal bli fornøyde, er at man i utgangspunktet skal ha betydelige plager, at man har rimelige forventinger til det kunstige leddet og at det er helt nedslitt brusk på røntgenbildet. Man skal alltid ha forsøkt ikke-kirurgisk behandling uten hell før en proteseoperasjon.

 

Skjevstilling i kneet (hjul- og kalvbenthet) fører ofte til utvikling eller forverring av artrose. For disse pasientene kan man forsinke sykdomsprosessen og gi betydelig bedring av plagene ved å rette opp kneets stilling. Ved å gjøre et kutt i knokkelen over eller under kneleddet, kan man rette opp aksen og redusere belastningen på den syke siden. Denne behandlingen egner seg for de med ikke langtkommen artrose.