Henvisning
For å få utført undersøkelser hos oss er det nødvendig med en henvisning, som skrives av fastlegen eller av en spesialist. For mer informasjon se www.frittsykehusvalg.no Radiologisk avdeling utfører undersøkelser innen:
- Røntgen
- Ultralyd
- CT (Computertomografi)
- MR (Magnetisk Resonans)
- Gjennomlysning (Fluoroscopy)
Man betaler egenandel på kr. 267,- for hver oppmøtedag, dvs uansett hvor mange eller hvilke undersøkelser man skal ta.
Røntgen
Man tar røntgen av skjelettet for å undersøke et bestemt ben/knokkel, en gruppe av ben/knokler eller et ledd. Skjelettundersøkelser gjøres for å se som det finnes skade i det aktuelle området, eller som en kontrollundersøkelse av et område med allerede påvist skade.
Røntgen av nakke
Undersøkelse av nakken gjennomføres sittende. Før undersøkelsen må halssmykker, øredobber og BH tas av. Tannproteser bør tas ut. Pasienten kan ha på seg en tynn genser eller trøye uten knapper og glidelås.
Røntgen av brystrygg og korsrygg
Undersøkelse av bryst- og korsrygg gjennomføres stående. Halssmykker og BH, bukser med knapp og/eller glidelås må tas av. Pasienten kan ha på seg en tynn genser eller trøye uten knapper og glidelås.
Røntgen av skulder
Undersøkelse av skulder gjennomføres sittende. Halssmykker og BH må tas av. Pasienten kan ha på seg en tynn genser eller trøye uten knapper og glidelås.
Røntgen av hofte, bekken og lår
Undersøkelse av bekken og hofte gjøres liggende. Benklær må tas av. Undertøy beholdes på.
Undersøkelser av albue, håndledd og hånd
Undersøkelse av albue, håndledd og hånd gjøres sittende. Ringer, klokker og armbånd som kan komme med på bildene må tas av.
Undersøkelser av kne, ankel og fot
Undersøkelse av kne gjøres stående. Ved enkelte problemstillinger tas bilder av ankel også stående. Røntgen av ankel og fot tas som oftest liggende. Ved undersøkelse av kne må benklær og sko tas av. Ved undersøkelse av ankel og fot må sko og sokker tas av.
Røntgen av brystkassen (thorax)
Undersøkelse av brystkassen gjøres stående, sittende eller liggende. Ved denne undersøkelsen fremstilles lunger, hjerte, ribben, hovedpulsåren og brystbenet. Før undersøkelsen må pasienten ta av alle klær på overkroppen og fjerne halssmykker.
Vi tilpasser undersøkelser etter pasientens mobilitet. Enkelte bilder tas fortrinnsvis stående, men gjennomføres sittende eller liggende ved behov.
Ultralyd
Ved en ultralydundersøkelse benyttes lydbølger til å undersøke indre organer. Ultralyd kan benyttes for å undersøke organer i mage- og bekkenregionen. Undersøkelser av hals, armer og ben gjøres som oftest for å undersøke blodårer. Ultralyd benyttes i også til å ta vevsprøve (biopsi) eller drenere ut væske av lunger eller andre hulrom. Undersøkelsen utføres av lege, ofte assistert av hjelpepleier.
Forberedelse
Forberedelser i forbindelse med ultralyd avhenger av hva som skal undersøkes. For enkelte ultralydundersøkelser er det viktig at pasienten har fastet i minimum fire timer i forkant av undersøkelsen. Ved undersøkelser av organer i bekkenområdet er det viktig at pasienten har full urinblære. Nærmere beskjed om dette gis i innkallelsen til undersøkelsen.
CT (computer tomografi)
Med CT-undersøkelse kan man påvise eventuell sykdom eller skade og gjøre kontrollundersøkelser av tidligere påvist sykdom eller skade. CT kan også brukes til veiledning i forbindelse med visse behandlinger og for å ta vevsprøver av et aktuelt område (biopsi).
For å kunne gjennomføre en undersøkelse må pasienten klare å ligge rolig i tiden undersøkelsen tar. Bevegelse hos pasienten gir redusert bildekvalitet.
Vi tilbyr CT av:
- Hode, med og uten intravenøs kontrast
- Nakke og hals med og uten intravenøs kontrast
- Toraks (hjerte/ lunge) og abdomen, med og uten intravenøs kontrast
- CT hjerte
- CT Kolografi (Tykktarm)
- Bekken og hofter
- Skjelettet i over- og underekstremiteter
- Ryggraden
- Biopsi av flere forskjellige lesjoner i lunge, mage og skjelettet
- Angiografi av hode, hals, toraks og under- og overekstremiteter
- Urinsyregikt
- 3d modell av proteser i ankel, skulder og albue
Forberedelser
CT brukes til å ta bilde av skjelettet og de fleste organene. Forberedelsen avhenger av problemstillingen. Hvilke type forberedelser som kreves før undersøkelsen får pasienten opplyst om i innkallingsbrevet.
I forkant av undersøkelser av mage og bekken må pasienten ofte drikke rikelig med tynn væske som vann eller saft. Dette er fordi det skal være enklere å se tarm og urinblære på bildene. Enkelte ganger er det nødvendig at væsken er blandet ut med røntgenkontrast. Pasienten får utdelt drikke ved ankomst til avdelingen, og denne skal normalt drikkes en til to timer før undesøkelsen.
Avhengig av hvilken undersøkelse som skal utføres, kan pasienten bli bedt om å unngå visse medisiner i en periode. Fasting i forkant av en undersøkelse kan være aktuelt, og for enkelte undersøkelser er det nødvendig at pasienten har tømt tarmen.
Enkelte CT-undersøkelser gjøres med intravenøs kontrast. Kontrasten settes i en vene gjennom en venekanyle. Kontrasten gjør at de indre organene og blodårene kan fremstilles mye bedre enn om undersøkelsen skulle vært gjort uten kontrast. Enkelte pasienter må ta en blodprøve før CT- undersøkelsen. Dette vil eventuelt stå i innkallingsbrevet.
CT kolografi
CT kolografi er undersøkelse av tykktarmen (colon). I forkant av denne undersøkelsen skal pasienten bruke legemidler for å tømme tarmen, slik at det er minst mulig innhold i tarmen ved undersøkelsen. Pasienten skal også drikke røntgenkontrast slik at eventuelle rester i tarmen blir fargelagt.
Ved denne CT-undersøkelsen vil pasienten få et tynt rør i endetarmen. Røret benyttes til å sette inn CO2 eller kullsyregass for å blåse opp tarmen. Når tarmen er blåst opp er det enklere å se tarmveggen. Etter undersøkelsen vil gassen tas opp gjennom tarmen og pustes ut. Etter en time er all gassen borte og du vil ikke merke noen luftsmerter. Denne undersøkelsen gjennomføres med intravenøs kontrast (se beskrivelse over).
Før undersøkelsen vil du motta et brev med detaljert informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen.
CT av hjertet (koronar angiografi)
Dette er en CT-undersøkelse av hjertets kransarterier - arteriene som forsyner hjertemuskelen med blod. Undersøkelsen er først og fremst egnet til å fastslå om kransarteriene har begynt å bli tette, eller er helt tette. Dett kan gi en indikasjon på om det er en årsak til eventuelle brystsmerter. Pasienter som får påvist trange arterier i hjertet, kan bli henvist videre med tanke på utblokking av blodåren. CT av hjertet kan tilbys pasienter med henvisning fra spesialist i hjertesykdommer.
Denne CT-undersøkelsen kan også påvise forkalkning i arteriene i hjertet - noe som for øvrig er helt vanlig i høyere alder. Dersom det er mye forkalkninger, er det ikke alltid undersøkelsen kan gjennomføres som planlagt.
Intravenøs kontrast settes gjennom et tynt plastrør inn i en vene. Bildene blir tatt når kontrasten kommer til hjertets kransarterier, slik at disse fremstilles. For at undersøkelsen skal kunne gjennomføres er det viktig at hjertet slår jevnt og rolig. Det er derfor ofte nødvendig at pasientene tar et medikament i forkant av undersøkelsen, som gjør at pulsen blir lavere. For å oppnå en roligere puls benyttes oftest tabletter, og/eller et intravenøst medikament.
CT veiledet biopsi
Dette er en steril undersøkelse av ulike lesjoner enten i lungene og magen, eller i skjelettet. Vi tar prøver av lesjonene med veiledning av CT bilder. Prøvene blir tatt av en radiolog med en lang tynn nål. Det er vanligvis ikke smertefullt og pasienter får lokalbedøvelse. Etter en biopsi er det vanlig at pasienten blir liggende til observasjon før hjemreise.
Etter undersøkelse
Pasienter som får kontrast må belage seg på å vente i ca. 30 minutter etter undersøkelsen. Dette er for å kontrollere at pasienten ikke får en akutt allergisk reaksjon på kontrastmiddelet. Mindre allergiske reaksjoner kan oppstå inntil en uke etter undersøkelsen. Ved slike reaksjoner kan pasienten kontakte Radiologisk avdeling eller fastlegen.
Svar på undersøkelsen blir sendt til henvisende lege.
MR (magnetisk resonans tomografi)
MR er en radiologisk undersøkelsesmetode som benytter et kraftig magnetfelt, radiobølger og en kraftig datamaskin. Normalt kan de fleste gjennomføre en MR-undersøkelse, men det finnes unntak. Dette gjelder pasienter med:
- Pacemaker
- Nevrostimulator
- RF-styrt blærekontrollsystem
- Cochleaimplantat
- Brystimplantat med magnetisk ventil
- Ferromagnetiske anurismeklips på blodårer
- Fremmedlegeme av metall i øyet
- Klaustrofobi (se under)
Det unngås helst å undersøke gravide pasienter i første trimester dersom det ikke er høyst nødvendig. For å kunne gjennomføre en undersøkelse må pasienten klare å ligge rolig i tiden undersøkelsen tar. Bevegelse hos pasienten gir redusert bildekvalitet. Dersom pasienten er operert i hjertet med utblokking og eventuelt stenting eller har satt inn kunstige blodårer, kan pasienten undersøkes, men det bør være minst to måneder siden operasjonen ble gjennomført.
Forberedelser
Normalt er det ingen forberedelser i forkant av en MR- undersøkelse. Undersøkelser som MRCP (galleganger og bukspyttkjertel) og tynntarm krever noe forberedelse. Dette vil pasienten får nærmere informasjon om i innkallingsbrevet for undersøkelsen.
Enkelte MR-undersøkelser gjennomføres med intravenøs kontrast. Kontrasten settes i en vene, gjennom et tynt plastrør. Enkelte pasienter må ta en blodprøve i forkant av MR- undersøkelsen. Dette vil stå i innkallingsbrevet.
Dersom pasienten har klaustrofobi og tror at det kan bli vanskelig å ligge inne i MR-maskinen, bør pasienten diskutere dette med sin fastlege. Fastlegen kan skrive ut en resept på et beroligende medikament, slik at pasienten kan klare å gjennomføre undersøkelsen. På Radiologisk avdeling er ikke slike medikamenter tilgjengelige.
Gjennomføring
Når pasienten ankommer MR-laboratoriet må alle fremmedlegemer av metall fjernes. Metall kan føre til redusert bildekvalitet. En radiograf kontrollerer pasienten før vedkommende får gå inn i MR-rommet. Dersom pasienten må kle av seg, har vi tøy til utlån.
Pasienten ligger inne i MR-maskinen gjennom undersøkelsen. Maskinen lager kraftige bankelyder, og det blir derfor tilbudt hørselvern eller hodetelefoner. Via høyttaler og mikrofon kan pasienten kommunisere med personalet. Tiden MR-undersøkelsen tar avhenger av hvor stor del av kroppen som skal undersøkes.
Etter undersøkelse
Pasienter som får kontrast må belage seg på å vente 30 minutter etter undersøkelsen. Dette er for å kontrollere at pasienten ikke får en allergisk reaksjon på kontrastmiddelet. Mindre allergiske reaksjoner kan oppstå inntil en uke etter undersøkelsen. Ved slike reaksjoner kan pasienten kontakte Radiologisk avdeling eller fastlegen.
Svar på undersøkelsen blir sendt til henvisende lege.
Svarrutiner
Når undersøkelsen er utført blir bildene gransket av en radiolog. Normalt er det kun henvisende lege som får svar på undersøkelsen, og som er ansvarlig for å informere pasienten om resultatet. Enkelte ganger er det nødvendig å sammenlikne de nye bildene med tidligere bilder tatt ved andre sykehus eller institutter. Disse bildene må først innhentes.
Det regnes ca. en uke før henvisende lege får svar på undersøkelsen.
Henvisende lege blir kontaktet på telefon dersom det foreligger funn som raskt krever videre vurdering.
Alle bilder blir lagret elektronisk på Radiologisk avdeling.
Pasienter kan få med seg en CD med bildene, samme dag som bildene ble tatt. En CD kan også bestilles i etterkant. Pasienten må betale for en slik CD.
Kontaktinformasjon
Radiologisk kontortjeneste består av helsesekretærer, medisinske sekretærer og radiografer. Ansatte i denne enheten koordinerer timebestilleringer, besvarer spørsmål om undersøkelsene og tar imot generelle henvendelser fra pasienter og henvisende instanser.
- Radiologisk ekspedisjon: Timebestilling, resultater og spørsmål om undersøkelse
Telefon: 22 45 15 60 (man - fre. 08.00-15.15) - Radiologisk arkiv: Import og eksport av bilder
Telefon: 22 45 49 79 (man – fre. 08.00 - 15.30) - Vakthavende radiolog: 22 45 12 10
- Vakthavende radiograf: 22 45 15 65
- CT: Telefon 22 45 49 71 (man – fre. 8 - 15)
- MR: Telefon 22 45 48 57 (man – fre. 8 - 15)
- Ultralyd: Telefon 22 45 13 78 (man – fre. 8 - 15)
- RIS/PACS support: Telefon 22 45 48 91 (man – fre. 8 - 15.30)