Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken

Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken gir tilbud til pasienter og pårørende som trenger hjelp til å mestre sykdom eller som har både psykisk og somatisk sykdom. Enheten har en akutt-tjeneste for inneliggende pasienter, og en helsepsykologisk poliklinisk tjeneste for pasienter som får sin medisinske behandling ved Diakonhjemmet sykehus.

• Akutt-tjenesten bistår ved behov for akutt psykiatrisk kartlegging og konsultasjon til inneliggende pasienter/pårørende (for eksempel krisereaksjoner på alvorlig sykdom, psykisk sykdom, selvmordsforsøk).
• Den helsepsykologiske polikliniske tjenesten gir tilbud til pasienter/pårørende som får sin medisinske oppfølging ved sykehuset for eksempel utmattelse, smerte, søvnvansker, angst, depresjon, mestring av kronisk sykdom, sprøytefobi. Det er behandlende lege som henviser.

Den helsepsykologiske tjenesten har behandlingstilbud for:

• Pasienter tilhørende Diakonhjemmet sykehus som får sin medisinske oppfølging ved sykehuset

Tilbudet innebærer en kartleggingssamtale og et videre behandlingsopplegg dersom det vurderes som hensiktsmessig og er ønskelig. Behandlingen er strukturert, kortvarig og er rettet mot de problemene som fysisk sykdom gir. Pasienten lærer spesifikke metoder for å håndtere kroppslige symptomer og psykiske plager. Målet er å kunne oppleve mer kontroll og å være en konstruktiv støttespiller til seg selv. Her bruker vi gjerne metoder basert på kognitiv atferdsterapi. Det er godt dokumenterte metoder og nyttige selvhjelpsverktøy for pasienter med fysisk sykdom. Det innebærer å få kunnskap om sammenhengen mellom kropp, tanke, følelse og handling og å utvikle verktøy for selv å kunne påvirke. Vi inviterer også pasientens familie dersom det er ønskelig og hensiktsmessig

• Pasienter som ikke har sykehustilhørighet til Diakonhjemmet.

Tilbudet til pasienter som ikke følges ved Diakonhjemmet sykehus innebærer behandlingsopplegg i gruppe. De må ha en somatisk diagnose, og fastlege kan henvise. Vi har følgende gruppetilbud:

• Behandling i gruppe for vedvarende utmattelse
• Behandling i gruppe for langvarig smerte og revmatisk sykdom, digitalt
• Kognitiv atferdsterapi ved søvnvansker (insomni).
• Kognitiv atferdsterapi ved irritabel tarmsyndrom (IBS), digitalt

Les om vårt digitale behandlingstilbud i gruppe for pasienter med revmatisk sykdom (også fibromyalgi) og langvarig smerte. 

Tilbud om digital smertebehandling PHT (PDF)

Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når de vet noe om hva som skjer med kroppen og at symptomene ikke er farlige.

Les om angst (PDF)

Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen, for behandling, bivirkninger eller for hvordan sykdommen vil påvirke helsen, fremtiden og livet. Ved kronisk eller alvorlig sykdom kan det være nødvendig å lære strategier for å håndtere bekymring og engstelse.

Les om angst og bekymring ved sykdom (PDF)

Sykdom gir kroppslige plager og kan stjele både funksjon og livskvalitet. I en slik vanskelig situasjon kan man også risikere å bli deprimert. En depresjon på toppen av alt er det siste du trenger! Depresjon kan ta fra deg både selvtillit og håp. I tillegg skrur depresjon opp volumet på alle kroppslige plager, både smerter og utmattelse, og den kan medføre søvnproblemer.

Les fire gode råd mot depressive tanker ved sykdom (PDF)

«Jeg passer ikke til denne sykdommen!» utbrøt en deltaker på et mestringskurs for pasienter ved Diakonhjemmet sykehus. Hun beskrev seg selv som et «ja-menneske», og var på grunn av sykdommen tvunget til å si nei langt oftere enn før. Hun måtte prioritere strengt hva hun hadde krefter til, og trente på å si nei. Det var både uvant og ubehagelig. Det var også sorgfullt fordi hun ikke lenger kunne være den hun så gjerne ønsket å være.

Les om "det positive nei" (PDF)

I en biopsykososial forståelse ses organismen som en helhet uten noe skarpt skille mellom kroppen på den ene siden og tanker og følelser på den andre. Sykdom utvikles i et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og mellom genetikk og miljø.

Les om biopsykososial sykdomsforståelse (PDF)

Frykt for tilbakefall omhandler frykt for at kreftsykdommen skal komme tilbake eller at sykdommen skal forverres. Bekymring og indre uro er gjerne fremtredende. Noen kan også oppleve å få kroppslige tegn på angst, som hjertebank, økt puls, overfladisk pust og svimmelhet. Forskning viser at frykt for tilbakefall er et av de vanligste problemene blant tidligere kreftpasienter.

Les om frykt for tilbakefall ved kreftsykdom (PDF)

Sykdom og plager medfører ofte mye usikkerhet. Denne usikkerheten gjør oss særlig utsatt for kvernetanker. Grubletanker og bekymringer kan bli kvernetanker som tapper oss for krefter, og gjøre oss anspente og motløse. Her kan du lese om hvordan du kan gjenkjenne kvernetanker og om nyttige strategier for å håndtere dem.

Les om kvernetanker ved sykdom (PDF)

Sykdom innebærer ofte krevende omstillinger. Det kan være at vi må legge om livsstilen, endre kosthold og være mer fysisk aktive. Det er gode helseråd, men som ofte er vanskelige å få til i praksis. Verdens helseorganisasjon anslår at mellom en fjerdedel og halvparten av oss har problemer med å følge anbefalte helseråd. Konsekvensene kan være alvorlige, spesielt ved kronisk sykdom.

Les tips for å følge gode helseråd (PDF)

Psykolog Torkil Berge, ved Diakonhjemmet sykehus, har en evidensbasert oppskrift til sykepleiere som tar hånd om pasienter med panikkanfall.

Les råd til sykepleiere om panikkangst (PDF)

Hvis du har sykdom i kroppen, trenger du ikke «styggen på ryggen» i tillegg. Det øker stressnivået og påvirker kroppen. Så hva kan du gjøre?

Les om hvordan du håndterer selvkritikk (PDF)

Smerter kan stjele krefter, konsentrasjon, søvn og humør. Ja, livet og alt det som er viktig for deg kan komme helt i skyggen av smertene. Da gjør smerter enda vondere! Hvordan kan vi forstå hva smerte er, og hva kan være til hjelp når smertene blir langvarige?

Les om hvordan du kan håndtere (langvarig) smerte (PDF)

Sykdom fører med seg negative følelser. Frykt for hva sykdommen vil innebære, sinne over «hvorfor akkurat meg» eller følelser av skyld og skam, men også sorg.

Les om sorg ved sykdom (PDF)

De personlige forestillinger og tanker vi har om sykdom kalles sykdomsforståelse. Sykdomsforståelsen vår kan spille en stor rolle for hvordan vi tilpasser oss og mestrer sykdom. To personer med samme sykdom og symptomer kan også ha helt forskjellig sykdomsforståelse.

Les om sykdomsforståelse (PDF)

Sykdom er ikke noe å skamme seg over. Likevel gjør mange det. Skammen kan være forbundet med opplevelsen av ikke å strekke til og ikke mestre det man fikk til før. Den kan også være knyttet til tanker om å være til bry eller om å være annerledes. Noen er flaue over symptomene som sykdommen gir, som når plagene er knyttet til områder på kroppen vi nødig snakker om, for eksempel underlivs- og mage-tarm sykdom. Andre føler skam over i det hele tatt å ha blitt syke, som ved livsstilssykdommer. Begrepet livsstilssykdom oser av skam – som om man har levd eller spist på seg sykdom og er et svakt menneske. Noen føler skam over ikke lenger å kunne være i arbeid. De holder seg innendørs på dagtid for å unngå at andre ser at de er hjemme og ikke på jobb.

Les om hvordan håndtere sykdomsskam (PDF)

Vedvarende utmattelse, også kalt fatigue, er et vanlig symptom ved revmatisk sykdom. Det oppleves som tretthet og mangel på energi, men er en form for tretthet som er annerledes enn den vi opplever etter anstrengelser.

Les om utmattelse ved revmatisk sykdom (PDF)

Vi opplever påkjenninger i livet på forskjellige måter. Å få beskjed om alvorlig sykdom eller skade, kan gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan helt normale reaksjoner arter seg for da er det lettere å håndtere dem.

Les om vanlige krisereaksjoner (PDF)

Å få beskjed om at en av dine nærmeste er alvorlig syk eller skadd, kan gi stress- og krisereaksjoner også for deg som er pårørende. I selvhjelpsnotatet om vanlige krisereaksjoner kan du lese mer om hva som er vanlige reaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan helt normale reaksjoner arter seg for da er det lettere å håndtere dem. I dette notatet kan du lese om hva du som pårørende kan bidra med i slike situasjoner.

Vanlige krisereaksjoner – pårørende (PDF)

Vedvarende utmattelse kjennetegnes av en overveldende opplevelse av tretthet og mangel på energi. Utmattelse er et vanlig symptom ved en rekke sykdommer, for eksempel revmatisk sykdom, diabetes, multippel sklerose, hjerte- og karsykdom, lungesykdom, kronisk utmattelsessyndrom / ME og mage-tarmsykdom, og som etterfølge av covid-19 og som senvirkning av kreftbehandling. Det vil være forskjellige biologiske kilder til utmattelse avhengig av type sykdom, men utmattelse er i hovedtrekk samme fenomen uavhengig av diagnose.

Les om vedvarende utmattelse (PDF)

Her kan du lese om forskjellige øvelser der du bruker pusten din til å roe kroppen når den er stresset og du har høy fysiologisk aktivering. Du kan gjøre dem sittende eller liggende, når du er hjemme, på skole/jobb, hvor som helst og når som helst når du trenger å roe deg ned. Et felles prinsipp ved alle øvelsene er det å ha litt lenger utpust enn innpust.

Les om øvelsene som kan roe fysiologisk aktivering (PDF)

Dette informasjonsskrivet er for deg som har fått beskjed om at du har alvorlig kreftsykdom. Kanskje har trusselen hengt over deg i lang tid, eller kanskje diagnosen kom som lyn fra klar himmel. Det du står midt opp i nå, er noe av det vanskeligste vi mennesker kan oppleve. Vi vet at livet skal ta slutt en gang for oss alle, men de fleste tenker at det er et godt stykke inn i fremtiden. Det gir oss trygghet. Så kommer beskjeden om alvorlig sykdom og sår usikkerhet. Spørsmålene blir plutselig mange og tryggheten rokkes ved. Hvordan kan du leve med en slik usikkerhet og sorg? Hvordan kan livet bli best mulig, og hva er viktig for deg nå?

Les om å leve med alvorlig sykdom (PDF)

Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller veneflon inn i blodåren. Så mange som ti prosent av dem som trenger medisinsk behandling forteller at de er redde for å sette sprøyter. Det er vanskelig å trenge å ta sprøyte eller blodprøve for sykdommens skyld og samtidig være redd for det som kan hjelpe. Noen lar faktisk være å gjennomføre medisinsk behandling, oppsøke lege og tannlege eller ta nødvendige vaksiner. Andre fullfører behandlingen, men gruer seg i lang tid på forhånd.

Les om å være redd for sprøyter og blod (PDF)

• Kognitiv terapi (nhi.no)
• Mindre smerter (helse-bergen.no)

Intervju med psykologspesialist Torkil Berge på NRK. Hør intervjuet via lenken eller avspilleren.

Bitterhet er krydder og forbannelse (radio.nrk.no)

Psykologspesialist Elin Fjerstad snakker om fatigue på RevmaPodden (podcasts.apple.com)

Det er mange bekymringer knyttet til en kreftdiagnose. Men noen ganger kommer bekymringene i veien for livet. Programleder samtaler med psykologspesialist Elin Fjerstad om helseangst (podtoppen.se).

Helseangst –  psykologspesialist Elin Fjerstad (poddtoppen.se)

Hva er smerte? Hvorfor opplever vi smerte? Og hva kan vi gjøre med det? Gjest i RevmaPodden er professor og leder av Norsk smerteforening, Audun Stubhaug:

Smerte – RevmaPodden (podcasts.apple.com) 

Psykolog Henrik Børsting Jacobsen snakker om smerte i Ekko i NRK Radio:

Smerte (radio.nrk.no)

Psykolog Henrik Børsting Jacobsen snakker om søvn og smerte i Ekko i NRK Radio.

Søvn (radio.nrk.no)

Psykologspesialist Ingrid Hyldmo snakker om søvn i podcasten Min sykehushverdag:

Senga skal bare brukes til søvn eller sex – Min sykehushverdag

Hva gjør vi når noen sliter psykisk på jobben? Hør intervjuet med psykologspesialist Torkil Berge i podkasten På jobben.

Vansker på jobben (idébanken.no)

I podkasten "Lev godt med sykdom" kan du høre hvordan du kan takle at du selv blir syk, og hvordan du kan takle at en nær deg er syk. Du får også høre om hvorfor folk med kroniske lidelser bør trene mentalt slik toppidrettsfolk gjør.

Hør episoden på Spotify

Filmen Sykdomsforståelse ved kronisk sykdom (youtube.com) fra Norsk Revmatikerforbund er utviklet som en del av prosjektet "Tankegods – sykdomsforståelse og mestring ved kronisk sykdom" og hander om våre personlige forestillinger og tanker om sykdom.

 Video med psykiater Anne Kristine Bergem (parorendesenteret.no)

Hvordan kan man tåle plagene og samtidig ta vare på livet? Sykdom forbindes med svakhet, men alle som selv har opplevd å være syk, vet hvor sterk man må være.

Når vi blir syke, trenger vi sterke mentale muskler. Vi kan ikke tenke oss friske, men vi kan tenke oss sterke og verdige. Da kan vi bedre stå opp mot plagene og problemene som følger i kjølvannet av sykdom.

Hvordan oppleves det å ha en sykdom som aldri går over, og hvordan lever en best mulig med de utfordringene det innebærer? Hvordan balanserer man mellom det å være syk og frisk på samme tid? I denne boken rettes søkelyset mot de psykologiske aspektene ved kronisk somatisk sykdom.

Utmattelse og slitenhet er en viktig årsak til plager og sykefravær. Det er et vanlig symptom ved mange sykdommer, og selv den som er helt frisk, kan oppleve at utmattelse og tretthet til tider "stikker kjepper i hjulene for livet". Det kan hindre deg i å være i jobb, og det kan gjøre det vanskelig å være den partneren, forelderen, familiemedlemmet, arbeidskollegaen og vennen som du ønsker å være. Utmattelse er en energityv som stjeler livskvalitet - det i livet som gir glede og positive følelser.

Denne boken er skrevet for alle som har vedvarende utmattelse. Også mange som opplever "å ha møtt veggen" vil kunne ha nytte av rådene og tipsene som beskrives. Boken er dessuten anvendelig for pårørende så vel som helsepersonell som møter personer med utmattelse.

«Gå og legg deg!» er ofte beskjeden man får når man klager over for lite søvn.
Mange tror søvnen vil komme hvis de bare legger seg tidligere og tilbringer mer tid i sengen. Men er det sånn? I Våkne opp! forklarer psykolog og søvnekspert Ane Wilhelmsen-Langeland hvordan du kan sove bedre og dermed få mer overskudd på dagtid. I motsetning til hva mange tror, handler det ikke først og fremst om å gå og legge seg, men om å våkne opp.

Det er mange normale reaksjoner på å få en kronisk sykdom. Kanskje sørger du over tapet av funksjoner som var viktige for deg, eller over tid som gikk tapt på grunn av utredninger og operasjoner, smerter og mangel på energi. Kanskje sørger du over tapet av det du trodde skulle bli en frisk fremtid og alderdom. Kanskje er du redd, sint, frustrert og skamfull.

Noen ser ikke på seg selv som syke, og andre igjen opplever lettelse ved å endelig få et navn på vansker de har levd med over lang tid. Hvordan du tenker og føler om sykdommen din, og hvordan du handler ut fra disse tankene og følelsene, har betydning for hvordan det er å leve med sykdommen.

Det finnes mye kunnskap om psykologien ved å leve med en kronisk sykdom. Syk eller frisk presenterer en del av denne kunnskapen, og gir deg konkrete psykologiske verktøy som kan hjelpe deg til å leve et bedre liv med kronisk sykdom.