Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Selvhjelpsmateriell
Sykdom rammer ikke bare kroppen, men hele mennesket med følelser, tanker og relasjoner. Roller og funksjoner i familie- og arbeidsliv blir berørt. Her finner du tekster og lydfiler med kunnskap og tiltak du kan bruke om du har sykdom og plager, som søvnproblemer, angst, smerter og annet. Tekstene kan også være nyttige for deg som er helsepersonell.
Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når de vet noe om hva som skjer med kroppen og at symptomene ikke er farlige.
Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen, for behandling, bivirkninger eller for hvordan sykdommen vil påvirke helsen, fremtiden og livet. Ved kronisk eller alvorlig sykdom kan det være nødvendig å lære strategier for å håndtere bekymring og engstelse.
Sykdom gir kroppslige plager og kan stjele både funksjon og livskvalitet. I en slik vanskelig situasjon kan man også risikere å bli deprimert. En depresjon på toppen av alt er det siste du trenger! Depresjon kan ta fra deg både selvtillit og håp. I tillegg skrur depresjon opp volumet på alle kroppslige plager, både smerter og utmattelse, og den kan medføre søvnproblemer.
«Jeg passer ikke til denne sykdommen!» utbrøt en deltaker på et mestringskurs for pasienter ved Diakonhjemmet sykehus. Hun beskrev seg selv som et «ja-menneske», og var på grunn av sykdommen tvunget til å si nei langt oftere enn før. Hun måtte prioritere strengt hva hun hadde krefter til, og trente på å si nei. Det var både uvant og ubehagelig. Det var også sorgfullt fordi hun ikke lenger kunne være den hun så gjerne ønsket å være.
I en biopsykososial forståelse ses organismen som en helhet uten noe skarpt skille mellom kroppen på den ene siden og tanker og følelser på den andre. Sykdom utvikles i et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og mellom genetikk og miljø.
Hør også lydfilen med informasjon om nyttig øvelser og tiltak:
Diamanten er en modell som viser de ulike sidene ved det å være et menneske. Det er et hjelpemiddel til å få frem sammenhenger mellom hva som skjer i kroppen, hva vi føler og tenker og våre handlinger, og hvordan alt påvirkes av omgivelsene rundt. Her kan du høre om hvordan du kan bruke modellen for å sortere og for å snu onde sirkler til gode sirkler. Oppleser er Alf Inge Hellevik, Hellevik studio.
Frykt for tilbakefall omhandler frykt for at kreftsykdommen skal komme tilbake eller at sykdommen skal forverres. Bekymring og indre uro er gjerne fremtredende. Noen kan også oppleve å få kroppslige tegn på angst, som hjertebank, økt puls, overfladisk pust og svimmelhet. Forskning viser at frykt for tilbakefall er et av de vanligste problemene blant tidligere kreftpasienter.
Sykdom og plager medfører ofte mye usikkerhet. Denne usikkerheten gjør oss særlig utsatt for kvernetanker. Grubletanker og bekymringer kan bli kvernetanker som tapper oss for krefter, og gjøre oss anspente og motløse. Her kan du lese om hvordan du kan gjenkjenne kvernetanker og om nyttige strategier for å håndtere dem.
Hør også lydfilen med informasjon om nyttig øvelser og tiltak:
Sykdom og plager gir ofte mye usikkerhet. Da er det lett å få kvernetanker med påtrengende bekymring og grubling. Slike tanker tapper krefter, og kan gjøre en anspent og motløs. Her kan du høre om hvordan du gjenkjenner kvernetanker og om strategier for å håndtere dem. Oppleser er Alf Inge Hellevik, Hellevik studio.
Sykdom innebærer ofte krevende omstillinger. Det kan være at vi må legge om livsstilen, endre kosthold og være mer fysisk aktive. Det er gode helseråd, men som ofte er vanskelige å få til i praksis. Verdens helseorganisasjon anslår at mellom en fjerdedel og halvparten av oss har problemer med å følge anbefalte helseråd. Konsekvensene kan være alvorlige, spesielt ved kronisk sykdom.
Hør også lydfilen med informasjon om nyttig øvelser og tiltak:
Det er ofte vanskelig å følge anbefalte helseråd, fordi det innebærer endring av etablerte vaner. Det tar gjerne et par måneder å etablere en ny vane, der gjentakelser særlig i de første ukene er nøkkelen til å lykkes. Her kan du høre om hvordan du kan bruke handlingsregler som et verktøy for å etablere gode vaner. Oppleser er Alf Inge Hellevik, Hellevik studio.
Når noe er plagsomt i kroppen tenker vi umiddelbart at problemet er stedet i kroppen der det plagsomme sitter. Det vi ofte glemmer er at alle signaler fra kroppen bearbeides og tolkes i sentralnervesystemet, det vil si hjernen og ryggmargen. Problemet kan ha sammenheng med hvordan hjernen koder disse signalene.
Hør også lydfilen med informasjon om nyttig øvelser og tiltak:
Hvordan kan vi forstå langvarige plager når det ikke er skader eller betennelse i kroppen? Her kan du høre om det som kalles nevroplastiske plager, og om hvordan du best kan forstå slike plager og hva du kan gjøre med dem. Oppleser er Alf Inge Hellevik, Hellevik studio.
Hør også lydfilen med informasjon om nyttig øvelser og tiltak:
Plager fra kroppen trekker til seg oppmerksomhet, og oppmerksomhet kan i seg selv bidra til å forsterke plagene. Systematisk trening av styring av oppmerksomheten kan være til god hjelp. Her kan du høre om hvordan du gjennom regelmessig trening kan bruke denne øvelsen til å gjøre oppmerksomheten din mer fleksibel, og gi deg mer kontroll over den. Oppleser er Alf Inge Hellevik, Hellevik studio.
Psykolog Torkil Berge, ved Diakonhjemmet sykehus, har en evidensbasert oppskrift til sykepleiere som tar hånd om pasienter med panikkanfall.
Smerter kan stjele krefter, konsentrasjon, søvn og humør. Ja, livet og alt det som er viktig for deg kan komme helt i skyggen av smertene. Da gjør smerter enda vondere! Hvordan kan vi forstå hva smerte er, og hva kan være til hjelp når smertene blir langvarige?
Sykdom fører med seg negative følelser. Frykt for hva sykdommen vil innebære, sinne over «hvorfor akkurat meg» eller følelser av skyld og skam, men også sorg.
De personlige forestillinger og tanker vi har om sykdom kalles sykdomsforståelse. Sykdomsforståelsen vår kan spille en stor rolle for hvordan vi tilpasser oss og mestrer sykdom. To personer med samme sykdom og symptomer kan også ha helt forskjellig sykdomsforståelse.
Sykdom er ikke noe å skamme seg over. Likevel gjør mange det. Skammen kan være forbundet med opplevelsen av ikke å strekke til og ikke mestre det man fikk til før. Den kan også være knyttet til tanker om å være til bry eller om å være annerledes. Noen er flaue over symptomene som sykdommen gir, som når plagene er knyttet til områder på kroppen vi nødig snakker om, for eksempel underlivs- og mage-tarm sykdom. Andre føler skam over i det hele tatt å ha blitt syke, som ved livsstilssykdommer. Begrepet livsstilssykdom oser av skam – som om man har levd eller spist på seg sykdom og er et svakt menneske. Noen føler skam over ikke lenger å kunne være i arbeid. De holder seg innendørs på dagtid for å unngå at andre ser at de er hjemme og ikke på jobb.
En natt med dårlig søvn går fint, men mange netter over lang tid kan fort bli et problem. Søvnvansker påvirker humør, yteevne og konsentrasjon. Ikke minst kan dårlige netter over lang tid gjøre det enda tyngre å være syk. Søvnproblemer kan forsterke plager som for eksempel smerter og utmattelse, samtidig som slike plager kan føre til at man får problemer med søvnen.
Vedvarende utmattelse, også kalt fatigue, er et vanlig symptom ved revmatisk sykdom. Det oppleves som tretthet og mangel på energi, men er en form for tretthet som er annerledes enn den vi opplever etter anstrengelser.
Vi opplever påkjenninger i livet på forskjellige måter. Å få beskjed om alvorlig sykdom eller skade, kan gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan helt normale reaksjoner arter seg for da er det lettere å håndtere dem.
Vi opplever påkjenninger i livet på forskjellige måter. Å få beskjed om alvorlig sykdom eller skade, kan gi stress- og krisereaksjoner. Det er viktig å kjenne til hvordan helt normale reaksjoner arter seg for da er det lettere å håndtere dem, også for deg som pårørende. «Det er ikke rart at jeg reagerer som jeg gjør, det er helt normalt». Via lenken under kan du lese om hva du som pårørende kan bidra med når mennesker som står deg nær opplever krisereaksjoner.
Vedvarende utmattelse kjennetegnes av en overveldende opplevelse av tretthet og mangel på energi. Utmattelse er et vanlig symptom ved en rekke sykdommer, for eksempel revmatisk sykdom, diabetes, multippel sklerose, hjerte- og karsykdom, lungesykdom, kronisk utmattelsessyndrom / ME og mage-tarmsykdom, og som etterfølge av covid-19 og som senvirkning av kreftbehandling. Det vil være forskjellige biologiske kilder til utmattelse avhengig av type sykdom, men utmattelse er i hovedtrekk samme fenomen uavhengig av diagnose.
Her kan du lese om forskjellige øvelser der du bruker pusten din til å roe kroppen når den er stresset og du har høy fysiologisk aktivering. Du kan gjøre dem sittende eller liggende, når du er hjemme, på skole/jobb, hvor som helst og når som helst når du trenger å roe deg ned. Et felles prinsipp ved alle øvelsene er det å ha litt lenger utpust enn innpust.
Hør også lydfilen med informasjon om nyttig øvelser og tiltak:
Smerte er et alarmsignal som setter i gang reaksjoner i kroppen som vi ikke styrer med viljen. Pusten kan bli anstrengt og musklene anspente, noe som forsterker smerter. Da kan avspenningstrening være til hjelp. Her kan du høre om hvordan du kan bruke øvelsen dyp pust for å hjelpe kroppen til å roe seg. Oppleser er Alf Inge Hellevik, Hellevik studio.
Dette informasjonsskrivet er for deg som har fått beskjed om at du har alvorlig kreftsykdom. Kanskje har trusselen hengt over deg i lang tid, eller kanskje diagnosen kom som lyn fra klar himmel. Det du står midt opp i nå, er noe av det vanskeligste vi mennesker kan oppleve. Vi vet at livet skal ta slutt en gang for oss alle, men de fleste tenker at det er et godt stykke inn i fremtiden. Det gir oss trygghet. Så kommer beskjeden om alvorlig sykdom og sår usikkerhet. Spørsmålene blir plutselig mange og tryggheten rokkes ved. Hvordan kan du leve med en slik usikkerhet og sorg? Hvordan kan livet bli best mulig, og hva er viktig for deg nå?
Medisinsk behandling krever ofte at man tar regelmessig blodprøver eller sprøyter. Det kan være medisiner som tas i sprøyteform, injeksjoner i ledd, vaksiner eller veneflon inn i blodåren. Så mange som ti prosent av dem som trenger medisinsk behandling forteller at de er redde for å sette sprøyter. Det er vanskelig å trenge å ta sprøyte eller blodprøve for sykdommens skyld og samtidig være redd for det som kan hjelpe. Noen lar faktisk være å gjennomføre medisinsk behandling, oppsøke lege og tannlege eller ta nødvendige vaksiner. Andre fullfører behandlingen, men gruer seg i lang tid på forhånd.
