Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

EULAR anbefalinger for Adherence 2021

Prevention, Screening, assessing, and managing of non-adherent behaviour in people with rheumatic and musculoskeletal diseases: 

Systematic reviews informing the 2020 EULAR points to consider rmdopen-2020-001432 https://rmdopen.bmj.com/content/6/3/e001432

og Points to consider: https://ard.bmj.com/content/annrheumdis/early/2020/12/17/annrheumdis-2020-218986.full (PDF)​​

Artikkelen omhandler hvordan man kan forebygge, avdekke og håndtere non-adherence hos personer med revmatisk muskelskjelettsykdom (RDM). Med non-adherence forstås her manglende etterlevelse av en på forhånd avtalt behandling med for eksempel medisiner eller i form av et treningsopplegg. Det er kjent at mellom 30 og 80% av pasienter med kronisk sykdom, inkludert revmatoid artritt, er non-adherent. Konsekvenser kan være dårligere behandlingsresultat, tap av livskvalitet og økte helserelaterte kostnader.

Metode:​

Systematisk litteratursøk i fire databaser ble gjort for å finne svar på følgende forskningsspørsmål: effektive intervensjoner og strategier, hvilke faktorer påvirker non-adherence, betydning av samvalg (shared descicion making) og effektiv kommunikasjon, praktiske forhold som påvirker non-adherene, hvordan non-adherence påvirker behandlingsresultat, screening og vurderings verktøy for non-adherence, samt hvilke helseprofesjoner som bør være involvert.

Resu​ltat

Totalt 38 systematiske oversikter knyttet til intervensjon om medisiner, 29 om ikke-farmakologiske intervensjoner, og 28 om vurderinger/ konsekvenser av non-adherence ble inkludert i analysene. Det ble funnet stor heterogenitet i både innhold og kvalitet mellom studiene. Studier som viste effekt på adherence til medisiner inkluderte komplekse (multikomponete) intervensjoner, inkludert pasientundervisning gitt av ulike helseprofesjoner. Ingen enkelt metode ga en positiv effekt på adherence verken når det gjaldt medisiner eller trening.​

Konklu​sjon

Resultatene understreker at non-adherence er et komplekst område, og det finnes ingen gullstandard for å kartlegge dette. Imidlertid vet man at sosiale faktorer, helserelaterte faktorer, sykdomskarakteristika og terapirelatert faktorer er viktige faktorer for adherence. Det er vist at multikomponente intervensjoner er mest effektive for å bedre non-adherence.

Den systematiske oversikten har dannet basisen for utviklingen av points to consider for å fremme adherence blant pasienter med RMD.​

Points to consider:

Overordnete punkter:

  1. Adherence påvirker behandlingsresultatet for personer med revmatisk muskelskjelettsykdom (RMD)
  2. Samvalg, shared descision making, er sentralt, siden adherence er en væremåte eller en handling med utgangspunkt i en på forhånd avtalt forskrivning
  3. Adherence påvirkes av multiple faktorer
  4. Adherence er en dynamisk prosess som krever kontinuerlig evaluering

Behandlingsstandarder:

  1. Alle helseprofesjoner (HCP) som er involvert i behandling av personer med RMD, bør ta ansvar for å fremme adherence
  2. Effektiv profesjonell kommunikasjon mellom pasient og HCP bør benyttes for å fremme adherence
  3. Barrierer og tilrettelegginger for den enkelte pasient og for den enkelte forskrivning / behandling bør evalueres grundig
  4. Pasientundervisning bør tilbys personer med RMD som en integrert del av standardbehandlingen
  5. Behandling bør tilpasses til den enkeltes preferanser og mål for å øke adherence
  6. Adherence bør diskuteres jevnlig med pasienten ved bruk av åpne spørsmål og spesielt dersom sykdommen ikke er under kontroll
  7. HCP bør undersøke hvilke faktorer som kan påvirke adherence negativt, inkludert muligheter (f.eks tilgjengelighet og kostnader), evner (f.eks. redusert hukommelse), eller motivasjon (f.eks. bekymringer)  
  8. Sammen med pasienten bør HCP tilpasse tilnærmingen for å overkomme barrierer for adherence, ved for eksempel å forenkle behandlingsregimer, bruke påminnelser, tilby undervisning, samtale om pasientens oppfatninger om behandlingen
  9. Når det er behov for spesifikk ekspertise eller intervensjon for adherence, så bør dette gjøres tilgjengelig for pasienten

Sentrale punkter fra de​ to artiklene

https://rmdopen.bmj.com/content/6/3/e001432https://ard.bmj.com/content/annrheumdis/early/2020/12/17/annrheumdis-2020-218986.full.pdf

Sist oppdatert 14.07.2023