Klinikk for medisin

Autoimmun hepatitt

Autoimmun hepatitt (AIH) er en kronisk betennelse i leveren. Årsaken til AIH er ukjent, men tilstanden skyldes sannsynligvis et samspill mellom gener, miljøfaktorer og et feilregulert eller "overivrig" immunforsvar. Dette medfører betennelse i en del av kroppens eget vev (såkalt autoimmun sykdom). 

Innledning

Sykdommen forekommer hos begge kjønn i alle aldersgrupper, men er vanligere hos yngre kvinner. Forekomsten er økende. Noen ganger kan man også ha andre autoimmune leverbetennelser som primær biliær kolangitt (PBC) og primær skleroserende kolangitt (PSC).

Symptomer 

De fleste pasientene har ved diagnosetidspunkt som regel ingen symptomer eller kun uspesifikke symptomer (utmattelse, nedsatt allmenntilstand, magesmerter, kvalme, kløe og/eller leddsmerter). Hos mange oppdages AIH ved en tilfeldighet ved at det påvises unormale leverprøver på blodprøver tatt av annen årsak. 

Hos ca. 25% har sykdommen en akutt debut med gulsott og kvalme, som ofte resulterer i sykehusinnleggelse. Ofte har da sykdommen vært der en god stund uten at man har visst om det. 

Henvisning og vurdering

Utredning

AIH diagnostiseres ved hjelp av blodprøver og en vevsprøve fra leveren (biopsi). Man vil da utelukke andre årsaker til leverbetennelse som virusinfeksjon, alkoholbruk og medikamenter. Vevsprøven blir undersøkt i mikroskop for å bekrefte diagnosen og utelukke andre leversykdommer. 
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

    Ofte stilte spørsmål
    Hvordan skal jeg forberede meg?
    Analyseresultatet blir påvirket av en rekke forhold. Følg derfor instruksene om faste, diett eller fysisk aktivitet som lege eller sykepleier gir deg i forkant av blodprøvetakingen.
    Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?
    Kroppsstillingen påvirker blodvolumet i kroppen. Det er en fordel at du sitter i 15 minutter før blodprøvetakingen, slik at blodvolumet blir stabilisert.
    Hva vil det si å være fastende?
    Å faste vil si at du ikke skal spise eller drikke de siste åtte til tolv timene før blodprøvetakingen.
    Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?
    Hvis du ikke har fått andre instruksjoner, kan du ta medisiner som vanlig. Ved terapikontroll av medikament blir blodprøven vanligvis tatt rett før neste dose, men det finnes unntak. Legen vil informere deg om det.
    Kan jeg trene før blodprøvetakingen?
    Du bør unngå fysisk aktivitet utover vanlig gange før prøvetakingen, likedan trening og hardt kroppsarbeid i dagene før prøvetakingen.
    Tidspunkt for blodprøvetaking?
    Noen komponenter i blodet varierer i løpet av døgnet. Følg retningslinjene du får fra legen. Hvis du har spørsmål om prøvetakingstidspunktet, kontakter du rekvirerende lege.
    Skal jeg ta med rekvisisjon?
    Hvis du har fått rekvisisjon(er) fra legen eller avdelingen, må du ta de med deg. Pasienter som er henvist fra primærhelsetjenesten (f.eks. fastlege) må ha med utfylt rekvisisjon på papir hvis denne ikke er sendt til laboratoriet elektronisk.
    Gjør det vondt?
    I de fleste tilfeller er blodprøvetaking uproblematisk og lite smertefullt. Enkelte kan likevel føle det ubehagelig og bli uvel under blodprøvetakingen. Gi beskjed til prøvetakeren om det gjelder deg, slik at forholdene kan bli lagt til rette for en god prøvetaking. Du kan få lokalbedøvelse til venepunksjonen, men bedøvelsen må bli smurt på huden én til to timer før blodprøvetakingen.
    Hvordan går blodprøvetakingen for seg?
    Prøvetakeren spør om ditt fulle navn og fødselsdato/fødselsnummer. Blodprøven blir vanligvis tatt i armen, og det er en fordel å ha klær som er lette å rulle opp på overarmen. Prøvetakeren strammer et bånd rundt overarmen din for å få frem tydelige blodårer, deretter blir kanylen ført inn i blodåren. Det blir brukt sterilt engangsutstyr ved blodprøvetakingen. Prøvetakingsrøret blir automatisk fylt med blod når kanylen er godt plassert i blodåren. Vanligvis blir det tappet én til fem prøvetakingsrør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen har bestilt.
    Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?
    Det er alltid en fordel at barnet er forberedt. Prøvetakingen kan skje ved et stikk i armen (venepunksjon) eller som et stikk i fingeren eller hælen (kapillær prøvetaking). Prøvetakeren avgjør hvilken måte som er best for barnet ditt. Snakk gjerne med legen til barnet eller laboratoriepersonalet om eventuell bedøvelse av huden før venøs blodprøvetaking. Det finnes smertestillende krem eller plaster som kan smøres på huden. Kremen skal smøres inn én til to timer før prøvetakingen.
    Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?
    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Det er anbefalt å sitte i ro i rundt 15 minutter før prøvetakingen. Glukosebelastninger og andre belastningsprøver må bli avtalt på forhånd og går for seg i løpet av et par timer ved at det blir tatt flere blodprøver i løpet av denne tiden.
    Når får jeg analyseresultatet?
    Analyseresultatet blir rapportert til rekvirerende lege eller avdeling. Hvis du er innlagt på sykehuset eller tilknyttet en av poliklinikkene til sykehuset, vil analyseresultatene bli ferdige samme dag, mens noen analyseresultater tar lengre tid.
    Laboratoriet kan ikke oppgi analyseresultatet til pasienten. Det er legen som informerer om analyseresultatene. Det er bare de komponentene som legen har bestilt, som blir analysert.
    Skal jeg betale egenandel?
    Det er ingen egenandel ved blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Generelt om henvisninger (for fastleger og andre henvisere)

Gå til Blodprøve

Les mer om Leverbiopsi

Leverbiopsi

Leverbiopsi er en undersøkelse for å kartlegge leveren hvis blodprøver og andre undersøkelser har gitt grunn til å mistenke sykdom i leveren din.

  1. Før

    Du skal faste fra midnatt kvelden før undersøkelsen. Du skal også ta blodprøver her før undersøkelsen.

    Blodfortynnende medisiner skal man som oftest slutte med fra 2-10 dager før undersøkelsen. Hvor mange dager avhenger av hvilke medisiner du bruker. Dersom dette ikke står klart i innkallingsbrevet du har mottatt, ta kontakt med fastlegen din eller sykehuset i god tid.
    Du får et tynt plastrør (venekanyle) lagt inn i en blodåre på hånden eller armen. I venekanylen kan vi gi væske eller medisiner. Noen ganger kan det være aktuelt å gi en avslappende medisin før selve prosedyren.
    Du får låne sykehustøy (pysjamas) og blir trillet i seng til ultralydlaben på røntgen som skal utføre leverbiopsien.

  2. Under

    Røntgenlegen fører en spesiallaget nål inn i leveren og tar vevsprøve av det området som skal undersøkes. Før selve undersøkelsen blir huden vasket og dekket til, og du får lokalbedøvelse i huden. Under selve prosedyren blir du bedt om å holde pusten. Selve prøvetakingen tar bare et par sekunder.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen blir du trillet i senga tilbake til sengeposten. Du må faste i ytterligere 2 timer, og holde senga i noen timer. I denne perioden blir blodtrykk og puls kontrollert. Av og til kan du få litt smerter mot høyre skulder eller bak i ryggen etter inngrepet. Ved behov kan du få smertestillende medisiner, men vanligvis er det ikke nødvendig. Du bør unngå tunge løft og belastninger uken etter vevsprøven.

    Hjemreise

    Du kan reise hjem etter at observasjonstiden er over. Dersom det oppstår komplikasjoner, beholder vi deg på sykehuset til dagen etter.

    Resultatet av undersøkelsen

    Vevsprøvene blir sendt til analyse hos patolog, og legen som har rekvirert undersøkelsen får skriftlig svar. Du får nærmere informasjon om resultatet og hvilke tiltak som eventuelt blir anbefalt. Dette vil skje enten ved at du blir innkalt til samtale, eller via brev eller telefon. Fastlegen din blir også orientert.

    Videre oppfølging

    Videre oppfølging vil skje hos fastlege eller ved poliklinikk på sykehuset.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med avdelingen hvis du får sterke smerter i buken etter at du har reist hjem.

Gå til Leverbiopsi

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe betennelsen i leveren. Hvis betennelsen er ubehandlet i mange år utvikles det arrvev og du kan til slutt få såkalt skrumplever (levercirrhose). Da vil etterhvert leveren slutte å fungere normalt og det kan hos noen bli aktuelt med levertransplantasjon. For å unngå at det utvikles cirrhose må man dempe betennelsen i leveren med immundempende medisiner. 
De vanligste medisinene man bruker ved AIH er prednisolon og azathioprin (Imurel). En del tåler ikke Imurel, og da kan det være aktuelt å enten behandle kun med en lav dose prednisolon eller prøve andre medikamenter som merkaptopurin (Puri-Nethol) eller mykofenolatmofetil (Cellcept). Det finnes eventuelt andre alternativ som takrolimus eller ciklosporin samt noen andre mindre dokumenterte medikamenter. De fleste må stå på livslang behandling da sykdommen ofte blusser opp viss man slutter med medisiner (opptil 80% innen ett år). 
Les mer om Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdom

Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdom

Dersom du har en betennelsessykdom i tarmen, kan det være du skal starte behandling med azathioprin (imurel).

Azathioprin er et legemiddel som hemmer immunsystemet ved å redusere produksjonen av betennelsesceller, og brukes blant annet i behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom (inflammatoriske tarmsykdommer). Legemiddelet brukes hovedsakelig når du ikke har tilstrekkelig effekt av behandling med 5-ASA-produkter alene, eller når du ikke klarer deg uten Prednisolon. Azathioprin hjelper til med å holde sykdommen i en rolig fase, og reduserer behovet for Prednisolon. Azathioprin brukes av og til sammen med såkalt "biologisk behandling", som inflikismab eller adalimumab.

  1. Før

    Vanligvis kreves ingen spesielle forberedelser før behandlingen startes. Behandlingen hemmer imidlertid immunsystemet noe, og dersom du har - eller nylig har hatt - en infeksjon, er det viktig at legen får vite om dette. En aktiv infeksjon bør behandles før du kan starte behandling med azathioprin.

    Graviditet og amming

    Azathioprin regnes som trygt å bruke under graviditet og amming. I praksis må behandlingen alltid vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot risikoen ved aktiv alvorlig tarmsykdom, som i seg selv kan skade fosteret.

    Vaksiner

    Du må ikke vaksineres med levende vaksiner så lenge du får azathioprin. Levende vaksiner er vaksiner som består av levende, svekkede bakterier eller virus. Levende vaksiner må tas senest tre uker før oppstart, eller tre måneder etter avsluttet behandling. Levende vaksiner inkluderer BCG, MMR, Varicella Zoster virus, gul feber, polio oral og tyfus oral.

  2. Under

    Behandlingen med azathioprin er enkel å gjennomføre, vanligvis med 1-3 (50-150 mg) tabletter daglig som fast dosering. Azathioprin må omdannes til aktiv medisin (6-TGN) i kroppen før den har effekt. Denne omdannelsen varierer noe fra person til person, og det er derfor individuelle forskjeller i døgndose. 6-TGN nivå kan måles i blodet og gir grunnlag for dosejustering. Det tar minst 4-8 uker før behandlingen får full effekt, og i mellomtiden kan det være nødvendig å bruke Prednisolon for å holde sykdommen i sjakk.

    Kontrollopplegg under pågående behandling

    Vi fanger opp bivirkninger av medikamentet ved å ta utvalgte blodprøver. Dette er spesielt viktig i starten av behandlingen, siden de fleste bivirkningene oppstår innen de første par månedene. Kontrollene er tettest i denne første perioden. Blodprøvene kan tas på sykehuset, eller hos din egen lege. Du får blodprøveskjema av sekretær på poliklinikken. Etter ett år bør blodprøver tas ca. hver 3.-4. måned. Fastlegen kan følge dette opp utenom kontrollene på sykehuset.

  3. Etter

    Behandlingsvarighet

    Det finnes ikke klare retningslinjer for hvor lenge behandling med azathioprin/Imurel skal pågå. Behandlingen fortsetter ofte over flere år ved god effekt. Hos noen tas medikamentet bort etter ett år dersom de samtidig får biologisk behandling.

Vær oppmerksom

Mange tolererer azathioprin godt og merker ingen bivirkninger, men inntil 20-25% opplever noen bivirkninger av medikamentet. Noen blir kvalme, særlig i starten, men det vil som regel gå over av seg selv.

Hvis du får utslett, feber og leddsmerter må du kontakte lege, og mest sannsynlig slutte med azathioprin. Plagene vil da forsvinne.

Det er viktig å oppsøke legen (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at du kan bli undersøkt og evt. behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattsvette, diare, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om du ikke får tak i fastlegen kan du kontakte legevakt, eller evt. ringe lege via gastropoliklinikken.

Bukspyttkjertelbetennelse kan forekomme. Da får du typisk feber og smerter øverst i magen, av og til med utstråling til ryggen. Ikke vent med å kontakte lege.

Risikoen for livmorhalskreft er også noe økt, og vi anbefaler årlige kontroller med celleprøve hos gynekolog mens behandlingen pågår.

Azathioprin påvirker produksjonen av ulike blodcelletyper i beinmargen (oftest hvite blodlegemer, men også røde blodlegemer og blodplater). Milde bivirkninger er vanlige, kontrolleres bare og trenger ingen behandling. Hos noen kan denne beinmargshemmende bivirkningen bli for kraftig, slik at azathioprin må stanses. Ta kontakt med lege dersom du få sår i munn/nese, neseblødninger eller blodutredelser i huden. Når du slutter med medisinen går disse bivirkningene tilbake.

Andre forholdsregler:

Azathioprin gjør at huden blir lysømfintlig, dvs. den tåler mindre direkte sollys før den skades. Det er derfor viktig med høy solfaktor på solrike dager, og beskytte huden med hatt/klær for å unngå for mye eksponering. Risikoen for hudkreft er litt økt etter mange års bruk.

Risiko for lymfekreft er lett økt ved langvarig bruk av azathioprin, hovedsakelig hos pasienter over 65 år.

Hos unge menn (under 35 år) er vi tilbakeholdne med å kombinere azathioprin med TNF-hemmer (infliksimab, adalimumab, golimumab m.fl) i mer enn 6-12 måneder, da lenger behandling kan gi økt risiko for en sjelden type lymfekreft.

Samtidig bruk av 5-ASA medisiner kan hemme nedbrytingen av azathioprin og dermed øke blodnivåene av virksom medisin (6-TGN), men dette er vanligvis ikke er problem så lenge vi følger med på 6TGN-nivået.

Bruk av allopurinol (Allopur) (behandling for urinsyregikt) samtidig med azathioprin kan gi svært økte nivåer av azathioprin i blodet og gir fare for forgiftning. Gastrolege bør ha ansvar for slik behandling med meget reduserte doser.

Gå til Azathioprin (imurel)-behandling ved tarmsykdom

Oppfølging

Oppfølging er en spesialistoppgave, vanligvis med kontrolltime årlig. AIH er en kronisk sykdom der forløpet kan være svingende. Det derfor viktig at du følges opp med blodprøver (hver 3.-6.mnd) for å oppdage et evt. oppbluss av sykdommen Hos enkelte stabile pasienter kan oppfølging skje hos fastlege, med jevnlige blodprøvekontroller og henvisning tilbake til spesialist om nødvendig. 
Det er vanlig å ta en bentetthetsmåling ved diagnosetidspunktet. Hvis du må bruke prednisolon fast er det spesielt viktig å følge opp med regelmessig bentettsmåling og du bør bruke tilskudd av vitamin D og kalk. Ofte tas det elastografi (Fibroscan) jevnlig for å følge utviklingen av stivheten i leveren.
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Sist oppdatert 11.07.2023
Fant du det du lette etter?