Bipolar lidelse

Innledning

Om sykdommen

Bipolar lidelse deles inn i to typer. Bipolar lidelse type 1 innebærer at du opplever episoder med depresjon og mani. Ved bipolar lidelse type 2 har du episoder med depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Noen har også perioder med blandete symptomer, med både depresjon og mani. Det er vanlig å ha stabile perioder med normalt stemningsleie og energinivå, ofte over måneder og år.

Depressive episoder

Depresjon påvirker personen på flere områder. Følelsene er preget av tomhet, tristhet og nedstemthet. Noen opplever å bli mer irritable. Håpløshet, likegyldighet og manglende interesse for aktiviteter på områder hvor man før var aktiv er svært vanlig. Likeså uro, rastløshet og engstelse. Atferden er preget av initiativløshet, manglende utholdenhet, sosial tilbaketrekking og passivitet. Selv enkle oppgaver kan føles uoverkommelige, og man kan ha vansker med å stå opp om morgenen. Utad kan man fremstå som mutt og mimikkfattig.

Tenkningen er preget av et negativt syn på seg selv, verden og fremtiden. Tankene kverner gjerne omkring hendelser som har funnet sted eller ting man bekymrer seg for skal skje. Sentralt er ofte tanker om egen skyld, skam og verdiløshet. Konsentrasjonsvansker er vanlig. Noen har tanker om å ta sitt eget liv. Ved alvorlige depressive episoder kan enkelte også ha vrangforestillinger knyttet til opplevelse av eget mindreverd. Kroppslige reaksjoner som energimangel, søvnforstyrrelser og appetittforstyrrelser er vanlig. Andre sentrale symptomer er kvalme, svimmelhet og ulike former for fysisk smerte. Mange har nedsatt seksuell interesse. Se også egen informasjon om depresjon via lenken under:

Depresjon - behandlingsprogram ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Maniske episoder

Ved siden av depressive episoder kjennetegnes bipolar lidelse type 1 av perioder med mani, med betydelig oppstemthet og overdreven tro på egne evner. Man blir ofte svært aktiv og har redusert behov for søvn. Andre enn personen selv vil oppleve hans eller hennes atferd og tenkning som svært ukritisk.

Personen kan ha store planer som ikke lar seg gjennomføre. Noen blir svært aktive og ukritiske med hensyn til seksualitet eller bruk av rusmidler. Normale sosiale hemninger kan forsvinne helt. Man kan bli svært pratsom. Bruk av penger kan komme ut av kontroll, og man kan foreta økonomiske transaksjoner som for andre virker merkelige. De maniske fasene kan noen ganger omfatte psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse symptomene vil da ofte gjenspeile forestillinger om egen storhet.

Hypomane episoder

Noen personer med bipolar lidelse type 2 har en svakere grad av mani som kalles hypomani. Personen kan ha en periode med økt glede, energi og selvtillit, men også av irritasjon. Man kan bli mer pratsom, og ha en annerledes væremåte enn sin vanlige. Etter hvert som stemningsleiet stiger, kan problemene komme ut av kontroll eller avløses av depresjon.

Les mer om bipolar lidelse på helsenorge.no:

Bipolar lidelse - helsenorge.no

Årsaker

Årsakene til bipolar lidelse er flere og sammensatte, der genetikk og biologiske faktorer spiller en stor rolle. Belastninger, stress og søvnproblemer kan være utløsende faktorer. Vanligvis inntreffer bipolar lidelse i ung alder, oftest senest i tenårene, men kan også komme først i voksen alder.

Utredning

Bipolar lidelse kan fremstå på forskjellig vis fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte. For å kunne gi deg et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av dine plager og problemer. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg i din situasjon, skal tillegges stor vekt. Din behandler skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. Ved behov gjennomføres også felles samtale med familie og eventuelt andre pårørende.

Sentrale punkter i utredningen

Følgende punkter vil være sentrale under en utredning:

Kroppslige, psykiske, sosiale og materielle vansker og behov
Problemer med søvn og døgnrytme, og grad av fysisk aktivitet
Tidligere og nåværende somatiske sykdommer og psykiske lidelser
Psykiske lidelser i familien
Bruk av rusmidler
Barndoms- og oppvekstforhold
Negative hendelser før og nå
Problemer i privatliv og arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Du vil også få spørsmål om eventuelle tidligere episoder med depresjon, mani eller hypomani. Dine erfaringer fra slike opplevelser er nyttig i behandlingen, blant annet for å kartlegge hva som utløste problemene og hva som hjalp deg den gang.

Bipolar lidelse gir økt risiko for selvmord. Behandleren din vil derfor spørre deg om du har tanker eller planer om å begå selvmord nå, og om du har forsøkt å ta ditt eget liv tidligere.

På bakgrunn av utredningen skal din behandler kunne stille en diagnose, ut fra hvilke plager du har og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og din behandler i fellesskap opp en plan for behandling, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. De som ønsker det har også krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. Du finner mer informasjon om dette vi lenken under:

Individuell plan - helsenorge.no

Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av hvilken type bipolar lidelse du har, hva slags episode du eventuelt er inne i (depresjon, mani eller hypomani), og hvor alvorlig denne episoden er.

Mål for behandlingen

Her er noen vanlige mål for behandling av bipolar lidelse:

Økt kunnskap om bipolar lidelse
Økt kunnskap om medikamentelle tiltak
Reduksjon av depressive og maniske symptomer
Lære mestringsstrategier som gir økt trygghet
Hjelp til mestring av livsproblemer, søvnproblemer og forstyrret døgnrytme
Forebygging av fremtidige episoder
Økt innsikt i mulige sammenhenger mellom bipolar lidelse og din livssituasjon

Hva kan behandlingen bestå av?

Behandling av bipolar lidelse vil vanligvis bestå av en kombinasjon av medikamentell og psykologisk behandling samt sosiale behandlingstiltak. Det er vanlig at pårørende deltar i fellessamtaler. De vanligste elementene i behandlingen er:

Informasjon om bipolar lidelse og hvordan lidelsen kan forstås og mestres
Tilbud om medikamenter som stabiliserer stemningsleie og forebygger nye episoder.
Pasient og pårørende skal få god informasjon om medikamenter, både fordeler og mulige risikoer og bivirkninger
Regelmessige samtaler der pasient og behandler samarbeider om å løse problemer i pasientens hverdag
Samtaler rettet mot innsikt i og endring av uhensiktsmessige tankemønstre og negative følelser som angst, skam og skyldfølelse
Samtaler om tidligere hendelser som har betydning for dine problemer i dag
Samtaler om mestring av vansker og dilemmaer i din hverdag
Tiltak rettet mot jobb og skole
Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring
Tiltak for søvnproblemer og stabilisering av døgnrytme

Hvor foregår behandlingen?

Behandlingen vil vanligvis foregå poliklinisk, der du kommer til jevnlige avtaler. Ved alvorlige episoder av dyp depresjon eller av mani, kan det bli aktuelt med innleggelse ved en døgnenhet. Det gis også tilbud om ambulante tjenester, der du som pasient ved behov kan få oppfølging i ditt hjem og nærmiljø.

Vårt behandlingstilbud til personer med bipolar lidelse

Individuell plan og kriseplan

Vi tilbyr hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Denne planen inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for fra ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering av hjelpebehovet, og hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene. Du kan her også avtale en kriseplan, om nyttige tiltak i kritiske faser, med en beskrivelse av varselsignaler, strakstiltak og hvem som bør kontaktes.

Psykoedukasjon

Psykoedukasjon er systematisk opplæring og formidling av kunnskap om en psykisk lidelse. Du vil få tilbud om undervisning enten individuelt eller i gruppe sammen med andre pasienter. Temaer er kjennetegn på depresjon, mani og hypomani, medikamenter som kan være til hjelp, tiltak for stressmestring, og for å sikre stabile rutiner og god døgnrytme. Et viktig tema er dessuten utarbeiding av en plan for forebygging og mestring av nye episoder. Familien, eventuelt andre nære personer, vil også få et lignende undervisningstilbud.

Medikamentfri behandling

Som nevnt anbefales bruk av medikamenter for å forebygge episoder med mani eller depresjon. Samtidig er du selv med på å bestemme om du skal benytte medikamenter eller ikke som en del av din behandling. Behandlingstilbudet skal legges opp i samarbeid med deg, og du skal få den informasjonen du trenger for å gjøre gode valg.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra din fastlege og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper. Din behandler i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.