Klinikk for medisin

Brystkreft

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dager fra screeningundersøkelsen til du skal på etterundersøkelse.

Pasientinformasjon om pakkeforløp ved kreft (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder ved brystkreft, Helsedirektoratet                 

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. De fleste som blir utredet for brystkreft skal gjennom det vi kaller trippeldiagnostikk. Det består av tre undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse av brystet
  • Mammografi og/eller ultralydundersøkelse
  • Nålebiopsi, det vil si at vi stikker en nål inn i svulsten for å ta prøver av cellene for å avdekke om svulsten er ondartet eller ikke.

Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi kan ta beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om brystkreft (helsedirektoratet.no)

Aktivitet etter undersøkelse av brystet

Du trenger ikke å ta noen spesielle hensyn etter undersøkelsen. Du kan være i aktivitet og gå på jobb som vanlig. 

Resultat av utredning

Det kan ta inntil 7 dager å få svar på de undersøkelsene som du har vært igjennom.

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?
Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

For pasienter med brystkreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanligste behandlingen. Noen pasienter får cellegift eller strålebehandling i tillegg.

Forundersøkelser til operasjonen

Noen pasienter blir kalt inn til samtale og forundersøkelse med sykepleier dagen før operasjonen. Under forundersøkelsen får du veiledning og dere går gjennom relevant informasjon. For noen er det behov for å merke kulen i brystet og lokalisere lymfeknutene under armen før operasjonen. Vi vil i tillegg ta blodprøver.

Operasjonsdagen

Tilleggsbehandling

Når vi i dag behandler brystkreft, kombinererer vi ofte flere behandlingsmåter for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling.

Slik foregår strålebehandling etter operasjon for brystkreft (video fra brystkreftforeningen.no med undertekster på polsk, norsk og engelsk).
Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Oppfølging

Er du operert dagkirurgisk reiser du hjem etter operasjonen. Det er viktig at du tar kontakt med avdeling om du har mistanke om infeksjon eller lignende.

Kontroller

I løpet av 3-4 uker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du får anbefalinger for det videre behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det være aktuelt med tilleggsbehandling.

Videre kontroller med klinisk undersøkelse anbefales en gang årlig, i noen tilfeller hver 6.måned, de første 5 årene. Deretter årlige kontroller. I tillegg skal du til mammografi årlig de første 10 årene etter operasjonen. Hvor kontrollene skal foregå, avhenger av eventuell tilleggsbehandling og hva som gjelder for ditt sykehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre noen kontroller.

Hva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armhuler og andre nærliggende lymfeknuter i halsen og øvre del av brystkassen.

Du vil også få sjekket arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkelsen.

Forventet egeninnsats

Du får informasjon om egentrening til tiden etter operasjonen. Øvelser for arm- og skulderfunksjon er viktige, og vi oppfordrer deg å følge disse.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemidler

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket holder til i sykenhusets underetasje ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Nærmeste inngang er Reidar Kobros vei 5, evt fra hovedinngangen i Diakonveien 12. ​
Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9 - 16.
Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har taushetsplikt. 
Telefon: ​ 22 45 15 80  

Les mer om Diakonhjemmet sykehusapotek​

Avbestilling og endring av time

Alle som har poliklinisk time på Diakonhjemmet sykehus får en påminning fra sykehuset på sms fem dager i forkant, og fra det elektroniske innsjekkingssystemet to timer før avtalen.

Avbestille tim​​e?

Du kan avbestille eller endre timeavtale ved å ringe sykehuset på nummeret oppgitt i innkallingsbrevet, evt. på telefon 22 45 48 00 . Telefonkontakt kun mulig på dagtid.​

NB: Man kan ikke lenger endre time elektronisk i MinJournal, da den er fjernet pga sikkerhetsproblemer.

Timeavtalen må endres minst 24 timer i forveien på hverdager eller senest kl. 12 på fredag hvis timen er på mandag, hvis ikke må du betale gebyr. 

Gebyret for ikke å møte opp til avtalt time er kr. 1.500,- for pasienter som mottar fysiske helsetjenester og kr. 375,- for pasienter som mottar psykiske helsetjenester. Dette gjelder selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel.

Beløpene er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Følg med på Helsenorge​​ for endringer.​

Ved endringer eller avbestillinger av operasjon bør sykehuset kontaktes senest en uke før operasjonstidspunktet for at sykehuset skal få omprioritert sine ressursser. Manglende oppmøte til planlagte timer i sykehuset legger beslag på store ressurser årlig.​

Luftveis​sympt​​​​​omer?

Har du luftveissymptomer ellerer i karantene?
Les mer om hvordan du skal forholde deg:
Oppdatert ​informasjon om koronavirussituasjonen​.

Besøkstider/visittider

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.00
  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen. Dagkirurgiske pasienter kan ikke motta besøk.
  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient
På de somatiske avdelingene kan man ha besøk av maks to besøkende/pårørende om gangen i visittiden, kl 14 - 18.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

På de psykiatriske avdelingene avtaler man individuelt. Vi oppfordrer generelt til å begrense besøk.
Besøkende og polikliniske pasienter skal følge smittevernreglene under oppholdet på sykehuset (selv om man er vaksinert).

​Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.​

​Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Betaling, egenandel og frikort

Etter besøk kan du betale via Vipps, automat i resepsjonen eller ​du kan få faktura hjem.​​

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Blodprøver

Fysisk helse

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf.  22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Psykisk helse

Ved Senter for psykofarmakologi har vi bred kunnskap om medisiner som brukes av pasienter med psykiske lidelser. På vårt laboratorium måles mengden medisin i blodet. Vi analyserer også gener som har betydning for effekt og bivirkninger av medisiner.


Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. 

​Se informasjon fra Astma​​- og allergiforbundet om ​​parfyme/lukter​ 

Se informasjon fra Astma- og allergiforbundet om "ja- og nei-blomster" (PDF)​​

Bruk av sykehusets e-postadresse

Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i en epost.
Slike henvendelser må sendes

Diakonhjemmet sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Les mer via lenken under:
Bruk av sykehusets e-po​stadresse ​

Finn oss

Steinerud
Diakonveien 12, 0370 Oslo (Kart)
På Steinerud finner du:

  • Fysisk helse
  • Alderspsykiatrisk avdeling 
  • Tilhørende poliklinikker
  • Akuttmottak
  • Medisinske serviceavdelinger 
  • Apotek og administrasjon.


Vinderen
​Forskningsveien 7 og 13, 0373 Oslo (Kart​)
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Frivillighet og sykehusverter

​Diakonhjemmet sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? 

Hva kan frivillige bidra med?

Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet på Steinerud, der de kan hjelpe deg med registrering når du ankommer sykehuset. De kan hjelpe deg å finne frem, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp.  
Andre frivillige kan delta i våke- og nærværstjeneste hvor de sitter ved sengen til pasienter som har ekstra behov. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.
De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Frivillighet ved Diakonhjemmet sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet sykehus har gavekonto 7038 05 28426. 

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Helseopplysningsskjema

Fyll ut skjema elektronisk​​​​


Last ned skjema for utfylling på papir
Skjema om helseopplysninger - dame - bokmål - DS.pdf
Skjema om helseopplysninger - dame - nynorsk - DS.pdf
Skjema om helseopplysninger - mann - bokmål - DS.pdf
Skjema om helseopplysninger - mann - nynorsk - DS.pdf​

Journalinnsyn

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les også om pasientjournalen på www.helsenorge.noRett til innsyn i egen journal
Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

Pasienter knyttet til Diakonhjemmet sykehus har foreløpig ikke anledning til å lese journalen sin elektronisk.  
Vi kommer tilbake med den muligheten på et senere tidspunkt.

Se Rett til innsyn i egen journal​​

Ved spørsmål ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 09.00 – 14.30

Kart, parkering og adkomst

Adkomst til Steinerud

  • T-bane: Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon, linje 2 eller 3 til Borgen stasjon.  
  • Buss: Nr 46 til Frøensalleen eller nr 45 til Volvat​
  • Bil: Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar og kjør inn Diakonveien. Skal du til hovedinngangen er det parkeringsplass etter 500 meter rett frem. Skal du til inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek), ta til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter, deretter stikkvei til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)  Google maps.
    Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du da inn Reidar Kobros vei.

Adkomst​ til Vinderen

  • T-bane: ​Linje 1 til Vinderen eller linje 4 eller 5 til Blinderen.
  • Buss: Nr 23 til Gaustad. Se www.ruter.no for mer informasjon.

  • Bil: Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon, og følg skilting inn ved Forskningssentrene. Parkering på anvis​te plasser. 

Parkering Steinerud​​

Parkering utendørs på P1 og P5 er avgiftsbelagt man. til lør. mellom kl 09.00 og 15.00. Pris: Kr. 50,- pr time. Søndager og røde dager er det gratis parkering. Julaften, påskeaften og nyttårsaften regnes som hverdager med avgift til klokken 15.00​.

Det er også mulig å parkere innendørs i parkeringshuset P4. Her er prisen for tiden kr 40,- per time, maks 200,- pr døgn. Avgiften gjelder hele døgnet alle dager.​​

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Vi har i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.


​​​Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Ditt kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​

Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark app, med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper.

Parkering Vinderen

På Vinderen er det for tiden 21 p-plasser hvorav 4 av dem er el-bilplasser med krav til lading. Disse er merket med grønt. I tillegg er det 2 stk. HC-plasser, merket med blått. 

Parkering på rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig p-avtale.

Parkering kun på oppmerkede p-plasser. P-avgift fra 07.00 til kl. 17.00​

Oversiktskart over parkering på Vinderen

​Se Google maps:

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​

Kiosk og kafe

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen som har varme og kalde retter,​ kaker og drikke ​​. Det finnes i tillegg automater med enkel drikke i resepsjonsområdet. 

Åpningstider:
Mandag - fredag: kl 09 - 16.30
Lørdag - søndag: kl 10 - 16

Det er ikke minibank på sykehuset. 

Mobiltelefon, trådløst nettverk, sosiale medier

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: Gjestenett 

Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort

  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd

  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Måltider

Serveringstidspunkt for måltider vil variere ut fra belegg og bemanning på sengepostene.​

Utkjøringstider for mattraller fra hovedkjøkken - Steinerud

Hverdager:
Frokost: utkjøring kl. 08.00 (innhenting av tralle: kl.10.00)
Lunsj:    utkjøring kl. 11.40 (innhenting av tralle: kl.13.00)
Middag: utkjøring kl. 15.30 (innhenting av tralle: kl. 17.00)
Kveldsmat sendes sammen med middagstrallen.

Helg og høytid:
Frokost: Utkjøring kl. 08.20 (innhenting av tralle: kl.10.30)
Middag: Utkjøring kl. 12.30 (innhenting av tralle: kl. 14.10)
Kveldsmat: Utkjøring kl. 15.30 (innhenting av tralle: kl. 17.00)

Senkvelds sendes sammen med trallen med kveldsmat og serveres av helsepersonell etter egne rutiner.


Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00  
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon  21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst ti kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Les mer om pasienttreiser: 
Rettigheter og muligheter for pasienter

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Preste- og diakontjenesten

​Sykehusprestene og sykehusdiakonen har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

​På grunn av koronavirussituasjonen kan det være spesielle retningslinjer mtp. smittevern og begrensninger på besøk. Oppdatert informasjon om dette finner du her: Informasjon om koronasituasjonen

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sykehuskirke, kapell og stillerom

​På Steinerud er det et døgnåpent kirkerom like til høyre for hovedinngangen, i resepsjonsområdet. I 1. etasje er også et stillerom som alltid er åpent. Her er du velkommen til en rolig stund. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

I kapellet ved nordvestre hjørne av sykehuset kan prestene tilby båreandakter i forbindelse med overføring til begravelses-/bisettelsessted.

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles kvalitfisert tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Se mer: Rett til tolk​

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter

​Til deg som er tilbudt videokonferanse med en behandler på Diakonhjemmet Sykehus. Følg instruksjonen via lenken under for å koble deg opp.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter


Sist oppdatert 16.12.2020
Fant du det du lette etter?