Brystkreft

Behandlingsprogram, Senter for kreftbehandling

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Les mer om Brystkreft
Informasjon fra helsenorge.no

Brystkreft

​De fleste kuler eller forandringer som oppdages i brystene, er ufarlige. Men oppdager du en ny kul eller en forandring som du er usikker på, bør du få den vurdert av lege.

Symptomer ved brystkreft

  • Kul eller hevelse i brystet
  • Kul eller hevelse i armhulen
  • Inndragning eller søkk i huden på brystene
  • Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig
  • Rødhet eller annen fargeendring av hud på brystene
  • Utslettliknende forandringer av hud på bryster eller brystvorter
  • Hudfortykkelse eller appelsinhud
  • Uklar eller blodtilblandet væske fra brystvorte
  • Fra overgangsalder, nylig oppstått smerte i brystene

Væsking fra brystvorten

En del kvinner har fra tid til annen væsking fra brystvorten. Særlig gjelder dette middelaldrende kvinner. Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Dersom væskingen skyldes brystkreft, vil den oftest være blodtilblandet.

Hvis du får blodtilblandet væsking fra brystvorten, er det viktig å gå til legen.

Væsking fra brystvorten kan godt skyldes ufarlige tilstander, som for eksempel bruk av enkelte medikamenter. Under amming, særlig i starten, opplever mange striper av blod i melken. Dette er ufarlig og trenger ingen spesiell undersøkelse.

Forandringer i brystets fasong el​​ler hud

Ved brystkreft kan brystet endre fasong, for eksempel kan det oppstå søkk i huden på brystet. Dette oppdages best ved å se seg i speilet med armene hevet over hodet. Det kan også skje at brystvorten trekker seg inn eller peker i en annen retning enn vanlig.

Brystkreft kan også forårsake eksemforandringer på eller rundt brystvorten, slik som appelsinskallaktig hudoverflate eller sår på huden på brystet som ikke vil gro.

Alle slike symptomer bør undersøkes av lege med tanke på brystkreft. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. 

Brystkreft hos menn

Også menn kan få brystkreft. Det skjer imidlertid svært sjeldent. Symptomer og behandling er liknende som hos kvinner. Menn med mye østrogen kan ha større risiko for brystkreft.

Les mer om Brystkreft (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dager fra screeningundersøkelsen til du skal på etterundersøkelse.

Pasientinformasjon om pakkeforløp ved kreft (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. De fleste som blir utredet for brystkreft skal gjennom det vi kaller trippeldiagnostikk. Det består av tre undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse av brystet
  • Mammografi og/eller ultralydundersøkelse
  • Nålebiopsi, det vil si at vi stikker en nål inn i svulsten for å ta prøver av cellene for å avdekke om svulsten er ondartet eller ikke.

Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi kan ta beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om brystkreft (helsedirektoratet.no)

Aktivitet etter undersøkelse av brystet

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Resultat av utredning

Det kan ta inntil 7 dager å få svar på de undersøkelsene som du har vært igjennom. Resultatet av undersøkelsene vil være førende for videre plan.

*Utredning, operasjon og eventuell strålebehandling vil foregå på Oslo universitetssykehus. Kontroller og annen tilleggsbehandling vil foregå på Diakonhjemmet Sykehus.

Behandling

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, er det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med brystkreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanligste behandlingen. Noen pasienter får cellegift eller strålebehandling i tillegg.

Forundersøkelser til operasjonen

Forberedende dag skal du snakke med sykepleier og eventuelt kirurg, samt narkoselege ved behov. Hos noen vil det være behov for å merke kulen i brystet og lokalisere lymfeknutene under armen før operasjonen.

I tillegg blir det tatt blodprøver, målt blodtrykk og puls.

Operasjonsdagen

Tilleggsbehandling

Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Med dette menes at flere behandlingsmåter kombineres for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor myevi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining.Dineønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden dinhar stor betydning for hvilken behandlingdu bør få. Noen ganger må vi påbegynnebehandlingenfor å se hvordan den virker pådeg og kreftsykdommen. Informasjon fradeg og dine pårørende, samt dialog mellomdeg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutteden videre behandlingen.Du fårinformasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltidfør cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gittfortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen medandre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelakseller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhengerav hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og itynntarmens slimhinner.Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder:joyngre,desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livetså bra sommulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinskoppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar forpleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andrehelsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiskekonsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger.Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt teambestår av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det erviktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer).Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierermed sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale.Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve atvi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Oftegirvi bådemedisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede foren slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Oppfølging

For dagkirurgiske pasienter vil det ofte være et tilbud om time på poliklinikken dagen etter operasjonen. Her får du samtale med sykepleier og fysioterapeut.

Kontroller

I løpet av 3 uker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du får anbefalinger for det videre behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det være aktuelt med tilleggsbehandling.

Videre kontroller med klinisk undersøkelse anbefales en gang årlig, i noen tilfeller hver 6.måned, de første 5 årene. Deretter årlige kontroller. I tillegg skal du til mammografi årlig de første 10 årene etter operasjonen. Hvor kontrollene skal foregå, avhenger av eventuell tilleggsbehandling og hva som gjelder for ditt sykehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre noen kontroller.

Hva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armhuler og andre nærliggende lymfeknutestasjoner (hals og øvre del av brystkassen).

Du vil også få sjekket arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkelsen.

Forventet egeninnsats

Etter operasjonen får du veiledning av fysioterapeut om egentrening. Spesielt med tanke på arm- og skulderfunksjon. Det er viktig at du følger opp og gjør disse øvelsene.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemidler

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

*De beskrevne kursene gjelder ikke for behandling på Diakonhjemmet Sykehus

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Senter for kreftbehandling
Telefon
Telefon medisinsk ekspedisjon: 22 45 48 00
E-post
Postadresse
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
Somatikk og administrasjon - Diakonhjemmet Sykehus
Besøksadresse
Diakonveien 12, 0370 Oslo(Kart)
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
E-post

Praktisk informasjon

Avbestille eller endre time

​Du kan endre eller avbestille time ved å ringe sykehuset på telefonnummeret du oppgitt i innkallingsbrevet, eller ved å kontakte oss elektronisk via tjenesten MinJournal. Husk at dette må skje 24 timer før avtalt time.


Besøkstider/visittider

For å ivareta smittevernhensyn, er det restriksjoner på besøksmuligheter: Maks en - to besøkende om gangen, dette må avtales med sengeposten i forkant.


Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.00

  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen

  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.

Alderspsykiatrisk avdeling Tåsen
Fleksibel besøkstid, avtal individuelt med pasient og behandlere.

Blodprøver

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf. 22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. Vi oppfordrer pårørende til å velge blomster til alles glede. Les mer via lenken under.

Blomster på sykehus


Egenandel og frikort

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Finn oss

Steinerud
Fysisk helse og poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

I Pastor Fangens vei 18 på Tåsen finner du Alderspsykiatrisk avdeling. 

Vinderen
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Frivillighet

​Diakonhjemmet Sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker flere frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? I forbindelse med koronasituasjonen har vi ekstra behov for frivillige. Les mer her

Hva kan frivillige bidra med?
Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet, der de kan hjelpe deg med å finne fram på sykehuset, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. 

Frivillige posthjelpere engasjeres også på faste sengeposter noen timer i uken og gjør da enkle oppgaver som for eksempel å dele ut matbrett og holde orden på postens kjøkken. Andre frivillige kan være med på våketjeneste hvor de sitte ved sengen til pasienter som kan ha behov for et ekstra nærvær. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.

De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Vi trenger flere frivillige. Kunne du tenke deg å melde deg til en av disse oppgavene, ta kontakt med sykehusdiakon Gudmund Johnsen Wisløff, GudmundJohnsen.Wisloff@diakonsyk.no   

Frivillghet ved Diakonhjemmet Sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet Sykehus har gavekonto 7038 05 28426

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Henvendelse til sykehuset

​Sykehusets e-postadresse er postmottak@diakonsyk.no.

E-postmottaket er betjent mandag-fredag kl. 09.00 – 15.00. All e-post blir journalført og arkivert i henhold til gjeldende rutiner for saksbehandling.

NB: Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i e-post. Du kan heller ikke endre eller avlyse timeavtaler per e-post. Du kan endre eller avlyse timeavtaler i MinJournal, eller ring sykehuset på telefon 22 45 15 00, så vil sentralbordet sette deg over til riktig avdeling. 

Ønsker du å komme med ris eller ros eller spørsmål eller annet, kan du henvende deg skriftlig til:  

Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Vær oppmerksom på følgende
Sykehuset skal i henhold til krav til informasjonssikkerhet ikke videresende eller besvare henvendelser som inneholder helseopplysninger eller informasjon om pasientforhold, per e-post. E-post er ikke en sikker kommunikasjonsmåte, og vi ønsker ikke at opplysninger om deg skal komme på avveie. Slike henvendelser videreformidles internt ved sykehuset per papir, og behandlingstid må påregnes.

Se Helsenorge.no: Klage og erstatning

Innsyn i journal/Min journal

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les mer om pasientjournalen på www.helsenorge.no

Rett til innsyn i egen journal
13/5 2020: Pasienter knyttet til Diakonhjemmet Sykehus har foreløpig ikke anledning til å lese journalen sin elektronisk.  
Vi regner med å ha klar en slik tilgang i løpet av de nærmeste månedene.

Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

I helt spesielle tilfeller kan helsepersonell nekte pasienten innsyn i hele eller deler av journalen. Pasienten kan klage på denne avgjørelsen til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Opplysningene i journalen er underlagt taushetsplikt. Pasienten kan derfor motsette seg at andre får innsyn i journalen.

Kopi av pasientjournal

Dersom du ønsker kopi av pasientjournal, må du fylle ut et skjema:
Skjema for innsyn i journal ved Diakonhjemmet sykehus

Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til:  

Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Vi gjør også oppmerksom på at man ikke kan sende sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter per e-post.

Har du spørsmål?
Ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 09.00 – 14.30


Kiosk og kafe

17.7.: Det er redusert serveringstilbud og redusert åpningstid i kiosk og kafe.
Mandag - fredag: Kl. 9 - 16
Helg og helligdager: kl 10 - 16

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen. Det finnes i tillegg automater med enkel mat og drikke i resepsjonsområdet. Åpningstider kiosk og kafé:

  • Mandag-fredag: kl. 9 - 15
  • Lørdag: kl. 10.30 - 17
  • Søndag: kl. 10.30 - 17
Det er ikke minibank på sykehuset. 


Media

​Pasienter som ønsker å uttale seg til media om sitt sykehusopphold står selvsagt fritt til å gjøre det. Sykehus er komplekse organisasjoner som det kan være vanskelig å orientere seg i. Pasienter er velkommen til å rådføre seg med helsepersonell eller sykehusets kommunikasjonsavdeling ved omgang med mediene.

Media bes ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen for å få bistand til å få avtaler med ledelse og aktuelt helsepersonell.

Kommunikasjonsavdelingen.aspx

Mobiltelefon

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Se også regler for fotografering i sykehuset. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Organisasjonsnummer

​Sykehusets organisasjonsnrummer er: 982 791 952 

Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00 
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon 21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Parkering på sykehuset

Se GOOGLE  MAPS:

P-avgift

Ordinære gjesteplasser er avgiftsbelagte man. til lør. mellom kl 08.00 og 17.00 Pris: Kr. 25 pr time, maks betalt P-tid er åtte timer. 
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede plasser.

Parkeringsinformasjon



Hvordan betale for parkering

Kontant
Man kan betale med mynter. Ubenyttet parkeringsavgift blir ikke refundert.

Betalingskort
Stikk inn kortet og velg beløp ved å trykke på verdiknappene. Ved å velge maksimal P-tid kan man avslutte betalingen når man forlater området ved å stikke kortet inn på nytt. Fordelen med denne betalingsformen er at man betaler kun for tiden man står parkert.

Appen EasyPark
Med denne tjenesten kan man betale med en egen App eller SMS. Appen kan lastes ned for iOS og Android og man kan få hjelp ved å ringe 03456.

SMS EasyPark
Send SMS til til 2410 med koden 0923 og bilens registreringsnummer. Eksempel: 0923 AB12345.
Betaling per SMS gir to timer parkeringstid, men kan avsluttes tidligere ved å sende stopp til 2410.
EasyPark-tjenesten koster 25% mer enn andre betalingsmåter og blir belastet mobilregningen. Med dagens pris blir dette kr. 32 pr time.

Appen Park Nordic
Denne appen er gratis. Se nærmere informasjon på parkeringsautomatene.


Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise som pasient, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst tre kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Skal du til undersøkelse eller behandling, ordner du i utgangspunktet reisen selv. Du legger ut for reisen og søker om refusjon av dine utgifter i etterkant ved å sende inn reiseregningsskjema og nødvendig dokumentasjon. Originaldokumenter og kvitteringer som legges ved reiseregningsskjemaet vil ikke bli returnert).

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan benytte deg av rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av din lege. Mangler det tilbud om rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av ditt pasientreisekontor.

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Prestetjeneste

​Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet Sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Radiologi/røntgen

​Radiologisk avdeling ligger like ved hovedinngangen i Diakonveien 12. Du kan eventuelt bruke innngangen fra Reidar Kobros vei 5.
Avdelingen tilbyr bildediagnostisk behandling ved bruk av vanlig røntgen, CT, MR og ultralyd. 

Åpent fortrinnsvis på dagtid i ukedagene, om ikke annet er avtalt.

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

På grunn av koronasmitten er det for tiden innført egne smittevernsregler, bl a med skallsikring av sykehuset og besøksrestriksjoner Les mer på forsiden.

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet Sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sosiale medier

​Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det


Sykehusapotek

​Sykehusapoteket ligger i sykehusets underetasje, ved siden av Kirurgisk poliklinikk, inngaang Reidar Kobros vei 5.    


Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9 - 16.

Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har i likhet med annet helsepersonell taushetsplikt. 


Sykehuskirke og Stillerom

​På Steinerud er det en sykehuskirke og et stillerom som alltid er åpne. Her er du velkommen til en rolig stund. Spør gjerne i resepsjonen om hvor du finner disse rommene. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

Sykehusverter

​I resepsjonsområdet og i poliklinikkområdet på Steinerud møter du sykehusvertene. Disse er frivillige som hjelper deg med å finne fram på sykehuset og som kan følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine røde vester eller mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp. 

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å vurdere om det er behov for tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å gi helsehjelp på en forsvarlig måte og sikre at det er god informasjon og kommunikasjon.
  • Hvis du har begrensede norskkunnskaper kan det hende at det er behov for tolk for å sikre at alt som blir sagt blir forstått.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Trådløst nettverk

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: SykehusGjest. 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter

​Til deg som er tilbudt videokonferanse med en behandler på Diakonhjemmet Sykehus. Følg instruksjonen via lenken under for å koble deg opp.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter


Fant du det du lette etter?