CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom)

Behandlingsprogram, Medisinsk avdeling

CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati) er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.


Les mer om CFS/ME
Informasjon fra helsenorge.no

CFS/ME

CFS/ME er en sykdom som rammer i ulik grad og er uten kjent årsak. Hovedsymptomet er langvarig utmattelse.

Symptomer på CFS/ME

  • ​Langvarig og kronisk utmattelse (hovedsymptom): langvarig forverring av utmattelsen etter fysisk eller mental anstrengelse. På engelsk brukes begrepet «postexertional malaise» (PEM), og dette begrepet er også vanlig i Norge.

  • Søvn: mangel på forfriskende søvn (blir ikke uthvilt etter å ha sovet).

  • Smerter: smerter i muskler og ledd, ulike former for hodepine

  • Hukommelse og konsentrasjon: svekket hukommelse, redusert konsentrasjonsevne, nedsatt simultankapasitet, ordletingsproblemer, rask kognitiv trettbarhet, distraherbarhet, langsom informasjonsbearbeiding, dårlig korttidsminne (kognitive symptomer)

  • Blodtrykksfall, hjertebank, svimmelhet (autonome forstyrrelser)

  • Overfølsomhet: for en eller flere typer sanseinntrykk (lys, lyd, smak, lukt, berøring)

  • Nedsatt balanse, opplevelse av muskelsvakhet

  • Sykdomsfølelse: feberfølelse, tilbakevendende sår hals og ømme lymfeknuter

  • Andre symptomer: irritabel tarm syndrom, interstitiell cystitt, hyppig vannlating, svimmelhet, nummenhet, kvalme, problemer med temperaturreguleringen, økt tørste, intoleranse for enkelte matvarer eller kjemikalier

Les mer om Kronisk utmattelsessyndrom - CFS/ME (helsenorge.no)

Innledning

I følge Helsedirektoratets veileder skal fastlegen ha en viktig rolle i utredning av CFS/ME. Det er fastlegens oppgave å foreta en primærvurdering av deg og å sette i verk tiltak basert på denne. Du kan bli henvist fra fastlege til spesialisthelsetjenesten når fastlegen finner det vanskelig å stille diagnosen. Diagnosen CFS/ME bør kun stilles når diagnosekriteriene er oppfylt, og det ikke foreligger noen eksklusjonskriterier.

Det finnes mange kriteriesett. I tråd med nasjonal veileder for CFS/ME kan både Canada 2003 og Fukuda CDC 1994 kriteriene benyttes i utredning av voksne (barn har andre kriterier). I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av valgte kriteriesett.

Nasjonal veileder - Pasienter med CFS/ME - Utredning, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg


Henvisning og vurdering

Henvisningen skal primært sendes av din fastlege. Alle innkomne henvisninger vurderes, og dersom du vurderes til å ha rett til helsehjelp blir du satt på venteliste. For at du skal få raskest og best mulig utredning er det viktig at fastlegen gjør de nødvendige undersøkelsene på forhånd  og sender oss all informasjon vi trenger om deg.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 PERSONALIA PASIENT
• Navn, personnummer
• Adresse
• Telefonnummer

KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
• Fastlege, legesenter
• Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)


Henvisningsårsak
• Hva ønskes av oss, hvilken utredning
• Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
• Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
• Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
• Nåværende behandlingstilbud?
• Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå
• Vekt, høyde, (BMI)
• Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
• Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
• Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
• Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
• Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
• Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
• Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
• Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
• Barn, samboer/ ektefelle?
• Hvem bor pasienten sammen med?
• Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
• Nasjonalitet
• Språk
• Kjønn
• Behov for tolk

Primærvurdering og skåring av kriterier:

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av enten Canada eller Fukuda kriterier.

Utdrag fra veilederen fra Helsedirektoratet (juni 2015):

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles. Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignende symptom. Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg. Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at andre pågående sykdomsprosesser er utelukket.


1. Utredning

Utredning og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin.  Fastlege kan henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, når det oppstår diagnostiske problemstillinger. Henvisning til spesialisthelsetjenesten er som regel ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles.

2. Behandling

Det finnes ikke dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME pr i dag. Målet er å søke behandlinger og strategier som kan lindre ubehagelige symptomer, bidra til konstruktiv mestring og bedre din funksjon og livskvalitet. Lærings- og mestringskurs er en del av pasient- og pårørendeopplæringen. Tilbudet finnes i alle helseregioner.

Medisinsk behandling

En rekke medikamenter, kosttilskudd og dietter har vært prøvd ut som behandling ved CFS/ME, uten at det er dokumentert effekt. Uten god dokumentasjon kan ikke helsemyndighetene anbefale en spesifikk behandling ved CFS/ME. Dette gjelder blant annet ulike typer antibiotika, antiviral behandling, kortison, immunglobuliner, lavdose naltrekson (LDN), vitamin B12 og eksklusjonsdietter.

Det samme gjelder for alternative behandlingsmetoder. Det kan oppleves frustrerende for pasienter, behandlere og andre berørte at forskning så langt ikke har gitt klare og entydige resultater. Pasienter med CFS/ME er dessuten forskjellige med hensyn til symptomer, behov og preferanser for hjelp. Det betyr at en metode som passer for én pasient ikke nødvendigvis passer for en annen, eller at flere tilnærminger vil kunne passe, men på ulike tidspunkt.

Symptomlindring bør vurderes ved smerter, kvalme og søvnproblemer. I utgangspunktet skal behandlingen og tiltak være som for andre pasienter med samme type plager. Mange har erfart at noen pasienter med CFS/ME er mer følsom for medikamentell behandling enn andre pasientgrupper, men det foreligger ikke forskning som kan bekrefte eller avkrefte dette. Tilbakemelding fra pasienter indikerer at en bør begynne med doser som er langt under forventet virkedose for å la kroppen venne seg til medisinen, for deretter gradvis å øke dosen til minste virkedose. Denne prosessen kan gjerne ta flere uker.

Livsstilsbehandling

Søvn
Søvn er et område hvor mange personer med CFS/ME kan oppleve store utfordringer, enten det er snakk om lite eller manglende søvn, eller at vedkommende sover unormalt mye. Det er ikke uvanlig at personer med CFS/ME kan ha problemer med innsovning eller ha hyppige oppvåkninger i løpet av natten. Lite søvn på natten kan føre til at man tar det igjen på dagen og dermed kommer inn i en uheldig rytme. En god døgnrytme vil kunne gi større forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen.

Søvnlengde og søvndybde reguleres av et samspill mellom ulike faktorer. Sentralt i dette samspillet står døgnrytme, søvnbehov og vaner. Tankekjør, tankekaos, opplevelse av å være overtrett kan gjøre innsovning vanskelig. Hyppige toalettbesøk og smerter kan også forstyrre søvn. Søvnforstyrrelse kan bidra til å øke utmattelsen. Erfaring tilsier at personer med CFS/ME kan ha utbytte av å praktisere gode søvnrutiner i tillegg til bruk av avspenningsteknikker eller lysbehandling. God søvnhygiene kan være å stå opp og legge seg til faste tider og ikke å sove på ettermiddagen. Mange synes å ha god effekt av melatonin (søvnhormon) i perioder. Noen kan også ha nytte av amitriptylin (Sarotex ®).

Se gode råd for søvn på Helse-Bergen sine nettsider

Ernæring
Det finnes ingen spesifikke vitenskapelig baserte kostråd ved CFS/ME. Et variert kosthold, i tråd med de norske anbefalingene, er derfor det som normalt anbefales. Dette kan være krevende, selv for friske, men ved å finne enkle måter å lage mat på kan måltidene bli en kilde til glede i hverdagen, samtidig som du får i deg det du trenger av næringsstoffer.

Praktiske gjøremål i hverdagen kan være en stor utfordring for deg som har CFS/ME. Å finne praktiske måter å ivareta et sunt kosthold på vil være til stor hjelp.

Aktivitet
For personer med CFS/ME er det å finne balansen mellom aktivitet og hvile en utfordring. En viss grad av aktivitet er positivt fordi det vedlikeholder kroppslige og mentale funksjoner, men et for høyt aktvitetsnivå, eller en rask økning i belastninger kan gi økte plager.

Aktivitet er ofte brukt om fysisk trening som fotball og løping og liknende treningsformer med høy intensitet. Men aktivitet er også daglige gjøremål, som å dusje, kle seg og spise, se på TV eller sitte foran PC. Det å være sosial med venner og familie er også aktivitet. Det er ulikt fra person til person hvor belastende den enkelte aktivitet oppleves. Mange med CFS/ME opplever store svingninger i egen kapasitet. Det å gjøre mye på gode dager, kan gi en opplevelse av økt behov for hvile de påfølgende dager. Svingningene kan oppleves som uforutsigbare og hvordan den enkelte forholder seg til denne usikkerheten kan få betydelige konsekvenser for dagliglivet.

Aktivitetsregulering
Aktivitetsregulering handler om å være bevisst hva en bruker kreftene sine på, og hvordan. Man jobber for å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile. Målet er å være i aktivitet, og ha et aktivitetsnivå som passer med den kapasiteten man faktisk har for tiden.  En gevinst ved dette kan være mer stabile dager.

Personer med CFS/ME har et svært ulikt utgangspunkt når det gjelder funksjon og kapasitet. Du må derfor vurdere hva ulike belastninger gjør med din egen kropp og justere aktivitetsnivået ditt deretter. For noen vil daglige aktiviteter hjemme være så krevende at man ikke kan prioritere annet i perioder. Avhengig av hvilken mulighet du har for aktivitet anbefales det å planlegge for noenlunde samme aktivitetsnivå fra dag til dag.

Bevissthet om dine egne muligheter og begrensinger gjør aktivitetsregulering enklere. Noen opplever det som vanskelig å oppnå dette på egenhånd. Da kan det være fint å ha støttespillere som kan bidra med råd og innspill. En slik støttespiller kan være fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege, psykolog eller helsesøster.

Tilpasset treningsbehandling
Forskning har vist at tilpasset treningsbehandling kan redusere symptomer, bedre fysisk funksjon og forebygge formtap hos pasienter med CFS/ME. Opplegget må tilpasses den enkelte pasient, være lystbetont, fleksibelt og realistisk, og ikke gi vedvarende symptomøkning. Alle aktiviteter kan brukes. Noen muligheter er daglig aktivitet hjemme, gange, svømming eller bruk av treningsapparater. For de aller sykeste kan det å bevege på enkelte kroppsdeler liggende eller sittende være nok. Det skal være lav intensitet.

Behandlingen starter med at pasient og behandler sammen vurderer pasienten fysiske funksjonsnivå og finner fram til et utgangspunkt for fysisk aktivitet som er oppnåelig for den enkelte pasient. Med utgangspunkt i pasientens funksjon lages en plan for den fysiske aktiviteten. Frekvens må på plass først (for eksempel fire ganger per uke), varigheten må være så lav at den kan gjennomføres (for eksempel to minutter per gang) og intensitet må være på et nivå som ikke gir symptomer (for eksempel tre minutter rolig gange). Økning skal gjøres i samarbeid med behandler, for eksempel en fysioterapeut.

Aktivitetsregistrering
Aktivitetsregistrering kan være nyttig for å få oversikt over det man faktisk gjør i løpet av en dag og uke. Registreringen kan være utgangspunkt for en aktivitetsplan som kan gjøre det enklere å holde et stabilt aktivitetsnivå. I så fall kan det å justere på aktivitetene, for eksempel gjøre litt mindre eller holde på litt kortere, kunne føre til at du opplever å bruke kreftene dine på en måte som er bedre for deg. Hvile eller avspenning som en del av planen kan være hensiktsmessig. Å prioritere aktiviteter som oppleves lystbetont og som gir mestringsfølelse er viktig der det lar seg gjøre.
  
Aktivitetsplan
En aktivitetsplan gir oversikt over planlagte daglige og ukentlige aktiviteter og gjøremål. Det kan gi forutsigbarhet og være en hjelp til hvordan du bruker kapasiteten din i det daglige.

Det er mulig å ha det bra selv om du ikke er helt frisk. Lystbetonte aktiviteter tilpasset egen kapasitet kan bidra til opplevelse av mening og mestring. Hva som oppleves lystbetont er forskjellig fra person til person. For noen kan det være naturopplevelser, for andre kan det være å lage mat, gjøre håndarbeid eller lytte til musikk. Det er bare du som vet hva som gir deg påfyll!

Psykologisk selvhjelp

Hvordan er du din egen støttespiller? Hvordan kan du styrke din evne til å hjelpe deg selv?

Sykdom kan plage både kroppen og selvfølelsen din. Livsinnholdet kan innskrenkes betydelig når du lever med sykdom. Usikkerhet knyttet til sykdomsutvikling og fremtidsutsikter kan bli krevende å forholde seg til. Når dette skjer, handler det ikke om å «tenke seg frisk», men å «tenke seg sterk og verdig». Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en behandlingsmetode som gir verktøy som kan bidra til mestring og styrket evne til å hjelpe seg selv. Nasjonal veileder om CFS/ME, utgitt av Helsedirektoratet gir en kort oversikt over bruk av KAT ved CFS/ME.

Mentale verktøy kan være til hjelp for å sortere i uoversiktlige situasjoner. Det kan handle om å øve på å sortere hva som skjer, å få oversikt over vanskelige situasjoner og se sammenhenger mellom det du gjør og hva som skjer i tanker, følelser og kropp. I tillegg kan du utvikle nye vaner som er bedre for deg med den kapasiteten du har for tiden. Det er flere ting du kan lære deg og øve på. Eksempler på dette kan være nye måter å forholde seg til tanker, følelser og krevende situasjoner.

Når vi blir syke og får redusert kapasitet kan bekymringer, selvkritikk og tanker som stjeler energi lettere få grobunn. Kunsten er ikke å kvitte seg med tankene, men å finne bedre måter å forholde seg til dem på. Det er mulig å lære seg å endre tanker, og det er mulig å dempe den negative effekten slike tanker kan ha på deg.

Avspenning og hvile

Mange bruker hvile og avspenning for å hente seg inn og samle nye krefter.

Det kan være hensiktsmessig å sette av tid til hvile, både før og etter krevende aktiviteter. Selv om man ikke er fysisk aktiv, kan man likevel oppleve spenninger i kroppen. Det kan for eksempel gi utslag som smerter i muskulaturen, følelse av uro eller anstrengt pust.

Selv noen små minipauser med avspenning i løpet av dagen kan bidra til å motvirke disse plagene.




3. Oppfølging

Både du selv og den som henviste deg mottar informasjon om utfallet av utredningen. Henviser vil få en vurdering av hva vi tenker kan være individuelle anbefalte tiltak videre.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Medisinsk avdeling
Telefon
Ekspedisjon: 22 45 48 00
Postadresse
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i sykehusets underetasje, ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Inngang Reidar Kobros vei 5. Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9-16. 

Sykehusapoteket samarbeider tett med sykehuset slik at våre tjenester og produkter blir best mulig tilpasset behovene til sykehusets pasienter.

På apoteket får du kjøpt det du trenger under sykehusoppholdet og ved utskriving. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

På apoteket møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk. 

Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har i likhet med annet helsepersonell taushetsplikt.   

Les mer på apotekets nettside

Avbestille eller endre time

​Du kan endre eller avbestille time ved å ringe sykehuset på telefonnummeret du oppgitt i innkallingsbrevet, eller ved å kontakte oss elektronisk via tjenesten MinJournal. Husk at dette må skje 24 timer før avtalt time.


Besøkstider/visittider

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.30

  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen

  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.

Alderspsykiatrisk avdeling Tåsen
Fleksibel besøkstid, avtal individuelt med pasient og behandlere.

Blodprøver

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf. 22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. Vi oppfordrer pårørende til å velge blomster til alles glede. Les mer via lenken under.

Blomster på sykehus


Egenandel og frikort

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Finn oss

Steinerud
Fysisk helse og poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

I Pastor Fangens vei 18 på Tåsen finner du Alderspsykiatrisk avdeling. 

Vinderen
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fotografering i sykehuset

Det er generelt forbud mot fotografering eller filming i sykehuset. Dersom noen ønsker å ta bilder eller gjøre filmopptak, må dette godkjennes av sykehusets kommunikasjonsavdeling. Pasienter og pårørende skal ikke fotograferes uten at de på forhånd har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Når det gjelder barn eller demente pasienter skal det foreligge samtykke fra foreldre eller nærmeste pårørende. 

Frivillighet

​Diakonhjemmet Sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker flere frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg?

Hva kan frivillige bidra med?
Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet, der de kan hjelpe deg med å finne fram på sykehuset, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. 

Frivillige posthjelpere engasjeres også på faste sengeposter noen timer i uken og gjør da enkle oppgaver som for eksempel å dele ut matbrett og holde orden på postens kjøkken. Andre frivillige kan være med på våketjeneste hvor de sitte ved sengen til pasienter som kan ha behov for et ekstra nærvær. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.

De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Vi trenger flere frivillige. Kunne du tenke deg å melde deg til en av disse oppgavene, ta kontakt med sykehusdiakon Gudmund Johnsen Wisløff, GudmundJohnsen.Wisloff@diakonsyk.no   

Frivillghet ved Diakonhjemmet Sykehus

Gavekonto

​Diakonhjemmet Sykehus har gavekonto 7038 05 28426.
Hjertelig takk for alle gaver til sykehuset. 

Henvendelse til sykehuset

​Sykehusets e-postadresse er postmottak@diakonsyk.no.

E-postmottaket er betjent mandag-fredag kl. 09.00 – 15.00. All e-post blir journalført og arkivert i henhold til gjeldende rutiner for saksbehandling.

NB: Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i e-post. Du kan heller ikke endre eller avlyse timeavtaler per e-post. Du kan endre eller avlyse timeavtaler i MinJournal, eller ring sykehuset på telefon 22 45 15 00, så vil sentralbordet sette deg over til riktig avdeling. 

Ønsker du å komme med ris eller ros eller spørsmål eller annet, kan du henvende deg skriftlig til:  

Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Vær oppmerksom på følgende
Sykehuset skal i henhold til krav til informasjonssikkerhet ikke videresende eller besvare henvendelser som inneholder helseopplysninger eller informasjon om pasientforhold, per e-post. E-post er ikke en sikker kommunikasjonsmåte, og vi ønsker ikke at opplysninger om deg skal komme på avveie. Slike henvendelser videreformidles internt ved sykehuset per papir, og behandlingstid må påregnes.

Se Helsenorge.no: Klage og erstatning

Innsyn i journal/Min journal

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les mer om pasientjournalen på www.helsenorge.no

Rett til innsyn i egen journal
Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

I helt spesielle tilfeller kan helsepersonell nekte pasienten innsyn i hele eller deler av journalen. Pasienten kan klage på denne avgjørelsen til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Opplysningene i journalen er underlagt taushetsplikt. Pasienten kan derfor motsette seg at andre får innsyn i journalen.

Kopi av pasientjournal

Dersom du ønsker kopi av pasientjournal, må du fylle ut et skjema:
Skjema for innsyn i journal ved Diakonhjemmet Sykehus

Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til:  

Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Vi gjør også oppmerksom på at man ikke kan sende sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter per e-post.

Har du spørsmål?
Ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet Sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 08.00 – 15.00


Kiosk og kafe

​På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen. Det finnes i tillegg automater med enkel mat og drikke i resepsjonsområdet. Åpningstider kiosk og kafé:

  • Mandag-fredag: kl. 9 - 18
  • Lørdag: kl. 10.30 - 17
  • Søndag: kl.10.30 - 17
Det er ikke minibank på sykehuset. 


Media

​Pasienter som ønsker å uttale seg til media om sitt sykehusopphold står selvsagt fritt til å gjøre det. Sykehus er komplekse organisasjoner som det kan være vanskelig å orientere seg i. Pasienter er velkommen til å rådføre seg med helsepersonell eller sykehusets kommunikasjonsavdeling ved omgang med mediene.

Media bes ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen for å få bistand til å få avtaler med ledelse og aktuelt helsepersonell.

Kommunikasjonsavdelingen.aspx

Mobiltelefon

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Se også regler for fotografering i sykehuset. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Organisasjonsnummer

​Sykehusets organisasjonsnrummer er: 982 791 952 

Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00 
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon 21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Parkering på sykehuset

Steinerud  Vinderen  Tåsen

P-avgift

Ordinære gjesteplasser er avgiftsbelagte man. til lør. mellom kl 08.00 og 17.00 Pris: Kr. 25 pr time, maks betalt P-tid er åtte timer. 
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkerer gratis på oppmerkede plasser.

Hvordan betale for parkering

Kontant
Man kan betale med mynter. Ubenyttet parkeringsavgift blir ikke refundert.

Betalingskort
Stikk inn kortet og velg beløp ved å trykke på verdiknappene. Ved å velge maksimal P-tid kan man avslutte betalingen når man forlater området ved å stikke kortet inn på nytt. Fordelen med denne betalingsformen er at man betaler kun for tiden man står parkert.

Appen EasyPark
Med denne tjenesten kan man betale med en egen App eller SMS. Appen kan lastes ned for iOS og Android og man kan få hjelp ved å ringe 03456.

SMS EasyPark
Send SMS til til 2410 med koden 0923 og bilens registreringsnummer. Eksempel: 0923 AB12345.
Betaling per SMS gir to timer parkeringstid, men kan avsluttes tidligere ved å sende stopp til 2410.
EasyPark-tjenesten koster 25% mer enn andre betalingsmåter og blir belastet mobilregningen. Med dagens pris blir dette kr. 32 pr time.

Appen Park Nordic
Denne appen er gratis. Se nærmere informasjon på parkeringsautomatene.


Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise som pasient, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst tre kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Skal du til undersøkelse eller behandling, ordner du i utgangspunktet reisen selv. Du legger ut for reisen og søker om refusjon av dine utgifter i etterkant ved å sende inn reiseregningsskjema og nødvendig dokumentasjon. Originaldokumenter og kvitteringer som legges ved reiseregningsskjemaet vil ikke bli returnert).

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan benytte deg av rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av din lege. Mangler det tilbud om rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av ditt pasientreisekontor.

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Prestetjeneste

​Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet Sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Radiologi/røntgen

​Radiologisk avdeling ligger like ved hovedinngangen i Diakonveien 12. Du kan eventuelt bruke innngangen fra Reidar Kobros vei 5.
Avdelingen tilbyr bildediagnostisk behandling ved bruk av vanlig røntgen, CT, MR og ultralyd. 

Åpent fortrinnsvis på dagtid i ukedagene, om ikke annet er avtalt.

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet Sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sosiale medier

​Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det


Sykehuskirke og Stillerom

​På Steinerud er det en sykehuskirke og et stillerom som alltid er åpne. Her er du velkommen til en rolig stund. Spør gjerne i resepsjonen om hvor du finner disse rommene. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

Sykehusverter

​I resepsjonsområdet og i poliklinikkområdet på Steinerud møter du sykehusvertene. Disse er frivillige som hjelper deg med å finne fram på sykehuset og som kan følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine røde vester eller mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp. 

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å vurdere om det er behov for tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å gi helsehjelp på en forsvarlig måte og sikre at det er god informasjon og kommunikasjon.
  • Hvis du har begrensede norskkunnskaper kan det hende at det er behov for tolk for å sikre at alt som blir sagt blir forstått.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Trådløst nettverk

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: SykehusGjest. 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.