Klinikk for medisin

Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Et nytt koronavirus ble oppdaget i Kina i januar 2020. Dette fikk senere navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli vurdert med tanke på om du kan ha covid-19. Dette innebærer at du blir stilt noen spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot som mulig smittet pasient. Spørsmålene kan for eksempel være: 

  • Har du fått påvist covid-19?
  • Har du hatt nærkontakt med en person som har fått påvist koronaviurus?
  • Har du hoste, tungpust eller feber?
  • Har du diare, oppkast, eller tap av lukt- og smakssans?

Hvis du svarer ja på ett av disse spørsmålene og utredningen eller behandlingen ikke kan vente, vil du bli testet for covid-19.  

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i cirka fem sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen hvor den holdes i cirka fem sekunder. Testen kan være litt ubehagelig.Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Denne informasjonen gjelder deg som er henvist til sykehuset. Følg med på din hjemkommunes nettside for informasjon om testing for covid-19.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen av om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er som hovedregel kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Sykehuset har ikke lenger restriksjoner for besøkende, men hvis dere planlegger besøk er det viktig at dere avtaler med avdelingen. Da får dere veiledning i nødvendige rutiner for smittevern. Dersom pårørende er i en risikogruppe bør behovet for besøk vurderes ut fra pasientens tilstand. 

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les mer om Røntgen av brystkassen

Røntgen av brystkassen

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkelsen vi gjør oftest.

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av brystkassen

Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Generelt om henvisninger (for fastleger og andre henvisere)

Gå til Blodprøve

Behandling

Det er foreløpig ingen etablert behandling som virker på selve koronaviruset, men vaksine gir god beskyttelse mot sykdom dersom du er fullvaksinert. Hensikten med vaksinasjon mot koronavirus er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Vaksinasjon gir vanligvis ingen eller milde bivirkninger.

Hvem som blir vaksinert følger av vaksinasjonsprogrammet i din hjemkommune.
Les mer om vaksine på fhi.no

Den generelle behandlingen består i febernedsettende, oksygentilførsel, og intravenøs væskebehandling etter behov. Pasienter med lavt surstoffnivå i blodet kan ha nytte av immundempende behandling med et kortison-preparat. De fleste pasienter vil også få behandling som skal redusere risikoen for blodpropp. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. 

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos pasienter med covid-19 som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

 

 

Les mer om Intubasjon

Intubasjon

Ved intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin). 

Intubasjon kan utføres på mange ulike måter, men som regel gjør vi det etter at du har fått narkose, eller etter at du har blitt bevisstløs på grunn av alvorlig sykdom eller skade, og pustefunksjonen er utilstrekkelig. Ved å intubere, sikrer vi fri luftpassasje til lungene, og hindrer samtidig at blod, slim, mageinnhold kan komme ned i lungene.

Alternative måter å utføre intubasjon på er såkalt våken intubasjon, der vi bruker et fiberoptisk instrument eller videolaryngoskop. Da får du kun lokalbedøvelse og lett narkose. Dette er tryggest i situasjoner der anatomien er sterkt avvikende og vi ikke kan se stemmespalten med et vanlig laryngoskop.

I tillegg til intubering finnes også andre måter å sikre luftveiene på og hjelpe deg å puste, som larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

  1. Før

    Har du problemer med å gape, har løse tenner og/ eller stiv nakke er det viktig at du sier fra om dette til anestesipersonellet når du kommer på sykehuset. Du vil også bli spurt om dette.

    Det er viktig at du faster før narkose. Dersom du ikke har fastet kan det sive mageinnhold og/eller magesyre ned i luftrøret (aspirasjon) før vi rekker å få tuben på plass. Hvis du får mageinnhold ned i lungene, får du en "kjemisk lungebetennelse" som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller, spesielt ved øyeblikkelig hjelp, er det ikke mulig å være fastende, og da veies fordeler opp mot risiko.

  2. Under

    I bunnen av svelget sitter åpningen til luftrøret, i selve åpningen sitter stemmebåndene. Vi bruker et buet metallblad med en lyskilde i tuppen (laryngoskop) for å kunne se se stemmespalten din og fører tuben ned gjennom stemmespalten og ned i luftrøret. Nær tuppen er tuben omsluttet av en tynn plastmansjett som kan blåses opp for å hindre at det skal renne spytt og slim fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan vi hjelpe deg å puste.

    Selve innledningen (det å bli lagt i narkose) og intubasjonsprosedyren på sovende pasient tar fra 30-180 sekunder, avhengig av teknikk som er valgt og vanskelighetsgrad. Våkenintubering med fiberoptisk instrument (bronchoskop) tar flere minutter.

    Tuben kan kobles til en håndholdt pusteballong eller ventilator som kan hjelpe til med, eller overta pustefunksjonen. Når du er i generell narkose kan vi gi narkosegasser i luften som du puster for å holde deg i narkose (generell anestesi).

  3. Etter

    Etter narkosen (eller når du har blitt frisk nok), fjerner vi tuben. Vi må være sikre på at du er våken nok, og har tilstrekkelig pustefunksjon, det vil si at du kan puste selv og har fått tilbake beskyttende luftveisreflekser som svelging og hosting.

    Det er også mulig å være helt våken uten bedøvelse og samtidig ha en tube i luftrøret uten at det er veldig ubehagelig.

    Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen 1-2 dager etter intubasjon.

Gå til Intubasjon

Les mer om Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen inn i luftrøret slik at du kan trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Vi gjør dette når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.

  1. Før

    Du blir innlagt på lunge overvåkning dagen før operasjonen. Her får du samtale med anestesilege og den kirurgen som skal operere deg.

    Du skal være fastende fra midnatt.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen blir du lagt i narkose av anestesilege.

    Vi lager vi et hull på halsen inn i luftrøret ditt for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Inn i dette hullet legger vi en tube/rør som vi fester med et bånd rundt halsen din.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du overflyttet til oppvåkningsavdelingen.

    Tuben skal du ha i 7-10 dager. Dette er fordi tuben skal danne en kanal. Etter det blir den byttet ut med en silikontube som er mykere enn den første.

Vær oppmerksom

Respirator tilsluttet trakeostomi kan være et behandlingsvalg når det er behov for mekanisk pustestøtte største delen av døgnet. Det er viktig at du er klar over hvilke praktiske fordeler og ulemper det kan medføre å ha en trakealtube, før denne blir innlagt.

Fordelen er at du har full kontroll over respirasjonen og at du har tilgang til rengjøring og trakealsuging. Ulempen er økt infeksjonsrisiko, eventuelt tale- og spisevansker, i tillegg at det kreves en mye utstyr og hjelp. Dersom du er avhengig av respiratoren hele døgnet for å puste, skal det være en person tilgjengelig sammen med deg hele døgnet.

Gå til Invasiv ventilasjon

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og vanligvis ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert i minst  4 dager, noen ganger lenger, fra du ble syk og ha vært feberfri i minst 24 timer før isolering kan oppheves. 

Les mer om oppheving av isolering på fhi.no

Legen din vil informere deg om hva som gjelder for deg før du blir skrevet ut. Det er vanlig at det kan gå noen uker til måneder før du føler deg helt frisk etter covid-19. For noen kan det være aktuelt med rehabilitering.

Forløpet etter covid- 19 varierer fra person til person. Noen bruker tid på å komme seg i form. Etter utskrivning hjem fra sykehuset, blir hverdagen for mange litt tyngre, spesielt i starten.

Det er normalt å oppleve èn eller flere av disse symptomene etter en virusinfeksjon:

  • Utmattelse (fatigue).
  • Påvirket hukommelse og konsentrasjon.
  • Tørrhoste og hodepine.
  • Smerter i skjelett og muskulatur, ofte rundt brystet hvor pustemuskulaturen fester seg.
  • Lettere andpusten og behov for å ta pauser ved aktivitet.
  • Dårligere kondisjon.
  • Hjertebank, uregelmessig puls.

Tidlig aktivitet

  • Gå tur, bedre med to korte økter enn èn lang. Øk gradvis lengden og intensiteten etter hvert som formen bedrer seg.
  • Tren gjerne med lette vekter, korte økter er lurt. Gjerne 4 repetisjoner gjentatt 4 ganger. (4x4)
  • Yoga, Tai Chi, dans på stuegulvet, lystbetont aktivitet.
  • Lytt til kroppen, ikke press deg til makspuls i starten.
  • Husk at daglig aktivitet er trening.

Tips til videre selvhjelp

  • Fortsett gjerne med mini-PEP fløyta du fikk på sykehuset.
  • Bruk leppepust (pust rolig inn gjennom nesa og blås ut gjennom nesten lukkede lepper, som når du skal blåse ut et lys).
  • Ved hostekule, forsøk hoste med lukket munn, drikk væske eller prøv et drops.
  • Ligg på magen på dagtid. Hvis dette er ubehagelig, rull en dyne på langs og legg deg halvveis over (som i stabilt sideleie). Sov gjerne på magen om natta.

Hvis plagene vedvarer mer enn 3 måneder ta kontakt med fastlegen din.

Rapportering om pasienter innlagt i sykehus

Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er et medisinsk kvalitetsregister. På nettsidene til Helse Bergen vil du kunne lese om formålet med registeret, og finne informasjon om hva som registreres for henholdsvis intensivdelen og pandemidelen, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger.

Les mer om Norsk intensiv- og pandemiregister herDet sendes melding om alle nye tilfeller av covid-19 til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

NB: Sykehusapotekets publikumsekspedisjon er stengt fredag 7 oktober  kl 11.30 - 15, pga begravelse til en ansatt. Det er påpent igjen kl 15 - 16.

Sykehusapoteket holder til i sykenhusets underetasje ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Nærmeste inngang er Reidar Kobros vei 5, evt fra hovedinngangen i Diakonveien 12. ​
Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9 - 16.
Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har taushetsplikt. 
Telefon: ​ 22 45 15 80  

Les mer om Diakonhjemmet sykehusapotek

Avbestilling og endring av time

Alle som har poliklinisk time på Diakonhjemmet sykehus får en påminning fra sykehuset på sms fem dager i forkant, og fra det elektroniske innsjekkingssystemet to timer før avtalen.

Avbestille time?

Du kan avbestille eller endre timeavtale ved å ringe sykehuset på nummeret oppgitt i innkallingsbrevet, evt. på telefon 22 45 48 00. Telefonkontakt kun mulig på dagtid.

Henvendelser knyttet til avbestilling eller endring av time kan ikke sendes på e-post.

NB: Man kan ikke lenger endre time elektronisk i MinJournal, da den er fjernet pga sikkerhetsproblemer.

Timeavtalen må endres minst 24 timer i forveien på hverdager eller senest kl. 12 på fredag hvis timen er på mandag, hvis ikke må du betale gebyr.

Gebyret for ikke å møte opp til avtalt time er kr. 1.125,-  for pasienter som mottar fysiske helsetjenester og kr. 375,- for pasienter som mottar psykiske helsetjenester. Dette gjelder selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel.

Beløpene kan endres. Følg med på Helsenorge​ for endringer.​

Ved endringer eller avbestillinger av operasjon bør sykehuset kontaktes senest en uke før operasjonstidspunktet for at sykehuset skal få omprioritert sine ressursser. Manglende oppmøte til planlagte timer i sykehuset legger beslag på store ressurser årlig.​

Luftveissymptomer?
Har du luftveissymptomer ellerer i karantene?
Les mer om hvordan du skal forholde deg:
Oppdatert ​informasjon om koronavirussituasjonen​.

Besøkstider/visittider

På de somatiske avdelingene kan man ha besøk av maks to besøkende/pårørende om gangen i visittiden, kl 14 - 18.
På de psykiatriske avdelingene avtaler man individuelt.
Vi oppfordrer generelt til å begrense besøk.
Besøkende og polikliniske pasienter skal følge smittevernreglene under oppholdet på sykehuset (selv om man er vaksinert).

Covidsituasjonen kan påvirke mulighetene for besøk ved sykehuset. Sjekk informasjonssiden om koronavirus for å se endringer og begrensninger i besøksmuligheten.

Informasjon om koronavirus - Diakonhjemmet Sykehus

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.00
  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen
  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.

Betaling, egenandel og frikort

Etter besøk kan du betale via Vipps, automat i resepsjonen eller ​du kan få faktura hjem.​​

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Blodprøver

Fysisk helse

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf.  22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Psykisk helse

Ved Senter for psykofarmakologi har vi bred kunnskap om medisiner som brukes av pasienter med psykiske lidelser. På vårt laboratorium måles mengden medisin i blodet. Vi analyserer også gener som har betydning for effekt og bivirkninger av medisiner.


Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. Vi oppfordrer pårørende til å velge blomster til alles glede. Les mer via lenken under.

Blomster på sykehus

Bruk av sykehusets e-postadresse

Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i en epost.
Slike henvendelser må sendes

Diakonhjemmet sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Les mer via lenken under:
Bruk av sykehusets e-po​stadresse ​

Finn oss

Steinerud
Diakonveien 12, 0370 Oslo (Kart)
På Steinerud finner du:

  • Fysisk helse
  • Alderspsykiatrisk avdeling 
  • Tilhørende poliklinikker
  • Akuttmottak
  • Medisinske serviceavdelinger 
  • Apotek og administrasjon.


Vinderen
​Forskningsveien 7 og 13, 0373 Oslo (Kart​)
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Forklaring på ord og uttrykk

​​I psykisk helsetjeneste benytter vi endel ord og uttrykke som kan være vanskelig å forstå. På disse sidene finner du forklaring på et utvalg av disse og også på en del generelle medisinske begreper. I tillegg finner du noen oppføringer av mer kuriøs art.  

Forklaringene er i varierende grad fullstendige, men vi håper de kan være til nytte. 

Forklaring av ord og uttrykk

Frivillighet og sykehusverter

​Diakonhjemmet sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? 

Hva kan frivillige bidra med?

Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet på Steinerud, der de kan hjelpe deg med registrering når du ankommer sykehuset. De kan hjelpe deg å finne frem, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp.  
Andre frivillige kan delta i våke- og nærværstjeneste hvor de sitter ved sengen til pasienter som har ekstra behov. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.
De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Frivillighet ved Diakonhjemmet sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet sykehus har gavekonto 7038 05 28426

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Journalinnsyn

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les også om pasientjournalen på www.helsenorge.noRett til innsyn i egen journal
Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

Pasienter knyttet til Diakonhjemmet sykehus har foreløpig ikke anledning til å lese journalen sin elektronisk.  
Vi kommer tilbake med den muligheten på et senere tidspunkt.

Se Rett til innsyn i egen journal​

Ved spørsmål ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 09.00 – 14.30

Kart, parkering og adkomst

Adkomst til Steinerud

  • T-bane: Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon, linje 2 eller 3 til Borgen stasjon.  
  • Buss: Nr 46 til Frøensalleen eller nr 45 til Volvat​
  • Bil: Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar og kjør inn Diakonveien. Skal du til hovedinngangen er det parkeringsplass etter 500 meter rett frem. Skal du til inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek), ta til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter, deretter stikkvei til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)  Google maps.
    Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du da inn Reidar Kobros vei.

Adkomst​ til Vinderen

  • T-bane: ​Linje 1 til Vinderen eller linje 4 eller 5 til Blinderen.
  • Buss: Nr 23 til Gaustad. Se www.ruter.no for mer informasjon.
  • Bil: Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon, og følg skilting inn ved Forskningssentrene. Parkering på anvis​te plasser. 

Parkering Steinerud​

Ordinære gjesteplasser er avgiftsbelagte man. til lør. mellom kl 08.00 og 17.00 Pris: Kr. 25 pr time, maks betalt P-tid er åtte timer. 
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Reidar Kobros vei.
 
Se oversiktkart over parkering og innganger på Steinerud.​

​Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Ditt kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.

Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt kort eller mynt i betalingsautomat
  2. Easypark app, med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper.

Parkering Vinderen

Parkering på oppmerkede p-plasser. P-avgift fra 07.00 til kl. 17.00.

Se Google maps:

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​

Kiosk og kafe

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen. Det finnes i tillegg automater med enkel drikke i resepsjonsområdet. 

Meny

Åpningstider:
Mandag - fredag: kl 09 - 16.30
Lørdag - søndag: kl 10 - 16

Det er ikke minibank på sykehuset. 

Mobiltelefon, trådløst nettverk, sosiale medier

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: Gjestenett 

Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort

  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd

  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00  
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon  21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst ti kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Les mer om pasienttreiser: 
Rettigheter og muligheter for pasienter

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Preste- og diakontjenesten

​Sykehusprestene og sykehusdiakonen har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

​På grunn av koronavirussituasjonen kan det være spesielle retningslinjer mtp. smittevern og begrensninger på besøk. Oppdatert informasjon om dette finner du her: Informasjon om koronasituasjonen

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sykehuskirke og stillerom

​På Steinerud er det et døgnåpent kirkerom like til høyre for hovedinngangen, i resepsjonsområdet. I 1. etasje er også et stillerom som alltid er åpent. Her er du velkommen til en rolig stund. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

I kapellet ved nordvestre hjørne av sykehuset kan prestene tilby båreandakter i forbindelse med overføring til begravelses-/bisettelsessted.

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles kvalitfisert tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Se mer: Rett til tolk​

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter

​Til deg som er tilbudt videokonferanse med en behandler på Diakonhjemmet Sykehus. Følg instruksjonen via lenken under for å koble deg opp.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter


Fant du det du lette etter?