Har du vondt et pinlig sted?
Se filmen der du møter en av våre spesialister, og en pasient som forteller sin historie.
En fistel er en unormal forbindelse mellom to hulorganer, for eksempel blodårer, tarm eller andre organer. Fistler som går fra tarmen og ut til huden er en smal kanal som har dannet seg mellom indre del av endetarmen og huden rundt endetarmsåpningen. Det finnes ulike operasjonsteknikker for å få behandle fistler.
Det finnes ulike behandlingsmetoder for å behandle fistler. Dersom du har en fistel mellom tarm og hud, vurderer vi om du har behov for behandling, og i så fall hvilken behandling som kan være best for deg.
Vurderingen bygger på en medisinsk faglig vurdering og dialog mellom deg og helsepersonell. Å være med og ta beslutninger om egen behandling er en rettighet du har. Dette kalles samvalg.
Samvalg betyr at du får informasjon om aktuelle behandlingsalternativer, samt fordeler og ulemper ved disse. Sammen med helsepersonell kan du vurdere alternativene opp mot hva som er viktig for deg, slik at beslutningen blir best mulig tilpasset din situasjon.
Du kan for eksempel stille behandler disse spørsmålene:
Du kan lese mer om samvalg på helsenorge.no
Henvisning til spesialisthelsetjenesten sendes vanligvis fra fastlege eller annet helsepersonell med henvisningsrett.
Når henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten, vurderer vi om du har rett til utredning eller behandling. Henvisningen skal vurderes innen 10 virkedager.
Innen samme frist får du og henviser skriftlig svar på utfallet av vurderingen. Svaret gir oversikt over videre oppfølging og forklarer hva som vil skje i resten av forløpet.
Du vil få innkalling til poliklinikken før operasjonen. Vanligvis skjer dette 1–2 uker før, men i noen tilfeller kan timen være dagen før operasjonen.
På poliklinikken:
Du vil få informasjon om hva som gjelder for deg.
Før operasjonen må tarmen tømmes. Dette gjøres ved hjelp av et tarmtømmemiddel. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med klyster på operasjonsdagen. Du får beskjed dersom dette gjelder deg.
For å forebygge blodpropp får du blodfortynnende sprøyte. Før operasjonen får du også medisiner som virker beroligende.
Kvelden før operasjonen skal du:
Før operasjonen må du faste. Dersom du ikke møter fastende, kan det hende at operasjonen må utsettes eller avlyses.
Dette gjelder:
Du kan:
Dersom du har spist eller drukket utenom disse tidene, er det viktig at du sier ifra til personalet.
Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Dersom dette gjelder deg, vil du få egen beskjed.
Operasjonen blir utført i narkose.
Før operasjonen starter, legger vi inn et blærekateter. Dette gjør vi for å sikre at urin ikke blir liggende i blæren og presse på operasjonsområdet under inngrepet.
Etter operasjonen blir du flyttet til overvåkningsavdelingen, der du vanligvis ligger i noen timer.
I starten etter operasjonen får du kun drikke. Kirurgen vurderer når du kan begynne å spise fast føde. Dette for å redusere belastningen på det opererte området. Når du begynner å spise, vil du få avføringsmiddel for å forebygge forstoppelse.
Du må regne med å ha blærekateter i noen dager etter operasjonen. Noen pasienter vil også få lagt inn dren. Du får informasjon dersom dette gjelder deg.
Kirurgen vurderer hvor lenge du skal være sengeliggende, og når du kan være mer i aktivitet. Behov for sykmelding etter operasjonen avhenger blant annet av hvilken type arbeid du har og hvordan forløpet blir.
Ta kontakt med avdelingen dersom du får ett eller flere av følgende symptomer:
Blir du akutt syk, ring 113.

Diakonveien 12
0370 Oslo