Før

Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

Etter

Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Før

Vi vil måle blodtrykket ditt når du er avslappet. Derfor bør du helst ikke være i fysisk aktivitet, spise, drikke, røyke eller innta koffein de siste 15 minuttene før blodtrykket skal måles.

Under

Riktig måleteknikk er avgjørende for at det målte blodtrykket skal bli mest mulig korrekt.

Du skal sitte eller ligge stille uten å ha beina i kors. Hvil armen din på et bord eller annen støtte, slik at midten av overarmen er i hjertehøyde, samtidig som armen hviler inntil kroppen.

Hverken du eller den som måler blodtrykket skal snakke under blodtrykksmålingen.

En blodtrykksmansjett blir plassert midt på overarmen. Mansjetten blåses opp slik at den strammer rundt overarmen før luften gradvis blir sluppet ut.

Blodtrykksmansjetten er koblet til et blodtrykksapparat som leser av blodtrykket. Ofte må vi gjenta målingen flere ganger for å få et riktig resultat.

Etter

Resultatet av blodtrykksmålingen får du med en gang. Resultatet kan ha betydning for videre undersøkelser og behandling.

Før

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

Ta med legitimasjon

Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

Blodprøver av barn

Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan skal jeg forberede meg?

Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?

Hva vil det si å være fastende?

Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?

Kan jeg trene før blodprøvetakingen?

Tidspunkt for blodprøvetaking?

Skal jeg ta med rekvisisjon?

Gjør det vondt?

Hvordan går blodprøvetakingen for seg?

Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?

Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?

Når får jeg analyseresultatet?

Skal jeg betale egenandel?

Under

Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Si fra om du blir uvel underveis

For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Etter

Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

Resultat av undersøkelsen

Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Generelt om henvisninger (for fastleger og andre henvisere)

Før

Amming

Under

CT med intravenøs kontrastvæske

Etter

Resultat av undersøkelsen

Før

Ved symptomer på hjerneslag der det kan være aktuelt med trombolysebehandling gjør vi først en rask nevrologisk undersøkelse. Etter CT- eller MR-undersøkelse avklarer vi om du skal starte med trombolysebehandling. I noen tilfeller blir det tatt blodprøver før behandlingen starter.

Under

Trombolysebehandlingen blir gitt intravenøst via venekanyle, vanligvis i armen/på hånden. Under og rett etter behandlingen blir blant annet puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor (hjerneovervåking).

Etter

For å følge med på hvordan behandlingen virker gjennomfører vi hyppige nevrologiske undersøkelser. Intensiteten av den første hjerneovervåkingen avhenger av din tilstand og resultater av undersøkelser. Overvåkingen blir som regel redusert gradvis i løpet av det første døgnet. Trombolysebehandling innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning (2-5%).

For sikkerhets skyld anbefaler vi sengeleie den første tiden. Bildekontroll (CT eller MR) blir tatt etter 12 - 24 timer. Dette er for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling og for å vurdere endelig infarktstørrelse.

Oppfølgingen er avhengig av den kliniske situasjonen og av resultatene av undersøkelsene vi har gjort. Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. Vi kartlegger dine rehabiliteringsbehov og den første rehabiliteringen starter allerede på sykehuset.

Før

Behandlingen krever ingen forberedelser. Vi måler blodtrykket ditt hyppig i akuttfasen.

Under

Du kan få blodtrykksmedisin i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig under behandlingen.

Etter

Vi vil følge med på blodtrykket ditt etter behandlingen for å se effekt av medisinen. Varighet av behandlingen avhenger av resultatet av målingene.

Før

Vi ønsker at du tar med deg

• individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
• oppdatert medisinliste (legemiddelliste)
• ortopediske hjelpemidler dersom du har det
• treningstøy og eventuelt badetøy dersom sykehuset benytter basseng

Vi trenger informasjon om

• du har behov for spesialkost
• du har behov for tolk
• du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Tenk gjennom målene du har for oppholdet

Dine mål for oppholdet er viktig og har fokus for din rehabilitering. Når du møter fagpersonene så har de lest henvisningen din og de har da noen opplysninger om hva som er viktig for deg, og eventuelt hvilke mål du har. Dette danner grunnlaget om hva som kan være relevante temaer og mål for oppholdet ditt.

Formulere mål

Du utarbeider dine mål i samarbeid med ditt tverrfaglige team i første fase av rehabiliteringen. Det kan også være aktuelt å involvere dine pårørende i arbeidet.Hvis det er vanskelig å formulere mål vil vi hjelpe deg med å konkretisere dem mer for deg. Som en hjelp i å skape presise målsetninger benytter vi ofte akronymet SMART som en huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mulig.S - spesifiktM - målbartA - akseptert eller aktivitetsrettetR - realistisk ogT - tidsavgrenset

En viktig motivasjonsfaktor for måloppnåelse er at du selv har tro på at det er mulig å nå målet og at du er motivet for å oppnå målene. Det tverrfaglige teamet ditt vil så langt som mulig bistå i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåelse skal bli mulig.

Viktige ting å ta hensyn til i formuleringen av mål kan være:

• Personlige faktorer som personlighet, interesser, mestringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon osv.
• Symptombildet som tar hensyn til utfall, symptomer og endringer etter aktuelle skade/sykdom.
• Tidsaspektet for eksempel hvor du befinner seg i rehabiliteringsforløpet. Tidlig i forløpet kan endringer skje raskt og det kan være nødvendig å endre målene hyppigere.

Målmøter

Det vil bli avholdt jevnlige målmøter mellom deg, dine pårørende og det tverrfaglige teamet ditt når det er aktuelt i løpet av oppholdet.

Under

Varighet

Ved innleggelse vil du

• få samtale med og undersøkelse av sykepleier og lege
• bli skrevet inn i journalsystemet
• få informasjon om det tverrfaglige teamet
• få gjennomgang av praktiske rutiner i avdelingen som måltider, brannrutiner og annet
• og dine pårørende få tilpasset informasjon og omvisning i avdelingen og andre arealer på sykehuset

Eventuelle pårørende oppfordres til å være med på innleggelsesdagen.

Kartlegging

For å kunne gi et rehabiliteringstilbud som er individualisert og rettet mot dine behov og mål, gjennomføres det en kartlegging. Det innebærer samtaler, tester og observasjoner. Kartleggingen og rehabiliteringen retter seg mot disse områdene

• bevissthetsnivå
• smerte
• språk og kommunikasjon
• medisinske forhold
• motorisk funksjon
• kognitiv funksjon
• ernæring
• sosiale og miljømessige faktorer
• arbeid, utdannelse og deltakelse

Målstyrt rehabiliteringsprosess

Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du setter for deg selv sammen med det tverrfaglige rehabiliteringsteamet.

Et tverrfaglig team ledet av behandlingsansvarlige lege samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. En teamkoordinator koordinerer rehabiliteringen, og sikrer samhandling internt i sykehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnere. Har du behov for, og ønsker selv, en individuell plan (IP) og/eller koordinator etablerer vi kontakt med koordinerende enhet og koordinator i din hjemkommune. Har du behov for oppfølging fra kommunale helsetjenester oppretter vi tidlig kontakt med hjemkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg en god overføring til hjemmet.

Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke.

Sammen med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som dokumenteres i en målplan. Det arrangeres målmøter for å sikre fremgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørende kan delta på møter dersom du ønsker det.

Rehabiliteringen baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil si at rehabiliteringen tar utgangspunkt i oppdatert forskning, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine egne og andre pasienters erfaringer.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du

• tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
• oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
• ivaretar ernæringsbehov, huden, blære og tarmfunksjon
• mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
• mestrer din nye livssituasjon

Tverrfaglig helhetlig rehabilitering

Helhetlig rehabilitering forutsetter en tverrfaglig tilnærming der en rekke ulike fagpersoner bidrar til å belyse og bedre din livssituasjon.

Et tverrfaglig team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sykepleier, helsefagarbeider, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

Helhetlig rehabilitering er opptatt av din totale livssituasjon, og hvordan fysiske og kognitive følger av sykdom eller skade påvirker din livskvalitet og rollene du har i livet.

Egeninnsats og trening i daglige gjøremål

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Under oppholdet trener du på alle daglige gjøremål. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter. Treningen begynner med en gang, og foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Timeplanen gjenspeiler målplanen din, og synliggjør betydningen av balanse mellom aktivitet og hvile.

I starten vil vi sammen finne ut hva du bør prioritere. Dine egne mål og resultatene fra kartleggingen vil være førende for videre tiltak og rehabilitering under oppholdet.

Rehabiliteringen foregår individuelt og i grupper. Dagene blir individuelt tilpasset din kapasitet og dine behov.

Forberedelse til hjemreise

Det tverrfaglige teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltakene i ditt hjemmemiljø. Den videre rehabiliteringsprosessen tilpasses ut fra erfaringene du gjør deg hjemme.

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

• Møte med pårørende.
• Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele- og videokommunikasjon.
• Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune.
• Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares.
• Uskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet.

Medisiner og "Mine resepter"

Under oppholdet og før du reiser hjem kan det bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Før utreise vil du få en oppdatert legemiddelliste og informasjon fra legen ved avdelingen om hvilke medisiner du skal bruke. Eventuelle resepter sendes elektronisk til apotek.

Tjenesten "Mine resepter" på helsenorge.no gir deg som har fått e-resepter oversikt over

• dine aktive resepter
• legemidler du har fått utlevert på apotek
• antall utleveringer som er gjort

Før hjemreise bør du har oversikt over

• om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr
• hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen
• om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen

Etter

Oppfølging

Etter utskrivelse blir du fulgt opp av fastlegen din og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Epikrise sendes fastlege og tverrfaglig rapport sendes med ditt samtykke til aktuelle oppfølgende instanser.

Ved behov vil vi komme med anbefaling om videre utredninger/henvisninger og videre behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphold ved sykehuset.

Rehabilitering i kommuner og ved private rehabiliteringsinstitusjoner

Kommuner

Det er ulike rehabiliteringstilbud og tjenester i kommunene. Koordinerende enhet eller tjenestekontoret i din kommune kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tjenester. På helsenorge.no kan du finne generell informasjon om kommunale hjelpetilbud

Private rehabiliteringsinstitusjoner

Det finnes også rehabiliteringstilbud ved private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene. Du kan finne mer informasjon om det på nettsidene til de regionale koordinerende enhetene i landet eller ringe den nasjonale ReHabiliteringstelefonen 800 300 61.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbud på tjenesten Velg behandlingssted på helsenorge.no