PO/intensivavdeling / Klinikk for medisin

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt skyldes at en blodpropp helt eller delvis tetter til en av kransårene i hjertet ditt. Kransårene er de blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Blir en eller flere av kransårene tette, vil det ofte gi symptomer i form av sterke brystsmerter. Tilstanden er alvorlig og det er derfor viktig at du kommer raskt til sykehuset for behandling.  

Innledning

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (blodårene i hjertet) som ligger utenpå hjertet.

Hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Vi kaller prosessen aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Illustrasjon av hjertets anatomi.

Faktorer som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet, dårlig kosthold og diabetes. I tillegg kommer faktorer som du ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Når en blodpropp stopper forsyningen av blod til hjertemuskulaturen, oppstår et hjerteinfarkt. Det aktuelle området av hjertemuskelen dør og det dannes arrvev. Er hjerteinfarktet større vil hjertets pumpeevne bli redusert.


Symptomer

Klemmende smerter sentralt i brystet er et typisk symptom på hjerteinfarkt. Smertene kan stråle ut i venstre arm, ut i begge armer, til mellom skulderbladene, opp mot hals, nakke og kjeve eller til øverste del av mage. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette og tung pust. Diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»).

Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler. Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Har du symptomer som gir mistanke om hjerteinfarkt skal du kontakte lege. Legen når du via 113, legevakten eller fastlegen din.
Ved mistanke om hjerteinfarkt tar ambulansepersonell EKG av deg. Resultatet blir vurdert av lege.
Ved ankomst på sykehuset blir EKG vurdert, blodprøver tatt, hjertet undersøkt med ultralyd og kransårene undersøkt med koronar angiografi.
Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi se om hjertet slår regelmessig, om det er rytmeforstyrrelse eller ekstraslag. Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet. EKG er viktig ved utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

    Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Gå til EKG

Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før en operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Vi vil også kunne måle blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Gå til Ultralyd av hjertet

Les mer om Trange hjertepulsårer

Trange hjertepulsårer

PCI (utblokking) er en teknikk som brukes for å utvide trange områder i hjertets kransarterier. Behandlingen blir brukt ved Angina Pectoris og hjerteinfarkt.  

  1. Før

    Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det. Du kan spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen. Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker.

    Du kan ta dine faste morgenmedisiner, unntatt

    • diuretika (vanndrivende
    • blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane
    • metformin (diabetesmedisin)
    På sykehuset
    • Du får muntlig informasjon om undersøkelsen. Gi oss beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
    • Vi måler blodtrykk og puls og tar EKG
    • Vi barberer håndledd og lyske
    • Du får en venekanyle i armen
    • Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
    • Du får tilbud om en beroligende tablett
    • Du skal tisse før undersøkelsen

    Du blir kjørt til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse.

  2. Under

    Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Vi gir kontrastvæske gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

    Et kateter med ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransarterien åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

    Gjør det vondt?

    Under inngrepet kan du merke forbigående smerter og ubehag i arm når vi fører inn kateteret, og når vi blåser oppballongen for utblokking av åren. Du kan også oppleve varmefornemmelse når du får kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan du også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen. Noen får brystsmerter og tungpusthet. Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet blir lukket.

    Du får smertestillende og beroligende midler ved behov.

  3. Etter

    Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmer legen.

    Dette må du ta hensyn til etter inngrepet
    • Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
    • Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
    • Hold bandasjen tørr
    • Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
    • Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
    • Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
    • Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet
    Når du kommer hjem
    Sykmelding

    Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderer vi individuelt.

    Bilkjøring
    • Vi anbefaler at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
    • Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen orienterer deg om dette.
    Seksualliv

    Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

    Psykiske reaksjoner

    Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

    Aktivitet

    • Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

    • Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

    • Det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervalltrening på treningsstudio er nyttig.

    Oppfølging og trening

    Noen av landets sykehus har tilbud om opptrening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Spør helsepersonell på ditt sykehus om hvilket tilbud som er tilgjengelig. Dersom du ønsker oppfølging av fysioterapeut etter utskrivelse kan du selv ta direkte kontakt fysioterapeut der du bor. Du trenger ikke henvisning fra lege.

    Oppfølging av medisinske spørsmål
    • Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
    • Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller bruke kontaktinformasjonen du får på sykehuset ved utskrivningen.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved utblokking (PCI) er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Gå til Trange hjertepulsårer

Behandling

Den akutte behandlingen av et hjerteinfarkt avhenger av størrelsen på hjerteinfarktet.
Er det en større kransåre som har gått tett, slik at blodtilførselen til deler av hjertemuskelen stopper opp, ser vi det på EKG-undersøkelsen. Hvis det er tilfellet må vi åpne den tette åren så fort som mulig.
Har du lang reisetid til sykehus med mulighet for utblokking av kransåren (PCI), kan ambulansepersonell eller lege behandle infarktet med et medikament som løser opp blodproppen. Dette kaller vi trombolyse. Du blir deretter transportert til «PCI» sykehus. Om reisetid er kort til «PCI» sykehus, blir du kjørt direkte dit (med ambulansebil eller helikopter) for åpning av åren ved hjelp av utblokking.
Er kransåren i hjertet delvis tett, og hjertemuskelen fortsatt får blodtilførsel, kan vi stabilisere deg ved hjelp av medikamenter, før vi undersøker kransårene med koronar angiografi eller CT av hjertet. Om disse undersøkelsene avdekker sykdom i kransårene, har vi ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling

Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling utover medikamentell behandling.

Utblokking (PCI)

Utblokking av en eller flere tette/trange partier i kransårene. Dette utføres i samme prosedyre som koronar angiografi.

Hjerteoperasjon (by-pass operasjon)

Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling etter hjerteinfarktet tar sikte på å hindre nye hjerteinfarkt. Da er det livsstilsendring, sammen med medikamenter, som gjelder. Med livsstilsendring mener vi for eksempel økt fysisk aktivitet, hjertevennlig kosthold og røykeslutt.
For å forebygge nye hjerteinfarkt er det viktig med blodfortynnende og kolesterolsenkende medisiner. I tillegg kan vil du få medikamenter som beskytter hjertemuskulaturen mot skaden som kan har oppstått.
Les mer om Hjertesvikt - medikamentell behandling

Hjertesvikt - medikamentell behandling

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, og å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre, og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep. Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

  1. Før

    Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hovedsymptomene ved hjertesvikt er:

    • Tung pust og redusert arbeidstoleranse (også vanlige ved lungesykdommer)
    • Fedme
    • Lav blodprosent

    Dersom det er annen årsak til plagene dine, vil hjertesviktmedisiner ikke virke. Legen må også avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som lar seg behandle. Det er også viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk eller diabetes. Selv om behandlingsprinsippene stort sett er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

  2. Under

    Medikamentell behandling av hjertesvikt kan starte hos fastlegen eller på sykehuset. De fleste medikamentene som blir gitt ved hjertesvikt, avlaster hjertet og får hjertet til å «jobbe på lavere gir». Dette kan gi en forbigående følelse av forverring av symptomene, selv om resultatet blir bedre på sikt. Det er derfor viktig at du trapper opp medisinene langsomt og kontrollert. Under opptrappingen må det gjøres hyppige kontroller av blodtrykk, hjerterytme, nyrefunksjon og blodsalter.

    Medisinene som bedrer overlevelsen og symptomene ved hjertesvikt, gir også lavere blodtrykk. Dette er en av måtene medisinene virker på, og lavt blodtrykk behøver ikke føre til nedtrapping av medisinene dersom det ikke er uakseptable bivirkninger i form av svimmelhet eller besvimelser.

    Medikamenter med dokumentert effekt ved kronisk hjertesvikt
    Angiotensin-konvertase hemmere (ACE-hemmere)

    ACE-hemmere hemmer et hormonsystem kalt renin-angiotensin-systemet, som øker blodtrykk, holder tilbake væske i kroppen og medfører økt arbeid for hjertet. Behandling med ACE-hemmere gir bedre prognose, sykehusinnleggelser reduseres, livskvalitet og arbeidsevne øker og hjertets form og funksjon bedres.

    Alle pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjonbør behandles med ACE-hemmere såfremt de ikke har uakseptable bivirkninger. Det er viktig at medikamentdosen trappes opp til anbefalt dosering. Generelt bør man nå måldosen i løpet av 2-4 uker. ACE-hemmere kan redusere nyrefunksjonen.

    En viss stigning i kreatinin, et mål på nyrefunksjonen, er vanlig, men innebærer ikke forverret prognose. Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøyet kreatinin i utgangspunktet) bør kontrolleres 1–2 ganger i løpet av denne tiden. Senere bør kreatinin kontrolleres etter doseendringer og ved endring av vanndrivende medisin. ACE-hemmere gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientene. Hvis hosten er svært plagsom vil det som regel være nødvendig å skifte til en angiotensinreseptorblokker.

    Angiotensin II-reseptor blokkere

    Angiotensinreseptorblokkere virker på det samme hormonsystemet som ACE-hemmere. De har blitt prøvd i en rekke kliniske studier ved hjertesvikt, og utgjør et alternativ til ACE-hemmer. I prinsippet er effekten jevngod med ACE-hemmere, men ACE-hemmere anbefales først pga. noe mer omfattende dokumentasjon.

    Angiotensinreseptorblokkere gir sjelden tørrhoste, og er særlig aktuelt hos de pasientene som får tørrhoste av ACE-hemmere. Som ved ACE-hemmere bør dosen trappes opp til måldose i løpet av noen uker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalter og nyrefunksjon 1–2 uker etter oppstart og ved doseendring.

    ARNI (angiotensin reseptor neprilysin inhibitor)

    Angiotensin reseptor neprilysin hemmere (ARNI) er en ny klasse medikamenter som både hemmer renin-angiotensin systemet og forhindrer nedbryting av gunstige hormoner. De er nå på vei inn på markedet og vil hos enkelte kunne erstatte ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere.　

    Betablokkere

    Betablokkere er sammen med ACE-hemmere førstehåndsmedikamenter ved hjertesvikt med redusert hjertepumpefunksjon. Betablokkerbehandling gir bedret hjertefunksjon, mindre symptomer, bedret livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sykehusinnleggelser og økt overlevelse. Start med en lav dose og titrere langsomt opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å nå måldose. Betablokkere reduserer av og til blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og eventuelle vanndrivende medisiner.

    Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (rytmestabiliserende medisiner).

    Bivirkninger og praktiske tips

    Det finnes en rekke betablokkere på markedet, men man bør velge en med dokumentet effekt ved hjertesvikt, starte med en lav dose og titrere seg langsom opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å måldose (Tabell).

    • Lavt blodtrykk. Betablokkere reduserer blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og ev. av diuretika dosen. Gjør dette før du slutter med betablokkeren.
    • Væskeretensjon og forverret svikt forekommer i oppstartsfasen. Dette kan som regel unngås med lav startdose og ved at en gir seg god tid med opptrappingen. Du bør veie deg daglig og ved vektøkning kan dosen av vanndrivende økes.
    • Lav hjertefrekvens og hjerteblokk. Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
    • Noen tåler ikke full dose (svimmelhet, svært lav puls), og har ofte en økt følsomhet for betablokkere. Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høyest mulig dose uten bivirkninger.
    • Bivirkninger som tretthet, svimmelhet og økt tungpust (dyspné) kan oppstå i starten, men forhindrer ikke langtidsbruk. Vi ser ofte en bedring først etter flere ukers bruk. Hos noen kan det gå opptil 2 til 3 måneder.
    • Selv om bedring av symptomer er beskjeden hos enkelte pasienter, utelukker ikke dette gunstig effekt på videreutvikling av sykdommen, antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

    Det er viktig med et skikkelig kontrollopplegg med hyppige konsultasjoner de første månedene, senere anbefaler vi kontroll hver 3. måned.

    Aldosteronantagonister

    Medikamenter som blokkerer virkning av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjon. I praksis legger vi til et slikt medikament dersom du ikke har tilstrekkelig effekt av ACE-hemmer og betablokkere. Bruk av aldosteronantagonister krever nøye oppfølging med måling av blodsalter og nyrefunksjon.

    Praktiske tips

    • Unngå å starte med Aldosteronantagonister dersom eGFR < 30 ml/min eller S-K > 5,0 mmol/l
    • Hold dosen lav: Spironolacton 12,5–25 mg x 1, eplerenone 25–50 mg x 1.
    • Bruk av aldosteronblokkere krever nøyaktig monitorering av S-K og eGFR 3 og 7 dager etter oppstart, etter 1 og 3 måneder, og deretter hver 3. måned resten av livet.
    • Som tillegg til ACE-hemmer bør det ikke gis både ARB og aldosteronantagonist samtidig på grunn av risiko for hyperkalemi og nyresvikt.
    • Unngå samtidig bruk av betennelses dempende medikamenter. Snakk med lege om dette. Slutt med eller reduser samtidig K-tilskudd.
    Vanndrivende medisiner

    Mange av symptomene ved hjertesvikt skyldes væskeopphopning i kroppen. Vanndrivende medisiner har ofte god effekt på tung pust og hovne ben, men anbefales ikke brukt alene og bør alltid kombineres med ACE-hemmere/angiotensinreseptorblokkere og betablokker.

    Furosemid er det mest brukte vanndrivende medikamentet ved behandling av hjertesvikt. Vanlig startdose er 20–40 mg x 1. Vanndrivende gir fare for forstyrrelser i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle disse før og etter oppstart av behandling.

    Større døgndose enn 60–80 mg bør deles i to, siste dose kan gis kl.14 for å unngå vannlating om natten. I noen tilfeller kan allikevel dosering om kvelden være riktig, fordi du ellers kan utvikle tung pust og redusert søvnkvalitet om natten. Vanndrivende medisiner har vanligvis en hurtig innsettende effekt på symptomene.

    Doseringen behøver ikke være den samme fra dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kommer hjem. Dosen kan også økes og minskes fra dag til dag ettersom kroppsvekten går opp eller ned eller du merker endring i f.eks. hevelser eller tung pust. Mange stabile pasienter klarer seg uten vanndrivende og tar disse kun ved behov.

    Medikament som har nytte hos enkeltpersoner
    Digitalis

    Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlingen av hjertesvikt. Det er ikke dokumentert at digitalis fører til bedret overlevelse Digitalis er spesielt nyttig ved forkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkere ikke gir tilstrekkelig kontroll av hjertefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekket konsentrasjonen i blodet, som det er viktig at ikke kommer for høyt. Overdosering av digitalis er svært farlig. Nyere anbefalinger går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal være lavere enn tidligere anbefalt.

    Warfarin og nye antikoagulasjonsmedikamenter

    Warfarin (Marevan) og nye orale antikoagulasjonsmedikamenter, som dabigatran, rivaroxaban og apixaban, virker inn på blodets evne til å danne blodpropp. I utgangspunktet bør alle hjertesviktpasienter som også har atrieflimmer, ha et slikt medikament. Vi foretrekker warfarin dersom du har mekaniske hjerteklaffer.　

    Statiner

    Kolesterolsenkende midler har vist forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med angina pectoris eller hjerteinfarkt. Imidlertid viser nyere undersøkelser ingen generell gevinst av denne medikamentgruppen ved hjertesvikt. Kolesterolsenkende medikamenter gir vi derfor på individuell vurdering, først og fremst ved karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette.

    Medikamenter uten dokumentert effekt og som kan være skadelig

    Like viktig som å gi tilstrekkelig medikamentell behandling er det å unngå eller slutte med medikamenter som kan være uheldige. Det gjelder en del betennelsesdempende og smertestillende medikamenter, noen midler som brukes for hjerterytmeforstyrrelser (unntatt betablokker og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisiner for diabetes. Hør med legen din dersom du er i tvil.

  3. Etter

    Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. Er du stabil og med lette symptomer kan du gå til kontroll hvert halvår. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Gå til Hjertesvikt - medikamentell behandling

Oppfølging

Hvilken oppfølging du får etter et hjerteinfarkt avhenger av tilstanden din og hvilken behandling du har fått. Det er viktig at du tar medisinene som foreskrevet, og har jevnlig kontroll hos fastlege og/eller poliklinikk, avhengig av hva du blir informert om.

Det er også viktig med gode levevaner: røykeslutt, sunt kosthold, begrenset alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress, samt å være i fysisk aktivitet.

Medisiner etter gjennomgått hjerteinfarkt

Etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt, skal du bruke forebyggende medisiner. Disse medisinene bidrar til å redusere risiko for forverring av hjertesykdommen din. Noen av medisinene skal du trolig bruke livet ut, andre for en kortere periode.

Blodfortynnende medisiner

Dersom du har fått påvist hjerteinfarkt er det vanlig å bruke blodfortynnende medisiner som virker på blodplatene, også kalt blodplatehemmere. Blodplater er små celler som får blodet til å klebe seg sammen (koagulere), og bidrar blant annet til å stanse blødninger.
Det finnes flere typer blodfortynnende medisiner. Felles for alle blodfortynnende medisiner er at de reduserer risikoen for dannelse av blodpropper, ved å redusere blodplatenes evne til å klebe seg sammen (koagulere).

Etter et hjerteinfarkt er det vanlig å bruke to typer blodfortynnende medisiner samtidig i inntil 12 måneder etter infarktet. I tillegg til Acetylsalisylsyre blir du behandlet med en av de andre blodfortynnende medisinene som vi har ramset opp under her. Legen din bestemmer hvilken type du skal ha, og hvor lenge du skal bruke denne. Deretter skal du ta (som oftest) en av de blodfortynnende medisinene resten av livet.
 

Acetylsalisylsyre (preparatnavn: Albyl-E ®eller Acetylsalisylsyre®

Acetylsalisylsyre blir brukt som livslang forebyggende behandling mot blodpropp.

Hvordan bør du ta acetylsalisylsyre

Acetylsalisylsyre skal du ta til samme tid hver dag. Du bør helst ta tabletten uten mat og svelge den hel sammen med ett glass vann. Tabletten skal du helst svelge hel, ikke dele den eller tygge den, da den kan irritere mageslimhinnen. Dersom du har svelgevansker kan du om nødvendig knuse tabletten.

Dersom du har glemt å ta tabletten

Dersom du glemmer den daglige dosen til fast tid, skal du ta acetylsalisylsyre når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta acetylsalisylsyre til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Klopidogrel (Preparatnavn: Plavix® eller Clopidogrel®)

Hvordan bør du ta klopidogrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Denne kan du ta med eller uten mat.

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten innen 12 timer etter normalt doseringstidspunkt, bør du ta tabletten straks. Neste tablett tar du til normal tid. Dersom du oppdager at du har glemt å ta tabletten 12 timer eller mer etter normal doseringstidspunkt, tar du ikke den glemte tabletten, og neste tablett tar du til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Tikagrelor (preparatnavn: Brilique ®)

Hvordan bør du ta ticagrelor 
En tablett morgen og en om kveld, til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett. 

Prasugrel (preparatnavn: Efient®)

Hvordan bør du ta prasugrel
En tablett daglig til samme tid hver dag. Tabletten kan du ta med eller uten mat. 

Dersom du har glemt å ta tabletten
Dersom du går glipp av den daglige dosen til fast tid, skal du ta tabletten når du kommer på det. Dersom du glemmer dosen en hel dag skal du fortsette å ta tabletten til vanlig tid neste dag. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av blodfortynnende medisiner

Blodfortynnende medisiner kan forårsake halsbrann og magesår. Ettersom blodet koagulerer mindre under behandling med blodfortynnende medisiner, kan det gi økt risiko for blødning. Du kan derfor oppleve at det kan ta litt lengre tid før du slutter å blø dersom du får et sår, og at du lettere kan få blåmerker i huden eller blø fra tannkjøttet ved tannpuss. Dersom du opplever blødning eller andre plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med legen din. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.
Når du skal til tannlege må du alltid si fra om at du bruker blodfortynnende medisiner. Dette er også viktig dersom du skal til operasjoner (også små inngrep) og undersøkelser som innebærer stikk.

Kolesterolsenkende medisiner 

Kolesterol er en samlebetegnelse på fettstoffer i blodet. Vi deler de ofte inn i «det gode kolesterolet (HDL) og «det dårlige kolesterolet» (LDL). Høyt LDL-kolesterol blir assosiert med økt risiko for utvikling og/eller forverring av hjerte-karsykdom. Etter et hjerteinfarkt er kolesterolsenkende behandling viktig for å redusere risikoen for at du får nye hjerteinfarkt. 

Vi har flere typer kolesterolsenkende medisiner. Den mest brukte er en gruppe kalt statiner. Statiner bidrar til å redusere mengden LDL-kolesterol i blodet, og vil på den måten bidra til å minske risikoen for hjerteinfarkt. 

Statiner omfatter flere virkestoffer. Atorvastatin (Lipitor®) er det vanligste kolesterolsenkende medikamentet som blir brukt etter et hjerteinfarkt. Andre kolesterolsenkende medisiner er Simvastatin (Zocor®), Pravastatin (Pravachol®) og Rosuvastatin (Crestor®).

Medisinene finnes i ulike styrker, og legen din velger hvilke type/styrke du har behov for.

Hvordan bør du ta tablettene

Atorvastatin og Rosuvastatin kan du ta når som helst på dagen. Simvastatin og Pravastatin er anbefalt å ta på kvelden. 

Generelt sett skal du ta tablettene til samme tid hver dag. Du kan ta de med eller uten mat, men unngå samtidig inntak av grapefrukt og grapefruktjuice.

Dersom du har glemt å ta tabletten 

Har du glemt en tablett, skal du ta neste tablett til vanlig tid. Du skal ikke ta dobbel dose som erstatning for en glemt dose.

Mulige bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner

Som alle legemidler kan kolesterolsenkende medisin gi bivirkninger, men ikke alle får det.

Kolesterolsenkende medisiner er godt tolerert hos de fleste. Eventuelle bivirkninger opptrer som oftest i starten av behandlingen, og avtar normalt i løpet av noen uker etter behandlingsoppstart.

De vanligste bivirkningene er diffuse muskelsmerter, diare, forstoppelse, kvalme og halsbrann. Dersom du opplever plagsomme bivirkninger må du ikke stoppe å ta medisinene dine uten å diskuterer det med lege. Legen kan da redusere på dosen eller bytte til en annen medisin.



Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket holder til i sykenhusets underetasje ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Nærmeste inngang er Reidar Kobros vei 5, eventuelt fra hovedinngangen i Diakonveien 12.

Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har taushetsplikt.

Åpningstider: mandag-fredag kl. 9-16.​
Telefon: ​ 22 45 15 80  

Les mer om Diakonhjemmet sykehusapotek​

Avbestilling og endring av time

Alle som har poliklinisk time på Diakonhjemmet sykehus får en påminnelse på SMS fem dager i forkant, og fra det elektroniske innsjekkingssystemet to timer før avtalen.

Avbestille eller endre tim​​e

Du kan avbestille eller endre time ved å ringe sykehuset på nummeret oppgitt i innkallingsbrevet, eventuelt på telefon: 22 45 48 00. Telefonkontakt er kun mulig på dagtid.​

Merk: Telefontiden poliklinikk: 8-11.30 + 13-15​

OBS! Man kan ikke lenger endre time elektronisk i MinJournal på grunn av sikkerhet.

Timeavtalen må avbestilles eller endres minst 24 timer i forveien på hverdager, eller senest kl. 12 på fredag hvis timen er på mandag. Avbestiller eller endrer du timen etter dette, må du betale gebyr. 

Gebyret for ikke å møte opp til avtalt time er kr. 1.544,- for pasienter som mottar fysiske helsetjenester, og kr. 386,- for pasienter som mottar psykiske helsetjenester. Dette gjelder selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel.

Beløpene er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Følg med på Helsenorge​​ for endringer.​

Ved endringer eller avbestillinger av operasjon bør sykehuset kontaktes senest en uke før operasjonstidspunktet for at sykehuset skal få omprioritert sine ressursser. Manglende oppmøte til planlagte timer i sykehuset legger beslag på store ressurser årlig.​

Luftveis​sympt​​​​​omer?

Har du luftveissymptomer eller er i karantene?
Les mer om hvordan du skal forholde deg:
Oppdatert ​informasjon om koronavirussituasjonen​.

Besøkstider/visittider

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: kl. 14-18
  • Postoperativ/intensiv: kl. 12.30-14.30 og 17-19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen. Dagkirurgiske pasienter kan ikke motta besøk.
  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient.
På de somatiske avdelingene kan man ha besøk av maks to besøkende om gangen i visittiden, kl. 14-18.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16-21
  • Helger hele dagen fram til kl. 21

På de psykiatriske avdelingene avtaler man individuelt. Vi oppfordrer generelt til å begrense besøk. Besøkende og polikliniske pasienter skal følge smittevernreglene under oppholdet på sykehuset, selv om man er vaksinert.

​Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.

​Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Er du i tvil, kontakt personalet.

Betaling, egenandel og frikort

Du kan betale via Vipps, på automat i resepsjonen eller få faktura hjem.​​

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over egenanndeler - Helsenorge.no 

Refusjon og støtteordninger - Helsenorge.no​​


Blodprøver

Fysisk helse

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt på sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Se praktisk informasjon om avdelingen: Avdeling for medisinsk biokjemi

Åpningstider

Mandag-fredag: kl. 7.30-15.30
Lørdag/søndag/helligdager: STENGT 
Onsdag før skjærtorsdag, og julaften og nyttårsaften: kl. 7.30-12

Timebestilling er ikke nødvendig.
Unntak: Glukosebelastning, bestill på telefon: 22 45 15 70

På Diakonhjemmet sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de spør om dette.

Psykisk helse

Ved Senter for psykofarmakologi har vi bred kunnskap om medisiner som brukes av pasienter med psykiske lidelser. På vårt laboratorium måles mengden medisin i blodet. Vi analyserer også gener som har betydning for effekt og bivirkninger av medisiner.

Åpningstid blodprøvetaking: Mandag-fredag kl. 8-15

Telefon laboratoriet: 22 02 99 40 kl. 8-15

Adresse: Forskningsveien 13, 0373 Oslo


Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. 

​Se informasjon fra Astma​​- og allergiforbundet om ​​parfyme/lukter​ 

Se informasjon fra Astma- og allergiforbundet om "ja- og nei-blomster" (PDF)​​​

Bruk av sykehusets e-postadresse

Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i en e-post.
Slike henvendelser må sendes

Diakonhjemmet sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Les mer om bruk av sykehusets e-po​stadresse​.

Frivillighet og sykehusverter

​Diakonhjemmet sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? 

​Les mer om frivillighet ved Diakonhjemmet sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet sykehus har gavekonto 7038 05 28426. 

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Helseopplysningsskjema

Du kan fylle ut skjemaet elektronisk​​​​

eller laste skjemaet ned for å fylle ut på papir:

Helseopplysningsskjema dame bokmål DS (PDF)
Helseopplysningsskjema dame nynorsk DS (PDF)
Helseopplysningsskjema herre bokmål DS (PDF)
Helseopplysningsskjema herre nynorsk DS (PDF)​​

Kart, parkering og adkomst

Adkomst til Steinerud

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon.
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon.  

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen.
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat.

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22) Google maps.

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.


​Parkering på Steinerud​​

Parkering utendørs på P1 og P5 er avgiftsbelagt mandag-lørdag mellom kl. 9-15. Pris: Kr. 50,- per time. Søndager og røde dager er det gratis parkering. Julaften, påskeaften og nyttårsaften regnes som hverdager med avgift til kl. 15​.

Det er også mulig å parkere innendørs i parkeringshuset P4. Her er prisen for tiden kr 40,- per time, maks 200,- per døgn. Avgiften gjelder hele døgnet alle dager.​​

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Vi har i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.


​​​Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​

Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering.
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet.
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer.
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper.

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​


Adkomst​ til Vinderen

T-bane

  • ​​​Linje 1 til Vinderen.
  • Linje 4 eller 5 til Blinderen.

Buss

Linje 23 til Gaustad. Se www.ruter.no for mer informasjon.

Bil

Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon og følg skilting inn ved Forskningssentrene.


Parkering på Vinderen

På Vinderen er det for tiden 21 parkeringsplasser, hvorav fire av dem er EL-bilplasser med krav til lading. Disse er merket med grønt. I tillegg er det to HC-plasser, merket med blått. 

Rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig parkeringsavtale.

Parker kun på oppmerkede parkeringsplasser. Avgift gjelder fra kl. 7-17.

Oversiktskart over parkering på Vinderen
​

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​

Kiosk og kafe

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen, som har varme og kalde retter,​ kaker og drikke. Det finnes i tillegg automater med enkel drikke i resepsjonsområdet.

Åpningstider
Mandag-søndag: kl. 10-16

OBS! Det er ikke minibank på sykehuset. 

Mobiltelefon, trådløst nettverk, sosiale medier

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene:

  • ​Intensiv- og postoperativenheten
  • Operasjonsstuene
  • Akuttmottaket
  • Observasjonsposten
  • Dagkirurgen

​Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte.

Nettverksnavn: Gjestenett 

Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler

  • ​Ikke del informasjon om andre, som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort.
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd.
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det.

Måltider

Serveringstidspunkt for måltider varierer ut fra belegg og bemanning på sengepostene.​

Utkjøringstider for mattraller fra hovedkjøkkenet på Steinerud

Hverdager
Frokost kjøres ut kl. 8 (tralle hentes inn​ kl. 10).
Lunsj kjøres ut kl. 11.40 (tralle hentes inn kl. 13).
Middag kjøres ut kl. 15.30 (tralle hentes inn kl. 17).

Kveldsmat sendes sammen med middagstrallen.

Helg, høytid og sommerperiode​
Frokost kjøres ut kl. 8.20 (tralle hentes inn kl.10.30).
Middag kjøres ut kl. 12.30 (tralle hentes inn kl. 14.10).
Kveldsmat kjøres ut kl. 15.30 (tralle hentes inn kl. 17).

Senkvelds sendes sammen med trallen med kveldsmat og serveres av helsepersonell etter egne rutiner.

Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet sykehus, men det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende.  Overnattingen må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon: 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon: 23 25 24 00  
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon: 21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Preste- og diakontjenesten

​Sykehusprestene og sykehusdiakonen har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søndag og helligdag, de tilbyr nattverd og forbønnshandlinger ved sengen, og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, kan få kontakt med sitt samfunn om de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med dette.

Les mer på

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

​Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon, og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe, eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier, som er motstandsdyktige mot antibiotika, er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sykehuskirke, kapell og stillerom

​På Steinerud er det et døgnåpent kirkerom like til høyre for hovedinngangen i resepsjonsområdet. I 1. etasje er det også et stillerom som alltid er åpent. Her er du velkommen til en rolig stund. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

I kapellet ved nordvestre hjørne av sykehuset, kan prestene tilby båreandakter i forbindelse med overføring til begravelses-/bisettelsessted.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene, og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt eller borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet, med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Sist oppdatert 08.02.2021
Fant du det du lette etter?