Før

Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk eller i en seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

Vi fester klistrelapper på huden. Du får en lapp på hver arm og fot, og seks lapper på brystet. Ved behov barberer vi bort hår i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter fester vi ledninger fra EKG-apparatet til klistrelappene, og de elektriske impulsene i hjertet blir registert.

Selve undersøkelsen tar cirka fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

Etter

Det er ingen observasjonstid etter EKG.

Før

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

Ta med legitimasjon

Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

Blodprøver av barn

Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan skal jeg forberede meg?

Hvorfor skal jeg sitte i 15 minutter før prøvetaking?

Hva vil det si å være fastende?

Kan jeg ta medisiner før blodprøvetakingen?

Kan jeg trene før blodprøvetakingen?

Tidspunkt for blodprøvetaking?

Skal jeg ta med rekvisisjon?

Gjør det vondt?

Hvordan går blodprøvetakingen for seg?

Hvordan går blodprøvetakingen på barn for seg?

Hvor lang tid tar det å ta en blodprøve?

Når får jeg analyseresultatet?

Skal jeg betale egenandel?

Under

Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

Si fra om du blir uvel underveis

For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Etter

Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

Resultat av undersøkelsen

Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Generelt om henvisninger (for fastleger og andre henvisere)

Før

Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise som vanlig. Eventuelle medisiner tar du som du pleier.

Under

Ved undersøkelsen ligge du i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og tar litt gele på huden i dette området.

Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av hjertelegen.

Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

Etter

Etter undersøkelsen kan du reise hjem, eventuelt skal du tilbake til avdelingen hvis du er innlagt. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Før

Under

Etter

Før

Amming

Under

CT med intravenøs kontrastvæske

Etter

Resultat av undersøkelsen

Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

• har pacemaker
• har innoperert høreapparat
• har annet innoperert metall og elektronikk
• har klips på blodkar i hodet
• har metallsplint i øye
• er gravid

Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:

Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

Gjør det vondt?

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

Resultatet av undersøkelsen

Før

• Du kan spise en lett frokost, men du bør ikke spise de siste to timene før undersøkelsen. Du kan drikke vann helt frem til undersøkelsen.
• Gode sko og praktiske klær som treningsbukse er en fordel.
• Om du ikke får annen beskjed, skal du ta medisiner som vanlig.

Under

Før du starter testen får du påmontert elektroder på kroppen. Testen utfører du ved at du sykler på en ergometersykkel eller går på en tredemølle. Du skal holde mest mulig jevnt tempo.

Testen starter på lav belastning som økes med få (1-3) minutters mellomrom. Blodtrykk måles jevnlig. For at testen skal bli best mulig er det viktig at du ikke stanser for tidlig.

Testen fortsetter til du blir så sliten at du ikke klarer mer eller dersom vi finner tegn til at det vil være riktig å stanse. Hvis du får smerter må du si fra om dette.

Ved bruk av tredemølle justerer hastighet og stigning underveis i testen. I hvilefasen etter belastningen følger vi puls og blodtrykk til begge har normalisert seg.

Etter

Etter undersøkelsen blir du observert en liten stund. Resultatet av undersøkelsen foreligger med det samme. Ut fra symptomer og funn vurderer vi om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller behandling. Vi sender resultatet til den som har henvist deg.

Før

Det er viktig at du har ren og tørr hud uten fuktighetskrem når du kommer til poliklinikken for påkobling.

Under

Påkobling og veiledning om Holterapparatet tar 10 til 20 minutter. Dette blir gjort av en sykepleier.

Det er viktig at du har så normal aktivitet som mulig under registreringen. Du må gjerne foreta deg aktiviteter du tror kan utløse en hjerterytmeforstyrrelse. Dersom du i løpet av denne tiden får symptomer på hjerterytmeforstyrrelse, er det viktig at du registrerer dette, samt tidspunkt og aktivitetsnivå på registreringsskjemaet som du får utlevert.

Holterapparatet tåler ikke vann og du kan ikke dusje med dette påkoblet. Om det er aktuelt med dusjing i registreringsperioden, vil du få opplæring i hvordan apparatet skal kobles av og på igjen. Det kan være greit å ha en litt tettsittende T-skjorte, spesielt om natten, slik at ledningene og klistrelappene holder seg på plass.

Du bør unngå ekstrem fysisk aktivitet under registrering da dette gir dårlig opptak.

Etter

Du skal levere Holterapparatet tilbake til poliklinikken som avtalt. Resultatet av undersøkelsen sender vi til fastlege eller henvisende lege.

Før

Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hovedsymptomene ved hjertesvikt er:

• Tung pust og redusert arbeidstoleranse (også vanlige ved lungesykdommer)
• Fedme
• Lav blodprosent

Dersom det er annen årsak til plagene dine, vil hjertesviktmedisiner ikke virke. Legen må også avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som lar seg behandle. Det er også viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk eller diabetes. Selv om behandlingsprinsippene stort sett er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

Under

Medikamentell behandling av hjertesvikt kan starte hos fastlegen eller på sykehuset. De fleste medikamentene som blir gitt ved hjertesvikt, avlaster hjertet og får hjertet til å «jobbe på lavere gir». Dette kan gi en forbigående følelse av forverring av symptomene, selv om resultatet blir bedre på sikt. Det er derfor viktig at du trapper opp medisinene langsomt og kontrollert. Under opptrappingen må det gjøres hyppige kontroller av blodtrykk, hjerterytme, nyrefunksjon og blodsalter.

Medisinene som bedrer overlevelsen og symptomene ved hjertesvikt, gir også lavere blodtrykk. Dette er en av måtene medisinene virker på, og lavt blodtrykk behøver ikke føre til nedtrapping av medisinene dersom det ikke er uakseptable bivirkninger i form av svimmelhet eller besvimelser.

Medikamenter med dokumentert effekt ved kronisk hjertesvikt

Angiotensin-konvertase hemmere (ACE-hemmere)

ACE-hemmere hemmer et hormonsystem kalt renin-angiotensin-systemet, som øker blodtrykk, holder tilbake væske i kroppen og medfører økt arbeid for hjertet. Behandling med ACE-hemmere gir bedre prognose, sykehusinnleggelser reduseres, livskvalitet og arbeidsevne øker og hjertets form og funksjon bedres.

Alle pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjonbør behandles med ACE-hemmere såfremt de ikke har uakseptable bivirkninger. Det er viktig at medikamentdosen trappes opp til anbefalt dosering. Generelt bør man nå måldosen i løpet av 2-4 uker. ACE-hemmere kan redusere nyrefunksjonen.

En viss stigning i kreatinin, et mål på nyrefunksjonen, er vanlig, men innebærer ikke forverret prognose. Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøyet kreatinin i utgangspunktet) bør kontrolleres 1–2 ganger i løpet av denne tiden. Senere bør kreatinin kontrolleres etter doseendringer og ved endring av vanndrivende medisin. ACE-hemmere gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientene. Hvis hosten er svært plagsom vil det som regel være nødvendig å skifte til en angiotensinreseptorblokker.

Angiotensin II-reseptor blokkere

Angiotensinreseptorblokkere virker på det samme hormonsystemet som ACE-hemmere. De har blitt prøvd i en rekke kliniske studier ved hjertesvikt, og utgjør et alternativ til ACE-hemmer. I prinsippet er effekten jevngod med ACE-hemmere, men ACE-hemmere anbefales først pga. noe mer omfattende dokumentasjon.

Angiotensinreseptorblokkere gir sjelden tørrhoste, og er særlig aktuelt hos de pasientene som får tørrhoste av ACE-hemmere. Som ved ACE-hemmere bør dosen trappes opp til måldose i løpet av noen uker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalter og nyrefunksjon 1–2 uker etter oppstart og ved doseendring.

ARNI (angiotensin reseptor neprilysin inhibitor)

Angiotensin reseptor neprilysin hemmere (ARNI) er en ny klasse medikamenter som både hemmer renin-angiotensin systemet og forhindrer nedbryting av gunstige hormoner. De er nå på vei inn på markedet og vil hos enkelte kunne erstatte ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere.　

Betablokkere

Betablokkere er sammen med ACE-hemmere førstehåndsmedikamenter ved hjertesvikt med redusert hjertepumpefunksjon. Betablokkerbehandling gir bedret hjertefunksjon, mindre symptomer, bedret livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sykehusinnleggelser og økt overlevelse. Start med en lav dose og titrere langsomt opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å nå måldose. Betablokkere reduserer av og til blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og eventuelle vanndrivende medisiner.

Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (rytmestabiliserende medisiner).

Bivirkninger og praktiske tips

Det finnes en rekke betablokkere på markedet, men man bør velge en med dokumentet effekt ved hjertesvikt, starte med en lav dose og titrere seg langsom opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å måldose (Tabell).

• Lavt blodtrykk. Betablokkere reduserer blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av ACE-hemmer dosen og ev. av diuretika dosen. Gjør dette før du slutter med betablokkeren.
• Væskeretensjon og forverret svikt forekommer i oppstartsfasen. Dette kan som regel unngås med lav startdose og ved at en gir seg god tid med opptrappingen. Du bør veie deg daglig og ved vektøkning kan dosen av vanndrivende økes.
• Lav hjertefrekvens og hjerteblokk. Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen ev. justeres. Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
• Noen tåler ikke full dose (svimmelhet, svært lav puls), og har ofte en økt følsomhet for betablokkere. Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høyest mulig dose uten bivirkninger.
• Bivirkninger som tretthet, svimmelhet og økt tungpust (dyspné) kan oppstå i starten, men forhindrer ikke langtidsbruk. Vi ser ofte en bedring først etter flere ukers bruk. Hos noen kan det gå opptil 2 til 3 måneder.
• Selv om bedring av symptomer er beskjeden hos enkelte pasienter, utelukker ikke dette gunstig effekt på videreutvikling av sykdommen, antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

Det er viktig med et skikkelig kontrollopplegg med hyppige konsultasjoner de første månedene, senere anbefaler vi kontroll hver 3. måned.

Aldosteronantagonister

Medikamenter som blokkerer virkning av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasienter med hjertesvikt og redusert pumpefunksjon. I praksis legger vi til et slikt medikament dersom du ikke har tilstrekkelig effekt av ACE-hemmer og betablokkere. Bruk av aldosteronantagonister krever nøye oppfølging med måling av blodsalter og nyrefunksjon.

Praktiske tips

• Unngå å starte med Aldosteronantagonister dersom eGFR < 30 ml/min eller S-K > 5,0 mmol/l
• Hold dosen lav: Spironolacton 12,5–25 mg x 1, eplerenone 25–50 mg x 1.
• Bruk av aldosteronblokkere krever nøyaktig monitorering av S-K og eGFR 3 og 7 dager etter oppstart, etter 1 og 3 måneder, og deretter hver 3. måned resten av livet.
• Som tillegg til ACE-hemmer bør det ikke gis både ARB og aldosteronantagonist samtidig på grunn av risiko for hyperkalemi og nyresvikt.
• Unngå samtidig bruk av betennelses dempende medikamenter. Snakk med lege om dette. Slutt med eller reduser samtidig K-tilskudd.

Vanndrivende medisiner

Mange av symptomene ved hjertesvikt skyldes væskeopphopning i kroppen. Vanndrivende medisiner har ofte god effekt på tung pust og hovne ben, men anbefales ikke brukt alene og bør alltid kombineres med ACE-hemmere/angiotensinreseptorblokkere og betablokker.

Furosemid er det mest brukte vanndrivende medikamentet ved behandling av hjertesvikt. Vanlig startdose er 20–40 mg x 1. Vanndrivende gir fare for forstyrrelser i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle disse før og etter oppstart av behandling.

Større døgndose enn 60–80 mg bør deles i to, siste dose kan gis kl.14 for å unngå vannlating om natten. I noen tilfeller kan allikevel dosering om kvelden være riktig, fordi du ellers kan utvikle tung pust og redusert søvnkvalitet om natten. Vanndrivende medisiner har vanligvis en hurtig innsettende effekt på symptomene.

Doseringen behøver ikke være den samme fra dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kommer hjem. Dosen kan også økes og minskes fra dag til dag ettersom kroppsvekten går opp eller ned eller du merker endring i f.eks. hevelser eller tung pust. Mange stabile pasienter klarer seg uten vanndrivende og tar disse kun ved behov.

Medikament som har nytte hos enkeltpersoner

Digitalis

Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlingen av hjertesvikt. Det er ikke dokumentert at digitalis fører til bedret overlevelse Digitalis er spesielt nyttig ved forkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkere ikke gir tilstrekkelig kontroll av hjertefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekket konsentrasjonen i blodet, som det er viktig at ikke kommer for høyt. Overdosering av digitalis er svært farlig. Nyere anbefalinger går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal være lavere enn tidligere anbefalt.

Warfarin og nye antikoagulasjonsmedikamenter

Warfarin (Marevan) og nye orale antikoagulasjonsmedikamenter, som dabigatran, rivaroxaban og apixaban, virker inn på blodets evne til å danne blodpropp. I utgangspunktet bør alle hjertesviktpasienter som også har atrieflimmer, ha et slikt medikament. Vi foretrekker warfarin dersom du har mekaniske hjerteklaffer.　

Statiner

Kolesterolsenkende midler har vist forebyggende effekt på utvikling av hjertesvikt hos pasienter med angina pectoris eller hjerteinfarkt. Imidlertid viser nyere undersøkelser ingen generell gevinst av denne medikamentgruppen ved hjertesvikt. Kolesterolsenkende medikamenter gir vi derfor på individuell vurdering, først og fremst ved karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette.

Medikamenter uten dokumentert effekt og som kan være skadelig

Like viktig som å gi tilstrekkelig medikamentell behandling er det å unngå eller slutte med medikamenter som kan være uheldige. Det gjelder en del betennelsesdempende og smertestillende medikamenter, noen midler som brukes for hjerterytmeforstyrrelser (unntatt betablokker og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisiner for diabetes. Hør med legen din dersom du er i tvil.

Etter

Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig. Er du stabil og med lette symptomer kan du gå til kontroll hvert halvår. Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset.

Før

Dusj kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, om tilstanden din tillater det. Du kan spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen. Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker.

Du kan ta dine faste morgenmedisiner, unntatt

• diuretika (vanndrivende
• blodfortynnende medisiner som Marevan® og Klexane
• metformin (diabetesmedisin)

På sykehuset

• Du får muntlig informasjon om undersøkelsen. Gi oss beskjed om du tidligere har reagert på kontrastvæske
• Vi måler blodtrykk og puls og tar EKG
• Vi barberer håndledd og lyske
• Du får en venekanyle i armen
• Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
• Du får tilbud om en beroligende tablett
• Du skal tisse før undersøkelsen

Du blir kjørt til undersøkelsen i seng eller rullestol, iført pasientskjorte og truse.

Under

Du får lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Vi gir kontrastvæske gjennom kateteret, og forsnevringer i kransarteriene blir synlige på røntgenfilm.

Et kateter med ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransarterien åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent; et metallgitter formet som en sylinder.

Gjør det vondt?

Under inngrepet kan du merke forbigående smerter og ubehag i arm når vi fører inn kateteret, og når vi blåser oppballongen for utblokking av åren. Du kan også oppleve varmefornemmelse når du får kontrastvæske. I sjeldne tilfeller kan du også merke kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen. Noen får brystsmerter og tungpusthet. Ved innstikk i lysken kan du merke ubehag når stikkstedet blir lukket.

Du får smertestillende og beroligende midler ved behov.

Etter

Når du får lagt inn stent vil du få en ekstra blodfortynnende medisin, Plavix® eller Brilique®, som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmer legen.

Dette må du ta hensyn til etter inngrepet

• Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter
• Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene
• Hold bandasjen tørr
• Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet
• Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted
• Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter innstikk i lysken
• Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter at du er utskrevet

Når du kommer hjem

Sykmelding

Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykmelding. Dette vurderer vi individuelt.

Bilkjøring

• Vi anbefaler at du ikke kjører bil de to første dagene etter koronar angiografi/PCI.
• Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen orienterer deg om dette.

Seksualliv

Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

Psykiske reaksjoner

Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

Aktivitet

• Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem

• Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefales turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende

• Det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervalltrening på treningsstudio er nyttig.

Oppfølging og trening

Noen av landets sykehus har tilbud om opptrening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Spør helsepersonell på ditt sykehus om hvilket tilbud som er tilgjengelig. Dersom du ønsker oppfølging av fysioterapeut etter utskrivelse kan du selv ta direkte kontakt fysioterapeut der du bor. Du trenger ikke henvisning fra lege.

Oppfølging av medisinske spørsmål

• Videre oppfølging etter et hjerteinfarkt vil avhenge av tilbudet i ditt nærområde
• Ved spørsmål om videre oppfølging kan du ta kontakt med fastlegen din eller bruke kontaktinformasjonen du får på sykehuset ved utskrivningen.

Før

Les innkallingsbrevet godt. Der er det informasjon om hvilke medisiner du må slutte med noen dager før innleggelsen. Disse er nevnt ved medikamentnavn. Det gjelder i hovedsak blodfortynnende medisiner for å redusere blødningsfare ved operasjon.

Forbered deg på ca. 1 uke på sykehus. Ta med medisiner, toalettsaker, klær som ikke strammer og stødige innesko/tøfler. Vi anbefaler at du bare tar med deg det mest nødvendige, spesielt gjelder dette penger og verdisaker.

Innleggelse til operasjon

For mange kan ventetiden før innleggelsen føles lang og vanskelig. Selv om du er kommet på plass i avdelingen, er det fortsatt en situasjon preget av spenning og mange tanker rundt den forestående operasjonen. Dette er helt normalt, og du vil treffe andre pasienter som har det på samme måte.

De fleste pasienter opereres 1 dag etter innkomst, men på grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det bli endringer i oppsatte operasjoner.

På ankomstdagen har du en samtale med sykepleier, som går gjennom et skriftlig informasjonshefte. Du skal snakke med legen som har vakt denne dagen, legen går gjennom journal. Fysioterapeuten vil informere om hvordan du lettest skal komme opp etter operasjonen, samt hva du selv kan gjøre for å forebygge komplikasjoner.

Før operasjonen vil du få informasjon av den kirurgen som skal operere deg. Han /hun vil snakke om hva som skal gjøres, om det behøves å skifte ut klaffen og hvilken type av ventil som man kan bruke. Til pasienter som er ≥65 år brukes vanligvis en såkalt biologisk ventil som er tilvirket av gris eller kalvevev. Fordelen med den er at du etter operasjonen kan behandles med Albyl-E som blodfortynnende medisin og ikke trenger bruke Marevan. Ulempen er at den kan ha kortere holdbarhetstid hos yngre.

Pasienter <65 anbefales vanligvis en mekanisk ventil. Da er det nødvendig å stå på Marevan resten av livet. Mekanisk ventil vil gi en «klikkelyd» fra brystet som kan være hørbar. Vanligvis vil man venne seg til «klikkelyden» etter en stund.

Du får også snakke med en anestesilege som skal gi narkosen.

Du har anledning til å ha med en av dine pårørende når du mottar informasjon. Husk å skrive ned spørsmål på forhånd da en har lett for å glemme dem underveis!

Prøvetaking

Som en del av rutinene før operasjonen vil det bli tatt:

• Blodprøver
• Lungerøntgen
• EKG (hjerterytmeprøve)

Forberedelser kvelden før operasjonen

• Dersom du ikke har hatt avføring dagen før operasjonen, vil du få et klystèr om kvelden.
• Operasjonsområdet og eventuelt skjegg (vurderes i hvert enkelt tilfelle) blir barbert. Du skal dusje og vaske håret like før du legger deg. Det er ikke nødvendig å bruke noen spesiell såpe. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Husk å ta på tøfler/sko dersom du må opp, f. eks. på WC.
• Eventuelt neglelakk og sminke fjernes.
• Du får tilbud om sovemedisin om kvelden.
• Etter kl. 24:00 må du faste, dvs. ikke spise, drikke, røyke, bruke snus eller suge på pastiller.

Operasjonsmorgenen

• Du blir veid.
• Ta av smykker og klokke. Den tiden du er på operasjon- og intensivavdelingen vil bagasje og verdisaker være innlåst i pasientgarderobe. Toalettmappe, evt. briller, hostepute og pustefløyte skal du ikke pakke ned, dette skal du ha med når du blir kjørt til operasjon.
• De fleste får en "likegladsprøyte" ca. 1 time før man blir kjørt til operasjonsavdelingen. Denne gjør at du blir avslappet, døsig og litt tørr i munnen.
• Eventuelle tannproteser tas ut like før du blir kjørt inn på operasjonsstua.

Under

Når du kommer til operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av den legen og sykepleieren som skal gi narkosen.

Det blir innlagt en kanyle (lite, tynt plastrør) i en blodåre på hånden, og det blir gitt medisiner som gjør at du sovner.

Når du sovner vil anestesipersonalt legge et rør ned i luftrøret. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator), som hjelper deg med å puste. I tillegg legges et urinkateter inn i urinblæra.

Operasjonen begynner med at brystbenet deles i to slik at brystben og ribben kan brettes til side for å komme til hjertet. Under inngrepet er det vanlig at to kirurger samarbeider. Når inngrepet starter blir du koblet til hjerte/lungemaskin som overvåkes nøye mens kirurgene arbeider med hjertet. Deretter åpnes hovedpulsåren nærmest hjertet og den syke aortaklaffen kan inspiseres. Ved forkalkning og forsnevring av klaffen skiftes den normalt ut mot en biologisk eller mekanisk aortaklaffeventil. Ved lekkasje kan man hos visse pasienter reparere den skadde klaffen (klaffeplastikk) men i de fleste tilfeller må klaffen skiftes ut. Under den delen av operasjonen hvor klaffen skiftes ut, stanses hjertet, og det er hjerte-lungemaskinen som sikrer blodomløpet i kroppen.

På slutten av operasjonen legger kirurgen inn en slange (thoraxdren) for å drenere væske fra operasjonssåret.

Brystbenet lukkes med flere ståltråder som forblir i kroppen etter operasjonen.

Etter operasjonen gjøres en rekke kontroller før du overflyttes til intensivavdelingen hvor du senere vekkes.

Operasjonen varer vanligvis 2 - 3 timer, men dette kan variere.

Etter

Etter operasjonen er avsluttet blir du flyttet til intensivavdelingen hvor du blir hold sovende ytterligere et par timer. Etter vekking blir du liggende på intensivavdelingen til neste morgen. Da fjernes blant annet dren som ble lagt inn under operasjonen og de fleste pasienter er i fin form til å sitte i stol og spise frokost.

1 - 2 dager etter operasjonen vil du flytte til sengepostens overvåkningsrom. I denne perioden vil du være tilkoblet endel utstyr og slanger for at vi blant annet skal kunne observere blodtrykk, hjerterytme, pustefunksjon og væskebalanse. Disse vil bli fjernet 2 - 3 dager etter inngrepet. Du blir flyttet til et vanlig pasientrom.

De fleste pasientene kan flytte til lokalsykehuset sitt 3 - 4 dager etter inngrepet. Totalt opphold på sykehus er vanligvis ca. 1 uke.

Oppfølging

Vanligvis kan fastlegen følge deg opp etter operasjonen med tilsyn av sår med fjerning av sting osv. Det avtales ingen kontroll ved vår avdeling.

Besøk operasjonsdagen

Du har anledning til å ta imot et kort besøk (kun nærmeste pårørende) ut på kvelden operasjonsdagen.

Å være nyoperert

Når operasjonen er overstått, starter en ny fase i oppholdet her. Du skal gradvis trene deg opp og komme i gang. Vi som jobber her vil være dine støttespillere, men eget initiativ og motivasjon er også viktig.

Alle pasienter er forskjellige både med hensyn til alder og helse, og det kan derfor variere hvor raskt man kommer seg etter operasjonen. For noen kan det oppleves som tungt å komme i gang, mens det for andre kan føles lettere.

En hjerteoperasjon er en påkjenning både fysisk og psykisk. Humør og pågangsmot kan svinge. De aller fleste opplever like etter operasjonen å føle seg nedfor, og at framgangen enkelte dager ikke er helt som man forventet. Dette er helt normalt, og du vil se at det kan være lettere å ta en dag av gangen.

Fysisk aktivitet og opptrening

Det er vanlig å stå opp allerede dagen etter operasjonen. Fysioterapeut og sykepleier på intensiven hjelper deg opp av senga etter morgenstell. Du kan begynne med forsiktig fysisk aktivitet.

Rett etter operasjonen vil du få individuell oppfølging av fysioterapeut. Etter hvert vil du delta i fysioterapigruppe sammen med andre pasienter. Samtidig blir det gradvis mer ditt ansvar å komme deg opp av senga, gå turer i korridoren og gjøre øvelser.

Brystbenet gror i løpet av ca. 6-8 uker (litt avhengig av alder). I denne tiden er det viktig at du ikke løfter tungt. Som nyoperert skal du fortrinnsvis la bein/setemuskler bære kroppsvekt når du skal ut/inn av seng, opp av stol og forflytte deg i senga.

Sårsmerter

Det er vanlig med smerter i såret på brystkassen etter hjerteoperasjon. Du vil derfor få smertestillende medisiner til faste tider, og etter behov. Sårsmertene vil avta etter hvert. Det er viktig at du sier i fra dersom du har vondt. Da kan vi lettere gi deg god smertelindring. God smertelindring gjør at du lettere kan være i aktivitet, hoste opp slim, hvile og få god nattesøvn.

Pusten/lungene

Det er vanlig å bruke surstofftilførsel den første tiden etter operasjonen. Noe slimdannelse i luftveiene og av og til væskeansamling i lungesekken gjør at du lett kan føle deg kortpust under trening og daglig aktivitet. Det er viktig å få hostet opp slim fra lungene med riktig teknikk. Dette vil fysioterapeut og sykepleiere hjelpe deg med. Pusten vil gradvis bedre seg.

Hjerterytmeforstyrrelser

Etter operasjonen vil vi observere hjerterytmen din nøye. Det er ikke uvanlig å få forbigående hjerterytmeforstyrrelser rett etter en slik operasjon. Dette er vanligvis ufarlig, men kan oppleves ubehagelig. Hjerterytmeforstyrrelser behandles med medikamenter.

Operasjonssåret

Etter 3 - 4 dager er sårkantene vanligvis tørre og har lukket seg slik at du trygt kan dusje. Dusj med bandasjen på, la såret lufttørke litt etter dusjen og vi legger på ny bandasje etterpå. Dersom en er by-passoperert i tillegg til klaffekirurgi, vil du også ha operasjonssår på benet. Det er vanlig at det blir noe hevelse i benet hvor det er hentet blodåre. Sitt gjerne med benet høyt når man hviler. Alle vil få en kompresjonsstrømpe på det opererte benet for å redusere hevelser.

Temperatur

Kroppstemperaturen kan svinge etter operasjonen. Dette er en vanlig reaksjon, blant annet på grunn av sårtilhelingen.

Utreisesamtale og forberedelse til hjemreise

Tidspunkt for hjemreise avtales med lege og sykepleier på visitt 1-3 dager før utskriving. Kvelden før du utskrives vil du få utreisesamtale med lege. Legen sørger for at din fastlege og ditt lokalsykehus blir orientert om operasjonen og behandlingen her (sender epikrise).

Sykemelding

Sykemeldingstid er avhengig av hvor godt du har trent deg opp etter operasjonen, og av hvilket arbeid du har.Rekreasjon/opptreningssenter:For noen kan det være aktuelt med opphold på et opptreningssenter etter hjerteoperasjonen. Det finnes brosjyrer i avdelingen som omtaler de ulike tilbudene. Dersom en ønsker å reise på opptrening etter oppholdet, vil vi hjelpe med å planlegge dette og bestille plass. For dem som overflyttes til sitt lokalsykehus, vil personalet der sørge for plassbestilling.

Medisiner

Under oppholdet og før du reiser hjem vil det ofte bli forandringer med hensyn til hvilke medisiner du skal bruke. Mange pasienter har en oppfatning av at de kan slutte med alle hjertemedisiner etter en hjerteoperasjon. Dette er nok ikke riktig, siden noen av medisinene har beskyttende virkning på hjerte og blodårer.Før utreise vil du få beskjed av legen om hvilke medisiner du skal bruke ved utskriving.

Blodfortynnende medisiner

Pasienter som har fått satt inn mekanisk hjerteklaff skal etter operasjonen bruke den blodtynnende medisinen Marevan hele livet. Alle som bruker Marevan må jevnlig gå til kontroll hos lege for å få målt INR. INR brukes til å justere doseringen av Marevan. Vi viser forøvrig til egen brosjyre om Marevan.

Pasienter som har fått satt inn biologisk hjerteklaff eller reparert hjerteklaffen (uten å ha satt inn kunstig klaff) trenger vanligvis ikke bruke Marevan, men tar isteden acetylsalisylsyre (Albyl-E).

Dersom du har fått innsatt hjerteklaff bør du også være oppmerksom på følgende

• Du skal ha antibiotika ved enkelte tannlegebehandlinger, kirurgiske inngrep i munnhule og i luftveiene, samt ved kirurgi på infisert vev. Dette fordi slike behandlinger kan slippe løs bakterier i blodomløpet. Bakteriene kan siden feste seg i den innsatte hjerteklaffen og forårsake blodforgiftning.
• Vær oppmerksom dersom du får vedvarende feber eller andre infeksjonstegn.
• Dårlig munn- og tannhygiene gir grobunn for bakterier som kan fremkalle infeksjon. Det er derfor viktig med god daglig tannhygiene og regelmessig kontroll hos tannlege.
• Klaffelyd: Dersom du har fått innsatt mekanisk hjerteklaff kan det hende at du hører en klikkende lyd i takt med pulsen. Det er lyden av klaffen som åpner og stenger seg. Klaffelyden kan oppleves som forstyrrende i begynnelsen, men er helt normal. Hos de fleste avtar lyden etter hvert.

Kontroll

Sting etter dren fjernes via fastlegekontoret 10 - 14 dager etter operasjon (ta selv kontakt med legekontoret).Det anbefales at du bestiller time hos fastlegen 4 - 6 uker etter operasjon for legekontroll med blant annet sjekk av blodtrykk, puls, hjerterytme og undersøkelse av operasjonssår.

Du vil du få brev med tidspunkt for etterkontroll etter at du er utskrevet. Dette består i kontroll med ultralyd av hjertet ca. 3 måneder etter operasjon.