Immunologisk trombocytopeni (ITP) – behandling
Immunologisk trombocytopeni kan gi små hudblødninger eller store blåmerker, som oppstår uten noen kjent skade. Årsaken er redusert mengde blodplater. Formålet med behandlingen er å øke trombocytt‐tallet så mye at eventuelle blødninger stanser eller forebygges.
ITP
Denne tilstanden het tidligere idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP). Forkortelsen ITP er beholdt selv om tilstanden har fått nytt navn.
Immunologisk trombocytopeni er den vanligste forklaringen på for lavt antall blodplater. Blodplatene, trombocyttene, har som viktigste oppgave å sørge for å danne en blodplateplugg som gjør at du slutter å blø når du skader deg.
Symptomer
De vanligste symptomene er spontane hudblødninger, det vil si blåflekker i huden, uten at det har vært noen skader. Særlig hos barn kan man legge merke til blåmerker som plutselig oppstår uten noen kjente skader.
Blant kvinner kan en tilstand med lave blodplater for eksempel føre til langvarige eller uregelmessige menstruasjonsblødninger.
Noen får ingen symptomer. I disse tilfellene kan sykdommen bli oppdaget tilfeldig ved en blodprøvetaking.
Årsak
Sykdommen er såkalt autoimmun. Det vil si at kroppen danner antistoffer, i dette tilfelle mot sine egne blodplater.
Antistoffene binder seg til overflaten av blodplatene og fører til at blodplatene fjernes fra blodet raskere enn normalt.
Antistoffene fører også til nedsatt produksjon av blodplater i beinmargen.
I sum gjør alt dette at personer med immunologisk trombocytopeni har lavere antall blodplater enn det som er normalt.
Før
Blodprøver er nødvendig for å stille diagnosen immunologisk trombocytopeni. Antall blodplater er normalt i området 150–400 x 109/L. Ved denne sykdommen er blodplatetallet under 100 x 109/L. Det er også et krav at det ikke skal foreligge tegn til andre blodsykdommer. I de fleste tilfeller kan diagnosen stilles på bakgrunn av disse undersøkelsene.
Sekundær trombocytopeni
Det finnes en rekke sykdommer som kan føre til blodplatemangel (sekundær trombocytopeni). Dersom det er mistanke om underliggende sykdom, er det nødvendig med mer omfattende utredning på sykehus. I slike tilfeller kan det bli tatt beinmargsprøve og en rekke supplerende blodprøver. Dersom vi finner en underliggende sykdom er det ikke lenger primær immunologisk trombocytopeni som er diagnosen.
Under
Formålet med behandlingen av immunologisk trombocytopenier å øke trombocytt‐tallet så mye at eventuelle blødninger stanser eller forebygges.
Vanligvis er det tilstrekkelig at nivået av blodplater er over 30 x 109/L for å unngå blødning. Eventuell behandling vurderes ut fra alderen til den som har diagnosen, og ut fra hvor alvorlig tilstanden er.
Er det nyoppståtte tilfeller uten alvorlige symptomer kan vi i de fleste tilfellene nøye oss med å følge med på – observere – uten behandling.
Immundempende behandling med kortisonpreparat
Dette er en behandling som kan gis av fastlege og kommunehelsetjenesten der du bor. Når behandling er nødvendig på grunn av lavt blodplatetall og høy blødningsfare, er det ofte immundempende behandling med kortisonpreparat som velges først.
Ved alvorlige blødninger håndteres blødningskilden direkte og da kan det være aktuelt med blodoverføring med tilførsel av blodplater.
Behandling på sykehus
I kroniske tilfeller hender det at behandling hos fastlege og kommunehelsetjeneste ikke har effekt. Da er det aktuelt med annen immunmodellerende behandling eller medikamenter i regi av en spesialist på sykehus. Målet med denne behandlingen er å stimulere til økt produksjon av blodplater.
Her vurderer vi også om man kan også fjerne milten – et inngrep som hjelper mange.
Behandling av voksne kronikere
Det er sjelden at det forekommer blødninger når trombocyttallet er over 30 x 109/L. Dersom man ved gjentatte kontroller finner nivåer over 30‐50 x 109/L, er det ikke grunn til behandling.
Det kan allikevel være aktuelt å behandle for verdier over 30‐50 x 109/L hvis du har blødningstegn eller du skal gjennomgå operasjoner med fare for blødning. I slike tilfeller gis kortison, andre immunmodellerende midler, eller medikamenter som stimulerer til økt produksjon av blodplater. Hos de fleste øker blodplatetallet så lenge medisinen tas. Nå behandlingen er avsluttet, faller som regel blodplatetallet til tidligere målt nivå igjen.
Langvarig behandling
Dersom blodplatetallet fortsetter å ligge under 30 x 109/L, kan det være nødvendig med langvarig behandling med medisiner, som nevnt ovenfor.
Etter
Hos barn har sykdommen oftest et kortvarig og forbigående forløp. Hos voksne ser vi oftere kronisk immunologisk trombocytopeni, men begge forløpsformene er funnet både hos barn og voksne.
Vaksine
Den som får fjernet milten som en del av behandlingen må vaksineres mot pneumokokk‐bakterien omlag hvert 5. år. I tillegg bør personer uten milt også vaksineres mot hemofilus influenza (få Hib-vaksine) og mot meningokokker. Infeksjonsforsvaret mot denne typen bakterier er svekket når milten er fjernet. Ved feber er det derfor viktig raskt å oppsøke lege fordi det ofte vil være aktuelt å behandle febersykdommer med antibiotika.
Vær oppmerksom
Blødningene som kan oppstå kan være alvorlige. Det er viktig å unngå medisiner som øker blødningsfaren når blodplatetallet er lavt. Eksempler på dette er acetylsalisylsyre som globoid og albyl, og betennelsesdempende medisiner som naproxen og ibumetin.
Også ved skader og ved operative inngrep, inkludert tannlegebesøk, skal man være oppmerksom på at økt blødningsfare.