Kronisk nyresykdom
Kronisk nyresykdom betyr at du har kronisk og livsvarig reduksjon av nyrefunksjonen. Tilstanden krever oppfølging og kontroll av nyrefunksjonen resten av livet.
Årsaker
Det er flere tilstander som kan føre til redusert nyrefunksjon. Noen av de vanligste er høyt blodtrykk, diabetes, åreforkalking, fedme, betennelser i nyrene og lav fødselsvekt. En del av behandlingen vil ofte være å regulere disse årsakene.
Det mye du kan gjøre selv utover behandling med medisiner. En sunn livsstil er ekstra viktig ved kronisk nyresykdom. Røykestopp, normal vekt, moderat saltinntak og daglig mosjon i henhold til generelle retningslinjer vil kunne bremse videre utvikling av kronisk nyresykdom. Sett deg enkle mål eller spør din behandler om råd.
Se gjerne gode råd om fysisk aktivitet på helsenorge.no
Henvisning og vurdering
Nyrelege vil vurdere om det er behov for vurdering eller oppfølging ved nyremedisinsk poliklinikk. Om det ikke er nødvendig, vil nyrelege normalt anbefale oppfølging hos fastlege og ny henvisning ved forverring. Vurderingen baseres på grad av nyresvikt, hastighet på fall i nyrefunksjon, urinfunn og sannsynlig utløsende årsak.
Utredning
De fleste med kronisk nyresykdom oppdages ved rutinekontroll av blodprøve hos fastlege. Kronisk nyresykdom diagnostiseres ved måling av høye kreatininverdier i blodet, og på bakgrunn av dette kan nyrefunksjonen beregnes. Om nyrefunksjonen faller raskt (mer enn 3-5 prosent fall per år), inntreffer i ung alder (yngre enn 50-70 år, noe avhengig av alvorlighetsgrad) eller er mindre enn 30 prosent vil mange bli henvist til nyremedisinsk poliklinikk for vurdering.
Målet med undersøkelsene er å finne årsaken til tilstanden. Dette er viktig for å kunne forebygge videre fall i nyrefunksjonen. Utredningen omfatter blodtrykksmåling, blodprøver, urinundersøkelse og ultralydundersøkelse av nyrene. Ofte kan utredningen gjøres av fastlegen.
Behandling
Hovedmålet med behandling av kronisk nyresykdom er å unngå videre tap av nyrefunksjon og korrigere påviste årsaker så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.
Ved mer alvorlig nyresykdom vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).
Om nyrefunksjonen faller under 10-15 prosent vil det oftest være behov for nyreerstattende behandling med dialyse (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresykdom vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.
Hvis du har kronisk nyresykdom i endestadiet vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Oppfølging
Alle pasienter med kronisk nyresykdom må ha livsvarig oppfølging av blodtrykk, nyrefunksjon og urinfunn. Målet med oppfølgingen er å følge med på og avgrense fallet i nyrefunksjonen. Ofte kan oppfølgingen gjøres hos fastlege, men ved alvorlig kronisk nyresykdom eller raskt fallende nyrefunksjon vil det også være behov for oppfølging hos nyrelege.
Kontakt
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Klinikk for medisin
Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon
Diakonveien 12, 0370 Oslo
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo