Klinikk for medisin

Lungefibrose

Lungefibrose er en samlebetegnelse for flere sykdommer som har ulik årsak, behandling og prognose. Ved lungefibrose erstattes lungevevet gradvis av bindevev (fibrose), noe som medfører nedsatt lungefunksjon.

Innledning

Symptomene ved lungefibrose kommer gradvis over tid. Når sykdommen utvikler seg vil fibrose i lungeblærene kunne gi redusert opptak av oksygen. Lungene blir stivere og gir mindre volum å puste med. Lungefibrose kan ikke kureres, men du kan få behandling som kan bremse sykdomsutviklingen og lindre symptomene.

Henvisning og vurdering

Hvis fastlegen din har henvist deg til utredning på sykehuset, skal den vurderes i løpet av ti virkedager. Det planlegges hvilke tilleggsundersøkelser som er nødvendig, og du vil deretter bli kalt inn til utredning.

Utredning

På et tidlig stadium kan symptomer ved lungefibrose være de samme som ved andre tilstander. For at vi skal kunne stille riktig diagnose og se etter eventuelle årsaker til sykdommen, må du gjennom en rekke undersøkelser.

Du kan lese mer om undersøkelsene som gjøres i nedtrekksmenyene nedenfor:

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

    Henvisningsrutiner Diakonhjemmet Sykehus

Gå til Blodprøve

Avdeling
Avdeling for medisinsk biokjemi
Les mer om Lungefunksjonsmåling

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurdering og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.

Sykdommer i lunge eller luftveier kan påvirke lungefunksjonen på en eller annen måte. For eksempel vil en sykdom som fører til trange luftveier redusere luftstrømshastigheten i luftveiene. En skade i selve lungevevet kan gjøre det vanskeligere for surstoff å bevege seg fra luften til blodbanen. Endret elastisitet i lungen kan endre lungenes totalvolum. Man har forskjellige målemetoder, og hvilke målemetoder som er aktuell å bruke, vil avhenge av problemstillingen hos den enkelte pasient.

Noen ganger vil verdiene ved en lungefunksjonsmåling variere over tid. Verdiene om natten kan for eksempel være ganske annerledes enn på dagtid. Det kan derfor i noen tilfelle være aktuelt å supplere med måling av lungefunksjon over tid med gjentatte målinger, eller gjøre måling om natten, etter anstrengelse eller lignende.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    • Det er ingen spesiell forberedelse.
    • Du bør unngå store måltider 1 time før undersøkelsen.
    • Unngå store anstrengelser umiddelbart før undersøkelsen.
    • Ta dine ordinære, faste medisiner, hvis du ikke har fått beskjed om noe annet. Ta gjerne med en liste over de medisinene du har tatt og vis dem til legen, for dette kan ha konsekvenser for vurdering av resultatet.

  2. Under

    Hvordan foregår undersøkelsen?

    Det er flere typer lungefunksjonsmåling:

    • Flow volum (spirometri): Pasienten blåser så kraftig han/hun kan i et apparat som måler luftstrømshastighet og volum. Dette er den mest vanlige formen for lungefunksjonsmåling.
    • Denne kan suppleres med måling av endring etter inntak av medikament (reversibilitetstest), eller endring etter provokasjon med medikament (provokasjonstest).
    • Bodybox (helkroppspletysmografi): Pasienten sitter i en lufttett boks mens det kontinuerlig måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.
    • Diffusjonskapasitet (DLCO): Pasienten puster i et apparat, må klare å holde pusten i 10 sekunder. Gir et mål for gassdiffusjon i lungene.
    • Oksymetri: En probe festes til fingeren og måler blodets innhold av oksygen.
    • Ergospirometri (CPET): Pasienten anstrenger seg, vanligvis ved å gå på tredemølle. Samtidig gjøres måling av en rekke forskjellige parametre, som for eks luftstrøm, oksygenopptak, kulldioksyd utskillelse, hjerterytme osv.
    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen medfører ikke smerte. For å få et godt resultat må imidlertid pasienten gi full innsats, og dette kan være anstrengende for dem som har redusert lungefunksjon.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    Undersøkelsen kan vare fra 10 til 30 minutter, avhengig av hvilke målinger som skal gjøres.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Du får snakke med legen umiddelbart etter undersøkelsen og vil få forklart resultatet av undersøkelsen.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Det er ingen bivirkninger eller komplikasjoner. Ingen forholdsregler.

Gå til Lungefunksjonsmåling

Avdeling
Klinikk for medisin
Sted
Fysisk helse Steinerud
Les mer om EKG

EKG

EKG er en metode vi bruker for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

  1. Før

    Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelapper med ledninger på huden, en på hver arm og hver fot, samt seks ledninger på brystet. Ved behov barberer vi huden i området hvor vi skal feste klisterlappene. Deretter kobler vi ledningene til EKG-apparatet, som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

    Selve undersøkelsen tar ca. fem minutter og er helt smertefri. Du merker ikke at registreringen foregår og resultatet blir best om du ligger stille.

  3. Etter

    Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Gå til EKG

Avdeling
Klinikk for medisin
Sted
Fysisk helse Steinerud
Les mer om CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT

Avdeling
Radiologisk avdeling
Les mer om Bronkoskopi

Bronkoskopi

Bronkoskopi er en undersøkelse av slimhinnene i de nedre luftveiene. Undersøkelsen blir utført av lege. Vi bruker en bøyelig slange med videokamera, et bronkoskop. Undersøkelsen medfører ingen smerter, men noen kan oppleve det som litt ubehagelig.

Ved bronkoskopi kan vi se luftveiene innenfra, ta bakteriologiske prøver, fjerne fremmedlegemer, se etter tegn til lungekreft eller behandle svulster og trange partier.

Vi fører bronkoskopet gjennom nese eller munn og ned i lungene. Via bronkoskopet kan legen ta prøver av slimhinner og vev i lungene. I tillegg kan vi ta prøver av lymfeknuter langs pusterørene. Noen ganger bruker vi et spesiallaget bronkoskop med ultralyd (kalt EBUS = endobronchial ultrasound).

Undersøkelsen blir vanligvis utført i lokalbedøvelse og med beroligende medisiner.

  1. Før

    Du skal være fastende i minst fire timer før undersøkelsen. Noen skal faste lengre, følg beskjeden du får fra avdelingen via telefon eller brev. Du kan drikke klare væsker (vann, svart kaffe, klar te og juice uten fruktkjøtt).

    Før undersøkelsen får du lokalbedøvelse som vi sprayer i svelget ditt. Du får også innlagt et plastkateter i en blodåre. Gjennom det gir vi medikamenter som virker avslappende, hostedempende og smertestillende.

    Faste medisiner

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner, må du gi beskjed til avdelingen din i god tid før undersøkelsen. Avdelingen vil gi deg beskjed om du må slutte å ta medisinene i en periode før undersøkelsen.

    Du kan ta dine faste medisiner som vanlig med en liten slurk vann. Du kan også ta inhalasjonsmedisinene dine hvis du bruker det.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du vanligvis på ryggen i en seng/på en benk. Du får beroligende medisin før undersøkelsen starter. På fingeren får du en liten klemme som måler surstoffinnholdet i blodet ditt. Hvis surstoffinnholdet i blodet går ned under undersøkelsen, vil du få tilført ekstra surstoff gjennom en slange i nesen.

    Når legen fører skopet ned gjennom halsen, vil slimhinnen bli bedøvd med lokalbedøvelse via en liten kanal i bronkoskopet. Dette kan føre til forbigående hoste.

    Under selve undersøkelsen inspiserer legen slimhinnene i de største og mellomste luftveiene. Her kan vi ta vevs- og celleprøver for videre undersøkelse. Denne prøvetakingen medfører ingen smerter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen skal du fortsette å faste i minst to timer og ta det med ro.

    Du kan reise hjem samme dag som undersøkelsen er utført, men du må sørge for at du har transport. Du får medisiner som gjør at du selv ikke skal kjøre bil undersøkelsesdagen.

    Etter undersøkelsen får du en legetime ved avdelingen for svar på prøvene. De foreligger vanligvis etter 4-7 dager. Du vil også få informasjon om tilstanden din, og plan for eventuell videre utredning eller behandling.

Vær oppmerksom

  • Hoste kan forekomme relativt hyppig.
  • Noen kan oppleve et trykk eller kjenne en sårhet, men denne er kortvarig.
  • Det kan oppstå grader av tungpusthet under undersøkelsen, men det blir fulgt godt med på underveis.
  • Er det tatt prøver kan det komme litt friskt blod i spyttet, men dette er ufarlig. Større blødninger forekommer svært sjelden. Hvis det stadig kommer friskt blod i spyttet etter hjemkomst, må du ta kontakt med sykehuset igjen.
  • Noen får temperaturstigning etter undersøkelsen. Denne er vanligvis forbigående. Hvis den er vedvarende til neste dag, eller hvis allmenntilstanden er påvirket, kan det skyldes infeksjon. Ta kontakt med lege hvis feberen vedvarer.
  • Det forekommer sjelden skade på luftrør og lunger ved en bronkoskopi. Dersom det blir tatt prøver langt ute i lungen kan det en sjelden gang oppstå hull i lungen

Gå til Bronkoskopi

Avdeling
Klinikk for medisin
Sted
Fysisk helse Steinerud
Les mer om Ultralyd av hjertet

Ultralyd av hjertet

Ekkokardiografi er en ultralydundersøkelse av hjertet der vi kan se på de ulike hjertekamrene, på hjerteklaffene og på blodgjennomstrømmingen i hjertet.

Vi bruker ekkokardiografi ved utredning av de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil og er veldig viktig før operasjon på hjerteklaffene. Undersøkelsen kan også være nyttig for å se om hjertet pumper godt ved alvorlige sykdommer i andre organer. Vi vurderer hjertemuskelen, hjerteklaffer og de store blodkarene som går til og fra hjertet. Metoden beskriver også blodtrykket i lungekretsløpet.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen spesielle forberedelser. Du kan spise vanlig. Eventuelle medisiner tar du på vanlig måte før og etter undersøkelsen.

  2. Under

    Ved undersøkelsen må du ligge i sideleie på en benk. Vi holder et lite ultralydinstrument mot brystveggen din, og vi bruker en gel på huden din som du kjenner er litt kald.

    Opptakene blir gjennomgått nøye og beskrevet av lege med kompetanse innen hjerteultralyd.

    Undersøkelsen er smertefri. Enkelte pasienter kjenner imidlertid lett ubehag når vi holder ultralydinstrumentet mot brystveggen.

    Undersøkelsen varer vanligvis i 30 ‐ 45 minutter.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem eller du skal tilbake til avdelingen. Det er vanlig å få et foreløpig resultat umiddelbart etter undersøkelsen. Vi sender skriftlig svar til henvisende avdeling, sykehus eller fastlege.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med en ekkokardiografisk undersøkelse.

Gå til Ultralyd av hjertet

Avdeling
Klinikk for medisin
Sted
Fysisk helse Steinerud

Tverrfaglig møte

Når alle undersøkelser er gjennomført, kan det være nødvendig å diskutere resultatene i et tverrfaglig møte hvor lungelege og andre spesialister er til stede, for å avklare hvilken type lungefibrose som foreligger. Hos enkelte pasienter kan det være vanskelig å avklare type lungefibrose. Vi ser også etter spesifikke årsaker til lungesykdommen. Disse vurderingene vil bestemme videre behandling og oppfølging.

Behandling

Hvilken behandling som gis avhenger av den enkelte pasients tilstand og diagnose.  Noen pasienter har sykdom som er lite aktiv, da kan det være aktuelt at vi observerer deg uten at du får behandling. Målet for behandlingen kan være å redusere symptomer, bremse fall i lungefunksjon og bedre livskvalitet. Behandling med medikamenter brukes for å bremse videre utvikling av fibrose i lungene. Medikamenter kan også brukes for å redusere betennelse. 

Unngå sykdomsfremkallende årsaker

Dersom du får påvist en årsak til lungefibrose, bør du unngå å utsette deg for denne. Dette kan for eksempel gjøres ved tiltak i bolig, arbeidsplass, bruk av åndedrettsvern eller bytte ut medikamenter som kan være skadelige for lungene. Dersom du røyker anbefaler vi at du slutter. Har du sure oppstøt anbefales behandling for dette.

Medikamenter

Det kan være aktuelt med immundempende medikamenter, fibrosehemmende medikamenter eller medikamenter for å behandle plagsomme symptomer.

Immundempende medikamenter brukes når det er nødvendig å behandle betennelse. Hvor stor nytte du vil ha av slike medikamenter, avhenger ofte av hvilken type lungefibrose som er påvist. Ved noen typer lungefibrose er slik behandling uten effekt, og kan være skadelig.

Fibrosehemmende medikamenter kan brukes ved mild til moderat idiopatisk pulmonal fibrose (IPF). Disse medikamentene kan bremse fall i lungefunksjon. De viktigste bivirkningene er kvalme og diare. Ettersom medikamentene kan gi leverbetennelse, må du ta blodprøver underveis i behandlingen. Bivirkningene er vanligst de første månedene og er vanligvis milde til moderate. De fleste pasienter greier å fortsette med medikamentene til tross for bivirkninger, men i perioder kan det være nødvendig med medikamenter for kvalme og diare. Enkelte kan også ha fordel av dosejustering eller å legge om kostholdet for å håndtere slike bivirkninger.

Behandling med medikamenter kan også være aktuelt ved plagsomme symptomer som hoste og tungpusthet.

Annen behandling

Ved alvorlig lungefibrose kan det være behov for oksygentilskudd. Et fåtall pasienter yngre enn 65 år med svært alvorlig lungefibrose kan være aktuelle for lungetransplantasjon. Dette er en behandling som tilbys for å forlenge levetid.

Vi anbefaler at du tar influensavaksine.

Oppfølging

Videre oppfølging vil normalt skje på sykehusets poliklinikk. Kontrollene skjer som regel hver 3. til 6. måned. Dette vil imidlertid avhenge av sykdommens alvorlighetsgrad, hvilken behandling som er iverksatt og eventuelle andre behov. Enkelte pasienter kan ha annen sykdom som forårsaker lungefibrose. Disse kan bli henvist til oppfølging og behandling hos annen spesialist enn lungespesialist.

Ved kontroller vil vi hovedsakelig gjøre nye lungefunksjonsundersøkelser for å følge med på sykdomsutviklingen. Hos en del pasienter vil det være nødvendig med blodprøver. Hos enkelte kan det være nødvendig med ny CT-undersøkelse av lungene med gitte intervaller. 

Vi vil følge med på om sykdommen forverrer seg over tid, og vurdere eventuelt behov for annen behandling. Vi vil også se etter bivirkninger til behandlingen. Enkelte bivirkninger kan kreve ekstra tiltak, som for eksempel endret dose, tilleggsbehandling eller kostråd.

Du har mulighet for kontakt med sykepleier over telefon ved spørsmål.

Egen mestring i hverdagen

Vi legger opp til at du selv best mulig kan mestre sykdommen i hverdagen. Fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde funksjonsnivå og kondisjon. Du kan få råd fra fysioterapeut om trening og bruk av teknikker ved tung pust. Enkelte kan ha nytte av lungerehabilitering. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning av hver enkelt pasient.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

Sykehusapoteket holder til i sykenhusets underetasje ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Nærmeste inngang er Reidar Kobros vei 5, evt fra hovedinngangen i Diakonveien 12. ​
Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9 - 16.
Julen 2020:
Apoteket har åpent alle hverdager og stengt alle helgedager i tiden 23/12 - 3/1. Julaften og nyttårsaften: åpent kl 9 - 13
Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har taushetsplikt. 
Telefon: 22 45 15 80  

Besøkstider/visittider

For å ivareta smittevernhensyn, er det innført et generelt besøksforbud fra 2.  oktober.  Kun pasienter som trenger ledsager kan ha pårørende med inn i sykehuset.
Ved spesielle behov, må besøkende avklare med aktuell enhet om besøk kan gjennomføres.

 

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.00

  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen

  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.

Alderspsykiatrisk avdeling Tåsen
Fleksibel besøkstid, avtal individuelt med pasient og behandlere.

Betaling, egenandel og frikort

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Blodprøver

Fysisk helse

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf. 22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Psykisk helse

Ved Senter for psykofarmakologi har vi bred kunnskap om medisiner som brukes av pasienter med psykiske lidelser. På vårt laboratorium måles mengden medisin i blodet. Vi analyserer også gener som har betydning for effekt og bivirkninger av medisiner.


Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. Vi oppfordrer pårørende til å velge blomster til alles glede. Les mer via lenken under.

Blomster på sykehus

Bruk av sykehusets e-postadresse

​Når du sender oss e-post, er det Dokumentsenteret som mottar e-posten og videresender den til rett person eller avdeling.

Ikke send sensitiv informasjon eller personopplysninger, for eksempel fødselsnummer eller helseopplysninger.  per e-post, Hvis du sender slik informasjon via e-post, legger vi det inn i saks- og pasientbehandlingssystemene våre, men vi kan av personvernhensyn ikke besvare e-posten.

Les mer via lenken under:

Bruk av sykehusets e-postadresse 


Finn oss

Steinerud
Fysisk helse og poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

I Pastor Fangens vei 18 på Tåsen finner du Alderspsykiatrisk avdeling. 

Vinderen
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Frivillighet og sykehusverter

​Diakonhjemmet Sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker flere frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? I forbindelse med koronasituasjonen har vi ekstra behov for frivillige. Les mer her

Hva kan frivillige bidra med?

Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet på Steinerud, der de kan hjelpe deg med å finne fram på sykehuset, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine røde vester eller mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp.  

Frivillige posthjelpere engasjeres også på faste sengeposter noen timer i uken og gjør da enkle oppgaver som for eksempel å dele ut matbrett og holde orden på postens kjøkken. Andre frivillige kan være med på våketjeneste hvor de sitte ved sengen til pasienter som kan ha behov for et ekstra nærvær. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.

De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Vi trenger flere frivillige. Kunne du tenke deg å melde deg til en av disse oppgavene, ta kontakt med sykehusdiakon Gudmund Johnsen Wisløff, GudmundJohnsen.Wisloff@diakonsyk.no   

Frivillighet ved Diakonhjemmet Sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet Sykehus har gavekonto 7038 05 28426

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Journalinnsyn/Min journal

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les mer om pasientjournalen på www.helsenorge.no

Rett til innsyn i egen journal
05/1 2021: Pasienter knyttet til Diakonhjemmet Sykehus har foreløpig ikke anledning til å lese journalen sin elektronisk.  
Vi regner med å ha klar en slik tilgang i løpet av de nærmeste månedene.

Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

I helt spesielle tilfeller kan helsepersonell nekte pasienten innsyn i hele eller deler av journalen. Pasienten kan klage på denne avgjørelsen til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Opplysningene i journalen er underlagt taushetsplikt. Pasienten kan derfor motsette seg at andre får innsyn i journalen.

Dersom du ønsker kopi av pasientjournal, må du fylle ut et skjema:
Skjema for innsyn i journal ved Diakonhjemmet sykehus

Logg over innsyn i journal
Du kan få digital tilgang til tilgangsloggen som viser hvem som har gjort oppslag i pasientjournalen din.

Det kan være både administrative og helsefaglige grunner til at ansatte gjør oppslag i en pasientjournal. Alle oppslag blir registrert i loggen. Selv om en ansatt har arbeidet i journalen din, er det ikke sikkert han eller hun har åpnet noen av dokumentene i den.

Skjema for begjæring om utlevering av innsynslogg

Skjemaene må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per digipost eller post til:  

Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Vi gjør også oppmerksom på at man ikke kan sende sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter per e-post.

Har du spørsmål?
Ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 09.00 – 14.30

Kiosk og kafe

Det er redusert serveringstilbud og åpningstid i kiosk og kafe.

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen. Det finnes i tillegg automater med enkel mat og drikke i resepsjonsområdet. 

Åpningstider:
Mandag - fredag: kl 09 - 16
Lørdag - søndag: kl 10 - 16

Det er ikke minibank på sykehuset. 

Mobiltelefon, trådløst nettverk, sosiale medier

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Se også regler for fotografering i sykehuset. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: Gjestenett 

Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00 
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon 21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Parkering på sykehuset

Se GOOGLE  MAPS:

P-avgift

Ordinære gjesteplasser er avgiftsbelagte man. til lør. mellom kl 08.00 og 17.00 Pris: Kr. 25 pr time, maks betalt P-tid er åtte timer. 
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede plasser (kun der). 
Det er HC-plasser i Reidar Kobros vei, ved inngangen til poliklinikken, og i Diakonveien.

Parkeringsinformasjon


Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud.
Ditt kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.

Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:
1: Ved avreise: Benytt kort eller mynt i betalingsautomat
2: Easypark app, med automatisk trekk på kortet
3: Via parcnordic.no innen 72 timer
4: Faktura i posten for parkert tid.
    Administrasjonsgebyr påløper.

Eventuell klage på kontrollavgift sendes til Park Nordic - se lenke her

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise som pasient, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst tre kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Skal du til undersøkelse eller behandling, ordner du i utgangspunktet reisen selv. Du legger ut for reisen og søker om refusjon av dine utgifter i etterkant ved å sende inn reiseregningsskjema og nødvendig dokumentasjon. Originaldokumenter og kvitteringer som legges ved reiseregningsskjemaet vil ikke bli returnert).

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan benytte deg av rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av din lege. Mangler det tilbud om rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av ditt pasientreisekontor.

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Prestetjeneste

​Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet Sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Radiologi/røntgen

​Radiologisk avdeling ligger like ved hovedinngangen i Diakonveien 12. Du kan eventuelt bruke innngangen fra Reidar Kobros vei 5.
Avdelingen tilbyr bildediagnostisk behandling ved bruk av vanlig røntgen, CT, MR og ultralyd. 

Man betaler egenandel på kr. 267,- for hver oppmøtedag, dvs uansett hvor mange eller hvilke undersøkelser man skal ta.

Ekspedisjon/telefon betjent kl 08 - 15 i ukedagene.

Kveldsåpent noen dager i uken:
Røntgen poliklinikk:
man 0800-1700, tirs 0800-2130, ons 0800-1700, tor 0800-1500,
fre 0800-1500.

CT poliklinikk :
man 0800-2130, tirs 0800- 1500, ons 0800-2130, tors 0800-1500,
fre 0800-1500

MR poliklinikk:
man 0800-2130, tirs 0800-2130, ons 0800-2130, tors 0800-2130,
fre 0800-2130

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

På grunn av koronasmitten er det for tiden innført egne smittevernsregler, bl a med skallsikring av sykehuset og besøksrestriksjoner Les mer på forsiden.

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet Sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sykehuskirke og Stillerom

​På Steinerud er det et døgnåpent kirkerom like til høyre for hovedinngangen, i resepsjonsområdet. I 1. etasje er også et stillerom som alltid er åpent. Her er du velkommen til en rolig stund. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

I kapellet* kan prestene tilby båreandakter i forbindelse med overføring til begravelses-/bisettelsessted.

*ligger ved nordvestre hjørne av sykehuset, der Diakonveien og Reidar Kobros vei møtes.

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å vurdere om det er behov for tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å gi helsehjelp på en forsvarlig måte og sikre at det er god informasjon og kommunikasjon.
  • Hvis du har begrensede norskkunnskaper kan det hende at det er behov for tolk for å sikre at alt som blir sagt blir forstått.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter

​Til deg som er tilbudt videokonferanse med en behandler på Diakonhjemmet Sykehus. Følg instruksjonen via lenken under for å koble deg opp.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter


Fant du det du lette etter?