Klinikk for anestesi og kirurgi

Lyskebrokk

Et brokk dannes når bukhinnen buler ut gjennom et svakt punkt i bukveggen. Du kan da se eller føle en kul, oftest i lysken. Brokket kan bli ømt eller smertefullt. Tarm eller fettvev kan gli inn i brokksekken.


Ventetider

Innledning

Årlig opereres rundt 300 lyskebrokk ved Gastrokirurgisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus. Kirurgisk avdelingen har solid kompetanse på laparoskopisk kirurgi, eller kikkhullskirurgi, som er et satsingsområde for sykehuset. Diakonhjemmet Sykehus er blant de sykehus i Norge som opererer flest laparoskopiske lyskebrokk.

Brokk kan behandles med operasjon. Hvis du ikke har særlige plager og det ikke er tegn til avklemming av tarmen, kan legen anbefale at du avventer operasjon. Hos eldre personer med lite plager kan operasjon unngås helt. Brokkbind gir sjelden effektiv støtte ved lyskebrokk, men kan forsøkes hvis operasjon må unngås på grunn av kompliserende sykdommer.


Henvisning og vurdering


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:   

  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)  

Husk  

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten:  Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.   

Aktuell sykehistorie  

  •  Debut og varighet? Hyppighet av plager? Utvikling?
  • Pågående inkarserasjon/ strangulasjon – i så fall AKUTT henvisning
  • Tidligere episoder med inkarserasjon eller strangulasjon?
  • Smertebeskrivelse. Forverrende eller lindrende faktorer? Smerter kun ved aktivitet eller også i hvile? Kosmetisk skjemmende?
  • Spontant reponibelt/ manuelt reponibelt/ vanskelig reponibelt?

Kliniske funn  

  • Palpabel kul i lyske, evt som fremprovoseres v bruk av bukpressen?
  • Palpasjon av scrotum hos menn

Annet relevant  

  •  Arbeidsførhet?


Utredning

En kirurg undersøker deg poliklinisk for å fastslå om kulen faktisk dreier seg om et brokk. Hvis dette fortsatt er uklart etter den kliniske undersøkelsen kan det bli nødvendig å supplere med ultralyd eller CT-undersøkelse. Du får samtidig informasjon om mulige operasjonsmetoder og eventuelle komplikasjoner.

Les mer om CT

CT

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Les mer om Ultralyd - Diakonhjemmet Sykehus

Ultralyd - Diakonhjemmet Sykehus

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralyd



Behandling

Behandlingen gjøres vanligvis dagkirurgisk. I noen tilfeller må du innlegges, for eksempel hvis du har sykdommer som diabetes, KOLS/astma, hjerteproblemer eller bruker spesielle medisiner (blodfortynnende, kortison eller lignende).

På sykehuset blir du tatt imot av sykepleier. Mens du venter på operasjon får du en samtale med anestesilege og kirurgen som skal operere deg. Anestesilegen avgjør i samråd med deg og kirurg om du skal ha narkose eller ryggbedøvelse. Åpen operasjon kan eventuelt utføres i lokalbedøvelse.

Det kirurgiske inngrepet er avhengig av hvilken metode kirurgen velger. Selve operasjonen tar ca 1-2 timer avhengig av operasjonsmetoden.


Les mer om Lyskebrokkoperasjon hos voksne

Lyskebrokkoperasjon hos voksne

Et brokk er en defekt eller svakhet i bukveggen. På fagspråk kalles brokk hernie. Bukveggen holder indre organer på plass. Ved brokk vil tarm eller fettvev komme frem gjennom svakheten og danne en kul eller utbuling. Denne kulen kan forsvinne når man legger seg ned. Andre symptomer kan være smerte når du hoster eller ved fysisk aktivitet. Trykk eller press mot brokket kan være ubehagelig og smertefullt. 

Brokk kan danne en brokksekk som kan oppbevare en slynge av tarm eller fettvev som vanligvis ville være holdt på plass av bukveggen. I slike tilfeller er det fare for at tarmen kan bli inneklemt og ikke få tilstrekkelig blodforsyning. Dette kan være en alvorlig tilstand, og for å forebygge dette kan det være nødvendig med operasjon. Andre årsaker til operasjon av brokk kan være smerter og at det hemmer livskvaliteten.

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk kan forekomme på begge sider samtidig. Et lyskebrokk kan ofte være plagsomt ved fysisk aktivitet og gjøre det vanskelig å utføre dagligdagse gjøremål. Hos menn kan store brokk sige ned i pungen. Dette kalles skrotalbrokk. Lyskebrokk kan opereres for å lindre plager.
Lyskebrokk kan skyldes tunge løft eller økt trykk inne i bukhulen som gir en svakhet i bukveggen. De fleste som får lyskebrokk er menn. Grunnen til dette er et svakt område i lyskekanalen hvor testikkelen vandret ned fra buken til pungen i fosterstadiet. Lårbrokk ligger i overgangen mellom lyske og lår. Betegnelsen lyskebrokk benyttes om både lårbrokk og lyskebrokk.

Illustrasjon av inneklemt brokk

  1. Før

    Les all tilsendt informasjon. Spesielt viktig er informasjonen som gjelder medikamenter og faste.
    • Det er viktig at du slutter å røyke, helst to uker før operasjonen. Det reduserer risikoen for lungekomplikasjoner og gjør at operasjonsområdet gror best mulig.
    • Unngå alkohol de siste 24 timene før operasjonen.
    • Planlegg hjemmesituasjonen din. Sørg for at ting er lagt til rette hjemme til du kommer hjem. Trenger du hjelp av familie eller venner så avtal dette. Si i fra til sykepleier dersom du er bekymret for noe med hjemmesituasjonen din.
    • Opereres du dagkirurgisk, reiser du hjem operasjonsdagen. Husk å sørge for at du ikke er alene hjemme første natten etter operasjonen. Har du fått innkalling til innleggelse, overflyttes du til sengepost etter operasjonen. De fleste skrives da ut dagen etter operasjonen.
    • Du må selv ordne med transport hjem dersom du ikke av helsemessige årsaker får dekket transport fra sykehuset. Hvis du får sterke smertestillende kan du ikke kjøre bil selv.
    Dagen før operasjon
    • Du skal faste fra kl. 24.00 kvelden før operasjon. Da skal du ikke spise, drikke melkeprodukter, røyke, bruke snus, tyggegummi eller drops
    • Du kan drikke små mengder vann, kaffe, te eller saft inntil to timer før oppmøte.
    Ta med til sykehuset
    • Oppdatert medisinliste.
    • Egne inhalasjoner, øyedråper og nødvendige medikamenter. Sykepleierne er ansvarlig for medisinene dine, det er derfor viktig at du informerer om hvilke medisiner du har med deg.
    • Toalettsaker, sokker og tøfler eller annet lett fottøy samt behagelige klær som er lette å ta av og på.
    • Lesestoff, da det kan bli noe ventetid på operasjonsdagen.
    Sykehuset tar ikke ansvar for private eiendeler. Ta derfor ikke med deg mer enn du trenger.
    Operasjonsdagen – hjemme
    • For å redusere risikoen for infeksjon ber vi deg dusje og ta på rent tøy som ikke strammer. Vask navlen din godt.
    • Ikke ha på sminke, hudkrem, parfyme, neglelakk, smykker eller piercinger. Kunstige negler fjernes og lange negler klippes.
    • Puss tennene godt og rengjør munnhulen før oppmøte for å redusere faren for infeksjon.
    • Du skal ikke barbere deg i operasjonsområdet før du kommer. Dette gjøres på sykehuset.
    Operasjonsdagen – på sykehuset
    Møt opp på det tidspunktet du har fått beskjed om i eget innkallingsbrev. Oppmøtested: Diakonhjemmet sykehus, Diakonveien 12, hovedinngangen. Henvend deg i resepsjonen og du blir vist til riktig sted.
    Helsepersonell hjelper deg så du blir klar til operasjonen:
    • Fjerner hår i operasjonsområdet.
    • Rengjør navlen din for å forebygge sårinfeksjon.
    • Sørger for at du får på deg sykehustøy, tar imot eiendelene dine og sørger for at de oppbevares et trygt sted.
    • Legger inn venekanyle. Den brukes til å gi medisiner intravenøst (rett i blodbanen).
    • Gir deg medikamenter som forebygger smerte og kvalme.
    • Sørger for at det tas blodprøver dersom det er nødvendig.

  2. Under

    Lyskebrokk opereres ved at et nett legges over defekten. I mange tilfeller behøver ikke nettet å festes, men i noen tilfeller stiftes nettet til bukveggen med stifter som forsvinner av seg selv. De fleste pasienter opereres med kikkhullsteknikk (laparoskopi), men av ulike grunner må noen opereres med åpen teknikk (laparotomi). Dette avgjøres av kirurgen som skal operere deg.
    Kikkhullsteknikk
    Kirurgen lager små snitt i buken og bruker tynne rør hvor instrumenter og kamera føres inn for å gjennomføre operasjonen. Under operasjonen blir det blåst gass inn i buken, slik at kirurgen bedre skal få oversikt over organene dine og enklere kunne operere brokket.
    Narkose/bedøvelse
    Inngrepet gjøres i narkose, det vil si at du sover og ikke kjenner smerte. Det er også vanlig å få lokalbedøvelse i tillegg. Operasjonstiden varierer.
    Diakonhjemmet sykehus er et akuttsykehus. Det betyr at operasjonen din kan bli forsinket eller utsatt på grunn av akutte hendelser. I så fall setter vi deg opp til ny operasjon så fort som mulig.

  3. Etter

    Det vil variere hvor lang tid operasjonen tar. Du vil være på en overvåkningsavdeling noen timer etter operasjonen. Etter dette blir du overført videre til sengepost, hvis du ikke opereres dagkirurgisk og reiser hjem samme dag.
    Smertebehandling
    Smerter etter operasjon er vanlig. Grad av smerte varierer med brokkets størrelse og operasjonsteknikk. Som regel avtar smertene etter en til to dager. Det kan være vanlig å få smerter i skuldre eller nakke, dette skyldes gassen som har blitt satt inn i buken under operasjonen. Denne gassen vil kroppen kvitte seg med selv, og det beste du kan gjøre er å være i aktivitet. Smertelindring er viktig og det hjelper deg til å puste lettere, bevege deg mer, sove bedre, spise og drikke som normalt og komme deg raskere. Det anbefales å ta smertestillende til faste tider.
    Vi bruker en skala for å kartlegge smerter. Du får spørsmål om hvor vondt du har på en skala fra 0 til 10, hvor 0 er ingen smerter og 10 er verst tenkelige smerter. Målet er at smertene dine er mindre eller lik 3 på skalaen.
    Hvis du har behov for smertestillende medikamenter ved hjemreise vil du få resept på dette. Det er en risiko for at du kan bli forstoppet når du bruker sterke smertestillende. Det kan forebygges ved å drikke rikelig med væske, være i aktivitet og eventuelt ta reseptfrie avføringsmidler som laktulose eller movicol.
    Feber og kvalme
    Det er vanlig å ha lett forhøyet temperatur de første dagene etter operasjonen. Dette er kroppens reaksjon på et kirurgisk inngrep. Noen pasienter opplever kvalme etter operasjonen. Du får medikamenter som hjelper mot dette.
    Mat og drikke
    Du kan spise som vanlig allerede få timer etter operasjonen. Er det spesielle hensyn vi må ta i forhold til din diett, så gi oss beskjed når du kommer.
    Aktivitet
    Det er viktig at du raskt kommer tilbake til normalt aktivitetsnivå for å forebygge komplikasjoner. Det anbefales at du allerede operasjonsdøgnet kommer i aktivitet. Du skal ikke løfte mer enn 10 kg de første 2 ukene. Noen pasienter får strengere restriksjoner.
    Sykmelding og kontroll
    Hvor lang sykmelding du behøver varierer fra noen få dager til tre uker, fordi det avhenger av brokkets størrelse, kirurgisk teknikk, risiko for tilbakefall av brokk og hva du arbeider med.. Du får sykmeldingen på sykehuset. Ved behov for forlengelse av sykmeldingen, ta kontakt med din fastlege. Noen følges opp med kontrolltime poliklinisk.
    Komplikasjoner
    Hos menn er den vanligste komplikasjonen etter operasjon av lyskebrokk hevelse og blålig farge på pung og penis. Dette kommer av blødning under huden i forbindelse med operasjonen. Det kan se skremmende ut, men er ikke farlig og vil gå tilbake av seg selv etter to-tre uker.
    Andre komplikasjoner kan være sårinfeksjon, blødning (hematom) eller væskeansamling (serom) under huden. Det forekommer svært sjeldent alvorlige komplikasjoner som blodpropp eller skade på tarm.
    Operasjonssåret
    • Operasjonssårene skal være dekket med steril bandasje minst 48 timer etter operasjonen. Det anbefales bruk av bandasje den første uken for at sårene skal gro på best mulig måte.
    • Du kan dusje 48 timer etter operasjonen. Det anbefales å dusje med bandasjen på og skifte bandasje etter dusj om den ikke er vanntett. Unngå å ta direkte på operasjonssårene. La dem lufttørke før du setter på ny bandasje. Vanntett bandasje anbefales å la ligge til den løsner selv.
    • Ved kikkhullskirurgi vil stingene forsvinne av seg selv, det samme gjelder innvendige stifter. Ved åpen kirurgi får du som regel stifter som må fjernes på sykehuset eller hos fastlegen ca. 12 dager etter operasjonen. Det anbefales å benytte bandasje frem til disse blir fjernet.
    • Ikke bad i badekar eller basseng før operasjonssårene er grodd. Beskytt arrene mot direkte sol det første året for å unngå stygge arr.

Vær oppmerksom

Kontakt oss direkte dersom du opplever følgende inntil syv dager etter utskrivelse:
  • Temperatur over 38,3 grader eller frostrier
  • Tegn på infeksjon i operasjonssåret (rødhet, hevelse, varme, puss eller blødning)
  • Sterke eller økende magesmerter
  • Nyoppstått hevelse, rødhet eller hudforandring i legg
  • Nyoppstått tungpust, pustebesvær eller brystsmerter
  • Sterke smerter i pungen (menn) og/eller vanskeligheter med vannlating
Telefonnummer til kirurgisk sengepost: 22 45 16 90
Ved andre plager skal du kontakte fastlege eller legevakt.

Gå til Lyskebrokkoperasjon hos voksne


Oppfølging

Dersom det er nødvendig med kontroll på sykehuset eller hos fastlegen din etter behandlingen, får du beskjed om det før hjemreise.


Faresignaler


Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket holder til i sykenhusets underetasje ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Nærmeste inngang er Reidar Kobros vei 5, evt fra hovedinngangen i Diakonveien 12. ​
Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9 - 16.
Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har taushetsplikt. 
Telefon: ​ 22 45 15 80  

Les mer om Diakonhjemmet sykehusapotek​

Avbestilling og endring av time

Alle som har poliklinisk time på Diakonhjemmet sykehus får en påminning fra sykehuset på sms fem dager i forkant, og fra det elektroniske innsjekkingssystemet to timer før avtalen.

Avbestille tim​​e?

Du kan avbestille eller endre timeavtale ved å ringe sykehuset på nummeret oppgitt i innkallingsbrevet, evt. på telefon 22 45 48 00 . Telefonkontakt kun mulig på dagtid.​

NB: Man kan ikke lenger endre time elektronisk i MinJournal, da den er fjernet pga sikkerhetsproblemer.

Timeavtalen må endres minst 24 timer i forveien på hverdager eller senest kl. 12 på fredag hvis timen er på mandag, hvis ikke må du betale gebyr. 

Gebyret for ikke å møte opp til avtalt time er kr. 1.500,- for pasienter som mottar fysiske helsetjenester og kr. 375,- for pasienter som mottar psykiske helsetjenester. Dette gjelder selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel.

Beløpene er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Følg med på Helsenorge​​ for endringer.​

Ved endringer eller avbestillinger av operasjon bør sykehuset kontaktes senest en uke før operasjonstidspunktet for at sykehuset skal få omprioritert sine ressursser. Manglende oppmøte til planlagte timer i sykehuset legger beslag på store ressurser årlig.​

Luftveis​sympt​​​​​omer?

Har du luftveissymptomer ellerer i karantene?
Les mer om hvordan du skal forholde deg:
Oppdatert ​informasjon om koronavirussituasjonen​.

Besøkstider/visittider

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.00
  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen. Dagkirurgiske pasienter kan ikke motta besøk.
  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient
På de somatiske avdelingene kan man ha besøk av maks to besøkende/pårørende om gangen i visittiden, kl 14 - 18.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

På de psykiatriske avdelingene avtaler man individuelt. Vi oppfordrer generelt til å begrense besøk.
Besøkende og polikliniske pasienter skal følge smittevernreglene under oppholdet på sykehuset (selv om man er vaksinert).

​Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.​

​Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Betaling, egenandel og frikort

Etter besøk kan du betale via Vipps, automat i resepsjonen eller ​du kan få faktura hjem.​​

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Blodprøver

Fysisk helse

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf.  22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Psykisk helse

Ved Senter for psykofarmakologi har vi bred kunnskap om medisiner som brukes av pasienter med psykiske lidelser. På vårt laboratorium måles mengden medisin i blodet. Vi analyserer også gener som har betydning for effekt og bivirkninger av medisiner.


Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. 

​Se informasjon fra Astma​​- og allergiforbundet om ​​parfyme/lukter​ 

Se informasjon fra Astma- og allergiforbundet om "ja- og nei-blomster" (PDF)​​

Bruk av sykehusets e-postadresse

Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i en epost.
Slike henvendelser må sendes

Diakonhjemmet sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Les mer via lenken under:
Bruk av sykehusets e-po​stadresse ​

Finn oss

Steinerud
Diakonveien 12, 0370 Oslo (Kart)
På Steinerud finner du:

  • Fysisk helse
  • Alderspsykiatrisk avdeling 
  • Tilhørende poliklinikker
  • Akuttmottak
  • Medisinske serviceavdelinger 
  • Apotek og administrasjon.


Vinderen
​Forskningsveien 7 og 13, 0373 Oslo (Kart​)
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Frivillighet og sykehusverter

​Diakonhjemmet sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? 

Hva kan frivillige bidra med?

Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet på Steinerud, der de kan hjelpe deg med registrering når du ankommer sykehuset. De kan hjelpe deg å finne frem, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp.  
Andre frivillige kan delta i våke- og nærværstjeneste hvor de sitter ved sengen til pasienter som har ekstra behov. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.
De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Frivillighet ved Diakonhjemmet sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet sykehus har gavekonto 7038 05 28426. 

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Helseopplysningsskjema

Fyll ut skjema elektronisk​​​​


Last ned skjema for utfylling på papir
Skjema om helseopplysninger - dame - bokmål - DS.pdf
Skjema om helseopplysninger - dame - nynorsk - DS.pdf
Skjema om helseopplysninger - mann - bokmål - DS.pdf
Skjema om helseopplysninger - mann - nynorsk - DS.pdf​

Journalinnsyn

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les også om pasientjournalen på www.helsenorge.noRett til innsyn i egen journal
Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

Pasienter knyttet til Diakonhjemmet sykehus har foreløpig ikke anledning til å lese journalen sin elektronisk.  
Vi kommer tilbake med den muligheten på et senere tidspunkt.

Se Rett til innsyn i egen journal​​

Ved spørsmål ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 09.00 – 14.30

Kart, parkering og adkomst

Adkomst til Steinerud

  • T-bane: Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon, linje 2 eller 3 til Borgen stasjon.  
  • Buss: Nr 46 til Frøensalleen eller nr 45 til Volvat​
  • Bil: Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar og kjør inn Diakonveien. Skal du til hovedinngangen er det parkeringsplass etter 500 meter rett frem. Skal du til inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek), ta til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter, deretter stikkvei til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)  Google maps.
    Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du da inn Reidar Kobros vei.

Adkomst​ til Vinderen

  • T-bane: ​Linje 1 til Vinderen eller linje 4 eller 5 til Blinderen.
  • Buss: Nr 23 til Gaustad. Se www.ruter.no for mer informasjon.

  • Bil: Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon, og følg skilting inn ved Forskningssentrene. Parkering på anvis​te plasser. 

Parkering Steinerud​​

Parkering utendørs på P1 og P5 er avgiftsbelagt man. til lør. mellom kl 09.00 og 15.00. Pris: Kr. 50,- pr time. Søndager og røde dager er det gratis parkering. Julaften, påskeaften og nyttårsaften regnes som hverdager med avgift til klokken 15.00​.

Det er også mulig å parkere innendørs i parkeringshuset P4. Her er prisen for tiden kr 40,- per time, maks 200,- pr døgn. Avgiften gjelder hele døgnet alle dager.​​

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Vi har i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.


​​​Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Ditt kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​

Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark app, med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper.

Parkering Vinderen

På Vinderen er det for tiden 21 p-plasser hvorav 4 av dem er el-bilplasser med krav til lading. Disse er merket med grønt. I tillegg er det 2 stk. HC-plasser, merket med blått. 

Parkering på rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig p-avtale.

Parkering kun på oppmerkede p-plasser. P-avgift fra 07.00 til kl. 17.00​

Oversiktskart over parkering på Vinderen

​Se Google maps:

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​

Kiosk og kafe

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen som har varme og kalde retter,​ kaker og drikke ​​. Det finnes i tillegg automater med enkel drikke i resepsjonsområdet. 

Åpningstider:
Mandag - fredag: kl 09 - 16.30
Lørdag - søndag: kl 10 - 16

Det er ikke minibank på sykehuset. 

Mobiltelefon, trådløst nettverk, sosiale medier

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: Gjestenett 

Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort

  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd

  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Måltider

Serveringstidspunkt for måltider vil variere ut fra belegg og bemanning på sengepostene.​

Utkjøringstider for mattraller fra hovedkjøkken - Steinerud

Hverdager:
Frokost: utkjøring kl. 08.00 (innhenting av tralle: kl.10.00)
Lunsj:    utkjøring kl. 11.40 (innhenting av tralle: kl.13.00)
Middag: utkjøring kl. 15.30 (innhenting av tralle: kl. 17.00)
Kveldsmat sendes sammen med middagstrallen.

Helg og høytid:
Frokost: Utkjøring kl. 08.20 (innhenting av tralle: kl.10.30)
Middag: Utkjøring kl. 12.30 (innhenting av tralle: kl. 14.10)
Kveldsmat: Utkjøring kl. 15.30 (innhenting av tralle: kl. 17.00)

Senkvelds sendes sammen med trallen med kveldsmat og serveres av helsepersonell etter egne rutiner.


Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00  
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon  21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst ti kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Les mer om pasienttreiser: 
Rettigheter og muligheter for pasienter

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Preste- og diakontjenesten

​Sykehusprestene og sykehusdiakonen har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

​På grunn av koronavirussituasjonen kan det være spesielle retningslinjer mtp. smittevern og begrensninger på besøk. Oppdatert informasjon om dette finner du her: Informasjon om koronasituasjonen

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sykehuskirke, kapell og stillerom

​På Steinerud er det et døgnåpent kirkerom like til høyre for hovedinngangen, i resepsjonsområdet. I 1. etasje er også et stillerom som alltid er åpent. Her er du velkommen til en rolig stund. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

I kapellet ved nordvestre hjørne av sykehuset kan prestene tilby båreandakter i forbindelse med overføring til begravelses-/bisettelsessted.

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles kvalitfisert tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Se mer: Rett til tolk​

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter

​Til deg som er tilbudt videokonferanse med en behandler på Diakonhjemmet Sykehus. Følg instruksjonen via lenken under for å koble deg opp.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter


Sist oppdatert 26.10.2020
Fant du det du lette etter?