Posttraumatisk stresslidelse

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

• plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår

• mulige sammenhenger mellom plagene, traumatiske hendelser og nåværende livssituasjon

• symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon

• tidligere psykiske lidelser og behandling

• bruk av medikamenter

• bruk av rusmidler

• grad av fysisk aktivitet

• problemer i privatliv, studier eller arbeid

• personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

• om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva posttraumatisk stresslidelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

For deg som har posttraumatisk stresslidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

Samtaleterapi

Du kan bearbeide de traumatiske minnene ved å snakke om dem i terapi. Det innebærer å gå konkret inn på hva som skjedde før, under og etter traumet. Sammen med behandleren din finner dere en trygg måte å snakke om det på. Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere de traumatiske minnene på en for deg hensiktsmessig måte. Du skal få økt forståelse for sammenhengen mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.

Det kan være til hjelp å gjennomgå hendelsen eller hendelsene i mer detalj for å rydde og sortere i traumeminnene. Det kan vekke ubehagelige følelser, men fremgangsmåten er en ansvarlig og naturlig prosess og er ikke farlig. De vonde følelsene kommer etter hvert mer på avstand.

Det er også nyttig å se på hvordan du håndterer egne tanker, følelser og reaksjoner etter hendelsen. Du får forslag til ulike mestringsstrategier som kan være til hjelp for deg.

En annen oppgave i psykoterapi er å utforske hvilken mening du har tillagt det som skjedde. Kanskje du tenker annerledes om deg selv på grunn av hendelsene og på grunn av reaksjonene du har hatt i ettertid. Som nevnt kan traumer gi opphav til sterke følelser av skyld, skam, sinne eller tristhet.

Mange som har opplevd traumatiske hendelser slutter med tidligere verdsatte gjøremål som minner dem om traumet. Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på.

Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb.

Medikamentell behandling 

Behandling med medikamenter (antidepressiver) kan dempe angst og motvirke depressive plager forbundet med posttraumatisk stresslidelse. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene behandling over lengre tid, for eksempel ett år, for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiver kan gi bivirkninger som munntørrhet, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiver før de finner den beste behandlingen. Avslutning bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.