Førstehjelpere

For deg som ikke er pårørende til pasienten, er det ikke sikkert at du vet hvordan det gikk med personen du prøvde å hjelpe. På grunn av taushetsplikten kan vi i utgangspunktet ikke gi ut informasjon om en konkret hendelse eller pasient. Men vi kan svare på eventuelle medisinske og tekniske spørsmål på et generelt grunnlag.

 

Dersom du har vært til stede ved en hjertestanshendelse, og du vet at pasienten døde, er det viktig å vite at bare 1 av 6 hjertestanspasienter overlever. Det er ikke slik at dårlig hjerte- og lungeredning fører til at pasienten dør. God hjerte- og lungeredning betyr heller ikke at pasienten overlever. Det er mange faktorer som spiller inn på utfallet til pasienten. Hvor stor sjansen er for å overleve er avhengig av bl.a. pasientens alder, om noen var til stede i det øyeblikket pasienten fikk hjertestans, hvor lang tid det tok før ambulansen kom, om pasienten har andre underliggende sykdommer med mer. Det er også svært vanskelig å påføre noen alvorlige skader ved hjerte- og lunge-redning. Det viktigste er at man prøver å gjøre det man kan.

Det å ha ringt 113 er også en viktig del av å utføre førstehjelp. Hvis du ikke klarte å hjelpe skal du vite at det ikke er uvanlig at man kan bli handlingslammet i en akutt situasjon. Selv erfarent helsepersonell kan oppleve dette hvis de havner uforberedt i en førstehjelpssituasjon. Særlig tøft er det å være førstehjelper overfor familie, venner eller bekjente. Enten du var i en førstehjelpssituasjon der du ikke klarte å hjelpe, eller det var andre tilstede som tok ansvaret, kan det være tøft å være vitne til at noen er alvorlig syk eller skadet.

 

Det er ikke uvanlig å ha mange tanker og gruble etter å ha vært i en førstehjelpssituasjon. Mange har fått sterke inntrykk som kan være plagsomme i ettertid. Man kan bekymre seg for hvordan det gikk med pasienten og noen kjenner gjerne på skyldfølelse over å ikke ha reagert raskt nok eller føler de ikke gav god nok førstehjelp. Noen kan også oppleve søvnvansker, å gjenoppleve hendelsen, angst, konsentrasjonsvansker, vekttap og problemer med å fungere i hverdagen. Andre opplever at følelsene er fraværende, ​og at de ikke «tar det inn over seg».​

Du trenger ikke ha noen av de ovennevnte plagene for å få en samtale med oss. Vi tror at mange førstehjelpere vil dra nytte av å gjennomgå en slik hendelse sammen med fagpersonell. Det er likevel ikke slik at alle har behov for oppfølging etter en
førstehjelpshendelse. Men dersom du ønsker noen å snakke med, kan du ta kontakt med oss. For noen kan også tanker og følelser komme etter hvert. Da kan det være greit å vite at det aldri er for sent å ta kontakt.