Hva er en spiseforstyrrelse?
Ved spiseforstyrrelser blir livskvaliteten begrenset av tanker, følelser og handlinger knyttet til mat, vekt og kropp. Vi skiller mellom tre former:
- Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt og sterkt begrenset matinntak. Personer med anoreksi har ofte intens frykt for å legge på seg, til tross for at kroppsvekten er under det normale.
- Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av drastiske tiltak (renselse) for å unngå vektøkning, lindre skamfølelse og gjenvinne kontroll. Vanlige renselsesmetoder er oppkast og bruk av avførings- eller vanndrivende medikamenter. Det skjer ofte i kombinasjon med streng faste eller overdreven fysisk aktivitet. De fleste personer med bulimi har normal kroppsvekt.
- Overspisingslidelse kjennetegnes av episoder med overspising og opplevd mangel på kontroll, men uten bruk av «renselsesmetoder». Mange får problemer med overvekt.
Det finnes også andre former, som atypisk anoreksi og atypisk bulimi, eller uspesifisert spiseforstyrrelse. Her har man en spiseforstyrrelse og trenger behandling, men mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene.
Spiseforstyrrelser forekommer hyppigst blant unge kvinner, men rammer i økende grad også gutter og menn. Lav selvfølelse og negativt selvbilde er vanlig ved spiseforstyrrelse. Selvfølelsen er gjerne sterkt knyttet til kroppsvekt og utseende. Alvorlighetsgraden varierer fra mild til livstruende.
Spiseforstyrrelser opptrer ofte sammen med andre psykiske lidelser, for eksempel depresjon, noe som vil ha betydning for hvordan behandlingen legges opp. Det kan være vanskelig for omgivelsene å vite hvordan man best skal bistå den som har en spiseforstyrrelse. Personen selv har ofte motstridende følelser til om han eller hun ønsker hjelp eller ikke.
Les mer om spiseforstyrrelser på helsenorge.no via lenken under:
Spiseforstyrrelser - helsenorge.no
Årsaker til spiseforstyrrelser
Årsakene til en spiseforstyrrelse er forskjellige fra person til person. Problemene kan utløses og opprettholdes av mange ulike forhold. Det kan dreie seg om genetikk og biologi, psykologiske faktorer, for eksempel lav selvfølelse, og sosiale forhold, for eksempel holdninger hos dem man omgås og kroppsidealer og slankepress i samfunnet.
Spiseforstyrrelser preges ofte av onde sirkler. En periode med selvpålagt sult etterfølges gjerne av en periode med overspising og påfølgende selvkritikk. Det fører ofte til en ny periode med sterkt redusert matinntak.
Sammen med behandler kan du som pasient drøfte hva som har bidratt til spiseforstyrrelsen din og hva som kan tenkes å holde problemene ved like. Det er viktig å snu onde sirkler til gode sirkler, med økt opplevelse av styring og kontroll i eget liv.