Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Tilpasningsforstyrrelser
Tilpasningsforstyrrelser er følelsesmessige vansker etter en eller flere belastende hendelser, som for eksempel dødsfall, skilsmisse eller en konflikt i familien. Reaksjonene kan også oppstå i forbindelse med krevende overganger i livet, som å starte med studier, eller bli pensjonist.
Symptomer
En tilpasningsforstyrrelse er forbundet med livsendringer eller belastninger, for eksempel flyktningstatus eller alvorlig fysisk sykdom eller skade, eller det å bli foreldre. Plagene oppstår vanligvis innen én måned etter hendelsen eller livsendringen, og er sterkere og mer hemmende for funksjon enn det man normalt skulle forvente i en slik situasjon.
Symptomer på tilpasningsforstyrrelse kan være depressive plager, angstplager og vedvarende bekymring. Hos noen, ikke minst hos unge mennesker, kan problemene også få sitt uttrykk i form av atferdsvansker. Plagene kan oppleves som et intenst ubehag. Problemene går ut over funksjon i hverdagen, for eksempel i studier, på jobben eller i aktiviteter på fritiden.
En tilpasningsforstyrrelse kan gå ut over følelsen av mestring og evnen til å planlegge livet fremover. Noen kan føle en sterk maktesløshet og få problemer med å utføre daglige rutiner. Personen kan føle seg utslitt. Belastningene kan også ha svekket personens nettverk og muligheten for støtte fra andre, for eksempel ved tapsopplevelser eller emigrasjon.
En individuell sårbarhet kan spille en rolle for utviklingen av symptomene ved tilpasningsforstyrrelser. Det antas likevel at symptomene ikke ville ha oppstått uten belastningene.
Vanligvis vil symptomene avta når belastningene blir mindre, ofte i løpet av noen uker. Ut fra de diagnostiske kriteriene skal ikke en tilpasningsforstyrrelse vare utover seks måneder. I så fall kan du sammen med behandleren din vurdere om du for eksempel kan være inne i en depresjon.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:
Plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
Mulige sammenhenger mellom plagene, belastende hendelser og nåværende livssituasjon
Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
Tidligere psykiske lidelser og behandling
Bruk av medikamenter
Bruk av rusmidler
Grad av fysisk aktivitet
Problemer i privatliv, studier eller arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.
Arbeid og psykisk helsevern
Langvarig sykmelding kan være uheldig ved depresjon og angstlidelser, fordi arbeid bidrar til å gi hverdagen form og struktur og gir mindre rom for passivitet og depressiv grubling.
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:
Plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
Mulige sammenhenger mellom plagene, belastende hendelser og nåværende livssituasjon
Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
Tidligere psykiske lidelser og behandling
Bruk av medikamenter
Bruk av rusmidler
Grad av fysisk aktivitet
Problemer i privatliv, studier eller arbeid
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.
Arbeid og psykisk helsevern
Langvarig sykmelding kan være uheldig ved depresjon og angstlidelser, fordi arbeid bidrar til å gi hverdagen form og struktur og gir mindre rom for passivitet og depressiv grubling.
En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en tilpasningsforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.
Sentralt i behandlingen er samtale om de belastende hendelsene eller den krevende livssituasjonen du står i. Du kan få hjelp til å få sortert ut problemer og reaksjoner, og kanskje også få hjelp til prioritering og problemløsning.
Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere belastende hendelser på en for deg hensiktsmessig måte. Du kan få økt forståelse for sammenhenger mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.
Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på. Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb. Du kan lese mer om yrkesrettede tiltak og bruk av gradert sykmelding og tilrettelegging via lenken «Psykisk helse og arbeid».
En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en tilpasningsforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.
Sentralt i behandlingen er samtale om de belastende hendelsene eller den krevende livssituasjonen du står i. Du kan få hjelp til å få sortert ut problemer og reaksjoner, og kanskje også få hjelp til prioritering og problemløsning.
Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere belastende hendelser på en for deg hensiktsmessig måte. Du kan få økt forståelse for sammenhenger mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.
Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på. Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb. Du kan lese mer om yrkesrettede tiltak og bruk av gradert sykmelding og tilrettelegging via lenken «Psykisk helse og arbeid».
Oppfølging
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.
Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.
Kontakt
Forskningsveien 7 og 13 – psykisk helse og rusKlinikk for psykisk helse og rus
Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon, og følg skilting inn ved Forskningssentrene.
Parkering sykkel
Det er cirka 20 sykkelparkeringsplasser på Vinderen.
Parkering bil
Det for tiden 21 parkeringsplasser, hvorav fire av dem er EL-bilplasser med krav til lading (merket grønt). I tillegg er det to HC-plasser (merket blått).
Rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig parkeringsavtale.
Parker kun på oppmerkede parkeringsplasser. Avgift gjelder fra kl. 7-17.
Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien.
Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)
Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.
Parkering sykkel
Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på Steinerud.
Parkering bil
Parkering ute (P1 og P5)
Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time Søndag + røde dager: gratis parkering Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time
Parkering inne (parkeringshuset P4)
Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.
HC-parkering
Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.
Fakturering
Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.
Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.
Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:
Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
Easypark appen med automatisk trekk på kortet
Via parcnordic.no innen 72 timer
Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper
