En tilpasningsforstyrrelse er forbundet med livsendringer eller belastninger, for eksempel flyktningstatus eller alvorlig fysisk sykdom eller skade, eller det å bli foreldre. Plagene oppstår vanligvis innen én måned etter hendelsen eller livsendringen, og er sterkere og mer hemmende for funksjon enn det man normalt skulle forvente i en slik situasjon.
Symptomer på tilpasningsforstyrrelse kan være depressive plager, angstplager og vedvarende bekymring. Hos noen, ikke minst hos unge mennesker, kan problemene også få sitt uttrykk i form av atferdsvansker. Plagene kan oppleves som et intenst ubehag. Problemene går ut over funksjon i hverdagen, for eksempel i studier, på jobben eller i aktiviteter på fritiden.
En tilpasningsforstyrrelse kan gå ut over følelsen av mestring og evnen til å planlegge livet fremover. Noen kan føle en sterk maktesløshet og få problemer med å utføre daglige rutiner. Personen kan føle seg utslitt. Belastningene kan også ha svekket personens nettverk og muligheten for støtte fra andre, for eksempel ved tapsopplevelser eller emigrasjon.
En individuell sårbarhet kan spille en rolle for utviklingen av symptomene ved tilpasningsforstyrrelser. Det antas likevel at symptomene ikke ville ha oppstått uten belastningene.
Vanligvis vil symptomene avta når belastningene blir mindre, ofte i løpet av noen uker. Ut fra de diagnostiske kriteriene skal ikke en tilpasningsforstyrrelse vare utover seks måneder. I så fall kan du sammen med behandleren din vurdere om du for eksempel kan være inne i en depresjon.