Klinikk for anestesi og kirurgi

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Sykdommen behandles som regel med kirurgi. Dersom kreften har spredt seg vil gjerne cellegift, sammen med strålebehandling, være aktuelt som tilleggsbehandling.


Ved Diakonhjemmet sykehus utføres ikke kirurgi ved endetarmskreft, kun ved kreft i tykktarm.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen gjennomføres ulike undersøkelser og prøver for å avklare om du har kreft eller ikke. Hvilke undersøkelser som er aktuelle varierer fra person til person, men de fleste gjennomgår koloskopi (undersøkelse av tarmen ved hjelp av et skop, som er et bøyelig rør med lys/kamera i enden). Ved koloskopi tar vi også en vevsprøve. Vi tar også en rekke blodprøver. Ved endetarmskreft blir det også tatt en MR-undersøkelse. Du blir informert underveis om hvilke undersøkelser som er nødvendige i ditt tilfelle.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og i såfall hvilken type, og om det er spredning eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om CT

CT

CT er en røntgenundersøkelse der vi tar tverrsnittbilder av områder i kroppen ved hjelp av røntgenstråler.

CT-undersøkelse er nyttig for å:

  • undersøke blødninger, utposninger på blodkar (aneurismer), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling
  • vurdere om kreftbehandling virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
  • vurdere tilstander i muskel og skjelett
  • ta vevsprøve (biopsi)
I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette røntgenkontrast intravenøst.

CT-undersøkelser har ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.

  1. Før

    Noen CT-undersøkelser kan innebære forberedelser som blodprøvetaking eller faste/tarmtømming. Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen vil du få i innkallingsbrev eller ved avdelingen når timen blir avtalt. Gi beskjed til henvisende lege dersom du har forhøyet stoffskifte, eller hvis du tidligere har hatt reaksjoner på intravenøs kontrast som har krevd behandling.
    CT blir vanligvis ikke brukt ved graviditet. Er du gravid, må du kontakte henvisende lege og opplyse om dette når du har mottatt innkallingen.
    Amming
    Overgang av kontrastmiddel til morsmelk er minimal, og du kan ta CT selv om du ammer.
    Forberedelser på sykehuset
    Metallgjenstander som knapper, glidelås, belte og lignende må fjernes fra området som skal undersøkes. Dette for å sikre best mulig bildekvalitet.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    I noen tilfeller må vi sette kontrast i blodårene, men dette er avhengig av hva en skal se etter på bildene.
    Hvis du skal ha kontrast i blodet, får du et plastrør (kanyle) lagt inn i en blodåre. Du vil på forhånd bli spurt om du har hatt reaksjoner på kontrastmiddel tidligere, og enkelte andre risikofaktorer.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes. 
    Som regel tar undersøkelsen 10 - 30 minutter. Selve bildedtakningen tar bare noen få minutter.
    Under undersøkelsen ligger du på en motorisert benk, som forflytter deg gjennom den korte åpningen av CT-maskinen. Når bildene blir tatt, beveger benken på seg. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger stille under hele undersøkelsen. Ved noen undersøkelser blir du bedt om å holde pusten i noen sekunder mens bildene blir tatt. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen. Undersøkelsen er smertefri.
    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt. De kan se deg gjennom et vindu, og hører deg gjennom en mikrofon i maskinen.
    CT med intravenøs kontrastvæske
    Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de ulike organene. Når kontrastvæsken gis, er det vanlig å få en varmefølelse i kroppen, men denne følelsen forsvinner etter kort tid.

  3. Etter

    Ved CT-undersøkelse der kontrast er gitt intravenøst, ber vi deg vente på avdelingen i 30 minutter etter at kontrasten ble sett inn. Vi tar ut venekanylen etter ventetiden.
    Resultat av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en røntgenlege (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt. 

Vær oppmerksom

Vanligvis er det ingen risiko forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen er tilpasset slik at røntgenstråledosen er så lav som mulig.
CT med kontrast
I svært sjeldne tilfeller opplever pasienter å få kløende utslett på kroppen opptil en uke etter at å ha fått kontrast. Kjøp i så fall reseptfri allergimedisin, evt. kontakt fastlege. Røntgenkontrast gir svært sjelden alvorlige allergilignende reaksjoner.

Gå til CT

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

 

Koloskopi er en undersøkelse av tykktarmen. Dette blir gjort for å se etter sykdommer eller sår i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinnen, fjerne polypper og behandle blødninger.

Utstyret som brukes ved koloskopi er en bøyelig slange, omtrent like tykk som en pekefinger, og det inneholder et videokamera, med et lite kamera og lys innebygget i tuppen.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser nøye det som står om forberedelser i innkallingsbrevet! Der står det også hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke.

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet. Forutsetningen for en vellykket tarmundersøkelse er at tarmen er helt ren, det vil si at avføringen er vanntynn og har tilnærmet klar/ lys farge. I innkallingsbrevet står det hvilket tarmtømmingsmiddel du skal bruke (eksempelvis Picoprep, Plenvu, Citrafleet med flere).Dersom du har tendens til forstoppelse, kan det være behov for ekstra tarmtømming i forkant. Bruker du viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du pleier å gjøre.Har du diabetes, skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter.Blodfortynnende medisiner skal man som oftest slutte med fra 2-10 dager før undersøkelsen. Hvor mange dager avhenger av hvilke medisiner du bruker. Dersom dette ikke står klart i innkallingsbrevet du har mottatt, ta kontakt med fastlegen din eller sykehuset i god tid.Hvis du står på Albyl-E trenger du ikke slutte med dette før undersøkelsen. Pasienter med mekanisk hjerteklaff eller nylig koronarstent skal ikke slutte med blodfortynnende medisiner.

    Innkallingsbrev til pasienter som skal til koloskopi

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 og 45 minutter. Koloskopet føres inn i tykktarmen og trekkes så langsomt tilbake og slik at vi får sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopet blir ført forbi svinger på tarmen kan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier trykker noen ganger på magen din for å gjøre det enklere å passere disse svingene.

    Det er mulig å få avslappende og/eller smertelindrende medisiner. Hvis du på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg ved ankomst. Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisiner kan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

    Du må gjerne ha med følge.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Har du fått medisiner, og det eventuelt er utført behandling, vil vi ofte at du skal være til observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

    Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknip etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen blir disse sendt til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/eller behandling, får du som regel vite med en gang.

    Legen som undersøker deg sender også brev til fastlegen din, med resultatet av undersøkelsen. Resultatet av vevsprøver som er tatt vil som oftest være klart innen 4 uker, og kopi av disse blir sendt til fastlege og som regel pasienten selv.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelingen du hører til eller av legen som undersøkte deg. Skriftlig rapport blir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging

    Du får oppfølging enten hos fastlegen din eller hos legen på sykehuset.

    Refusjon av apotekutgifter/utgifter til preparater

    Har du fått skriftlig beskjed i innkallingsbrevet om at du må kjøpe preparater før du skal til time på sykehuset, så kan du få refundert utlegget. Eksempler på preparater er tømmingsmidler før gastromedisinske undersøkelser.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis det blir utført behandling, for eksempel at vi må fjerne store polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Les mer om Rektoskopi

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av tykktarmen. Undersøkelsen utføres med et lite rør (rektoskop) med lys i, slik at legen får et godt overblikk over endetarmen og dens slimhinne.

  1. Før

    Før rektoskopi er det viktig at tarmen er godt tømt for avføring. Hvordan og når du skal tømme tarmen vil du få beskjed om.

    Ofte er det anbefalt å tømme tarmen ved å ta 120 ml klyx en til to timer før undersøkelsen.

    Innkallingsbrev til pasienter som skal til rektoskopi (PDF)

    Refusjonsskjema for utlegg til tømningsmidler (PDF)

  2. Under

    Ved undersøkelsen ligger du på en benk med benholdere og legen fører rektoskopet innover i endetarmen. For å få til dette blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved innblåsingen av luft vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover. Du vil oppleve avføringstrang av dette.

    Samtidig som rektoskopet trekkes ut undersøker legen slimhinnen og tarmveggen grundig. Legen vil ta prøver av slimhinnen med en biopsistang hvis han ser noe unormalt.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen kan du som regel reise hjem.

Vær oppmerksom

Det er sjelden at det forekommer komplikasjoner etter rektoskopi. Hvis det blir tatt vevsprøver, kan det noen ganger blø litt. Ved kraftig blødning, må du kontakte legen eller sykehuset.

Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen. Risikoen for dette er størst ved store betennelsesforandringer i tarmen.

Gå til Rektoskopi

Les mer om MR - Magnetisk resonans

MR - Magnetisk resonans

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystem. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelett, hjerte, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har annet innoperert metall og elektronikk
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    Sjekkliste: Dette må fjernes før undersøkelsen:
    • Klokker, bank- og kredittkort. Disse kan bli ødelagt av magnetfeltet
    • Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker. Disse kan trekkes inn mot apparatet i stor fart.
    • Høreapparat. Det kan bli påvirket av magnetfeltet.
    • Tannproteser. De kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis du skal undersøke hode/halsområdet.
    • Øyesminke. Den kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.
    Dersom du bruker medisiner kan du ta dem på vanlig måte.
    Skal du undersøke magen må du ofte faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Hvis du ikke skal faste, kan du spise og drikke som du pleier.

    Om du ammer ber vi deg ta kontakt med oss før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra.

    Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du får ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 15 minutter til 1 1/2 time, avhengig av hvilket område du skal undersøke og hvor mange bilder vi skal ta.

    Gjør det vondt?
    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille.
    Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    Resultatet av undersøkelsen
    Bildene blir gransket av en radiolog (overlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Rapporten blir sendt til legen som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i datasystemet vårt.

Gå til MR


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandlingen tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering fra et team med ulike spesialister på sykehuset (tverrfaglig team).

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft og endetarmskreft er kirurgi. 

Les mer om Tykktarmskreft - operasjon

Tykktarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.
  1. Før

    I forkant av operasjonen blir du innkalt til forberedelser på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier. Noen pasienter skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkelser. Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen, og koloskopi undersøker hele tykktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå mer om dette i innkallingen. Det er en sykepleier tilstede under undersøkelsen. Det er også flere sykehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.

    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr noen sykehus samtale med stomisykepleier eller annen erfaren sykepleier. Du vil da få mer detaljert informasjon om blant annet hvordan en stomi blir laget, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den. Vi markerer hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær og kroppsfasong.

    Planlegging av tiden etter operasjonen/når du kommer hjem
    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for å få hjelp når du kommer hjem. Dersom det i løpet av sykehusoppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søke om dette. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om når du skal opereres.
    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner får du informasjon om hva du skal gjøre. For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om hvilke medisiner du skal ta på operasjonsdagen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller skal du tømme tarmen før operasjonen. Hvis dette gjelder deg får du beskjed før operasjonen.

    Ernæring

    Kvelden før operasjon bør du innta næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke før kl 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Røyking og alkohol
    Røyking og daglig inntak av alkohol gir økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller kjøpe røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.
    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk før operasjon, ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også hvis du blir forkjølet, er tett i nesen eller brystet. Da kan det hende operasjonen din må utsettes.

    Du må beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsdagen trilles du til operasjonsavdelingen. Her møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Hvis du blir opererert med åpen operasjon får du et epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillende under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Vi legger også inn et blærekateter som gjør at vi kan følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du på oppvåkningsavdelingen. Deretter blir du overført til sengeposten.

    Smerte- og kvalmelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt når du beveger deg. Du får smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding når du har smerter. Etter å ha blitt operert i tarmen kan du føle deg kvalm på grunn av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Fysisk aktivitet

    Det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert, når du får god smertelindring. Å være aktivitet er svært viktig for at du skal komme deg opp raskt etter operasjonen. Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og eventuelt sitte oppe. Pleiere og fysioterapeut vil følge deg opp så lenge du er innlagt på sykehus.

    Når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Ernæring og munnhygiene

    Å spise mat er viktig for å få i seg nok næring og bidrar også til god munnhygiene. Hvis du har gått ned i vekt på grunn av sykdommen din, får du tilbud om å snakke med en ernæringsfysiolog. Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, fordi dette bidrar til å forebygge tørre slimhinner og at det danner seg sopp i munnen. Tyggegummi stimulerer tarmaktiviteten, samtidig som det øker spyttmengden i munnhulen.

    Operasjonsdagen på sengepost
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke og spise lett kost etter operasjonen.
    • Om ettermiddagen/ kvelden på operasjonsdagen får du hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

    Dag 1

    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter godt i løpet av det første døgnet, gjerne næringsrike drikker.
    • Du får hjelp til å bevege deg av både sykepleier og fysioterapeut. Vi anbefaler at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av hvilken operasjonsmetode som er brukt og hvordan formen din er.
    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
    • Dersom du har blærekateteret, vil det bli fjernet 1-5 døgn etter operasjonen.
    • Det varierer når tarmen begynner å fungere, men hvis du spiser og er i aktivitet er det bra for tarmfunksjonen.

    Dag 2 og 3

    • Har du epiduralkateter fjerner vi det som regel 3-4 dager etter operasjonen. Du må ha blærekateter så lenge du har epiduralkateter.
    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret, men hvis smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.
    • Hvis du har operert tykktarmen, oppfordrer vi deg til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du bør sitte oppe og gå til spiserommet/ dagligstua når det er mat.
    • Sykepleier og fysioterapeut vil bistå deg i mobilisering postoperativt.
    • Dag 3 tar vi nye blodprøver.
    • Du kan reise fra sykehuset allerede andre dag etter operasjonen, men de fleste blir liggende lenger på sykehuset. Ved endetarmskreft må du beregne liggetid på sykehuset i 3 - 7 dager etter operasjonen.
    Stomisykepleier

    Om du har fått stomi, vil postsykepleier tilpasse stomiutstyret til deg og dine behov, og lære deg hvordan du skal bruke utstyret.

    Barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen. Det er en kreftkoordinator i alle kommuner, som har tilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp til å koordinere av tjenesten, eller ta kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune.

    Hjemreise

    Vanligvis kan du dra hjem 3 - 7 dager etter operasjonen. Du blir utskrevet når smertestillende tabletter gir god smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Du må spise og drikke tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Vi ordner med blå resept på stomiutstyr og bestiller dette hos bandagist eller apotek, før du reiser hjem. Operasjonssåret skal se fint ut. Før du reiser hjem, vil skal du ha samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Når du har kommet hjem
    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og prøver å leve så normalt som mulig. Du kan bære inntil 6 kg de første 6 ukene etter operasjonen, deretter gradvis økning. Du bør unngå tunge løft og hard trening (for eksempel situps) de første åtte ukene. Fysisk aktivitet som turgåing og næringsrik mat er bra for at såret skal gro, og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.
    Klipsene i operasjonssåret skal du fjerne på hos fastlegen din 12- 14 dager etter operasjonen. Dersom du har sårstrips skal disse sitte på så lenge du får beskjed om det, eller til de løsner av seg selv.
    Kontroll

    Det er vanlig å møte til kontroll på kirurgisk poliklinikk cirka 4 uker etter operasjonen. Her får du svar på vevsprøve fra operasjonen og informasjon om videre behandlingsopplegg dersom det er aktuelt. Hvis du har fått stomi, vil du få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk hos stomisykepleier 3-4 uker etter du har reist hjem, men tidligere dersom det er behov for det. I noen tilfeller er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft, for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Dersom dette er aktuelt for deg, får du vite dette på første kontroll.

Vær oppmerksom

Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjon er (sår, urin- eller luftveisinfeksjon er) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Tykktarmskreft - operasjon

Av og til kan det være aktuelt med tilleggsbehandlinger før og/eller etter operasjonen ved begge disse kreftformene. 

Kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon 

Noen ganger er svulsten stor og vanskelig å operere. Da kan en kombinert behandling med cellegift og strålebehandling krympe svulsten, slik at kirurgi blir enklere og sikrere for et godt resultat. 

Endetarmskreft – tilbakelegging av tarm 

Hvis deler av tarmen må fjernes, er det i noen tilfeller nødvendig å legge ut tynntarmen på magen (stomi). Dette er ofte bare midlertidig, og den kan tilbakelegges med kirurgi etter 8 – 15 uker.


Cellegift og strålebehandling etter operasjon

Ved begge krefttypene kan det være aktuelt å behandle med cellegift og/eller stråling etter operasjon.

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen. Du vil få utdelt egen informasjon fra kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt for deg.  

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en vurdering. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må vi starte behandlingen for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når vi skal planlegge, starte og avslutte den videre behandlingen. Du får informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

    Før kuren starter må du ta blodprøver, dette gjøres oftest samme dag eller dagen før. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Vi anbefaler at du spiser et lett måltid før cellegiftbehandlingen.

  2. Under

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i urinblæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler skal svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av én cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som blir gitt fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men oftest kan kurene gis på poliklinikker.

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter blir utskilt gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig de tre første døgnene etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom

    Ved å følge disse forholdsreglene, kan du trygt være sammen med andre akkurat som før – også barn og gravide. Du bør imidlertid unngå nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på resept eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring. Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og avhenger av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som anbefalt av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte.

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Det kan også forekomme sår i magesekk og i tynntarmens slimhinner. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder: jo yngre, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker eller måneder etter avsluttet behandling. I noen tilfeller vil man måtte stoppe eller endre på cellegiftsbehandlingen for å unngå varige plager.

Vær oppmerksom

Når du er under cellegiftbehandling er du ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegiftbehandling

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, finnes det nå en rekke muligheter til livsforlengende behandling, samt bedre forebygging av symptomer lindring. Mange kan leve bra i lang tid med kreft som har spredt seg.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Oppfølging

Innen 4 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir bestemt. Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. Hvis du trenger tilleggsbehandling med cellegift (ofte i 3 til 6 måneder), vil du bli henvist til kreftavdelingen for vurdering. Videre kontrollopplegg blir avtalt der. 

Når du er ferdigbehandlet på kirurgisk avdeling, eller på kreftavdelingen dersom det er aktuelt for deg, skal behandlingsansvaret overføres til din fastlege. Dette bør foregå så tydelig som mulig. Fastlegen må få god informasjon om endelig diagnose etter avsluttet behandling på sykehuset og hva kontrollene innebærer. Du må selv skal sørge for å bestille time hos din fastlege. Ta også kontakt med fastlege dersom du er bekymret for at kreften har kommet tilbake. De aller fleste skal gå til kontroll hos fastlege i fem år. Dersom du er over 80 år eller risikoen for tilbakefall er svært liten, er det ikke alltid at vi anbefaler rutinemessig oppfølging. 

Kontroll ved tykktarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon, hos kirurg. Videre kontroller er hos fastlege hver 6. måned i 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til det har gått 5 år. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen. Du må selv bestille time hos fastlegen din. Dersom det er uavklarte funn på CT undersøkelse, eller blodprøve, vil fastlege henvise deg til ekstra poliklinisk vurdering hos kirurg. Dette bør han/hun også gjøre dersom du har vedvarende plager med endetarm-, blære- eller seksualfunksjon. 

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir innkalt til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver, samt vi ønsker å høre hvordan du har det. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift blir vurdert.  

  • 3-6 mnd kontroll: Dersom du har fått tilleggsbehandling med cellegift vil du etter dette få en avsluttende kontroll på sykehuset. Du får samtale med kreftlege.

  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.

  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 3 års kontroll: Du bestiller time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, lever og magen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).

  • 5 års kontroll: Du bestiller time hos din fastlege. Fastlegen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon, hos kirurg. Videre kontroller er hver 6. måned i 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til det har gått 5 år. Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) blir gjort 5 år etter operasjonen. Du må selv bestille time hos fastlegen din. Dersom det er uavklarte funn på CT undersøkelse, eller blodprøve, vil fastlege henvise deg til ekstra poliklinisk vurdering hos kirurg. Dette bør han/hun også gjøre dersom du har vedvarende plager med endetarm-, blære- eller seksualfunksjon. 

  • 3-4 ukers kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken for å snakke med kirurg. Her ønsker vi å høre hvordan du har det etter operasjonen. Du vil få svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA).
  • 3-6 mnd kontroll: Du blir kalt inn til poliklinikken. Her får du igjen samtale med kirurg, samt klinisk undersøkelse med vekt på tarmfunksjon etter operasjon. 
  • 6 mnd kontroll: Du skal ta en ny blodprøve (CEA) på legekontoret.
  • 1 års kontroll:  Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet.  Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT-undersøkelse av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille CT røntgen av lungene, leveren, magen og bekkenet. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen bestiller undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom.

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten eller ringe 113.

  1. Oppkast
  2. Forstoppelse
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket holder til i sykenhusets underetasje ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Nærmeste inngang er Reidar Kobros vei 5, evt fra hovedinngangen i Diakonveien 12. ​
Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9 - 16.
Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har taushetsplikt. 
Telefon: ​ 22 45 15 80  

Les mer om Diakonhjemmet sykehusapotek

Avbestilling og endring av time

Alle som har poliklinisk time på Diakonhjemmet sykehus får en påminning fra sykehuset på sms fem dager i forkant, og fra det elektroniske innsjekkingssystemet to timer før avtalen.

Avbestille tim​​e?

Du kan avbestille eller endre timeavtale ved å ringe sykehuset på nummeret oppgitt i innkallingsbrevet, evt. på telefon 22 45 48 00 . Telefonkontakt kun mulig på dagtid.​

NB: Man kan ikke lenger endre time elektronisk i MinJournal, da den er fjernet pga sikkerhetsproblemer.

Timeavtalen må endres minst 24 timer i forveien på hverdager eller senest kl. 12 på fredag hvis timen er på mandag, hvis ikke må du betale gebyr. 

Gebyret for ikke å møte opp til avtalt time er kr. 1.500,- for pasienter som mottar fysiske helsetjenester og kr. 375,- for pasienter som mottar psykiske helsetjenester. Dette gjelder selv om du har frikort eller er fritatt for egenandel.

Beløpene er fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Følg med på Helsenorge​​ for endringer.​

Ved endringer eller avbestillinger av operasjon bør sykehuset kontaktes senest en uke før operasjonstidspunktet for at sykehuset skal få omprioritert sine ressursser. Manglende oppmøte til planlagte timer i sykehuset legger beslag på store ressurser årlig.​

Luftveis​sympt​​​​​omer?

Har du luftveissymptomer ellerer i karantene?
Les mer om hvordan du skal forholde deg:
Oppdatert ​informasjon om koronavirussituasjonen​.

Besøkstider/visittider

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.00
  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen. Dagkirurgiske pasienter kan ikke motta besøk.
  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient
På de somatiske avdelingene kan man ha besøk av maks to besøkende/pårørende om gangen i visittiden, kl 14 - 18.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

På de psykiatriske avdelingene avtaler man individuelt. Vi oppfordrer generelt til å begrense besøk.
Besøkende og polikliniske pasienter skal følge smittevernreglene under oppholdet på sykehuset (selv om man er vaksinert).

​Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.​

​Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Betaling, egenandel og frikort

Etter besøk kan du betale via Vipps, automat i resepsjonen eller ​du kan få faktura hjem.​​

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Blodprøver

Fysisk helse

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf.  22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Psykisk helse

Ved Senter for psykofarmakologi har vi bred kunnskap om medisiner som brukes av pasienter med psykiske lidelser. På vårt laboratorium måles mengden medisin i blodet. Vi analyserer også gener som har betydning for effekt og bivirkninger av medisiner.


Blomster og parfyme

Bruk av sykehusets e-postadresse

Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i en epost.
Slike henvendelser må sendes

Diakonhjemmet sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Les mer via lenken under:
Bruk av sykehusets e-po​stadresse ​

Finn oss

Steinerud
Diakonveien 12, 0370 Oslo (Kart)
På Steinerud finner du:

  • Fysisk helse
  • Alderspsykiatrisk avdeling 
  • Tilhørende poliklinikker
  • Akuttmottak
  • Medisinske serviceavdelinger 
  • Apotek og administrasjon.


Vinderen
​Forskningsveien 7 og 13, 0373 Oslo (Kart​)
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Frivillighet og sykehusverter

​Diakonhjemmet sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg? 

Hva kan frivillige bidra med?

Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet på Steinerud, der de kan hjelpe deg med registrering når du ankommer sykehuset. De kan hjelpe deg å finne frem, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp.  
Andre frivillige kan delta i våke- og nærværstjeneste hvor de sitter ved sengen til pasienter som har ekstra behov. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.
De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Frivillighet ved Diakonhjemmet sykehus

Gavekonto

Noen ønsker å gi små eller store gaver til sykehuset, dette er vi svært takknemlige for. 

Ønsker du å gi en gave?
Diakonhjemmet sykehus har gavekonto 7038 05 28426

Hjertelig takk om du ønsker å gi noe.

Helseopplysningsskjema

Journalinnsyn

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les også om pasientjournalen på www.helsenorge.noRett til innsyn i egen journal
Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

Pasienter knyttet til Diakonhjemmet sykehus har foreløpig ikke anledning til å lese journalen sin elektronisk.  
Vi kommer tilbake med den muligheten på et senere tidspunkt.

Se Rett til innsyn i egen journal​

Ved spørsmål ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 09.00 – 14.30

Kart, parkering og adkomst

Adkomst til Steinerud

  • T-bane: Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon, linje 2 eller 3 til Borgen stasjon.  
  • Buss: Nr 46 til Frøensalleen eller nr 45 til Volvat​
  • Bil: Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar og kjør inn Diakonveien. Skal du til hovedinngangen er det parkeringsplass etter 500 meter rett frem. Skal du til inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek), ta til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter, deretter stikkvei til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)  Google maps.
    Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du da inn Reidar Kobros vei.

Adkomst​ til Vinderen

  • T-bane: ​Linje 1 til Vinderen eller linje 4 eller 5 til Blinderen.
  • Buss: Nr 23 til Gaustad. Se www.ruter.no for mer informasjon.
  • Bil: Ta av fra Slemdalsveien ved Gaustad stasjon, og følg skilting inn ved Forskningssentrene. Parkering på anvis​te plasser. 

Parkering Steinerud​

Parkering utendørs på P1 og P5 er avgiftsbelagt man. til lør. mellom kl 09.00 og 15.00. Pris: Kr. 50,- pr time. Søndager og røde dager er det gratis parkering. Julaften, påskeaften og nyttårsaften regnes som hverdager med avgift til klokken 15.00​.

Det er også mulig å parkere innendørs i parkeringshuset P4. Her er prisen for tiden kr 40,- per time, maks 200,- pr døgn. Avgiften gjelder hele døgnet alle dager.​​

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Reidar Kobros vei.
Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Vi har i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.


​​​Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Ditt kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​

Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark app, med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper.

Parkering Vinderen

På Vinderen er det for tiden 21 p-plasser hvorav 4 av dem er el-bilplasser med krav til lading. Disse er merket med grønt. I tillegg er det 2 stk. HC-plasser, merket med blått. 

Parkering på rødmarkerte plasser er forbeholdt ansatte med gyldig p-avtale.

Parkering kun på oppmerkede p-plasser. P-avgift fra 07.00 til kl. 17.00​

Oversiktskart over parkering på Vinderen

​Se Google maps:

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic.​

Kiosk og kafe

På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen som har varme og kalde retter,​ kaker og drikke ​​. Det finnes i tillegg automater med enkel drikke i resepsjonsområdet. 

Åpningstider:
Mandag - fredag: kl 09 - 16.30
Lørdag - søndag: kl 10 - 16

Det er ikke minibank på sykehuset. 

Mobiltelefon, trådløst nettverk, sosiale medier

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: Gjestenett 

Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort

  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd

  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det

Måltider

Serveringstidspunkt for måltider vil variere ut fra belegg og bemanning på sengepostene.​

Utkjøringstider for mattraller fra hovedkjøkken - Steinerud

Hverdager:
Frokost: utkjøring kl. 08.00 (innhenting av tralle: kl.10.00)
Lunsj:    utkjøring kl. 11.40 (innhenting av tralle: kl.13.00)
Middag: utkjøring kl. 15.30 (innhenting av tralle: kl. 17.00)
Kveldsmat sendes sammen med middagstrallen.

Helg og høytid:
Frokost: Utkjøring kl. 08.20 (innhenting av tralle: kl.10.30)
Middag: Utkjøring kl. 12.30 (innhenting av tralle: kl. 14.10)
Kveldsmat: Utkjøring kl. 15.30 (innhenting av tralle: kl. 17.00)

Senkvelds sendes sammen med trallen med kveldsmat og serveres av helsepersonell etter egne rutiner.


Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00  
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon  21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst ti kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Les mer om pasienttreiser: 
Rettigheter og muligheter for pasienter

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Preste- og diakontjenesten

​Sykehusprestene og sykehusdiakonen har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Smittevern - hjelp oss å hindre smitte

​På grunn av koronavirussituasjonen kan det være spesielle retningslinjer mtp. smittevern og begrensninger på besøk. Oppdatert informasjon om dette finner du her: Informasjon om koronasituasjonen

Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed.

Diakonhjemmet sykehus arbeider for å forebygge spredning av bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Forekomsten av disse bakteriene er mye høyere i land utenfor Norden enn i Norge.

Du må kontakte fastlegen din før innleggelse eller poliklinisk konsultasjon, dersom du i løpet av de siste 12 månedene:

  • har arbeidet i helsetjenesten utenfor Norden
  • har fått tannbehandling utenfor Norden
  • har fått behandling på sykehus utenfor Norden
  • har fått poliklinisk kirurgisk behandling utenfor Norden
  • har kronisk eksem, sår eller hudinfeksjon og har oppholdt deg sammenhengende i mer enn seks uker utenfor Norden
  • har oppholdt deg i flyktningeleir eller barnehjem utenfor Norden
  • tidligere har vært smittet av resistent mikrobe eller bodd i samme husstand som en som er smittet av resistent mikrobe
  • har besøkt eller arbeidet i svinefarm utenfor Norge

I disse tilfellene må du be fastlegen vurdere om undersøkelse for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika er påkrevd.

Dersom undersøkelsen er nødvendig, vil denne være gratis og du skal ikke betale egenandel. Be fastlegen om å sende kopi av prøvesvaret til sykehuset.

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver.



Sykehuskirke, kapell og stillerom

​På Steinerud er det et døgnåpent kirkerom like til høyre for hovedinngangen, i resepsjonsområdet. I 1. etasje er også et stillerom som alltid er åpent. Her er du velkommen til en rolig stund. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

I kapellet ved nordvestre hjørne av sykehuset kan prestene tilby båreandakter i forbindelse med overføring til begravelses-/bisettelsessted.

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles kvalitfisert tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Se mer: Rett til tolk​

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter

​Til deg som er tilbudt videokonferanse med en behandler på Diakonhjemmet Sykehus. Følg instruksjonen via lenken under for å koble deg opp.

Videokonsultasjon - brukerveiledning for pasienter


Fant du det du lette etter?