Tykk- og endetarmskreft

Behandlingsprogram, Kirurgisk avdeling

Tarmkreft er den vanligste betegnelsen på ondartet svulst i tykk- eller endetarmen. Denne kreftformen kalles også Kolorektal kreft (engelsk Colorectal cancer).  Behandling av tarmkreft er kirurgi, og kan i mange tilfeller gjøres med kikkehullsteknikk. Cellegift kan brukes som tilleggsbehandling ved tykktarmskreft hvis sykdommen har spredt seg til de lokale lymfeknuter som er fjernet ved operasjonen. Kreft i endetarmen kan ha nytte av strålebehandling kombinert med cellegift før vi opererer.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft
Informasjon fra helsenorge.no

Tykk- og endetarmskreft

Tarmkreft er den vanligste kreftformene i Norge. Colorectalcancer er samlebegrepet for kreft i tykktarm, tynntarm og endetarm.

Symptomer på tarmkreft

Symptomber på tarmkreft varierer litt etter hvor svulsten ligger, men dette er de vanligste symptomene:

  • slim i avføringen
  • endringer i avføringsmønstre
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

De to siste symptomebe kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.

Når en svulst stenger passasjen slik at det blir en forstoppelse og kun det tynne av avføringen kommer forbi svulsten, kan avføringsmønsteret veksle mellom diaré og forstoppelse.

Magesmerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod dersom svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten befinner seg i øvre deler av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.

Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.​

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Les mer om Tykk- og endetarmskreft (tarmkreft) (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Hvilke undersøkelser som blir gjort vil variere noe, men de fleste skal undersøkes med et skop i tarmen hvor det også tas en liten vevsprøve. Videre vil det bli tatt en rekke blodprøver.  For endetarmskreft blir det også gjort MR-undersøkelse.

Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet.

Velg tykk- og endetarmskreft i oversikten

Les mer om CT

CT

CT er tverrsnittfotografering av aktuelle områder i kroppen med bruk av røntgenstråler. Bildene lages ved hjelp av et dataprogram.

CT-undersøkelsen er særlig nyttig for å:

  • undersøke blødninger, aneurismer (utposninger på blodkar), hjernesvulster og hjerneskader
  • oppdage svulster og andre prosesser i hele kroppen
  • kontroll under og etter kreftbehandling, for å vurdere om behandlingen virker
  • avklare infeksjoner og betennelsestilstander, samt vurdering av lungevev
  • vurdere organskader etter skader (traumer)
CT-undersøkelserhar ulike navn avhengig av hvilken del av kroppen som skal undersøkes.
  1. Før

    Forberedelsene varierer ut fra hva som skal undersøkes. Informasjon om hvordan du skal forberede deg til undersøkelsen sendes deg når du blir kalt inn eller gis ved avdelingen når timen blir avtalt.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra hva som skal undersøkes.

    Som regel tar undersøkelsen mellom 10 - 30 minutter, og er smertefri bortsett fra at en plastnål (veneflon) kan bli lagt inn i en blodåre. Dette blir gjort hvis du skal ha kontrastmiddel i blodet. Plastnålen tas ut etter endt undersøkelse. Du blir på forhånd spurt om eventuelle tidligere reaksjoner på kontrastmiddel, og om du har allergier, astma eller diabetes. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag, men mange føler en forbigående varme gjennom kroppen.

    Under undersøkelsen ligger du på et motorisert bord som forflytter deg inn i åpningen på røntgenapparatet. Dette er en runding som er åpen fra begge sider. Du blir ikke stengt inne i en "tunnel". Bordet beveger seg litt når bildene tas. Det er helt avgjørende for bildekvaliteten at du ligger i ro under hele undersøkelsen. Du kan også bli bedt om å holde pusten noen ganger. Dette for å unngå unødige bevegelser i lunge- og mageregionen.

    Personalet går ut av undersøkelsesrommet når bildene blir tatt.De observerer deg gjennom et vindu og du kan snakke til dem gjennom en mikrofon i maskinen.

  3. Etter

    Hjemreise

    Ved CT-undersøkelser der kontrast er gitt intravenøst (i blodet), blir du bedt om å vente i 30 minutter etter at kontrast er satt inn før du kan reise hjem. For andre undersøkelser gjelder ingen spesiell oppfølging, dersom dette ikke er spesifisert i innkallingsbrevet.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen kan du dessverre ikke få med en gang. Bildene skal granskes av en røntgenlege og svaret blir sendt legen som henviste deg. Ved akutte tilstander blir det gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Normalt sett er det ingen risikoforhold forbundet med denne undersøkelsen. CT-undersøkelsen innebærer ioniserende stråling og undersøkelsene skal være tilpasset slik at stråledosen er så lav som mulig.

Gå til CT

Les mer om Koloskopi

Koloskopi

Med koloskopi blir tykktarmen din undersøkt. Dette blir gjort for å kunne påvise sykdommer i tykktarmen, og nederste del av tynntarmen, som for eksempel betennelse eller sår. Vi kan ta vevsprøve (biopsi) fra slimhinna, fjerne polypper og behandle blødninger.

Med koloskopiblir tykktarmen din undersøkt. Utstyret lignerpå enslange, omtrent like tykk som pekefingeren, og det inneholder et videokamera.

  1. Før

    Det ersvært viktig at du leser godt det som står om forberedelser i innkallingsbrevet!

    Tarmtømmingen er helt avgjørende for resultatet.I innkallingsbrevet står det om:

    • Hvordan du som tar blodfortynnende medisiner må stoppe inntak av det i forkant av undersøkelsen.

    • Om du bruker viktige medisiner om morgenen, for eksempel hjerte eller lungemedisin, skal du ta disse sammen med vann slik du ellers bruker å gjøre.

    • Om du har diabetes,skal du ikke ta morgenmedisin, insulin eller diabetestabletter, før undersøkelsen er utført. Ta med deg mat slik at du har noe åspise 1 time etter undersøkelsen. Vi prioriterer så du blir undersøkt tidlig på dagen. Dettefor at du skalunngå unødige svinginger i blodsukkeret.

    Hvis ikke annet står i innkallingen din, skal du 5 dager før kolonoskopien stoppe all bruk av jerntabletter/mikstur, multivitamintabletter,brød og frokostblandinger med hele korn, frørik frukt og grønnsaker. Dette fordi disse produktene kan bli liggende igjen i tarmen, selv etter at den er tømt.

  2. Under

    Selve undersøkelsen varer vanligvis mellom 15 - 30 minutter. Koloskopietføresinn i tykktarmen. Skopet har kamera, lys og en arbeidskanal somdet kan tas vevsprøver med. Skopet trekkes så langsomt tilbake ogvi får da sett innsiden av hele tykktarmen.

    Det er viktig at du konsentrerer deg om å puste normalt og ikke stramme musklene i magen.

    Når skopetblir ført forbi svinger på tarmenkan du kortvarig kjenne knipliknende smerte. Sykepleier holder ofte et trykk på magen din for å minske ubehaget.

    Avslappende og/eller smertelindrende medisiner bruker vi av og til. Hvisdu på forhånd tror du trenger dette, gi beskjed når du melder deg.

    Du må gjerne ha med følge.

    Hvis du har fått smertestillende eller avslappende medisinerkan du kjøre bil tidligst dagen etter undersøkelsen.

  3. Etter

    Vanligvis reiser du fra sykehuset rett etter undersøkelsen.

    Har du fått medisiner, og det eventuelt er utførtbehandling, vil vi ofte at du skal væretil observasjon 1-2 timer etter behandlingen.

    Etter undersøkelsen vil det være litt CO2-gass igjen i tarmene dine, derfor kan du kjenne deg litt oppblåst eller få litt mageknipe etter undersøkelsen.

    Dersom det er tatt vevsprøve i forbindelse med undersøkelsen sendes disse til nærmere undersøkelse i mikroskop.

    Resultat av undersøkelsen

    Resultatet av undersøkelsen, forslag til videre utredning og/ellerbehandling, får du som regel vite med en gang.

    Legen som undersøker deg sender ogsåbrev til fastlegen din, hvor han sammenfatter resultatet av undersøkelsen.

    Er du innlagt på sykehuset, og skal ha koloskopiundersøkelse, vil du få oppfølging på den avdelinga du hører til. Skriftlig rapportblir sendt til avdelingen din rett etter at undersøkelsen er ferdig.

    Oppfølging
    Oppfølging hos fastlege.

Vær oppmerksom

Skader på tykktarmen av selve instrumentet skjer svært sjelden.

Faren for komplikasjoner er størst hvis detblir utført behandling, for eksempel at vi må fjernestore polypper eller må blokke trange partier.

Hvis du får magesmerter som øker på, eller tegn på blødning, må du raskt ta kontakt med sykehuset.

Gå til Koloskopi

Les mer om MR - Magnetisk resonans

MR - Magnetisk resonans

En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer. Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inkludert tarmsystemet.

  1. Før

    På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du:

    • har pacemaker
    • har innoperert høreapparat
    • har klips på blodkar i hodet
    • har metallsplint i øye
    • er gravid
    • har annet innoperert metall og elektronikk

    Klokker, bank- og kredittkort kan bli ødelagtav magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Du må fjerne metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker før undersøkelsen ettersom dissekan trekkes inn mot apparatet i stor fart.Høreapparat kan bli påvirketav magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut hvis duskalundersøkehode/halsområdet.

    Du bør også unngåøyenskygge, ettersom denkan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

    Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i brevet du får når du kalles inn til undersøkelsen.Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

    Om du ammer bes du ta kontakt med stedet der du skal undersøkes før du kommer til timen.

  2. Under

    Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

    Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du fårutdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

    Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

    Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

    Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

    Ved en del undersøkelser er det nødvendig ågi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

  3. Etter

    Dersom duer innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen, ellerskan du reise rett hjem når du er ferdig.Har dufått beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv.

    MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Gå til MR

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig teammøte.

For pasienter med tykk- eller endetarmskreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: operasjon, cellegift og/eller stråleterapi. Operasjon er den vanligste behandlingen. Noen vil få cellegift og/eller strålebehandling i tillegg eller som eneste behandling.

Tykktarmskreft

Behandlingsmetoden ved tykktarmskreft er kirurgi. Hvis det viser seg at kreftceller gjenfinnes i lymfeknuter som er fjernet, kan cellegift redusere tilbakefallsrisikoen.

Les mer om Tykktarmskreft - operasjon

Tykktarmskreft - operasjon

Den primære behandlingen ved tykktarmskreft er vanligvis kirurgi, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Ved operasjonen fjerner vi det avsnittet av tarmen hvor svulsten er lokalisert, sammen med de omkringliggende lymfeknutene.

  1. Før

    I forkant av operasjonen skal du:

    • snakke med sykepleier
    • ta blodprøver
    • snakke med lege og operatør/overlege
    • delta i fysioterapigruppe
    • ha samtale med anestesilege
    • evt. samtale med ernæringsfysiolog
    • evt. samtale med stomisykepleier
    • evt. gjennomføre rektoskopi/andre undersøkelser
    • evt. forespurt om å delta i studier som krever samtykke
    Stomi

    Dersom operasjonen medfører at du får utlagt tarm (stomi), enten midlertidig eller permanent, vil du få en samtale med stomisykepleier.

    Der vil du få mer detaljert informasjon om bl.a. hvordan en stomi blir konstruert, hvordan den fungerer, og hvordan det kan være å leve med den. Det blir samtidig markert hvor stomien skal plasseres på magen, i forhold til klær, hudfolder og kroppsfasong.

    Pasientopplysningsskjema

    Ikke alle sykehus sender ut pasientopplysningsskjema på forhånd, men om du har fått det tilsendt,fyll det ut og ta med på sykehuset.

    Blodfortynnende medisin/ faste medisiner

    Om du bruker blodfortynnende medisiner vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg til de, dersom annen beskjed ikke allerede er gitt.

    Anestesilegen vil informere om hvilke medisiner du skal ta operasjonsdagen.

    For å forebygge blodpropp får de fleste pasienter en blodfortynnende sprøyte i underhuden på magen kvelden før operasjonen. Dette fortsetter du med i 4 uker etter operasjonen.

    Tarmtømming i forkant av operasjon

    I noen tilfeller vil det være aktuelt å tømme tarmen før operasjonen. Dette vil du få beskjed om før operasjonen.

    Ernæring og faste i forbindelse med operasjon

    Kvelden før operasjon bør du drikke inntil 800 ml med næringsrik drikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke innen kl. 06.00 om morgenen. Næringsdrikkene skal ikke inneholde melkeprodukter. Dette for at kroppen din skal være godt ernært i forkant av operasjonen.

    Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikker. Du skal ikke spise fast føde etter kl 24.00 før operasjon, dersom ikke annen beskjed er gitt. Dette gjelder også røyking, snus, tyggegummi og drops. Du kan drikke klare væsker (saft, te, vann, buljong) frem til kl 06.00 om morgenen. Fra kl. 06.00 skal du være fastende.

    Røyking og daglig inntak av alkohol gir en økt risiko for komplikasjoner etter operasjonen. Blant annet kan røyking forsinke sårtilhelingen. Hvis du røyker, bør du vurdere å slutte eller å gå til innkjøp av røykeplaster for bruk i tiden rundt operasjonen.

    Oppmøte

    Du vil få beskjed om hvor og når du skal møte operasjonsdagen.

    Hva kan du ta med deg til innleggelse?

    Dette får du informasjon om, både muntlig og skriftlig.

    Sykdom før operasjonen

    Dersom du blir syk i ventetiden før operasjon, ber vi deg ta kontakt med avdelingen du skal legges inn på. Dette gjelder også ved forkjølelse, tett nese eller bryst. Det er viktig for vår planlegging at det avklares om operasjonen din må utsettes.

  2. Under

    På operasjonsavdelingen

    På operasjonsavdelingen møter du operasjonssykepleier og anestesisykepleier som skal passe på deg under operasjonen. Dersom du skal igjennom en åpen operasjon legger anestesilegen inn etepiduralkateter i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerlig smertebehandling under operasjonen og de første dagene etter operasjonen. Det blir innlagt et blærekateter. Det er et mykt gummirør som går gjennom urinrøret til urinblæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/ bedøvelse under operasjonen.

    Cellegift blir brukt som tilleggsbehandling etter operasjonen i tilfeller hvor sykdommen har spredt seg til lokale lymfeknuter.

    Ved mer avanserte sykdomsstadier er behandlingen mer individualisert og kan bestå av ulike kombinasjoner av kirurgisk og onkologisk behandling.

  3. Etter

    Etter operasjonen overvåkes du et døgn på overvåking. Deretter blir du kjørt til sengeposten hvor du tilbringer 2 - 5 dager.

    Smertelindring

    Det er normalt å ha noe smerter etter en operasjon, spesielt ved bevegelse. Du vil få smertestillende tabletter, og i noen tilfeller smertestillende i epiduralkateter. Vi kartlegger smertenivået og smertelindringen din hver 3. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til en god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

    Mobilisering/ fysisk aktivitet

    God smertelindring gjør at det er mulig å være fysisk aktiv hver dag selv om du er nyoperert.Aktivitet er avgjørende for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.

    Allerede operasjonsdagen skal du ut av senga og evt. sitte oppe.Pleiere og fysioterapeut vil daglig følge opp i forhold til mobilisering.

    Hva skjer når du er fysisk aktiv:
    • Du puster dypere og forbygger lungebetennelse.
    • Matlyst og fordøyelse kommer raskere i gang.
    • Sårene gror bedre fordi blodsirkulasjonen øker.
    • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og forebygger blodpropp.
    Kvalme

    Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekomme kvalme pga av lav tarmaktivitet i starten. Du vil bli tilbudt kvalmestillende medikamenter om dette skulle gjelde deg.

    Munnhygiene

    Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, da dette kan bidra til å forebygge tørre slimhinner og soppdannelse. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhulen. Matinntak er likevel vesentlig for munnhulehygiene.

    Ernæring

    Har du gått ned i vekt som følge av din sykdom vil du få tilbud om samtale med ernæringsfysiolog.

    Operasjonsdagen på sengepost/ recovery
    • I tillegg til intravenøs væske, oppfordres du til å drikke fra ca.fire timer etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annen drikke, evt. mat etter ønske. Det anbefales å starte med 2 - 3 salte kjeks.

    • På ettermiddagen/ kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av sengen. Flere korte turer og totalt et par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

    Første dagen etter operasjonen

    • Du kan spise etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timer, derav gjernefire næringsrike drikker.

    • Du får hjelp til mobilisering av både sykepleier og fysioterapeut. Det anbefales at du er ute av sengen i tilsammen 3 timer, avhengig av operasjonsmetode og formen din.

    • Det vil bli tatt blodprøver av deg.

    • Blærekateteret fjernes 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode.

    • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi vet at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

    Andre og tredje dag etter operasjonen
    • Ved tykktarmskreft fjernes epiduralkateteret andre dag, når du klarer å ta smertestillende i form av tabletter eller stikkpiller.

    • Det er ikke farlig å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrer deg i å være aktiv, må du si ifra slik at du kan få mer smertestillende.

    • Du som er tykktarmsoperert oppfordres til å være ute av sengen i 6 timer fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/ dagligstua ved måltidene.

    • Dag tretar vi nye blodprøver.

    • Du kan utskrives allerede andre dag etter operasjonen.

    Stomisykepleier

    Om du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisykepleier og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpasning av utstyr ut fra dine behov.

    Kreftkoordinator og barn som pårørende

    Dersom du har barn som pårørende vil kreftsykepleier hjelpe deg med hvordan du kan informere dem under behandlingen.

    Det skal finnes en kreftkoordinator i alle landets kommuner. Kreftkoordinator i kommunen er et lavterskeltilbud til deg og dine pårørende. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tjenesten, eller ta selv direkte kontakt med kreftkoordinator i din hjemkommune, hvis ønskelig. Avdelingen kan bistå med telefonnummer, eller du kan få informasjon under kreftforeningens hjemmeside på internett. www.kreftforeningen.no

    Planlegging av tiden etter utskrivelse

    Det kan ta tid å komme seg etter en større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom hvilke behov og muligheter du har for hjelp etter utskrivelsen.

    Dersom det under oppholdet blir behov for hjemmetjenester eller rehabilitering, vil vi være behjelpelig med søknad. Hvis du har hjemmetjenester fra før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

    Tidspunkt for hjemreise

    Tidspunkt for hjemreise er basert på en medisinsk vurdering, vanligvis 3- 7 dager etter operasjonen. Du vil bli utskrevet når tabletter alene gir tilfredsstillende smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av sengen selv. Videre må mat- og drikkeinntak være tilfredsstillende og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du være trygg på å håndtere denne før du reiser. Det blir ordnet med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos egenvalgt bandagist eller apotek, før du reiser hjem.

    Operasjonssåret skal være vurdert og se fint ut. Før du reiser hjem, vil det være en visitt/ samtale med lege og sykepleier. Det er vanlig å være sykmeldt i 2 - 6 uker, utover dette etter videre avtale med fastlege.

    Har du behov for hjelp hjemme etter operasjonen vil sykehuset ta kontakt med hjemmetjenesten før utreise.

    Pasientreiser og transport

    Avdelingen har postsekretær som er behjelpelig med å bestille transport hjem.

    De regionale helseforetakene har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må selv fremme krav ved å sende inn reiseregning til helseforetakenes senter for pasientreise.

    Trenger du rettledning i forbindelse med reise eller informasjon om dine rettigheter ring pasientreiser på tlf: 915 05 515.

    Etter hjemkomst

    Når du kommer hjem er det viktig at du øker aktiviteten gradvis og ellers prøver å leve så normalt som mulig. Du kan løfte/bære det du orker de første 8 ukene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør unngås de første 8 ukene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelingen og for å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før operasjonen.

    Klipsene i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12- 14 dager etter operasjonen.Dersom du etter hjemkomst skulle få tegn på infeksjoner (sår, urin- eller luftveier) eller økende plager fra magen (for eksempel oppkast eller fravær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

    Kontroll

    Det er vanlig med en kontroll på kirurgisk poliklinikk ca.tre uker etter operasjonen. Her vil du få informasjon om svar på vevsprøve fra operasjonen og videre behandlingsopplegg dersom det vil bli aktuelt. Du som har fått stomi vil få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisykepleier 3-4 uker etter utskrivelse, men tidligere dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr dekkes på «blå resept» og dette bestilles før utreise.

    Medisinsk tilleggsbehandling

    I noen tilfeller er detgrunnlag forå gi cellegift etter operasjon for tykktarmskreft. Dettefor å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens lymfeknutestatussom avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, behandlingen starter vanligvis 4-6 uker etter operasjonen.

    Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

    Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.

Gå til Tykktarmskreft - operasjon

 

Endetarmskreft

Ved endetarmskreft er det vist at kombinert stråle- og cellegiftbehandling før operasjon (neoadjuvant behandling) kan være nyttig. Det gjelder i de tilfeller der svulsten er stor og kan true de vevsplanen som vi følger ved kirurgi. Strålebehandling kan få svulsten til å trekke seg sammen og tilbake i vevet, og gjøre operasjonen bedre og enklere.

Mer om tilleggsbehandlinger ved tykktarmskreft og endetarmskreft

Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter 4 - 6 uker etter operasjonen.

Det kan være aktuelt med hel eller delvis sykemelding i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

Du vil få utdelt egen informasjon fra Kreftavdelingen hvis tilleggsbehandling er aktuelt.  

 

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og -lindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Relevante kliniske studier

15 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Metastatisk tykk- og endetarmskreft - utprøving av T-celleterapi (TCR-CRC-001) Oslo universitetssykehus

Utprøving av levertransplantasjon ved tykk- eller endetarmskreft Oslo universitetssykehus

Tykk- eller endertarmskreft med spredning til leveren - levertransplantasjon (SECAIII) Oslo universitetssykehus

Tarmskreft med spredning til lever og transplantasjon Oslo universitetssykehus

Nivolumab sammen med cellegiften FLOX ved spredning av tarmkreft Akershus universitetssykehus

Adjuvant kjemoterapi hos eldre operert for tykktarmskreft Oslo universitetssykehus

Næringsinntak under behandling Oslo universitetssykehus

Smertelindring ved koloskopi hos kvinner ved tarmkreftscreening Oslo universitetssykehus

Tykktarmskreft: Kan acetylsalisylsyre hindre tilbakefall av spredning til leveren? Oslo universitetssykehus

Solide svulster med endring og utprøving av en selektiv FGFR-hemmer Oslo universitetssykehus

Fysisk aktiv under kreftbehandling St. Olavs hospital

NORWAIT studien - systematisk observasjon etter neoadjuvant stråling for endetarmskreft. Helse Stavanger

Tykktarmskreft: Cellegiftbehandling med cyclofosfamid hos deg med spredning fra tarmkreft og TP53-genfeil Helse Bergen

Ultralydforsterket opptak av cellegift St. Olavs hospital

Utvikling av elektronisk skåringssystem ved smertebehandling etter operasjon St. Olavs hospital

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Innen 3 uker etter utskrivning blir du innkalt til samtale med kirurg, hvis ikke annet blir bestemt.

Ved kontrollen får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen. For noen kan det da bli aktuelt med tilleggsbehandling opptil et halvt år i form av cellegift. Det videre kontrollopplegget blir avtalt. De aller fleste pasienter skal kontrolleres av sin fastlege.

Kontroll ved tykktarmskreft

Kontroller skjer hos fastlege; hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5 år. Koloskopi-undersøkelse (av hele tykktarmen) gjøres om lag 5 år etter operasjonen. Bruk av ultralyd eller CT undersøkelse kan variere i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve (CEA). Muligheten for tilleggsbehandling med cellegift vil da bli vurdert.  
  • 6 mnd kontroll: Det blir tatt røntgen CT av buken. Du skal ta en ny blodprøve(CEA) på legekontoret
  • 1 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 1 ½ års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 2 ½ års kontroll: Du bestiller time hos fastlegen. Fastlegen bestiller ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 3 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 4 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av lungene og ultralyd av leveren. Du skal ta ny blodprøve (CEA).
  • 5 års kontroll: Du bestiller deg time hos din fastlege. Fastlegen skal bestille røntgen CT av buk, lever og lunger og en ny undersøkelse av tykktarmen(koloskopi) og blodprøve (CEA) før kontrolltimen din.

Kontroll ved endetarmskreft

Første kontroll er 3-4 uker etter operasjon hos kirurg. Videre kontroller er om lag hver 6. mnd t.o.m. 3 år etter operasjonen, deretter årlig kontroll til 5.

Koloskopi (undersøkelse av hele tykktarmen) gjøres 5 år etter operasjonen.

Fra 6 måneders kontroll skal også endetarmen undersøkes med rektoskopi. Bruk av Ultralyd/CT/MR vil kunne variere noe i kontrollopplegget.

  • 3-4 ukers kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Her får du samtale med kirurg og svar på vevsprøver. Du skal også ta en blodprøve(CEA)
  • 6 mnd kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken, og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 1 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 2 ½ års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 3 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 4 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta ultralyd av lever og CT av lunger og ny blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.
  • 5 års kontroll: Du innkalles til poliklinikken. Du skal ta røntgen CT av abdomen/bekken, lever og lunger. Ny undersøkelse av tykktarmen (koloskopi) og blodprøve(CEA) før kontrolltimen din.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:

  1. Hvis du begynner å kaste opp
  2. Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager
  3. Høy feber
  4. Sterke magesmerter

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Kirurgisk avdeling
Telefon
22 45 48 00
Postadresse
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Somatikk og administrasjon - Diakonhjemmet Sykehus
Besøksadresse
Diakonveien 12, 0370 Oslo(Kart)
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​Sykehusapoteket ligger i sykehusets underetasje, ved siden av Kirurgisk poliklinikk. Inngang Reidar Kobros vei 5. Apotekutsalget er åpent for alle på hverdager fra kl. 9-16. 

Sykehusapoteket samarbeider tett med sykehuset slik at våre tjenester og produkter blir best mulig tilpasset behovene til sykehusets pasienter.

På apoteket får du kjøpt det du trenger under sykehusoppholdet og ved utskriving. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

På apoteket møter du autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner. Vi gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk. 

Apoteket tilbyr pasienter timebestilt legemiddelsamtale med farmasøyt i eget samtalerom. Apotekets personale har i likhet med annet helsepersonell taushetsplikt.   

Les mer på apotekets nettside

Avbestille eller endre time

​Du kan endre eller avbestille time ved å ringe sykehuset på telefonnummeret du oppgitt i innkallingsbrevet, eller ved å kontakte oss elektronisk via tjenesten MinJournal. Husk at dette må skje 24 timer før avtalt time.


Besøkstider/visittider

Fysisk helse og administrasjon på Steinerud

  • Alle sengeenheter: Kl. 14.00 -18.30

  • Postoperativ/intensiv: Kl. 12.30 - 14.30 og 17.00 - 19.30.  Merk: Nyopererte pasienter kan ikke få besøk på operasjonsdagen mens de ligger på overvåkningen

  • Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR): Gjør avtale med den enkelte pasient

Barn er velkommen sammen med voksne. Personer med feber, forkjølelse eller andre infeksjoner bør ikke besøke innlagte pasienter. Ved tvil, kontakt personalet.

Psykisk helse Vinderen

  • Hverdager kl. 16.00 - 21.00
  • Helger hele dagen fram til kl. 21.00

Besøkstidene er veiledende og kan tilpasses.

Alderspsykiatrisk avdeling Tåsen
Fleksibel besøkstid, avtal individuelt med pasient og behandlere.

Blodprøver

Avdeling for medisinsk biokjemi betjener pasienter innlagt i sykehuset, polikliniske pasienter og pasienter fra flere sykehjem i sykehusets sektor. Via lenken under finner du praktisk informasjon om tjenesten.

Avdeling for medisinsk biokjemi
Åpningstider:
Mandag – fredag: kl. 07.30 – 15.30
Lørdag/søndag/helligdag: STENGT 
(Onsdag før skjærtorsdag, julaften og nyttårsaften: kl. 07.30 – 12.00)

Timebestilling ikke nødvendig
Unntak: Glukosebelastning Tlf. 22 45 15 70

På Diakonhjemmet Sykehus kan pasienter få prøveresultatet dersom de henvender seg om dette.

Blomster og parfyme

​Noen får allergiske reaksjoner av enkelte blomster og parfymer. Vi ber deg ta hensyn til dette. Vi oppfordrer pårørende til å velge blomster til alles glede. Les mer via lenken under.

Blomster på sykehus


Egenandel og frikort

Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du viser frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.

Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste. 

Oversikt over  egenanndeler på Helsenorge.no 


Finn oss

Steinerud
Fysisk helse og poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

I Pastor Fangens vei 18 på Tåsen finner du Alderspsykiatrisk avdeling. 

Vinderen
På Vinderen finner du: 
  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP Vest) 
  • Senter for Psykofarmakologi (SFP)
  • Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Fotografering i sykehuset

Det er generelt forbud mot fotografering eller filming i sykehuset. Dersom noen ønsker å ta bilder eller gjøre filmopptak, må dette godkjennes av sykehusets kommunikasjonsavdeling. Pasienter og pårørende skal ikke fotograferes uten at de på forhånd har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Når det gjelder barn eller demente pasienter skal det foreligge samtykke fra foreldre eller nærmeste pårørende. 

Frivillighet

​Diakonhjemmet Sykehus har lenge benyttet frivillige som et supplement til de oppgavene som profesjonelle ansatte utfører. Vi søker flere frivillige til ulike oppgaver. Kanskje finner du noe som passer for deg?

Hva kan frivillige bidra med?
Sykehusvertene har tilhold i hovedinngangen og i poliklinikkområdet, der de kan hjelpe deg med å finne fram på sykehuset, følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller følge ut til taxi. 

Frivillige posthjelpere engasjeres også på faste sengeposter noen timer i uken og gjør da enkle oppgaver som for eksempel å dele ut matbrett og holde orden på postens kjøkken. Andre frivillige kan være med på våketjeneste hvor de sitte ved sengen til pasienter som kan ha behov for et ekstra nærvær. Noen bruker litt av sin tid til enkelt vedlikehold, og egne Kirkeverter kommer på søndager og hjelper pasienter til og fra sykehuskirken.

De frivillige skal selvsagt ikke overta de ansattes oppgaver og funksjoner, men bidra med det lille ekstra som gjør at pasienter og pårørende får et godt møte med sykehuset.

Vi trenger flere frivillige. Kunne du tenke deg å melde deg til en av disse oppgavene, ta kontakt med sykehusdiakon Gudmund Johnsen Wisløff, GudmundJohnsen.Wisloff@diakonsyk.no   

Frivillghet ved Diakonhjemmet Sykehus

Gavekonto

​Diakonhjemmet Sykehus har gavekonto 7038 05 28426.
Hjertelig takk for alle gaver til sykehuset. 

Henvendelse til sykehuset

​Sykehusets e-postadresse er postmottak@diakonsyk.no.

E-postmottaket er betjent mandag-fredag kl. 09.00 – 15.00. All e-post blir journalført og arkivert i henhold til gjeldende rutiner for saksbehandling.

NB: Ikke send sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter i e-post. Du kan heller ikke endre eller avlyse timeavtaler per e-post. Du kan endre eller avlyse timeavtaler i MinJournal, eller ring sykehuset på telefon 22 45 15 00, så vil sentralbordet sette deg over til riktig avdeling. 

Ønsker du å komme med ris eller ros eller spørsmål eller annet, kan du henvende deg skriftlig til:  

Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Vær oppmerksom på følgende
Sykehuset skal i henhold til krav til informasjonssikkerhet ikke videresende eller besvare henvendelser som inneholder helseopplysninger eller informasjon om pasientforhold, per e-post. E-post er ikke en sikker kommunikasjonsmåte, og vi ønsker ikke at opplysninger om deg skal komme på avveie. Slike henvendelser videreformidles internt ved sykehuset per papir, og behandlingstid må påregnes.

Se Helsenorge.no: Klage og erstatning

Hjelp oss å hindre smitte

​Har du tidligere fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL), må du gi oss beskjed. 

Har du arbeidet i helsetjenesten, fått tannbehandling eller behandling på legevakt eller sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene? Da må du be fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Fastlegen vil sørge for at svaret kommer til sykehuset/behandlingsstedet. 

Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller med sykehusets smittevernrådgiver på telefon 22451554


Innsyn i journal/Min journal

​Pasientjournalen inneholder opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, informasjon som er gitt og annet som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen, eller for en eventuell senere behandling.

Les mer om pasientjournalen på www.helsenorge.no

Rett til innsyn i egen journal
Som pasient har du rett til innsyn i din journal og du har rett til å få forklart faguttrykk og annet av betydning for å forstå innholdet i journalen.

Du har også rett til å få utlevert loggen over hvem som har lest din journal.

I helt spesielle tilfeller kan helsepersonell nekte pasienten innsyn i hele eller deler av journalen. Pasienten kan klage på denne avgjørelsen til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Opplysningene i journalen er underlagt taushetsplikt. Pasienten kan derfor motsette seg at andre får innsyn i journalen.

Kopi av pasientjournal

Dersom du ønsker kopi av pasientjournal, må du fylle ut et skjema:
Skjema for innsyn i journal ved Diakonhjemmet Sykehus

Skjemaet må undertegnes av pasienten eller den som har fullmakt, og sendes per post til:  

Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen
0319 Oslo

Vi gjør også oppmerksom på at man ikke kan sende sensitiv informasjon av personlig eller medisinsk karakter per e-post.

Har du spørsmål?
Ring Sentralbordet ved Diakonhjemmet Sykehus 22 45 15 00. Hverdager fra kl 08.00 – 15.00


Kiosk og kafe

​På Steinerud er det kiosk og kafé i 1. etasje ved hovedresepsjonen. Det finnes i tillegg automater med enkel mat og drikke i resepsjonsområdet. Åpningstider kiosk og kafé:

  • Mandag-fredag: kl. 9 - 18
  • Lørdag: kl. 10.30 - 17
  • Søndag: kl.10.30 - 17
Det er ikke minibank på sykehuset. 


Media

​Pasienter som ønsker å uttale seg til media om sitt sykehusopphold står selvsagt fritt til å gjøre det. Sykehus er komplekse organisasjoner som det kan være vanskelig å orientere seg i. Pasienter er velkommen til å rådføre seg med helsepersonell eller sykehusets kommunikasjonsavdeling ved omgang med mediene.

Media bes ta kontakt med Kommunikasjonsavdelingen for å få bistand til å få avtaler med ledelse og aktuelt helsepersonell.

Kommunikasjonsavdelingen.aspx

Mobiltelefon

​Mobiltelefoner kan brukes fritt på sykehuset, bortsett fra i disse områdene: intensiv- og postoperativenheten, operasjonsstuer, Akuttmottaket, OBS-posten og dagkirurgen. Det er ikke tillatt å bruke telefonens kamera- eller lydopptaksfunksjoner inne i sykehusets lokaler. Se også regler for fotografering i sykehuset. Vis generelt hensyn ved bruk av mobiltelefon på sykehusets område, sett den gjerne på lydløs eller vibrering.

Organisasjonsnummer

​Sykehusets organisasjonsnrummer er: 982 791 952 

Overnatting

​Noen pasienter trenger å overnatte utenfor sykehuset før innleggelse eller poliklinisk behandling. Det er dessverre ikke muligheter for overnatting på Diakonhjemmet. Det finnes pasienthotell som tilbyr overnatting for pasienter og pårørende, dette må man bestille selv. 


Ved behov for overnatting, kontakt en av følgende:

  • Gaustad hotell (tidligere Rikshospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00
  • Hotell Montebello (tidligere Radiumhospitalets pasienthotell): Telefon 23 25 24 00 
  • Ullevål sykehus, Pasienthotellet: Telefon 21 60 36 00

Pasienter oppfordres til å henvende seg til sitt lokale NAV-kontor før innleggelsen for å forhindre eventuelle misforståelser med hensyn til dekning av utgifter.

Ved akutte sykdomsproblemer før innleggelsen, kontakt sykehusets akuttmottak.

Parkering på sykehuset

Steinerud  Vinderen  Tåsen

Hvordan betale for parkering

Kontant
Man kan betale med mynter. Ubenyttet parkeringsavgift blir ikke refundert.

Betalingskort
Stikk inn kortet og velg beløp ved å trykke på verdiknappene. Ved å velge maksimal P-tid kan man avslutte betalingen når man forlater området ved å stikke kortet inn på nytt. Fordelen med denne betalingsformen er at man betaler kun for tiden man står parkert.

Appen EasyPark
Med denne tjenesten kan man betale med en egen App eller SMS. Appen kan lastes ned for iOS og Android og man kan få hjelp ved å ringe 03456.

SMS EasyPark
Send SMS til til 2410 med koden 0923 og bilens registreringsnummer. Eksempel: 0923 AB12345.
Betaling per SMS gir to timer parkeringstid, men kan avsluttes tidligere ved å sende stopp til 2410.
EasyPark-tjenesten koster 25% mer enn andre betalingsmåter og blir belastet mobilregningen. Med dagens pris blir dette kr. 32 pr time.

Appen Park Nordic
Denne appen er gratis. Se nærmere informasjon på parkeringsautomatene.


Pasientreiser

​Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted.

Du velger selv hvordan du ønsker å reise som pasient, men velger du å ikke benytte deg av rimeligste rutegående alternativ, vil du kun få dekket beløp tilsvarende billigste rutegående transport.  Avstanden til behandlingsstedet må være minst tre kilometer, og reisen må koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transport.

Skal du til undersøkelse eller behandling, ordner du i utgangspunktet reisen selv. Du legger ut for reisen og søker om refusjon av dine utgifter i etterkant ved å sende inn reiseregningsskjema og nødvendig dokumentasjon. Originaldokumenter og kvitteringer som legges ved reiseregningsskjemaet vil ikke bli returnert).

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan benytte deg av rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av din lege. Mangler det tilbud om rutegående transport, kan du få rekvisisjon til annen transport av ditt pasientreisekontor.

Du finner all nødvendig informasjon på pasientreiser.no
Du kan også ringe telefon 05515 

Prestetjeneste

​Sykehusprestene har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt.

Diakonhjemmet Sykehus har tre prester og en sykehusdiakon. De betjener sykehusets medisinske, kirurgiske og psykiatriske sengeposter, samt poliklinikkene. Prestene har samtaler med pasienter, pårørende og ansatte. De arrangerer gudstjeneste hver søn- og helligdag, de tilbyr nattverd- og forbønnshandlinger ved sengen og seremonier ved avslutningen av livet og syninger ved behov.

Pasienter som tilhører andre religioner og livssyn, skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Sykehuspresten vil være behjelpelig med å formidle slik kontakt.

Les mer på

Radiologi/røntgen

​Radiologisk avdeling ligger like ved hovedinngangen i Diakonveien 12. Du kan eventuelt bruke innngangen fra Reidar Kobros vei 5.
Avdelingen tilbyr bildediagnostisk behandling ved bruk av vanlig røntgen, CT, MR og ultralyd. 

Åpent fortrinnsvis på dagtid i ukedagene, om ikke annet er avtalt.

Sosiale medier

​Stadig flere pasienter og pårørende deler sine opplevelser i sosiale medier. Husk da å ta hensyn til andre pasienter og til våre ansatte.

Huskeregler:

  • Ikke del informasjon om andre som det er sannsynlig
    at de selv ikke ville ha offentliggjort
  • Ikke publiser bilder eller identifiser andre uten at de
    har gitt tillatelse til det på forhånd
  • Hvis du er i tvil om noe er greit å skrive, ikke skriv det


Sykehuskirke og Stillerom

​På Steinerud er det en sykehuskirke og et stillerom som alltid er åpne. Her er du velkommen til en rolig stund. Spør gjerne i resepsjonen om hvor du finner disse rommene. Det er også et stillerom i hovedbygningen på Vinderen som er tilgjengelig for alle.

Sykehusverter

​I resepsjonsområdet og i poliklinikkområdet på Steinerud møter du sykehusvertene. Disse er frivillige som hjelper deg med å finne fram på sykehuset og som kan følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder eller til taxi. Sykehusvertene er synlige i sine røde vester eller mørke blå sykehuskitler. Ta kontakt om du har behov for hjelp. 

Tolketjeneste

​Sykehus har et ansvar for å sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter med begrensede norskkunnskaper. Ved behov kan du ringe sykehuset og be om at det bestilles tolk. Tolketjenesten er gratis for pasienten. Du kan ha rett til tolk selv om du snakker norsk til daglig.

  • Bare en kvalifisert tolk skal brukes som tolk.
  • Barn eller andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å vurdere om det er behov for tolk.
  • Helsepersonell har plikt til å gi helsehjelp på en forsvarlig måte og sikre at det er god informasjon og kommunikasjon.
  • Hvis du har begrensede norskkunnskaper kan det hende at det er behov for tolk for å sikre at alt som blir sagt blir forstått.
  • Hvis du ikke kan møte til avtalt time, må du avbestille senest 24 timer i forveien. Hvis ikke, må du likevel betale for konsultasjonen. Det er særlig viktig å huske på dette når tolk er bestilt.

Trådløst nettverk

Det er trådløst nettverk på sykehuset som alle pasienter og besøkende kan benytte. 
Nettverksnavn: SykehusGjest. 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene og er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt/borte. Sykehuset anbefaler derfor våre pasienter ikke å ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Personlige eiendeler oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet med mindre det deponeres i sykehusets forvaring.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.