We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Senter for psykofarmakologi

Ofte stilte spørsmål

Legemidler er ikke underlagt tilsvarende reguleringsmekanismer som kroppsegne stoffer. Normalområder, slik det er etablert for klinisk kjemiske analyser, kan derfor ikke overføres til klinisk farmakologiske analyser. For psykofarmaka er sammenhengen mellom konsentrasjon og effekt i varierende grad dokumentert. Mange av referanseområdene baserer seg derfor på serumkonsentrasjoner som normalt oppnås med anbefalte doser. Begrepet referanseområde foretrekkes derfor fremfor terapeutisk område.  

 
De fleste referanseområder som benyttes ved Senter for Psykofarmakologi er utarbeidet i samarbeid med St. Olavs Hospital og baserer seg på et stort antall pasientprøver fra de to sykehusene.

 

Basert på at man antar at effekt korrelerer bedre med legemiddelkonsentrasjon enn med dose, kan man benytte serumkonsentrasjonsmålinger, kombinert med en klinisk vurdering for å tilpasse doseringen av legemidler til den enkelte pasient. Serumkonsentrasjonsmåling er spesielt nyttig for legemidler med smal terapeutisk bredde og for legemidler med utstrakt intra- eller interindividuell variasjon i farmakokinetikk. I tillegg til å veilede legemiddeldosering og som verktøy til å studere individuell farmakokinetikk, kan serumkonsentrasjonsmålinger brukes for å vurdere etterlevelse og oppdage interaksjoner. Det kan også benyttes til å utrede mistanke om terapisvikt, bivirkninger eller toksisitet av legemiddelbehandling og i forbindelse med behandling av overdoser. Enkelte pasientgrupper kan ha spesielt nytte av serumkonsentarsjonsmålinger, slik som barn, eldre, gravide og pasienter med nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon.

(Delvis basert på tekst fra farmakologiportalen.no)

Legemidler gis vanligvis i aktiv form og omdannes hovedsakelig i leveren til aktive eller inaktive metabolitter. Enkelte legemidler er aktive i seg selv samtidig som det dannes aktive metabolitter som bidrar til den farmakologiske effekten. I tilfeller der legemidler har aktive metabolitter vil måling av både uomdannet legemiddel (modersubstans) og metabolitt være nødvendig for å bestemme total aktiv serumkonsentrasjon. Vi oppgir da totalkonsentrasjonen. Måling av inaktive metabolitter kan imidlertid også gi nyttig informasjon. Slike målinger kan blant annet gi informasjon om pasientens etterlevelse av foreskrevet behandling og om pasienten har avvikende evne til å metabolisere legemiddelet.

Kvetiapin foreligger som to forskjellige tablettformuleringer; tabletter med rask frisetting (Seroquel) og depottabletter (Seroquel Depot). Kvetiapin har kort halveringstid med betydelig individuell variasjon i metabolisme. Standardiserte betingelser for prøvetaking bør tilstrebes slik at det er bunnkonsentrasjonen som måles. 

 
Standardbetingelser for prøvetaking:  
  • 12 timer (± 1 time) etter siste dose ved bruk av tabletter med rask frisetting (Seroquel)
  • 18-24 timer etter siste dose ved bruk av depottabletter (Seroquel Depot)

CYP-screening er aktuelt ved oppstart eller bruk av legemidler som i vesentlig grad omsettes via CYP2C9, CYP2C19 eller CYP2D6. Det undersøkes for variantalleler som gir økt (ultrarask) legemiddelomsetning via CYP2D6 og CYP2C19, og langsom legemiddelomsetning via CYP2D6, CYP2C9 og CYP2C19. Informasjonen fra analysen kan benyttes som grunnlag både for valg av legemiddel og dose til den enkelte pasient. 

Eksempler på legemidler som metaboliseres via de ulike CYP-enzymene:

CYP-substrater (prodrugs i kursiv)
CYP2D6
CYP2C19CYP2C9

Amitriptylin (Sarotex) 

Aripiprazol (Abilify)

Atomoksetin (Strattera)

Brekspiprazol (Rxulti)

Doksepin (Sinequan)

Duloksetin (Cymbalta)

Fluoksetin (Fontex)

Fluvoksamin (Fevarin)

Haloperidol (Haldol)

Klomipramin (Anafranil)

Kodein (Paralgin Forte)

Levomepromazin (Nozinan)

Metoprolol (Selo-Zok)

Mianserin (Tolvon)

Mirtazapin (Remeron)

Nortriptylin (Noritren)

Paroksetin (Seroxat)

Perfenazin (Trilafon)

Risperidon (Risperdal)

Sertindol (Serdolect)

Tamoksifen (Nolvadex)

Tramadol (Nobligan)

Trimipramin (Surmontil)  

Venlafaksin (Efexor)

Vortioksetin (Brintellix)

Zuklopentiksol (Cisordinol)

Amitriptylin (Sarotex)

Citalopram (Cipramil) 

Doksepin (Sinequan)

Escitalopram (Cipralex)

Esomeprazol (Nexium)

Klomipramin (Anafranil)

Klopidogrel (Plavix)

Lanzoprazol (Lanzo)

Moklobemid (Aurorix)

Omeprazol (Losec) 

Pantoprazol (Somac)

Sertralin (Zoloft)

Trimipramin (Surmontil)

Vorikonazol (Vfend)

Fenytoin (Epinat)   

Fluoksetin (Fontex)

Fluvastatin (Lescol)          

Glimepirid (Amaryl)          

Glipizid (Mindiab)              

Losartan (Cozaar)

Nateglinid (Starlix)

Warfarin (Marevan)

Ja, S-amfetamin er aktuell analyse ved bruk av disse ADHD-midlene.

Virkestoffet amfetamin er kiralt og forekommer i to forskjellige former, d-amfetamin (deks- / dekstro-amfetamin) og l-amfetamin (levo-amfetamin).
ADHD-medisinen Attentin inneholder deksamfetamin. Det er også deksamfetamin som er den aktive komponenten i lisdeksamfetamin (Elvanse, Aduvaz).

Referanseområdet for S-amfetamin er tilpasset terapeutisk bruk av deksamfetamin/lisdeksamfetamin. Analyse av S-amfetamin kan imidlertid ikke skille mellom dekstro- og levo-amfetamin, og kan derfor ikke skille mellom inntak av forskrevet dekstroamfetamin og inntak av annet (illegalt) amfetamin. Ved mistanke om side-misbruk av amfetamin, bør det spesifikt bes om kiral analyse av amfetamin (utføres ikke hos oss, finn analyse i farmakologiportalen.no), da denne kan skille mellom d- og l-formen av legemiddelmolekylet og gi svar på eventuell tilleggsbruk av illegalt amfetamin.

Last updated 12/19/2022