Måling av fysisk form hos pasienter med revmatisk sykdom
Fysisk inaktivitet er en av vår tids største helsetrusler og betraktes som like skadelig som røyking (1, 2). Konsekvensene for helsevesenet er enorme, og utfordringene blir stadig større ettersom forekomsten av sykdommer knyttet til inaktivitet øker (3). Forskning indikerer også at trening kan være like effektivt som optimal medisinering når det gjelder å begrense konsekvenser av sykdom (4). Selv en liten økning i fysisk form, det vil si økt oksygenopptak, gir store helsegevinster og reduserer risiko for livsstilsrelaterte sykdommer og tidlig død (5, 6). Dette potensialet utnyttes i liten grad i dagens helsevesen.
Kliniske manifestasjoner ved revmatisk sykdom inkluderer leddbetennelse, smerte, stivhet, utmattelse og økt risiko for hjerte-karsykdom (7-10). Studier viser til lavere aktvitetsnivå og nivå av fysisk form hos pasienter med revmatisk sykdom (11, 12).
Aktivitetsmedisin
Ved Diakonhjemmet sykehus ble det i 2017 etablert en prosjektgruppe for aktivitetsmedisin med deltakere fra ulike klinikker og fagprofesjoner. Aktivitetsmedisin er et fagfelt som har fokus på å utvikle og ta i bruk innovative og teknologiske metoder for vurdering av fysiske helse hos pasienter med kroniske sykdommer. Denne type utredning av pasienter krever metoder som innebærer avansert utstyr og høy fagkompetanse. I satsingen på aktivitetsmedisin på Diakonhjemmet var det behov for utstyr og kompetanse i å gjennomføre avansert testing av fysisk form. En nøyaktig utredning av fysisk form danner grunnlaget for individuelt tilpasset behandlingsopplegg med optimale helsegevinster for den enkelte pasient. Ergospirometri (CPET) anses som gullstandard for å vurdere fysisk form og eventuelle begrensende faktorer hos både friske og pasienter med ulik grad av lunge- og hjertesykdom (13). CPET med belastning på tredemølle måler oksygenopptak, utskillelse av karbondioksid og ventilasjon, i tillegg til gassutveksling, blodtrykk og arbeids- EKG. CPET har høyere sensitivitet enn målinger gjort i hvile og kan avdekke hjerte- og lungesykdom på et tidlig tidspunkt i forløpet.
Bruksområder for CPET i klinikk er:
- Måling av fysisk form som en viktig helsevariabel
- Utredning av årsaker til tungpusthet
- Evaluering og prognosevurdering av pasienter med potensiell eller etablert hjerte- eler lungesykdom
- Pre-operativ vurdering før større kirurgiske inngrep
- Vurdere arbeidsfunksjon ift arbeidslivdeltakelse og uførevurdering
- Et utgangspunkt for å kunne veilede den enkelte pasient i individuelt tilpasset aktivitet som medisin
- Evaluere effekt av ulike treningstiltak
CPET ved NBRR
Ved NBRR er måling av fysisk form en viktig del av den tverrfaglige kartleggingen. NBRR har tidligere benyttet indirekte tester som estimerer grad av fysisk form hos den enkelte pasient. Det har vært en ønske om å oppgradere til gullstandarden CPET for å få et nøyaktig mål på fysisk form. CPET innebærer kontinuerlig overvåkning av pasienten med EKG og blodtrykk og reduserer dermed risiko ved belastningstest og øker pasientsikkerheten. CPET er en maksimal belastningstest og mange pasienter gruer seg i forkant av testen. Grundig informasjon er vesentlig, i tillegg til at pasienten skal føle seg godt ivaretatt gjennom hele seansen (14). Kyndige testledere med tilstrekkelig faglig kompetanse var derfor en forutsetning for å kunne etablere bruk av CPET på NBRR.
Utstyret til CPET er kostbart og har ved Diakonhjemmet sykehus blitt realisert gjennom søknader og tildelinger fra ulike fond. NBRR har gitt et vesentlig bidrag i finansieringen gjennom midler fra sitt interne fond. Videre har en av fysioterapeutene ved NBRR (KRN) opparbeidet kompetanse som superbruker i CPET og deltatt i prosjektgruppen for aktivitetsmedisin. Høsten 2019 begynte vi med CPET på pasienter ved NBRR. Som klinikere opplever vi å få verdifull informasjon om pasientens fysiske form og hva som begrenser den enkelte ved fysisk anstrengelse. Fysisk form er en viktig helsevariabel i vår pasientgruppe og kan være en viktig faktor hos pasienter med utmattelse. Pasientene på NBRR har gitt tilbakemelding om at de setter pris på en grundig kartlegging av fysisk form og at det er med på å tydeliggjøre betydningen av fysisk aktivitet og trening som en viktig del av behandlingen ved revmatisk sykdom.
Prosjektgruppe CPET
Prosjektgruppen ledes Hanne Dagfinrud (fysioterapeut PhD, professor Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering (NKRR)). Øvrige deltakere i prosjektgruppen er CPET superbruker Kristine Røren Nordén (fysioterapeut MSc, Nasjonal Behandlingstjeneste for Revmatologisk Rehabilitering) NBRR)), Morten Sand (overlege, Medisinsk avdeling), Erik Øie (overlege PhD, Medisinsk avdeling), Leif Erik Vinge (overlege PhD, Medisinsk avdeling), Hilde Marie Aasramoen (enhetsleder NKRR) og Anne Therese Tveter (fysioterapeut postdoc, NKRR). Brukerrepresentant Thalita Blanck har deltatt fra pasientrådet ved Diakonhjemmet sykehus. Medisinsk teknisk enhet og klinisk IKT er viktige samarbeidspartnere.
Referanser
1. Ekelund U, Steene-Johannessen J, Brown WJ, Fagerland MW, Owen N, Powell KE, et al. Does physical activity attenuate, or even eliminate, the detrimental association of sitting time with mortality? A harmonised meta-analysis of data from more than 1 million men and women. Lancet. 2016.
2. Lee IM, Shiroma EJ, Lobelo F, Puska P, Blair SN, Katzmarzyk PT. Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. Lancet. 2012;380(9838):219-29.
3. Das P, Horton R. Physical activity-time to take it seriously and regularly. Lancet. 2016.
4. Pedersen BK, Saltin B. Exercise as medicine - evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scand J Med Sci Sports. 2015;25 Suppl 3:1-72.
5. Nauman J, Nes BM, Lavie CJ, Jackson AS, Sui X, Coombes JS, et al. Prediction of Cardiovascular Mortality by Estimated Cardiorespiratory Fitness Independent of Traditional Risk Factors: The HUNT Study. Mayo Clin Proc. 2017;92(2):218-27.
6. Lee DC, Sui X, Ortega FB, Kim YS, Church TS, Winett RA, et al. Comparisons of leisure-time physical activity and cardiorespiratory fitness as predictors of all-cause mortality in men and women. Br J Sports Med. 2011;45(6):504-10.
7. Fernandes GS, Valdes AM. Cardiovascular disease and osteoarthritis: common pathways and patient outcomes. Eur J Clin Invest. 2015;45(4):405-14.
8. Rahman MM, Kopec JA, Anis AH, Cibere J, Goldsmith CH. Risk of cardiovascular disease in patients with osteoarthritis: a prospective longitudinal study. Arthritis Care Res (Hoboken). 2013;65(12):1951-8.
9. Wibetoe G, Ikdahl E, Rollefstad S, Olsen IC, Bergsmark K, Kvien TK, et al. Cardiovascular disease risk profiles in inflammatory joint disease entities. Arthritis Res Ther. 2017;19(1):153.
10. Mathieu S, Pereira B, Soubrier M. Cardiovascular events in ankylosing spondylitis: an updated meta-analysis. Semin Arthritis Rheum. 2015;44(5):551-5.
11. Munsterman T, Takken T, Wittink H. Are persons with rheumatoid arthritis deconditioned? A review of physical activity and aerobic capacity. BMC Musculoskelet Disord. 2012;13:202.
12. Yu CA, Rouse PC, Veldhuijzen Van Zanten JJ, Ntoumanis N, Kitas GD, Duda JL, et al. Subjective and objective levels of physical activity and their association with cardiorespiratory fitness in rheumatoid arthritis patients. Arthritis Res Ther. 2015;17:59.
13. Balady GJ, Arena R, Sietsema K, Myers J, Coke L, Fletcher GF, et al. Clinician's Guide to cardiopulmonary exercise testing in adults: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2010;122(2):191-225.
14. Myers J, Forman DE, Balady GJ, Franklin BA, Nelson-Worel J, Martin BJ, et al. Supervision of exercise testing by nonphysicians: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation. 2014;130(12):1014-27.