We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Akutt leukemi

Leukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.

Symptomer

Akutt leukemi deles inn i myelogen (AML) og lymfatisk  (ALL) form, alt ettersom hvilken celletype som er utgangspunktet for kreftcellene.
 
I noen tilfeller oppstår akutt leukemi på bakgrunn av et såkalt myelodysplastisk syndrom (MDS). De fleste med MDS utvikler imidlertid ikke akutt leukemi.

Symptomer som slapphet, tung pust ved anstrengelse, dårlig immunforsvar og blødningstendens gjør ofte at fastlegen kontrollerer blodprosent, blodplatetall og antall hvite blodceller. 

Hvis det er betydelige avvik i to eller alle tre av disse uten noen åpenbar årsak kan det være grunn til å vurdere om det kan foreligge akutt leukemi eller annen blodsykdom. Fastlegen vil da oftest ta kontakt på telefon med indremedisiner eller spesialist på blodsykdommer på nærmeste sykehus. 

Hvis det er klar mistanke om akutt leukemi vil du oftest bli innlagt samme eller neste dag.

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og prøve av beinmargen. Det kan være nødvendig med andre undersøkelser. Du blir informert om dette.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare i løpet av få dager om du har akutt blodkreft.
 

 

​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​

 



Behandling

Dersom du har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjorde i eit tverrfagleg team-møte. Akutt leukemi hos vaksne vert i starten behandla med cellegift.

Denne behandlinga er svært intensiv, og må følgjast opp med omfattande støttebehandling. I nokre tilfelle blir cellegiftbehandlinga følgd opp med stamcelletransplantasjon, også kalla beinmargstransplantasjon.

I ein del tilfelle anbefaler vi ikkje ei så tøff behandling. Dette er særleg der pasienten på grunn av alder eller annan sjukdom ikkje vil tole ei slik behandling. Då kan det vere aktuelt med ei mildare cellegiftbehandling for å bremse sjukdommen, eller kun støttande behandling. Støttande behandling vil ofte vere tilførsel av raude blodceller og blodplater, i tillegg til behandling av infeksjonar.

Akutt leukemi kan i mange tilfelle kurerast, men diverre langt i frå alltid. Generelt er det større sjanse for å kurere yngre enn eldre personar med blodkreft. Mange ulike faktorar ved blodkreften påverkar også sjansen til å bli frisk.

Ubehandla akutt leukemi er vurdert som 100 prosent dødeleg.

Ved akutt myelogen leukemi (AML) strekker den mest brukte behandlinga seg over fire til seks månadar. Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) varer behandinga i to og eit halvt år. Dette gjeld når målet for behandlinga er å bli frisk.

Dersom ein skal ha stamcelletransplantasjon vil det forandre lengda på behandlinga.

Kliniske studier

4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter avsluttet behandling for akutt blodkreft blir de fleste fulgt opp med kontroller ved sykehus i fem år. Kontrollene er nokså hyppige det første året, og deretter sjeldnere. Ved kontrollene tar vi ofte beinmargsprøver og alltid blodprøver.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
 

Vær oppmerksom

Blødningstendens, infeksjonstendens, slapphet eller andre tegn på lav blodprosent kan være tegn på tilbakefall. 

Ved slike symptomer skal lege kontaktes. Blodprøver vil da ofte avklare om det er grunn til å mistenke tilbakefall og derved henvise til sykehus.