Diagnose
Angstlidelser
Angst er i utgangspunktet en normal kroppsreaksjon som skal gjøre oss i stand til å møte trusler. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Det finnes behandling som har gode resultater.
Symptomer
Angstlidelser er en samlebetegnelse for en psykisk lidelse preget av angst eller frykt. Noen angstlidelser er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), for å bli kritisk vurdert av andre (sosial angst) eller for å bli syk (helseangst). Angstlidelsen kan preges av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst). Angst kan også komme som plutselige anfall med sterke kroppslige reaksjoner (panikkangst).
Ulike angstlidelser
- Ved sosial angstlidelse frykter man situasjoner hvor man risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk og å bli bedømt som nervøs, svak eller dum.
- Panikklidelse preges av plutselige anfall av intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og med et sterkt kroppslig ubehag samt vedvarende redsel for at nye anfall skal oppstå.
- Noen utvikler også agorafobi, med sterk frykt for å forlate hjemmet og være på offentlige steder, for eksempel kinoer, kjøpesentre, buss og tog, hvor det er vanskelig å komme seg raskt vekk.
- Generalisert angstlidelse preges ved at man er mye engstelig, bekymrer seg konstant for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs.
- Helseangst eller hypokondri er en vedvarende og invalidiserende frykt for å ha, eller kunne få, en alvorlig sykdom.
- Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en ettervirkning av ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Trusselen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner og sterk kroppslig aktivering.
Typiske kjennetegn
- Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. Alt dette er ufarlige, men skremmende reaksjoner.
- Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å holde den ved like. En strøm av bekymringstanker kan opprettholde stress i kroppen og en følelse av fare og av ikke å ha kontroll. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen, for eksempel «Jeg besvimer!» eller «Jeg dummer meg ut!».
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Utredning
- Angstplagenes varighet, styrke, omfang og i hvilke situasjoner de oppstår
- Mulige sammenhenger mellom angstplager og livssituasjon
- Tidligere angstplager og behandling
- Tidligere belastninger og traumatiske hendelser
- Bruk av medikamenter
- Katastrofetanker, følelser og handlingsmønstre i angstsituasjoner
- Symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon
- Bruk av rusmidler
- Grad av fysisk aktivitet
- Problemer i privatliv, studier eller arbeid
- Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
- Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Behandling
Behandling av angst består vanlegvis av ein kombinasjon av ulike tiltak. Eit viktig prinsipp i angstbehandling er at du gradvis lærer å utsette deg for og handtere angstfylte situasjonar. Det inneber at du deltek aktivt i planlegging og gjennomføring av di eiga behandling.
Behandlinga skjer individuelt eller i gruppe, eller via nettbasert behandling. Pårørande kan ved behov vere med i delar av behandlinga.
Dei vanlegaste elementa i behandlinga er:
- Informasjon om angst: Kva skjer i kroppen og kvifor skjer det? Samanhengar mellom angst og tankemønster, til dømes vedvarande bekymring eller katastrofetenking. Handlingar som kan vere med på å halde oppe angst, til dømes unngåelse. Forholdet mellom tidlegare og pågåande livsbelastningar og angstlidingar.
- Råd om handtering av vedvarande og påtrengande bekymring, med auka toleranse for uvisse og utvikling av ferdigheiter for problemløysing.
- Hjelp til planlegging og gjennomføring av angsttrening, og innføring i konkrete meistringsstrategiar.
- Samtalar om forståing og handtering av stressbelastningar og problem i kvardagen.
- Bearbeiding av eventuelle belastningar og traume som kan ha bidratt til angstlidinga, til dømes det å ha vore utsett for mobbing.
- Vurdering av medikamentell behandling, med god informasjon om medikamentet du får tilbod om.
- Eventuelt tilbod om angstmeistringskurs, internettbehandling eller 4 dagars behandling.
Deltaking i arbeidslivet gir kvardagen innhald og struktur og mindre rom for passivitet, bekymring og grubling. Langvarig sjukmelding kan derfor vere uheldig både ved angstlidingar og depresjon.
Oppfølging
Kontakt
Nyheter
Artikler
Kurs
- Introduksjonskurs i mestring av angst og depresjonIntroduksjonskurs i mestring av angst og depresjon er et terapiforberedende kurs for deg som står på venteliste til individualbehandling ved Enhet for klinisk forskning og innovasjon. Kurset har flere oppstartsdatoer.Introduksjonskurs i mestring av angst og depresjonDato kommer