We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Diakonhjemmet sykehus

Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Sykdomsbildet preges av hvor benmargskreften/myelomcellene er lokalisert og hvor langt sykdommen har utviklet seg.

Plasmaceller er en type hvite blodceller som finnes i brystbenet, kragebenet, ribbena, ryggraden, bekkenet og i enden av de lange knoklene i armer og lår. De hvite blodcellene har blant annet som oppgave å danne antistoffer mot virus og bakterier. De er en viktig del av immunforsvaret vårt.

Når plasmacellene blir ondartede, kalles de myelomceller. Ved myelomatose deler plasmaceller seg uten kontroll, og de utvikler seg til kreftceller – benmargskreft. Dette skaper en økt produksjon av et antistoff. Når dette antistoppet måles i blod/urin kalles det «M-komponent».

Plasmacellene fortrenger plassen til de normale cellene i benmargen, og hindrer produksjonen av viktige antistoffer og blodceller. Myelomcellene utvikler seg i et stort antall og danner svulster i benmargen og i benvevet.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Diagnoseveileder ved benmargskreft, Helsedirektoratet          

Utredning

I løpet av utredningen blir du undersøkt for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver, beinmargsprøve og ofte ulike røntgenundersøkelser.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om benmargskreft (helsedirektoratet.no).

Røntgen av skjelettet
CT
MR

Les om



​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Dersom du har kreft, vurderer vi om du skal ha behandling, og eventuelt kva behandling som er best for deg.
 

Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.

Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:

  1. ​Kva alternativ har eg?
  2. Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
  3. Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?

​Les meir om samval på helsenorge.no​​



Beinmergskreft treng nokre gonger ikkje behandling, men når behandling er aktuelt, vil dette oftast vere med cellegift, og av og til med stråling. Beinmergskreft er ein sjukdom ein oftast ikkje blir frisk frå, men som ein kan leve med i lengre tid. Hensikta med behandlinga er derfor å bremse sjukdomen, lindre symptom, betre livskvaliteten og forlenge livet ditt. 
 
Behandlingsopplegget vil vere ulikt ut frå alder og kor sjuk den enkelte pasienten er. 

 

 

Under 65 - 70 år

 


Over 65 - 70 år

 
For pasientar som har asymptomatisk beinmergskreft eller MGUS (forstadium til beinmergskreft), er ikkje behandling nødvendig. Desse blir kontrollert jamleg. 

Lindrande behandling

Ved langtkommen kreft der ein ikkje kan kurere sjukdomen, føreligg det no ei rekke moglegheiter både til livsforlengande behandling og god symptomførebygging og symptomlindring. Mange pasientar kan leve godt med kreft som har spreidd seg, i årevis, og mange døyr av heilt andre årsaker.


 

 



Kliniske studier

10 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Etter behandling skal du til oppfølgende kontroller livet ut.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.