Diagnose

CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom)

CFS/ME (Kronisk utmattelsessyndrom/Myalgisk encefalopati) er en sykdom uten kjent og entydig årsak. Typisk for sykdommen er at alle symptomer forverres etter enhver form for aktivitet utover pasientens tålegrense. Dette kalles PEM (post-exertional malaise). Utredningen gjøres ved å kartlegge din sykehistorie og ditt symptombilde, utelukking av differensialdiagnoser, samt vurdering ut fra anbefalte kriteriesett.

CFS/ME er en sykdom som rammer i ulik grad og er uten kjent årsak. Hovedsymptomet er langvarig utmattelse.

Les mer på helsenorge.no

Diagnose

I følge Helsedirektoratets veileder skal fastlegen ha en viktig rolle i utredning av CFS/ME. Det er fastlegens oppgave å foreta en primærvurdering av deg og å sette i verk tiltak basert på denne. Du kan bli henvist fra fastlege til spesialisthelsetjenesten når fastlegen finner det vanskelig å stille diagnosen. Diagnosen CFS/ME bør kun stilles når diagnosekriteriene er oppfylt, og det ikke foreligger noen eksklusjonskriterier.

Det finnes mange kriteriesett. I tråd med nasjonal veileder for CFS/ME kan både Canada 2003- og Fukuda CDC 1994-kriteriene benyttes i utredning av voksne (barn har andre kriterier). I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av valgte kriteriesett.

Nasjonal veileder - Pasienter med CFS/ME - Utredning, diagnostikk, behandling, pleie og omsorg

 

Henvisning og vurdering

Henvisningen skal primært sendes av din fastlege. Alle innkomne henvisninger vurderes, og dersom du vurderes til å ha rett til helsehjelp blir du satt på venteliste. For at du skal få raskest og best mulig utredning er det viktig at fastlegen gjør de nødvendige undersøkelsene på forhånd og sender oss all informasjon vi trenger om deg.

Personalia pasient

  • navn, personnummer
  • adresse
  • telefonnummer

Kontakopplysninger tilviser

  • fastlege, legesenter
  • adresse, telefonnummer (gjerne direktenummer)

Henvisningsårsak

  • Hva ønskes av oss, hvilken utredning?
  • Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?

Hvilken utredning/behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?

  • Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
  • Hvis pasienten er utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
  • Nåværende behandlingstilbud?
  • Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)

Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå

  • Vekt, høyde, (BMI)
  • Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
  • Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
  • Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
  • Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?

Hvordan er pasientens arbeidsstatus?

  • Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
  • Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
  • Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
  • Hvordan er pasientens egen motivasjon når det gjelder å komme seg tilbake i jobb/ øke arbeidskapasitet?

Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?

  • Barn, samboer/ ektefelle?
  • Hvem bor pasienten sammen med?
  • Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?

Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:

  • nasjonalitet
  • språk
  • kjønn
  • behov for tolk

Primærvurdering og skåring av kriterier:

I forkant av henvisning kreves det at fastlegen har utført en grundig primærvurdering med hensyn til utelukkelsesdiagnostikk og skåring av enten Canada eller Fukuda kriterier.

Utdrag fra veilederen fra Helsedirektoratet (juni 2015):

Utredningen og diagnostisering av voksne utføres av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin (se kapittel 5). Ved uklare differensialdiagnostiske problemstillinger bør fastlege henvise til relevante spesialister for å komplettere utredningen, men dette er ikke nødvendig for at diagnosen CFS/ME stilles.

Diagnosen er en eksklusjonsdiagnose, men med et karakteristisk sykdomsbilde. Diagnosen kan ikke alltid stilles selv om diagnosekriteriene er oppfylt da andre sykdommer og tilstander også kan gi CFS/ME lignende symptom. Det er derfor viktig å utelukke andre tilstander som for eksempel cøliaki, hypo/hyperthyreose, nevrologiske sykdommer, primære søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. En må også huske på at pasienter med CFS/ME kan ha andre sykdommer i tillegg.

Vurdering i forhold til differensialdiagnoser, komorbiditet og avdekking av belastende faktorer er viktig både for å hindre feildiagnostikk og for å sikre riktig behandling. Det er også viktig å kartlegge pågående psykososiale belastninger som kan være med på å vedlikeholde og/eller forverre funksjonen. Klinisk erfaring tilsier at det bør gjøres en bred utredning når en mistenker CFS/ME, både for å hindre feildiagnostikk, men også for å trygge pasienten på at andre pågående sykdomsprosesser er utelukket.

Utgreiing

Utgreiing og diagnostisering av vaksne blir utført av fastlegen, fortrinnsvis av spesialist i allmennmedisin. Fastlege kan tilvise til relevante spesialistar for å komplettere utgreiinga, når det oppstår diagnostiske problemstillingar. Tilvising til spesialisthelsetenesta er som regel ikkje nødvendig for at diagnosen CFS/ME blir stilt.

Behandling

Det finst ikkje dokumentert standard behandling som kan kurere CFS/ME pr i dag. Målet er å søkje behandlingar og strategiar som kan lindre ubehagelege symptom, bidra til konstruktiv meistring og betre funksjonen og livskvaliteten din. Lærings- og meistringskurs er ein del av pasient- og pårørandeopplæringa. Tilbodet finst i alle helseregionar.

 

Ei rekkje medikament, kosttilskot og diettar har vore prøvde ut som behandling ved CFS/ME, utan at det er dokumentert effekt. Utan god dokumentasjon kan ikkje helsestyresmaktene tilrå ei spesifikk behandling ved CFS/ME. Dette gjeld mellom anna ulike typar antibiotika, antiviral behandling, kortison, immunglobulin, lågdose naltrekson (LDN), vitamin B12 og eksklusjonsdiettar.

Det same gjeld for alternative behandlingsmetodar. Det kan opplevast frustrerande for pasientar, behandlarar og andre ramma at forsking så langt ikkje har gitt klare og eintydige resultat. Pasientar med CFS/ME er dessutan ulike med omsyn til symptom, behov og preferansar for hjelp. Det betyr at ein metode som passar for éin pasient ikkje nødvendigvis passar for ein annan, eller at fleire tilnærmingar kan passe, men på ulike tidspunkt.

Symptomlindring bør vurderast ved smerter, kvalme og søvnproblem. I utgangspunktet skal behandlinga og tiltak vere som for andre pasientar med same type plager. Mange har erfart at nokre pasientar med CFS/ME er meir kjenslevare for medikamentell behandling enn andre pasientgrupper, men det ligg ikkje forsking føre som kan stadfeste eller avkrefte dette. Tilbakemelding frå pasientar indikerer at ein bør byrje med dosar som er langt under forventa virkedose for å la kroppen venne seg til medisinen, for deretter gradvis å auke dosen til minste virkedose. Denne prosessen kan gjerne ta fleire veker.

Søvn

Søvn er eit område der mange personar med CFS/ME kan oppleve store utfordringar, anten det er snakk om lite eller manglande søvn, eller at vedkommande søv unormalt mykje. Det er ikkje uvanleg at personar med CFS/ME kan ha problem med innsoving eller ha hyppige oppvakningar i løpet av natta. Lite søvn på natta kan føre til at ein tek det igjen på dagen og dermed kjem inn i ein uheldig rytme. Ein god døgnrytme kan gi større føreseielegheit og stabilitet i kvardagen, og er ein føresetnad for betring.

Søvnlengd og søvndjupn blir regulert av eit samspel mellom ulike faktorar. Sentralt i dette samspelet står døgnrytme, søvnbehov og vanar. Kvernetankar og oppleving av å vere overtrøytt kan gjere innsovning vanskeleg. Hyppige toalettbesøk og smerter kan også forstyrre søvn. Søvnforstyrring kan bidra til å auke utmattinga. Personar med CFS/ME vil ha utbytte av å praktisere gode søvnrutinar i tillegg til bruk av avspenningsteknikkar eller lysbehandling. God søvnhygiene kan vere å stå opp og leggje seg til faste tider og ikkje å sove på ettermiddagen. Mange synest å ha god effekt av melatonin (søvnhormon) i periodar. Somme kan også ha nytte av amitriptylin (Sarotex ®).

Sjå gode råd for søvn på nettsidene til Helse Bergen

Ernæring

Det finst ingen spesifikke vitskapleg baserte kostråd ved CFS/ME. Eit variert kosthald, i tråd med dei norske tilrådingane, er derfor det som normalt blir tilrådd. Dette kan vere krevjande, sjølv for friske, men ved å finne enkle måtar å lage mat på kan måltida bli ei kjelde til glede i kvardagen, samtidig som du får i deg det du treng av næringsstoff.

Aktivitet

For personar med CFS/ME er det å finne balansen mellom aktivitet og kvile ei utfordring. Ei viss grad av aktivitet er positivt fordi det held ved like kroppslege og mentale funksjonar, men eit for høgt aktvitetsnivå, eller ein rask auke i belastningar kan gi auka plager.

Aktivitet er ofte brukt om fysisk trening som fotball og løping og liknande treningsformer med høg intensitet. Men aktivitet er også daglege gjeremål, som å dusje, kle seg og ete, sjå på skjerm (TV, PC, mobiltelefon). Det å vere sosial med venner og familie er også aktivitet. Det er ulikt frå person til person kor belastande kvar enkelt aktivitet blir opplevd. Mange med CFS/ME opplever store svingingar i eigen kapasitet. Det å gjere mykje på gode dagar, kan gi ei oppleving av auka behov for kvile dei etterfølgjande dagane. Svingingane kan opplevast som uføreseielege og kan gjere det vanskeleg å finne kva nivå av aktivitet som fører til stabilitet.

Regulering av aktivitet

Aktivitetsregulering handlar om å vere medviten kva ein brukar kreftene sine på, og korleis. Ein jobbar for å finne ein god balanse mellom aktivitet og kvile. Målet er å vere i aktivitet, og ha eit aktivitetsnivå som passar med den kapasiteten ein faktisk har. Ein gevinst ved dette kan vere meir stabile dagar.

Personar med CFS/ME har eit svært ulikt utgangspunkt når det gjeld funksjon og kapasitet. Du må derfor vurdere kva ulik belasting gjer med din eigen kropp og justere aktivitetsnivået ditt deretter. For somme vil daglege aktivitetar heime vere så krevjande at ein ikkje kan prioritere anna i periodar. Avhengig av kva moglegheit du har for aktivitet, tilrår vi å planleggje for nokolunde same aktivitetsnivå frå dag til dag.

Ved å vere klar over dine eigne moglegheiter og avgrensingar vil det vere enklare å regulere aktivitetsnivået. Somme opplever det som vanskeleg å oppnå dette på eigenhand. Då kan det vere fint å ha støttespelarar som kan bidra med råd og innspel. Ein slik støttespelar kan vere fysioterapeut, ergoterapeut, fastlege, psykolog eller helsesjukepleiar.

Tilpassa treningsbehandling

Forsking har vist at tilpassa treningsbehandling kan redusere symptom, betre fysisk funksjon og førebyggje tap av forma hos pasientar med CFS/ME. Opplegget må tilpassast kvar enkelt pasient, vere lystprega, fleksibelt og realistisk, og ikkje gi vedvarande symptomauke. Alle aktivitetar kan brukast. Nokre moglegheiter er dagleg aktivitet heime, gonge, symjing eller bruk av treningsapparat. For dei aller sjukaste kan det å bevege på enkelte kroppsdelar liggjande eller sitjande vere nok. Det skal vere låg intensitet.

Behandlinga startar med at pasient og behandlar saman vurderer pasienten fysiske funksjonsnivå og finn fram til eit utgangspunkt for fysisk aktivitet som er oppnåeleg for kvar enkelt pasient. Med utgangspunkt i funksjonen til pasienten blir ein plan laga for den fysiske aktiviteten. Frekvens må på plass først (til dømes fire gonger per veke), varigheita må vere så låg at ho kan gjennomførast (til dømes to minutt per gong) og intensitet må vere på eit nivå som ikkje gir symptom som held fram (til dømes to minutt roleg gonge). Auke skal gjerast i samarbeid med behandlar. Fysioterapeutar har kompetanse på dette.

Registrering av aktivitet

Det å registrere aktiviteten kan vere nyttig for å få oversikt over det ein faktisk gjer i løpet av ein dag og veke. Registreringa kan vere utgangspunkt for ein aktivitetsplan som kan gjere det enklare å halde eit stabilt aktivitetsnivå. I så fall kan det å justere på aktivitetane, til dømes gjere litt mindre eller halde på litt kortare, kunne føre til at du opplever å bruke kreftene dine på ein måte som er betre for deg. Kvile eller avspenning som ein del av planen kan vere formålstenleg. Å prioritere aktivitetar som blir opplevde lystprega og som gir meistringskjensle er viktig der det lèt seg gjere.

Aktivitetsplan

Ein aktivitetsplan gir oversikt over planlagde daglege og vekevise aktivitetar og gjeremål. Det kan gi føreseielegheit og vere ei hjelp til korleis du bruker kapasiteten din i det daglege.

Det er mogleg å ha det bra sjølv om du ikkje er heilt frisk. Lystprega aktivitetar tilpassa eigen kapasitet kan bidra til oppleving av meining og meistring. Kva som blir opplevd lystprega er ulikt frå person til person. For somme kan det vere naturopplevingar, for andre kan det vere å lage mat, gjere handarbeid eller lytte til musikk.

Mange bruker kvile og avspenning for å hente seg inn og samle nye krefter.

Det kan vere formålstenleg å setje av tid til kvile, både før og etter krevjande aktivitetar. Sjølv om du ikkje er fysisk aktiv, kan du likevel oppleve spenningar i kroppen. Det kan til dømes gi utslag som smertar i muskulaturen, kjensle av uro eller anstrengd pust.

Sjølv nokre små minipausar med avspenning i løpet av dagen, kan bidra til å motverke desse plagene.

Sjukdom kan plage både kroppen og sjølvkjensla di. Livsinnhaldet kan innskrenkast betydeleg når du lever med sjukdom. Uvisse om sjukdomsutvikling og framtidsutsikter kan bli krevjande å forhalde seg til. Når dette skjer, handlar det ikkje om å «tenkje seg frisk», men å «tenkje seg sterk og verdig». Kognitiv åtferdsterapi (KAT) er ein behandlingsmetode som gir verktøy som kan bidra til meistring og styrkte evner til å hjelpe seg sjølv.

Mentale verktøy kan vere til hjelp for å sortere i uoversiktlege situasjonar. Det kan handle om å øve på å sortere kva som skjer, å få oversikt over vanskelege situasjonar og sjå samanhengar mellom det du gjer og kva som skjer i tankar, kjensler og kropp. I tillegg kan du utvikle nye vanar som er betre for deg med den kapasiteten du har for tida. Det er fleire ting du kan lære deg og øve på. Døme på dette kan vere nye måtar å forhalde seg til tankar, kjensler og krevjande situasjonar.

Ved sjukdom og redusert kapasitet kan bekymringar, sjølvkritikk og tankar som stel energi lettare få grobotn. Kunsten er ikkje å kvitte seg med tankane, men å finne betre måtar å forhalde seg til dei på. Det er mogleg å lære seg å endre tankar, og det er mogleg å dempe den negative effekten slike tankar kan ha på deg.

Oppfølging

Både du sjølv og den som tilviste deg får informasjon om utfallet av utgreiinga. Tilvisaren vil få ei vurdering av kva tiltak som er tilrådde for deg.

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for medisin

Kontakt Klinikk for medisin
A couple of people walking outside of a building

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

 

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

 

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

 


Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Oversiktskart over parkering på Steinerud

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic

Kurs

  • Mestring av vedvarende utmattelse
    Tilbudet er et behandlingsopplegg basert på kognitiv atferdsterapi og som ledes av psykologspesialister ved Enhet for psykiske helsetjenester ved Diakonhjemmet sykehus.
    Mestring av vedvarende utmattelse
    17.
    september
    2024
    Flere datoer