We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Føflekkreft

Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.

Henvisning og vurdering

Diagnosen stilles ved å skjære bort den mistenkte hudforandringen. Dette blir som regel gjort på fastlegekontoret eller hos hudlege.

Diagnoseveileder ved føflekkreft, Helsedirektoratet                    

Utredning

Huden som er fjernet blir sendt inn til undersøkelse i mikroskop. Ved store hudforandringer eller hvor fjerning medfører store kosmetiske konsekvenser, kan det tas prøve av en del av forandringen. Ved påvist melanom blir du informert om diagnosen, og henvist til en kirurgisk avdeling på lokalsykehus. Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om føflekkreft (helsedirektoratet.no)

Kirurgi ved påvist melanom 

Når det er påvist melanom vil tykkelsen være avgjørende for videre behandling. Selv om hele forandringen er fjernet, skal arret etter prøvetaking fjernes med 1-2 cm fri margin ned til underliggende muskelhinne, for å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Det blir som regel et langt større sår ved fjerning av sikkerhetsmargin enn ved den første operasjonen. Derfor kan være behov for å transplantere hud for å få lukket såret. Ved forstadium til melanom er det tilstrekkelig at arret fjernes med en margin på 5 mm.

Ved en tykkelse på 1,1 mm eller mer vurderer vi om vi skal å utføre vaktpostlymfeknute- diagnostikk. Vaktpostlymfeknuten er første lymfeknute som eventuelt mottar kreftceller ved spredning. Som regel er det én vaktpostlymfeknute, men det kan også være flere. Ved å operere ut vaktpostlymfeknuten og undersøke den i mikroskop, kan vi finne ut om kreften har begynt å spre seg. Vaktpostlymfeknutene finnes vanligvis i lysken, armhulen eller på halsen. For å lokalisere vaktpostlymfeknuten, settes det inn et sporstoff rundt arret dagen før operasjonen. Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk henvises du til en lokal plastikkirurgisk avdeling. 

Selve inngrepet foregår i narkose og blir gjort samtidig som sikkerhetsmarginen rundt arret fjernes. Svar på om det er spredning i vaktpostlymfeknuten får du som regel noen uker etter operasjonen. 






​​​Pakkeforløp heim​

Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Pakkeforløp heim for kreft (helsenorge.no)​



Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med føflekkreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling – alene eller i kombinasjon.

Operasjon og/ eller strålebehandling foregår på Radiumhospitalet, mens du vil få medikamentell behandling på Diakonhjemmet.

Kirurgi er hovedbehandlingen av føflekkreft. Det er avgjørende for prognosen at alt kreftvevet fjernes med en sikkerhetsmargin ved inngrepet.

Spredning av føflekkreft

Ved tegn til spredning av føflekkreft diskuteres pasientene i en tverrfaglig gruppe med kreftlege, kirurg, nukleærmedisiner og ofte hudlege for å bestemme den beste behandlingen.

Ved positiv vaktpostlymfeknute (kreftceller i lymfeknuten som ble fjernet) fjernes noen ganger flere lymfeknuter i en ny operasjon, et glandeltoalett. Det kan også være aktuelt ved påvist spredning av føflekkreft til en lymfeknute på bakgrunn av tidligere fjernet føflekkreft eller føflekkreft uten kjent startsted (ukjent primærtumor). 

Ved langtkommen føflekkreft kan alternative behandlingsmetoder være aktuell strålebehandling, cellegiftbehandling eller en kombinasjon av de to behandlingene.

Medisinsk behandling ved føflekkreft 

Dersom føflekkreft har spredt seg slik at operasjon ikke lenger er mulig eller hensiktsmessig, kan medisinsk behandling tilbys ved kreftavdelingen. Det er i all hovedsak to typer medisinsk behandling som brukes; målrettet behandling og immunterapi. 

Ca 40 prosent av føflekkreftpasienter har en spesifikk genfeil (mutasjon) i kreftcellene som heter BRAF. Dette genet fungerer som en lysbryter som kan slås av og på. Ved mutasjon i BRAF er lysbryteren alltid på slik at kreftcellene deler seg ukontrollert og svulsten vokser. Det er utviklet medisiner mot mutert BRAF som har vist seg effektive. Pasientene tar disse hjemme og kommer regelmessig til kontroll på poliklinikken. Eksempler på denne typen medisiner er Tafinlar og Mekinist, som tas sammen. Typiske bivirkninger er feber, kvalme, diare og hudforandringer.

Immunterapi tar sikte på å påvirke immunsystemet til å angripe kreftcellene. Medikamentene gis intravenøst hver 2 eller 3 uke i inntil 2 år avhengig av toleranse og effekt. Behandlingen er stort sett godt tolerert slik at man kan ha helt vanlig aktivitet under behandlingen. Imidlertid kan immunterapien gjøre at man får et hyperaktivt immunsystem som påvirker også normale organer slik som tarm, hud, lever og lunge, og såkalte autoimmune bivirkninger kan forekomme. Pasientene blir oppfordret til å være særlig på vakt for diare. Dersom diare oppstår skal pasientene straks ta kontakt med behandlende avdeling for behandling med steroider.

Andre behandlingsmetoder

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.




g_608fe6e6_431d_489e_ab45_341b462f5668

Oppfølging

Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.


Vær oppmerksom

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.

 

Kontakt

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon Klinikk for medisin

Kontakt Klinikk for medisin
A couple of people walking outside of a building

Diakonveien 12 – somatikk, alderspsykiatri og administrasjon

Diakonveien 12, 0370 Oslo

Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo

Transport

​På Steinerud finner du somatiske avdelinger (fysisk helse), alderspsykiatrisk avdeling, poliklinikker, akuttmottak, medisinske serviceavdelinger, apotek og administrasjon.

Oversiktskart over parkering på Steinerud

​T-bane

  • Linje 1 til Frøen eller Steinerud stasjon
  • Linje 2 eller 3 til Borgen stasjon

Buss

  • Linje 46 til Frøensalleen
  • Linjene 28 eller 45 til Volvat

Bil

Ta av fra Sørkedalsveien i rundkjøringen ved Volvat Medisinske Senter og Skeidar, og kjør inn Diakonveien. 

  • Hovedinngangen, Diakonveien 12: det er parkeringsplasser etter 500 meter rett frem.
  • Inngang Reidar Kobros vei (poliklinikker, blodprøvetaking og apotek): kjør til venstre i Borgenveien rett etter Volvat Medisinske Senter. Deretter kjører du stikkveien til høyre for å komme inn på gjesteparkeringsplassen nedenfor inngangen til poliklinikkene (ny innkjørsel til parkeringsplassen fra 26.09.22)

Du kan slippe av og plukke opp passasjerer rett vest for sykehusets hovedinngang og ved poliklinikkinngangen. I begge tilfeller kjører du inn Reidar Kobros vei.

Parkering sykkel

Det er i overkant av 300 sykkelparkeringsplasser på ​Steinerud.

Parkering bil​

Parkering ute (P1 og P5)

Mandag-lørdag kl. 9-15: kr. 50,- per time
Søndag + røde dager: gratis parkering
Julaften, påskeaften og nyttårsaften kl. 9-15: kr. 50,- per time

Parkering inne (parkeringshuset P4)

Hele døgnet, alle dager: kr 40,- per time, maks 200,- per døgn.

HC-parkering

Besøkende med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede kan parkere gratis på oppmerkede HC-plasser i Diakonveien og Reidar Kobros vei.

Dersom man benytter Easypark påløper det servicetillegg.

Fakturering

Besøkende som fakturerer for sine tjenester til Diakonhjemmet, må parkere på avgiftsparkeringen og eventuelt ta parkeringsavgiften med på fakturaen.​​ 

Det er billettløs parkering på gjesteparkeringsplassene på Steinerud. Bilens kjennemerke registreres når du kjører inn i parkeringsanlegget. Parkeringstiden starter automatisk.​​


Før du forlater parkeringsanlegget har du følgende betalingsalternativer:

  1. Ved avreise: Benytt betalingsautomat ved parkering
  2. Easypark appen med automatisk trekk på kortet
  3. Via parcnordic.no innen 72 timer
  4. Faktura i posten for parkert tid. Administrasjonsgebyr påløper

Eventuell klage på kontrollavgift​ sendes til Park Nordic

Nyheter